Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten/medium familiehund med god helse


Trixi
 Share

Recommended Posts

Guest Bølla

Det kommer tydeligvis an på oppdretteren, for de oppdretterne jeg kjenner, stresser ikke med å få solgt valpene sine, de syns ikke det er noe stress å sitte igjen med en eller to, og det er ikke nødvendigvis noe galt med en valp bare fordi den blir solgt sist. Det kan være så enkelt som at det er en lovende valp oppdretter vil se an litt. Det kan være så enkelt at oppdretter er sabla flink til å matche valp og kjøper, og at det tilfeldigvis ikke var noen denne matchet best hos. Det kan være så enkelt som at den ikke hadde fått ned begge testiklene ved 8 ukers alder, og oppdretter ser an litt hvorvidt de kommer ned eller ikke. Det kan være så enkelt som at det er en avbestilling i siste liten.

Den holdninga du tillegger oppdrettere i tråd etter tråd, stemmer heldigvis ikke overens med de oppdretterne jeg kjenner.

Jeg har aldri sagt at det gjelder alle oppdrettere nei, og det trenger overhodet ikke være noe galt med en valp som er igjen, men for mitt behov er det kanskje ikke den valpen som passer meg best. Når man skaffer seg et nytt familiemedlem som kanskje skal være med i 15 år er det veldig viktig for meg at vi velger rett hund til rett bruk. I tillegg har vi et aktivt hundehold hvor hundene brukes til både jakt og andre ting, så da er jeg litt ekstra avhengig av at man velger rett i starten. TS har kanskje mest bruk for den stabile midt-på-treet-hunden, mens vi ser etter turboen i gruppe A. Det er uansett et pluss å ha muligheten til å studere hele gruppen, men jeg kjenner oppdrettere som aldri ville solgt meg noe annet enn det jeg vil ha. Men jeg kan ikke stole blindt på det ukjente forteller meg heller.

Jeg tillegger ikke oppdretter holdninger nei, jeg påpeker bare ting en ny og uvitende valpekjøper kanskje bør være obs på, spesielt siden hun har valgt feil en gang før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 160
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk jeg bekreftet at en av hannvalpene fra kullet blir vår Her er link til oppdrettersiden og bilde av småkrøllene. Tenk at en av de blir min http://www.123hjemmeside.no/Kennel-Tixobambixo/389

Av forskjellige årsaker blir det desverre ingen australsk terrier på oss og jeg er gått tilbake til utgangspunktet mitt som for to år siden var puddel. Da var mannen ikke helt enig og kunne ikke forst

Nå har jeg ikke noe raseforslag å komme med, men vil bare si en ting: KUDOS til deg for å virkelig tenke gjennom rasevalg. Det gjør meg glad i hjertet når "førstegangs"eiere (du har jo hatt før) fakti

Neida, jeg forstår at ikke alle oppdrettere er slik som Bølla sier, men noen er nok desverre slik, og lurt å være oppmerksom...kanskje spesielt på de mest populære rasene :) Synes uansett det er viktig å ha god kjemi med oppdretter, og at man føler man kan kontakte de også etter at man har overtatt valpen... Jeg har fortsatt kontakt med noen oppdrettere jeg kontaktet for mange år siden for å spørre ut om rasen de drev med...vi fikk så god kjemi og god kontakt, at vi fortsatt har kontakt, selv om den aktuelle rasen viste seg å ikke være helt det jeg ønsket.... :) Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sagt at det gjelder alle oppdrettere nei, og det trenger overhodet ikke være noe galt med en valp som er igjen, men for mitt behov er det kanskje ikke den valpen som passer meg best.

Hvordan veit du det om du:

Mange oppdrettere vil bare bli kvitt valpene sine, jeg ville aldri kjøpt en valp om det var sistemann i kullet

Tenk om det er nettopp sistemann i kullet som dekker dine behov best? Tenk om sistemann ble holdt igjen fordi han er en håndfull og trenger noen som takler det? Det kan du ikke vite. Å fremstille sistemann i kullet som rester ingen andre ville ha, blir bare skikkelig feil, samme hvilken kategori du velger å putte den i, og at den er sist betyr heller ikke at oppdretter selger til første og beste som ringer på døra med cash i hånda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Tenk om det er nettopp sistemann i kullet som dekker dine behov best? Tenk om sistemann ble holdt igjen fordi han er en håndfull og trenger noen som takler det? Det kan du ikke vite. Å fremstille sistemann i kullet som rester ingen andre ville ha, blir bare skikkelig feil, samme hvilken kategori du velger å putte den i, og at den er sist betyr heller ikke at oppdretter selger til første og beste som ringer på døra med cash i hånda.

Som en erfaren hundeeier og bekjent av mange oppdrettere er ikke dette et problem for meg personlig, jeg stoler på de jeg kjenner til og vet om. Men nå er TS i en ganske annen situasjon enn meg personlig, og det fremstår som rimelig klart at hun har nokså klare preferanser ift til hva hun ønsker, og da kommer jeg med mine anbefalinger deretter.

Selvfølgelig kan den siste valpen være prima vera vare, men det kan også være noe TS slettes ikke er klar for, og det synes jeg hun bør vite. Muligheten for å lykkes i valget er betraktelig større om hun får studere alle individene samtidig, spesielt når man er litt uvitende og veldig avhengig av å velge rett fra starten av.

Du kan godt koke suppe på spiker her, men jeg kommer altså bare med velmenende råd til TS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan godt koke suppe på spiker her, men jeg kommer altså bare med velmenende råd til TS.

Det gjør vi begge, og mitt velmenende råd er å ikke avskrive en valp bare fordi at det er sistemann i kullet. Det er en dårlig grunn til å avskrive en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut som diskusjonen går litt bort ifra hva jeg egentlig spurte om her... Er glad for de rådene dere begge to har kommet med her og jeg føler ikke på noen måte at siste valpen i kullet er "rester ingen vil ha", men jeg skjønner hva Bølla sier om at jeg må være kritisk til valg av valp, og ikke bare plukke til meg "den første og beste"....

Uansett håper jeg at selve oppdretter diskusjonen kanskje kan flyttes over i en annen tråd... Det jeg først og fremst håper å få hjelp til her er tips til passende hunderaser etter mine kriterier, og så får jeg heller bekymre meg for valg av oppdretter senere....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå har jeg lest masse og klarer liksom ikke å finne "drømmehunden"... Her er rasene jeg veksler mellom og som jeg liker:

*engelsk cocker spaniel (pelsstellet og det at noen linjer har dårlig temperament skremmer meg)

*mellompuddel (pelsstellet er litt skumnelt)

*dansk svensk gårdshund (mulig FOR aktiv for meg?)

*shetland sheepdog (skremnende mye pelsstell og røyting)

*havanais (pelsstell og separasjons angst skremmer meg)

Gi meg gjerne tips om flere mellomstore raser...tenker sånn ca 40cm + -

Helse er viktig, vil ikke ha en rase som avles på "skavanker", flate neser, hjertefeil etc

Vil ha en sporty hund som har litt av knapp innendørs...kjedelig om hunden girer seg opp hver gang en unge løper over gulvet liksom.

Lettlært, slik at jeg ikke blir så frustrert når jeg trener med den...har hatt en urhund før, og han var nesten umulig å lære noenting, utrolig slitsomt og frustrerende...

Ikke for mye vakt, vil ikke ha en hund som kan bli litt overbeskyttende overfor familien, synes det er litt skummelt når hunden føler at det er hans jobb å passe på meg og ungene.... Been there, done that....

Har kjørt meg litt fast, og trenger å lese om flere raser før jeg tar et valg...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår havanais takler utrolig fint å være hjemme alene, faktisk også opptil 10 timer. For han er det hipp som happ, så kanskje du bør revurdere de oppdretterne du har sett på..

Men vil anbefale deg Lhasa Apso. Har en nabo som har hatt to stk og de er herlige :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest masse og klarer liksom ikke å finne "drømmehunden"... Her er rasene jeg veksler mellom og som jeg liker:

*engelsk cocker spaniel (pelsstellet og det at noen linjer har dårlig temperament skremmer meg)

*mellompuddel (pelsstellet er litt skumnelt)

*dansk svensk gårdshund (mulig FOR aktiv for meg?)

*shetland sheepdog (skremnende mye pelsstell og røyting)

*havanais (pelsstell og separasjons angst skremmer meg)

Gi meg gjerne tips om flere mellomstore raser...tenker sånn ca 40cm + -

Helse er viktig, vil ikke ha en rase som avles på "skavanker", flate neser, hjertefeil etc

Vil ha en sporty hund som har litt av knapp innendørs...kjedelig om hunden girer seg opp hver gang en unge løper over gulvet liksom.

Lettlært, slik at jeg ikke blir så frustrert når jeg trener med den...har hatt en urhund før, og han var nesten umulig å lære noenting, utrolig slitsomt og frustrerende...

Ikke for mye vakt, vil ikke ha en hund som kan bli litt overbeskyttende overfor familien, synes det er litt skummelt når hunden føler at det er hans jobb å passe på meg og ungene.... Been there, done that....

Har kjørt meg litt fast, og trenger å lese om flere raser før jeg tar et valg...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Stemmer for sheltie! Som jeg har hørt og opplevd er det, til tross for mye pels, veldig lite pelsstell. Altså type gjennombørsting en gang i uka. De jeg kjenner børster ikke så ofte engang, og hundene har ikke floker :)

Ellers er det lettlærte og greie hunder, som i min erfaring trives med det de får. Setter pris på mentaltrening og lange turer, men krever ikke veldig mye. Kan være mye lyd i de, men har inntrykk av at det er lett å dempe. Hvertfall i hverdagen.

Helse har jeg ikke oversikt over, men tror ikke det er mye sykdom på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor har en havanais (den gjenværende, 4 måneder gamle valpen i kullet som følge av en avbestilling ;) ).
Hun klippes/barberes ned hver 3.-4. måned, og utenom det børstes hun et par ganger i uka (jo oftere det gjøres, jo mindre tid tar det). I tillegg plukkes det litt rusk og rask fra pelsen når hun har herja i skogen, men det kommer jo naturligvis også an på hvor mye hun kryper og ruller rundt i marka.

Hun klarer fint å være alene hjemme. Og jeg må si at for meg så virker den utviklinga blant havanais-oppdrettere skummel - det virker nesten som de "avler" separasjonsangst på rasen jo :icon_confused:

Når det gjelder cockeren så ville jeg ikke tenkt på at det på noen linjer er dårlig temperament. Du har god tid, så bruk den tiden på å navigere deg rundt i miljøet. Jeg mente at det ALDRI kunne komme en toller i hus, nettopp på grunn av ryktet, men etterhvert så finner man ut hvem man kan stole på, og hvem man bør ligge unna.

Helt på tampen så tenker jeg.. Kunne omplasseringshund vært noe? Da vet du i større grad hva du får, både i form av jakt, gjeting, temperament, pelsstell, og you name it. Du vil også slippe valpeperioden (med alle sine fordeler og ulemper), spesielt med tanke på at du blir mer eller mindre alene om hundeholdet i familien - og den vil til en viss grad komme "ferdig" oppdratt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DSG er den jeg for tiden er mest oppslukt i...virker som stødige hunder som er sporty og morsomme...og lite pelsstell :) må lese myyyye mer om de :)

Jeg har ei semilanghårs utekatt, som har skikkelig borrelåspels...han drar med seg ALT inn...jeg klipper ut greiner, gress, blader, fluer, snegler, meitemarker og aaaalt..... Jeg går mye tur i fjellet, der er det lyng og grus og kvister...blir frustrerende å sitte en time etter hver tur å børste ut lyng og kvister fra langhårspels...derfor synes jeg sheltien er litt skremmende...men gode hunder...bestemoren min hadde en, og han var sååååå søt og god, vennlig og grei :)

Havanaisen virker jo herlig da...men både på de oppdretter sidene jeg har lest og i raseklubben, står det uthevet at disse hundene ikke bør oppholde seg alene over lengere tid...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest hele tråden men må kommentere ang havanais og det å være alene hjemme. Min havanais har ingen problemer med det og jeg kjenner flere som er hjemme alene mens familien er på jobb uten problem. Jeg føler det er sterkt overdrevet at de ikke kan være hjemme alene men jeg ville forvisset meg om at oppdretterne man velger ikke avler på hunder med seprrssjonsangst :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

DSG er også den enste hunden så langt som gubben synes ser bra ut av de jeg vurderer... Puddel synes han ser skikkelig ille ut, hehe, mens DSG kan han vurdere å gå tur med også.... Puddel vil han aldri vise seg offentlig med...hmmmm.....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe..... Siden gubben ikke kommer til å bruke hunden til noenting, og kun lufte den fordi han må, så er utseendet viktigere enn bruks.... Jeg synes også DSG er fine, men skulle jeg valgt hund av utseendet, så hadde det blitt en heeelt annen rase...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal se om jeg finner meg noen DSG bøker på biblioteket kanskje.... Veldig handy størrelse på de...passer fint i bilen, vi reiser jo mye til og fra hytta, og da skal det være plass til hele familien med bagasje og ene katta mi, og hunden, så noe større enn DSG har vi ikke plass til....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er jo unektelig nyyyydelige da...og bare tanken på å ha en hund jeg slipper å børste hver dag er veldig digg.... Kan ikke bestemme meg enda, men en sterk kandidat... Som sakt tidligere er engelsk cocker en av mine yndlingsraser, også et alternativ...men da må jeg være forberedt på peksstell i haugevis, og også en del helseplager kan jo følge med...synes det er viktig med friske raser, og har forstått at DSG er ganske frisk, og det er godt..at de har lite streifelyst er bra...hadde vært fint med en hund jeg kan ha løs på hytta.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bekjent av meg var også veldig interessert i cocker spaniel. De dro og besøkte en oppdretter av cocker spaniel, men hundene der var vist nok veldig nervøse og forsiktige. Nå vet ikke jeg helt om dette gjelder alle oppdrettere, men jeg har hørt at det er en del nervøsitet innen rasen. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja er desverre blitt litt dårlig temperament i rasen...blir ekstra skeptisk når de skriver det på raseklubbens side også.... Siden det er en av verdens mest populære raser, så er det nok alt for mange useriøse oppdrettere som har avlet på helt feile individer...trist, for de er jo flotte hunder..... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...