Gå til innhold
Hundesonen.no

Har brukshund. Selskapshund som nr.2?


m82
 Share

Recommended Posts

Vi har nå en Border Collie som mannen skal bruke til gjeting av sau. Han er kun 6 mnd enda, så er ikke begynt med gjeting enda, men mer tilvenning til sauene osv.

Men når han tar med seg hunden og er borte hele dagen, så merker jeg jo hvor kjedelig det er å sitte igjen hjemme uten hund, og kunne tenkt meg en enkel selskapshund som ble MIN hund, og som ble hjemme hos meg :-!

Så da er spørsmålet mitt: Fungerer det å ha både en så krevende rase som Border Collien, sammen med en liten selskapshund?? Det blir uansett ikke før om et par år, så har god tid å tenke over det.

Mannen min reiser jo bort i perioder på arbeid, så da blir hovedansvaret for hundene mitt. Jeg er hjemmeværende, så hundene blir ikke så mye hjemme alene om gangen.

Vi har også 3 barn, som når neste hund eventuelt kommer er rundt 5, 7 og 12 år.

Akkurat nå er det rasen Bichon Havanaise som jeg synest virker som en super selskapshund :-)

Er det galskap, eller kan disse fungere sammen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nå en Border Collie som mannen skal bruke til gjeting av sau. Han er kun 6 mnd enda, så er ikke begynt med gjeting enda, men mer tilvenning til sauene osv.

Men når han tar med seg hunden og er borte hele dagen, så merker jeg jo hvor kjedelig det er å sitte igjen hjemme uten hund, og kunne tenkt meg en enkel selskapshund som ble MIN hund, og som ble hjemme hos meg :-!

Så da er spørsmålet mitt: Fungerer det å ha både en så krevende rase som Border Collien, sammen med en liten selskapshund?? Det blir uansett ikke før om et par år, så har god tid å tenke over det.

Mannen min reiser jo bort i perioder på arbeid, så da blir hovedansvaret for hundene mitt. Jeg er hjemmeværende, så hundene blir ikke så mye hjemme alene om gangen.

Vi har også 3 barn, som når neste hund eventuelt kommer er rundt 5, 7 og 12 år.

Akkurat nå er det rasen Bichon Havanaise som jeg synest virker som en super selskapshund :-)

Er det galskap, eller kan disse fungere sammen?

Hvorfor skulle det ikke fungere?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Er ikke noen grunn til at det ikke skal fungere?

Personlig hadde jeg nok heller tittet litt mer på raser som snakker samme "språk" for at de skal ha selskap av hverandre. Feks en av de mindre gjeterhundrasene som Sheltie?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har belger og puddel, det går helt strålende det :) Puddelen er minst like aktiv som belgeren, og selv om hun er halvparten så stor, så ser det ikke ut til å plage henne noe større ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte mest på forskjellen i aktivitetsnivået til hundene, størrelse osv..

Men da er det vel bare en fordel med liten hund, som man kan putte oppi en sekk ved lange turer. Spesielt i valpetiden :-)

Hundene må jo få det de trenger begge to, utover det så burde det ikke være noe problem. PS, selskapshunder har ingen problemer med å gå lange turer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har portugisisk vannhund (22 kg) og papillon (2,5 kg) som er helt ulike. Går strålende det :) Tror forøvrig en papillon er strålende som "mini-BC", da det absolutt er en hund som likner en BC i dens kvikkhet, sinn og enkle vesen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en dalmatiner og en australsk kelpie :-) Det er begge aktive raser sådan, men null problem. Det er 20kg i vektforskjell på dem og det er mange ulikheter mellom dem. Men de fungerer bra sammen, de har et veldig fint og nært forhold... Eneste er at leken deres er forskjellig der dalmisen er kroppshard og litt brytete mens kelpien min er mer sprinter og synes kroppsbrytingen kan bli litt for røft. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...