Gå til innhold
Hundesonen.no

Guilty pleasure - Hunderasen du egentlig har lyst på, som du ikke snakker om.


Recommended Posts

  • Svar 160
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Corgi og pomeranian. Sporadisk tatovert og skallet mann på godt over 1.90 med en pom i rosa bånd. Blir ikke mer wtf enn det altså!

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du

Schæfer og pomeranian Når jeg blir gammel skal jeg ha en pomeranian, og den skal sitte i kurven på rullatoren min og kjefte på alle som går forbi

Posted Images

Skrevet

mange raser jeg kunne tenkt meg en eller annen gang hvis ting lå tilrette for det. Blant annet mange terriere og schnauzer. Men vil ikke kalle de "guilty pleasures".

Strihåret dachs er kanskje det. Hadde aldri vurdert rasen før (hovedsakelig pga de korte beina), men kjæresten er jo så glad i nettopp denne rasen. Er vanskelig å ikke bli sjarmert av hans historier om de to han har vokst opp med. Så nå har jeg satt meg litt mer inn i dette kortbeinte bartedyret og vurderer sterkt å skaffe en om et par år eller deromkring :icon_redface:

Skrevet

Har alltid hatt en guilty-pleasure secret cruch på Pom.. men har gjort noe med det..

Gjekket den opp og kjøpt meg en Kleinspitz..

Og en trivelig sort glad labrador snakker jeg heller ikke så høyt om at jeg liker.(liksom så vanlige og noen er for "tamme")

Og en Nuffe kanskje...

Nuffe og lab er jo glade badehunder..

Nå har jeg 2 samojeder (som kanskje gir meg ett "image") så skaffet jeg meg 2 papillon som jo gir ett inntrykk (jeg elsker intelligensen , livligheten og elegansen).. og så en kleinspitz som er så søt som man kan være uten være kosedyr.. jeg har liksom krysset noen grenser sånn "image"-messig.. så kanskje jeg egentlig ikke har noe "guilty-pleasure"?

Skrevet

Min er tsjekkisk rottehund, bare fordi de er såå bittesmå og kule! Men det kommer sikkert ikke i hus før jeg er gammel og grå, sikkert ikke da heller /:p de er jo alt for små til å duge til noe :P I den andre enden av skalaen drømmer jeg også om en stram, diger harleqin beauceron hanne. Alt for stor til at det ville vært aktuelt, også litt ymse ift gemytt, men de er fine de, og tenk så mye de kan bære i kløven ! :D

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg prøvd å tenke på dette siden i går, men sliter med å komme fram til en guilty pleasure.

Jeg synes f.eks mopser er kjempehærlige skapninger, men har ikke lyst på en for alt i verden pga. helsa.

Når hundene mine er stae dustebikkjer så sier jeg til de at "jeg skulle ønske dere ikke var så døve". Så der har vi det kanskje - min guilty pleasure er en hund som ikke er døv. Kanskje en border collie eller en labrador? Men nå er jo egentlig ikke labrador en guilty en siden det er noe jeg faktisk har lyst på en gang i framtida.. *sukk* Vanskelig.

Skrevet

Corgi og pomeranian.

Sporadisk tatovert og skallet mann på godt over 1.90 med en pom i rosa bånd. Blir ikke mer wtf enn det altså!

Der jeg bodde før så var den en mann på din høyde som pleide å gå samme runde som meg, fyren var maskulin og i 40-50 årene. I hånden holdt han et tynt rosa bånd mellom pekefingeren og tommelen og i enden av det båndet så gikk det en pitteliten Chi :D Første gang så jeg to ganger, men så ble det bare naturlig og hyggelig å hilse på fyren :ahappy:

  • Like 3
Skrevet

Der jeg bodde før så var den en mann på din høyde som pleide å gå samme runde som meg, fyren var maskulin og i 40-50 årene. I hånden holdt han et tynt rosa bånd mellom pekefingeren og tommelen og i enden av det båndet så gikk det en pitteliten Chi :D Første gang så jeg to ganger, men så ble det bare naturlig og hyggelig å hilse på fyren :ahappy:

Hahah! Det er litt kult da. Samme med å se eldre fruer med schäfer og rottis. Det er faktisk ganske badass!

  • Like 1
Skrevet

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du har nå og som du synes er fint. :lol:

  • Like 15
Skrevet

Okei, endrer min, for ingen ville reagert om jeg fikk meg en mops og jeg hadde takla det helt fint ooog den hadde passa godt inn i heimen :P

Min guilty pleasure må være en råtøff schæfer. Sånn type tøff at folk backer unna når de ser meg gå med den i bånd. Også skal den være sykt lydig sånn at jeg kan be den bjeffe mot skumle mennesker, og gjøre masse triks. Bare for at folk skal bli imponerte over den tøffe hunden min, og sånn at jeg føler meg virkelig trygg når jeg går ute.

Jeg er ikke ironisk engang. Og nei, jeg har (dessverre?) ingen planer om å skaffe meg schæfer :lol:

Skrevet

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du har nå og som du synes er fint. :lol:

Jammen da her jeg jo ikke noe å skrive da! :lol:

Skrevet

2014_IWH_BOB.jpgEn dag...

Me to :)

Men siden det er en hund som vi muligens skaffer en dag, og gubben også vil ha, så går det neppe under guilty pleasure :P

Så det må være noe helt fjernt og usannsynlig som en Korthåret Dvergdachs :innocent: Eller Briard :wub:

Skrevet

Også er min guilty pleasure en schäfer med svart sadel, hvit stripe på siden av brystet og rødlige tegninger. Masse utstillings-pigment, som ofte mangler hos bruksvarianten.

Det er en guilty pleasure for de med slike gode tegninger finner man mest hos de rene utstillingsvariantene, og da får man knekk i knærne, HD og det meste annet også på kjøpet. Så jeg vet jeg ikke bør skaffe meg en slik. Men det er, og vil alltid være, min drøm nr èn.

Skrevet

Min guilty pleasure må være en skikkelig hard core, herftig schäfer eller malle. En sånn som går i forsvar på 0.3 sekunder og er stødig og tøffere som få. En sånn som man må ha stålkontroll på i hverdagen. Sånn at jeg kunne skryte til folk om hvor utrolig heftig hund jeg hadde og alle bare kunne blitt SÅ imponert over kontrollen min over hunden. Men det kommer aldri til å skje for min del. Alt for heftige hunder har jeg på ingen måte verken kapasitet til eller kunnskaper om. Så det blir med "drømmen".

Kinesisk nakenhund. Det sier jeg ikke til noen. En kineser med godt pelsa nakke/hode, hale og poter, men som er true hairless på kroppen ellers. En rosa en med hvit pels. Men jeg kommer nok aldri til å kjøpe meg kineser likevel :P

Skrevet

Kanindachs. :P Helst med kort pels, sort og tan. De er søte, men uff, så korte bein og så lang rygg er ikke akkurat avl jeg kan forsvare å støtte.

Guest Yellow
Skrevet

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du har nå og som du synes er fint. :lol:

Og Havanais er en slik rase for deg? :P

Har siden jeg var liten og så "Beethoven" elsket St.Barnhard, spesielt "kjæresten" hans som var korthåret, synes de enda er utrolig nydelige, spesielt om de er litt stramme og spreke. Også Blodhund er elsk i mitt hjerte. Men disse rasene er det ganske garantert at jeg aldri kommer til å ha.

Drømmer også om å en gang eie en Borzoi, men passer ikke til meg nå, så det blir isåfall mange år fra nå av sett at jeg bor ideelt også.

Skrevet

Weimaraner!

Nå snakker jeg høyt om det da, men det blir stadig "slått ned på" av de rundt meg, fordi de visstnok er så stygge..... Syns de er fantastisk vakre, men ville ikke hatt en sånn på ordentlig pga den er ikke tilpasset min form for hundehold.

  • Like 1
Skrevet

Min guilty pleasure er ett eller annet kupert vesen, for det er knallfint!! Men jeg har for store problemer med etikken rundt til og noensinne skaffe meg en..

Guest Gråtass
Skrevet

Russisk bolonka er den ene og en puddel med pompomer på rumpa er den andre.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...