Gå til innhold
Hundesonen.no

Guilty pleasure - Hunderasen du egentlig har lyst på, som du ikke snakker om.


Recommended Posts

  • Svar 160
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Corgi og pomeranian. Sporadisk tatovert og skallet mann på godt over 1.90 med en pom i rosa bånd. Blir ikke mer wtf enn det altså!

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du

Schæfer og pomeranian Når jeg blir gammel skal jeg ha en pomeranian, og den skal sitte i kurven på rullatoren min og kjefte på alle som går forbi

Posted Images

Skrevet

mange raser jeg kunne tenkt meg en eller annen gang hvis ting lå tilrette for det. Blant annet mange terriere og schnauzer. Men vil ikke kalle de "guilty pleasures".

Strihåret dachs er kanskje det. Hadde aldri vurdert rasen før (hovedsakelig pga de korte beina), men kjæresten er jo så glad i nettopp denne rasen. Er vanskelig å ikke bli sjarmert av hans historier om de to han har vokst opp med. Så nå har jeg satt meg litt mer inn i dette kortbeinte bartedyret og vurderer sterkt å skaffe en om et par år eller deromkring :icon_redface:

Skrevet

Har alltid hatt en guilty-pleasure secret cruch på Pom.. men har gjort noe med det..

Gjekket den opp og kjøpt meg en Kleinspitz..

Og en trivelig sort glad labrador snakker jeg heller ikke så høyt om at jeg liker.(liksom så vanlige og noen er for "tamme")

Og en Nuffe kanskje...

Nuffe og lab er jo glade badehunder..

Nå har jeg 2 samojeder (som kanskje gir meg ett "image") så skaffet jeg meg 2 papillon som jo gir ett inntrykk (jeg elsker intelligensen , livligheten og elegansen).. og så en kleinspitz som er så søt som man kan være uten være kosedyr.. jeg har liksom krysset noen grenser sånn "image"-messig.. så kanskje jeg egentlig ikke har noe "guilty-pleasure"?

Skrevet

Min er tsjekkisk rottehund, bare fordi de er såå bittesmå og kule! Men det kommer sikkert ikke i hus før jeg er gammel og grå, sikkert ikke da heller /:p de er jo alt for små til å duge til noe :P I den andre enden av skalaen drømmer jeg også om en stram, diger harleqin beauceron hanne. Alt for stor til at det ville vært aktuelt, også litt ymse ift gemytt, men de er fine de, og tenk så mye de kan bære i kløven ! :D

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg prøvd å tenke på dette siden i går, men sliter med å komme fram til en guilty pleasure.

Jeg synes f.eks mopser er kjempehærlige skapninger, men har ikke lyst på en for alt i verden pga. helsa.

Når hundene mine er stae dustebikkjer så sier jeg til de at "jeg skulle ønske dere ikke var så døve". Så der har vi det kanskje - min guilty pleasure er en hund som ikke er døv. Kanskje en border collie eller en labrador? Men nå er jo egentlig ikke labrador en guilty en siden det er noe jeg faktisk har lyst på en gang i framtida.. *sukk* Vanskelig.

Skrevet

Corgi og pomeranian.

Sporadisk tatovert og skallet mann på godt over 1.90 med en pom i rosa bånd. Blir ikke mer wtf enn det altså!

Der jeg bodde før så var den en mann på din høyde som pleide å gå samme runde som meg, fyren var maskulin og i 40-50 årene. I hånden holdt han et tynt rosa bånd mellom pekefingeren og tommelen og i enden av det båndet så gikk det en pitteliten Chi :D Første gang så jeg to ganger, men så ble det bare naturlig og hyggelig å hilse på fyren :ahappy:

  • Like 3
Skrevet

Der jeg bodde før så var den en mann på din høyde som pleide å gå samme runde som meg, fyren var maskulin og i 40-50 årene. I hånden holdt han et tynt rosa bånd mellom pekefingeren og tommelen og i enden av det båndet så gikk det en pitteliten Chi :D Første gang så jeg to ganger, men så ble det bare naturlig og hyggelig å hilse på fyren :ahappy:

Hahah! Det er litt kult da. Samme med å se eldre fruer med schäfer og rottis. Det er faktisk ganske badass!

  • Like 1
Skrevet

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du har nå og som du synes er fint. :lol:

  • Like 15
Skrevet

Okei, endrer min, for ingen ville reagert om jeg fikk meg en mops og jeg hadde takla det helt fint ooog den hadde passa godt inn i heimen :P

Min guilty pleasure må være en råtøff schæfer. Sånn type tøff at folk backer unna når de ser meg gå med den i bånd. Også skal den være sykt lydig sånn at jeg kan be den bjeffe mot skumle mennesker, og gjøre masse triks. Bare for at folk skal bli imponerte over den tøffe hunden min, og sånn at jeg føler meg virkelig trygg når jeg går ute.

Jeg er ikke ironisk engang. Og nei, jeg har (dessverre?) ingen planer om å skaffe meg schæfer :lol:

Skrevet

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du har nå og som du synes er fint. :lol:

Jammen da her jeg jo ikke noe å skrive da! :lol:

Skrevet

2014_IWH_BOB.jpgEn dag...

Me to :)

Men siden det er en hund som vi muligens skaffer en dag, og gubben også vil ha, så går det neppe under guilty pleasure :P

Så det må være noe helt fjernt og usannsynlig som en Korthåret Dvergdachs :innocent: Eller Briard :wub:

Skrevet

Også er min guilty pleasure en schäfer med svart sadel, hvit stripe på siden av brystet og rødlige tegninger. Masse utstillings-pigment, som ofte mangler hos bruksvarianten.

Det er en guilty pleasure for de med slike gode tegninger finner man mest hos de rene utstillingsvariantene, og da får man knekk i knærne, HD og det meste annet også på kjøpet. Så jeg vet jeg ikke bør skaffe meg en slik. Men det er, og vil alltid være, min drøm nr èn.

Skrevet

Min guilty pleasure må være en skikkelig hard core, herftig schäfer eller malle. En sånn som går i forsvar på 0.3 sekunder og er stødig og tøffere som få. En sånn som man må ha stålkontroll på i hverdagen. Sånn at jeg kunne skryte til folk om hvor utrolig heftig hund jeg hadde og alle bare kunne blitt SÅ imponert over kontrollen min over hunden. Men det kommer aldri til å skje for min del. Alt for heftige hunder har jeg på ingen måte verken kapasitet til eller kunnskaper om. Så det blir med "drømmen".

Kinesisk nakenhund. Det sier jeg ikke til noen. En kineser med godt pelsa nakke/hode, hale og poter, men som er true hairless på kroppen ellers. En rosa en med hvit pels. Men jeg kommer nok aldri til å kjøpe meg kineser likevel :P

Skrevet

Kanindachs. :P Helst med kort pels, sort og tan. De er søte, men uff, så korte bein og så lang rygg er ikke akkurat avl jeg kan forsvare å støtte.

Guest Yellow
Skrevet

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du har nå og som du synes er fint. :lol:

Og Havanais er en slik rase for deg? :P

Har siden jeg var liten og så "Beethoven" elsket St.Barnhard, spesielt "kjæresten" hans som var korthåret, synes de enda er utrolig nydelige, spesielt om de er litt stramme og spreke. Også Blodhund er elsk i mitt hjerte. Men disse rasene er det ganske garantert at jeg aldri kommer til å ha.

Drømmer også om å en gang eie en Borzoi, men passer ikke til meg nå, så det blir isåfall mange år fra nå av sett at jeg bor ideelt også.

Skrevet

Weimaraner!

Nå snakker jeg høyt om det da, men det blir stadig "slått ned på" av de rundt meg, fordi de visstnok er så stygge..... Syns de er fantastisk vakre, men ville ikke hatt en sånn på ordentlig pga den er ikke tilpasset min form for hundehold.

  • Like 1
Skrevet

Min guilty pleasure er ett eller annet kupert vesen, for det er knallfint!! Men jeg har for store problemer med etikken rundt til og noensinne skaffe meg en..

Guest Gråtass
Skrevet

Russisk bolonka er den ene og en puddel med pompomer på rumpa er den andre.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...