Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt jager bort hund som angriper gutt (4)


Hermes
 Share

Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De adopterer en løskatt som følger etter dem hjem fra parken når de er i datingfasen, og flere år senere så redder pusen barnet deres. Det må sies å være fin belønning for en god gjerning og stort hje

Skjønner ikke hvorfor det skal være så vondt og vanskelig å forstå at en katt (eller en hund for den del), vil beskytte sine egne. Er det så farlig å tillegge et pattedyr noen av de samme egenskapene

Katter er sosiale dyr som verner om og tilpasser seg sine nærmeste. Gammel myte at katter er "einstøinger" som trives best alene osv. Så sant det er nok mat og stor nok plass til alle vel og merke. Sk

Lurer på hvorfor hunden overhodet angrep, om den bare kom ut av det blå og så et bevegende bein = bite seg fast.... Virkelig hjernesvulst-kandidat?

Kul timing av katten, det er jo ikke uvanlig at katter snur femöringen og begynner å jakte både hund og menneske (jeg har opplevd å få katt ettermeg, ublidt :lol: ) - men at den timet angrepet akkurat til hundens angrep er jo rimelig imponerende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På et forum med mange oppegående hundeeiere, må jeg spørre, mener dere det seriøst at dere tror katten beskyttet gutten, eller tror dere innerst inne det er innstinkter og egenpreservation på gang? Åpent spørsmål, og jeg håper man kan svare seriøst på det, ikke sånn 9gag-aktig "dat cat ass.... so many cheezeburgers is earned". Nå tenker jeg etologi/biologi-begrunnet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På et forum med mange oppegående hundeeiere, må jeg spørre, mener dere det seriøst at dere tror katten beskyttet gutten, eller tror dere innerst inne det er innstinkter og egenpreservation på gang? Åpent spørsmål, og jeg håper man kan svare seriøst på det, ikke sånn 9gag-aktig "dat cat ass.... so many cheezeburgers is earned". Nå tenker jeg etologi/biologi-begrunnet :P

Jeg personlig tror ikke katten gjorde det for å beskytte barnet. Greit katter er sosiale dyr, men ikke av den typen. Jeg tror det var territorialt - at katten ville jage hunde bort fra sitt revir.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, katter går jo inn og beskytter ungene sine, så jeg kan se for meg at dersom katten har kjent barnet siden det var liten baby, og skjønner at det fremdeles er en unge, er det ikke utenkelig at den faktisk beskytter barnet, altså.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig tror ikke katten gjorde det for å beskytte barnet. Greit katter er sosiale dyr, men ikke av den typen. Jeg tror det var territorialt - at katten ville jage hunde bort fra sitt revir.

Jeg tror også dette du skriver her, men hvis katten var del av familien til hunden, er jeg åpen for at det også er beskyttelse. Hvis det bare er en katt i nabolaget, tror jeg det er mer territorialt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I samme reportasje i Dagbladet så sies det i videoen at dette er katten til familien til guttungen. Hvorfor skulle ikke en katt gå inn og beskytte ungen i flokken når den blir angrepet? Trodde det var en svært normal biologisk reaksjon jeg?

Hvorfor skulle det ha noe med selvoppholdelsesdrift å gjøre, når bikkja ikke er i nærheten av katta?

Jeg vil dog tippe at det er ett fett for firåringen og mora hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I samme reportasje i Dagbladet så sies det i videoen at dette er katten til familien til guttungen. Hvorfor skulle ikke en katt gå inn og beskytte ungen i flokken når den blir angrepet? Trodde det var en svært normal biologisk reaksjon jeg?

I så fall vil jeg anse det som flokkatferd, ja. Helt normalt vil jeg tro, uten at jeg vet mye om kattenes atferd (eller forstår meg på kattenes atferd, hehe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ikke får helt til å stemme med den videoen er filminga. Hunden blir zoomet inn før den går til angrep, for å skape spenning liksom? Men then again, hvis dette er konstruert så er det en veldig godt lydighetstrent katt.

For alt vi vet har det hendt tidligere, og de nå filmer for å få bevis. Og at katta bare ble en bonus på det :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ikke får helt til å stemme med den videoen er filminga. Hunden blir zoomet inn før den går til angrep, for å skape spenning liksom? Men then again, hvis dette er konstruert så er det en veldig godt lydighetstrent katt.

Det er nok tatt fra forskjellige overvåkingskamera. Ingen som har stått og filmet det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På et forum med mange oppegående hundeeiere, må jeg spørre, mener dere det seriøst at dere tror katten beskyttet gutten, eller tror dere innerst inne det er innstinkter og egenpreservation på gang? Åpent spørsmål, og jeg håper man kan svare seriøst på det, ikke sånn 9gag-aktig "dat cat ass.... so many cheezeburgers is earned". Nå tenker jeg etologi/biologi-begrunnet :P

Katter beskytter flokken sin.

På samme måte som de "hyggelig " nok mater flokken sin ved å ta med byttet hjem.

Vi hadde en katt som beskyttet lillesøster når vi vokste opp. Utrolig upraktisk, enhver normal gnisning ( søskenkrangel, foreldre som kjefter osv) ble tatt ille opp av Miss.

Jeg forstår ikke hvorfor dette skulle være rart?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...