Gå til innhold
Hundesonen.no

Pros/Cons ved å være menneske, ikke hund


Ia
 Share

Recommended Posts

Beklager min dårlig formulerte tittel. Jeg har visst glemt hvordan jeg soner.

MEN.

Jeg har alltid misunnet hundene mine litt. Som liten, hver dag jeg måtte gå på skolen eller rydde rommet mitt, kastet jeg lange blikk mot terrieren som lå i sengen sin og sov. Fremdeles har jeg av og til tenkt på det når ubehagelige ting venter. Selvangivelser, eksamener, økonomiske bekymringer, at herlighet så vanvittig deilig det må være å bare ligge der. Å bare sove, spise og gå på do.

Men her om dagen slo det meg, at hvis jeg tenker litt mer konkret på det, er det kanskje ikke så fryktelig deilig å være hund allikevel. Det jeg la merke til da, var at jeg stod og så på Tinka mens hun bæsjet.

Av og til får man et "stirrepunkt", og mitt stirrepunkt akkurat da, var den ynkelige hunden som så tilbake på meg med et blikk som ba om litt privatliv.

Jeg tror det er noe av det mest fantastiske jeg kommer på akkurat nå, ved å være menneske. At ingen står og stirrer på deg når du sitter på do.

Men jeg vil høre fler. Sånne små ting. Er du glad du er et menneske? Hvorfor? Hva tror du hadde vært det verste hvis du plutselig ble hunden din?

(Ikke noe snakk om intelligens og ambisjoner og slike seriøse ting nå. Bare helt konkrete situasjoner. Hva gjør livet fælt for hunden?)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At de bare er ute mellom 2-4 gjennomsnittlig hver dag. Ikke velge maten sin selv, ikke har noe valg om hvem den skal være sammen med, gjerne leve overvektig uten å ha noe valg. Som jeg kommer på nå ;P

Pros med å være menneske: selv velge hvem du vil omgås med, leve et langt liv, reise, oppleve, møte nye folk hver dag, være voksen, bestemme hva du ønsker å gjøre, spise hva du vil, legge deg når du vil (innimellom hvertfall), dra hvor du vil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At ei småsur gjerne "jeg har mistet egne ambisjoner så nå er bikkja ambisjonen" kjerring skal stå å røkke meg i nakkeskinnet fordi jeg bare gjør som instinktene mine sier jeg bør. At noen skal irettesette alt jeg gjør til jeg går over i passiv modus og resignerer til et kaldt hjørne og venter på action.

Det er jeg glad jeg slipper :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dustete veterinærer. Som menneske kommer det ikke en lege inn med et skummelt redskap som bråker noe sinnsykt, og uten å presentere seg græbber tak i armen din og begynner å barbere armhulen din, samtidig med at mor/far sitter i et hjørne, ser vettskremte ut og samtidig hvisker tvilende "det går så bra så!"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du glad du er et menneske? Hvorfor? Hva tror du hadde vært det verste hvis du plutselig ble hunden din?

Hm.. Nei, fordi jeg tror hunder har et mye "enklere" liv uten bekymringer og strev (såfremt man har et ok hjem).

Hvis jeg plutselig ble vår hund hadde det verste vært at han har mye regler. Ikke lov opp i soffaen, far klapper deg sjelden og har en litt brutal kosemåte med foten og at han ikke får spise kattemat og alt annet som lukter fy.. :aww:

Og det at du ikke får uttrykt hva du føler :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det verste med og være hund må være å bli misforstått hele tiden, og ikke kunne kommunisere ordentlig. Samt at man har svært liten råderett over eget liv, helt ned til mikronivå som hvor man skal sove, når man skal være i ro, hva og når man skal spise osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det verste med og være hund må være å bli misforstått hele tiden, og ikke kunne kommunisere ordentlig. Samt at man har svært liten råderett over eget liv, helt ned til mikronivå som hvor man skal sove, når man skal være i ro, hva og når man skal spise osv.

sånn har sønnen min det også. Tror ikke han lider noen nød.

Jeg har det også sånn.

De fleste voksne mennesker er mye mer detaljstyrt større deler av døgnet enn hunder er.

Hvor mange spiser akkurat det de har lyst på hele tiden? Hvor stor del av døgnet kan vi gjøre det VI vil når vi vil?

Jeg har ca 0 tid på døgnet hvor jeg ikke har forpliktelser som styrer hva jeg kan foreta meg. Hvis jeg tenker etter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt på det der med mat mange ganger. Mine elsker VogH og jeg vet jo at de ikke har samme følelser rundt mat som folk. Men å aldri få nyte et varmt måltid? Det må være en stor downside med å være hund :aww: 

Det var mitt argument også :) De sluker jo alt, alltid! Tenk å ikke kunne nyte en is, eller sjokolade, eller en fantastisk middag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siterer to innlegg fra akkurat nå-tråden:

Kjenner jeg også at hundene er litt for glad så tidlig på morgen :aww:

Det er ikke bare jeg som har det sånn, altså? Puhhhhhhh.... I går var jeg nesten på randen til å gi dem bort - det er grenser for hvor artig det er med hunder som er entusiastiske bare man tenker på å klø seg i ræva liksom.... :aww:.

Jeg tenker at jeg gjerne ville vært hund jeg. Mine hunder har mye rart å glede seg over de. At det er morgen, at jeg ikke ble slukt av noe på badet igjen, at jeg endelig kommer hjem (selv om jeg bare var ute med søpla, noe som tar omtrent et halvt minutt), at vi skal ut på tur (selv om vi gjør det minst 3 ganger om dagen, hver dag), at de får et tyggebein, mat (og med tanke på at Nora inhalerer maten sin, så registrerer hun neppe at hun får det samme hver dag heller), å få ligge i sofaen, eller enda bedre - få ligge i sofaen sånn halvveis på fanget, at vi leker med ball i hagen, at de (les: puddelen) kan jakte humle og veps som holder til i hekken, at datterbarnet kommer hjem fra skolen (hver dag!), å få være med på bilturer (selv om den turen ikke ender opp i noe spesielt) - en hund har mye å glede seg over. I stedet for å nyte en is (vel, mine hunder får det og de), så kan de kose seg med bæsj i ymse varianter (elg, hare, rev, katt osv), å få tigge til seg litt av menneske-middagen gir litt variasjon i matinntaket (selv om jeg som før nevnt ikke har helt den store troa på at det betyr noe for en viss terv).

Når man blir lykkelig av å få være sammen med mennesket sitt, en ball (eller pinner og kongler) eller en eller annen form for noe spiselige greier, så har man et enkelt liv. Å få sine behov dekket, uten å måtte bekymre seg over hvordan man får de dekket.. Som sagt, jeg skulle gjerne vært hund, jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine får matrester og is , så de lider ikke der en gang :P

Jeg gir de sjokolade i ny og ne også jeg, de dør ikke av en rute freia melkesjokolade liksom .

Men de nyter det jo ikke! Mio kan få de herligste godsaker, avskjær fra elgbiffen feks, som vi (ikke i rå utgave da) virkelig hadde kost oss med, men han er bare: Jafs! *Fortsette å tigge...*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg misunner hundene det at de lever i nuet. At de ikke bekymrer seg for noe, ikke vet noe om hva som skjer i morgen og i neste uke. Det hadde vært litt deilig. Vi vet at hunden skal til dyrlegen om 2 uker, hunden vet ikke det før vi kjører inn på parkeringsplassen der, ahh så deilig, de får ikke tid til å grue seg! Heldiggriser!

Men sånn utenom det, er det ganske kjekt å være menneske! :) Vi er vår egen herre, slipper å la andre bestemme over oss (sånn på generellt basis)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

sånn har sønnen min det også. Tror ikke han lider noen nød.

Jeg har det også sånn.

De fleste voksne mennesker er mye mer detaljstyrt større deler av døgnet enn hunder er.

Hvor mange spiser akkurat det de har lyst på hele tiden? Hvor stor del av døgnet kan vi gjøre det VI vil når vi vil?

Jeg har ca 0 tid på døgnet hvor jeg ikke har forpliktelser som styrer hva jeg kan foreta meg. Hvis jeg tenker etter.

Høres litt trist ut, hvis du virkelig føler at du aldri kan gjøre akkurat det du vil. Det er vel litt av målet/meningen med livet for mange mennesker: å få oppfylt sine behov/ønsker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg misunner hundene det at de lever i nuet. At de ikke bekymrer seg for noe, ikke vet noe om hva som skjer i morgen og i neste uke. Det hadde vært litt deilig. Vi vet at hunden skal til dyrlegen om 2 uker, hunden vet ikke det før vi kjører inn på parkeringsplassen der, ahh så deilig, de får ikke tid til å grue seg! Heldiggriser!

Men sånn utenom det, er det ganske kjekt å være menneske! :) Vi er vår egen herre, slipper å la andre bestemme over oss (sånn på generellt basis)

signerer den egentlig. For det er akkurat derfor jeg "misunner" hunden min, det med å leve alltid i nuet. Herlig! Det minner om når jeg var barn :ahappy:

Men liker å være et voksen menneske og, hehe, hadde ikke byttet det bort :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres litt trist ut, hvis du virkelig føler at du aldri kan gjøre akkurat det du vil. Det er vel litt av målet/meningen med livet for mange mennesker: å få oppfylt sine behov/ønsker :)

Det er særdeles få mennesker som ikke har noen forpliktelser ovenfor arbeid, skole, barn, dyr , familie etc. .

Jeg liker jobben min, ungen min og dyra mine liksom. Hvis du synes det høres trist ut at jeg ikke plutselig bare kan gi beng i ungen, dra til byen og ta meg en utepils feks så har du nok litt andre tanker om hva som er meningen med livet enn meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er særdeles få mennesker som ikke har noen forpliktelser ovenfor arbeid, skole, barn, dyr , familie etc. .

Jeg liker jobben min, ungen min og dyra mine liksom. Hvis du synes det høres trist ut at jeg ikke plutselig bare kan gi beng i ungen, dra til byen og ta meg en utepils feks så har du nok litt andre tanker om hva som er meningen med livet enn meg :)

Men det er ofte forpliktelser vi selv kan velge eller endre. Hvis du ikke trives i jobben, så kan du få deg en ny. Du kan ta utdannelse innen det som interesserer deg. Ofte (men ikke alltid) velger man om man ønsker barn eller ikke. Hvis ekteskapet ikke fungerer, så kan du skille deg. Hvis du ikke trives der du bor så kan du flytte. Du bestemmer selv om du vil ha dyr, og kan omplassere eller til og med avlive dem om du ønsker osv.

Hvor mye eller hvor lite du vil spise av usunn mat bestemmer du jo også selv. Hva du vil ha til middag, om du vil ha en øl i kveld, om du vil bake en kake i helga eller ikke osv. Hunder har som regel svært lite av slike valg. Vi bestemmer hva de skal spise, når de skal spise, når og om de skal få "snop" (tyggebein osv) og hva slags snop de skal få. Ofte også hvor de skal sove osv osv.

Nå er det jo ikke alt dette hunder heller bryr seg så mye om, de har jo ikke akkurat samme realiseringsbehov som oss. Men nå ser jeg jo på denne tråden som en tråd med litt glimt i øyet også, og svarte utfra det. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er særdeles få mennesker som ikke har noen forpliktelser ovenfor arbeid, skole, barn, dyr , familie etc. .

Jeg liker jobben min, ungen min og dyra mine liksom. Hvis du synes det høres trist ut at jeg ikke plutselig bare kan gi beng i ungen, dra til byen og ta meg en utepils feks så har du nok litt andre tanker om hva som er meningen med livet enn meg :)

Hvordan du får :

"Samt at man har svært liten råderett over eget liv, helt ned til mikronivå som hvor man skal sove, når man skal være i ro, hva og når man skal spise osv."

"Sånn har jeg det og. Hvor stor del av døgnet kan vi gjøre det VI vil når vi vil?"

"Høres litt trist ut, hvis du virkelig føler at du aldri kan gjøre akkurat det du vil."

til å bli

"Hvis du synes det høres trist ut at jeg ikke plutselig bare kan gi beng i ungen, dra til byen og ta meg en utepils feks så har du nok litt andre tanker om hva som er meningen med livet enn meg"

Beats me by a long mile altså :P Hvorfor den ultimate frihet skulle være å dra på byen og ta seg en utepils er meg også forunderlig, det er en ting jeg sjeldent/aldri har lyst til. Ironisk, således, siden det du tydeligvis anser som å være den ultimate frihet men allikevel tillegger meg som mening er så langt i fra meg som du kan få det :P

Er veldig enig i det @Tabris skriver, vi er mer i kontroll av livene våre enn vi ofte tenker over - mener nå jeg :) Er så hjernevaska at jeg til og med er enig i store deler av lover og regler vi har, og synes de til og med er litt dårlig håndhevet til tider! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne i allefall lett ha vært hund hos meg selv ( :P ) eller hos foreldrene mine. Fri tilgang til alle møbler, flere lufteturer om dagen, gjerne løs, samt tilgang til å gå ut på do når enn behovet skulle melde seg. Det drysser jevnlig snacks fra alle tobeinte i familien, bur brukes kun i bil og det er en selvfølge å sove i senga om natten, helst under dyna og i en armkrok.

Ikke må de stå tidlig opp og på jobb, ikke har de forpliktelser og livet er en fest.

Jupp, jeg hadde byttet når som helst :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan du får :

"Samt at man har svært liten råderett over eget liv, helt ned til mikronivå som hvor man skal sove, når man skal være i ro, hva og når man skal spise osv."

"Sånn har jeg det og. Hvor stor del av døgnet kan vi gjøre det VI vil når vi vil?"

"Høres litt trist ut, hvis du virkelig føler at du aldri kan gjøre akkurat det du vil."

til å bli

"Hvis du synes det høres trist ut at jeg ikke plutselig bare kan gi beng i ungen, dra til byen og ta meg en utepils feks så har du nok litt andre tanker om hva som er meningen med livet enn meg"

Beats me by a long mile altså :P Hvorfor den ultimate frihet skulle være å dra på byen og ta seg en utepils er meg også forunderlig, det er en ting jeg sjeldent/aldri har lyst til. Ironisk, således, siden det du tydeligvis anser som å være den ultimate frihet men allikevel tillegger meg som mening er så langt i fra meg som du kan få det :P

Er veldig enig i det @Tabris skriver, vi er mer i kontroll av livene våre enn vi ofte tenker over - mener nå jeg :) Er så hjernevaska at jeg til og med er enig i store deler av lover og regler vi har, og synes de til og med er litt dårlig håndhevet til tider! :P

Det var du som skrev at det hørtes trist ut at jeg ikke alltid kan gjøre akkurat det jeg føler for. Skjønner du? HVIS jeg mot formodning skulle få lyst til å dra på byen, så KAN jeg faktisk ikke det. Jeg sier ikke at det er den ultimate frihet, jeg sier at jeg ikke har forpliktelser som gjør at jeg ikke kan følge hver minste innskytelse. Jeg kan forøvrig ikke huske sist jeg hadde lyst til å gå på byen ( det var vel lenge før jeg fikk barn), men det er uansett ikke poenget.

Det er du som mener det er trist.

Uansett hvor "frie" vi tror vi er, så er vi faktisk bundet opp av regler fra krybbe til grav. Først utfra hva andre velger for oss, så mer etter hvilke valg vi gjør.

Selv om man liker jobb, familie, hobbyer etc så er det fortsatt en forpliktelse. Jeg kan ikke bare dra fra jobben for å fiske, det betyr ikke at jeg ikke liker jobben min. Forstår du?

Hunder må legge seg når vi ber om det. Vi må legge oss hver kveld hvis det ikke skal få konsekvenser dagen etter.

Hunder spiser hundemat vi serverer. Vi spiser mat etter økonomi, tid til rådighet og helse ( de fleste av oss håper jeg).

Vi unner oss godbiter innimellom, men vi unner vel stort sett alle sammen hundene enda mer godbiter. Begge deler må jobbe for å fortjene godbitene stort sett.

I tillegg har vi store sosiale og økonomiske forpliktelser.

Vi har laaangt mer bekymringer enn en hund. De fleste av oss i det minste.

Og bekymringer har vi også hele livet, de bare vokser i proporsjoner. Når du slutter å bekymre deg over om mamma blir sint fordi du glemte tiden, går du over i tenåringsbekymringer. Når det knapt er ferdig får du økonomiske og yrkesrelaterte bekymringer. Får du barn oppå det hele har du fult opp av bekymringer livet ut.

Nope. Jeg tror overhodet ikke bikkjer har det noe "verre" en oss, men det betyr ikke at jeg mistrives i livet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...