Pros/Cons ved å være menneske, ikke hund

[Ia]

Beklager min dårlig formulerte tittel. Jeg har visst glemt hvordan jeg soner.

MEN.

Jeg har alltid misunnet hundene mine litt. Som liten, hver dag jeg måtte gå på skolen eller rydde rommet mitt, kastet jeg lange blikk mot terrieren som lå i sengen sin og sov. Fremdeles har jeg av og til tenkt på det når ubehagelige ting venter. Selvangivelser, eksamener, økonomiske bekymringer, at herlighet så vanvittig deilig det må være å bare ligge der. Å bare sove, spise og gå på do.

Men her om dagen slo det meg, at hvis jeg tenker litt mer konkret på det, er det kanskje ikke så fryktelig deilig å være hund allikevel. Det jeg la merke til da, var at jeg stod og så på Tinka mens hun bæsjet.

Av og til får man et "stirrepunkt", og mitt stirrepunkt akkurat da, var den ynkelige hunden som så tilbake på meg med et blikk som ba om litt privatliv.

Jeg tror det er noe av det mest fantastiske jeg kommer på akkurat nå, ved å være menneske. At ingen står og stirrer på deg når du sitter på do.

Men jeg vil høre fler. Sånne små ting. Er du glad du er et menneske? Hvorfor? Hva tror du hadde vært det verste hvis du plutselig ble hunden din?

(Ikke noe snakk om intelligens og ambisjoner og slike seriøse ting nå. Bare helt konkrete situasjoner. Hva gjør livet fælt for hunden?)

[Wachita]

At de bare er ute mellom 2-4 gjennomsnittlig hver dag. Ikke velge maten sin selv, ikke har noe valg om hvem den skal være sammen med, gjerne leve overvektig uten å ha noe valg. Som jeg kommer på nå ;P

Pros med å være menneske: selv velge hvem du vil omgås med, leve et langt liv, reise, oppleve, møte nye folk hver dag, være voksen, bestemme hva du ønsker å gjøre, spise hva du vil, legge deg når du vil (innimellom hvertfall), dra hvor du vil.

[Lola Pagola]

Jeg føler ikke det er dagens høydepunkt for Casper når eieren står bak og drar ut gressbæsj fra rumpa på åpen gate.

[Gjest]

At ei småsur gjerne "jeg har mistet egne ambisjoner så nå er bikkja ambisjonen" kjerring skal stå å røkke meg i nakkeskinnet fordi jeg bare gjør som instinktene mine sier jeg bør. At noen skal irettesette alt jeg gjør til jeg går over i passiv modus og resignerer til et kaldt hjørne og venter på action.

Det er jeg glad jeg slipper

[HKB]

Dustete veterinærer. Som menneske kommer det ikke en lege inn med et skummelt redskap som bråker noe sinnsykt, og uten å presentere seg græbber tak i armen din og begynner å barbere armhulen din, samtidig med at mor/far sitter i et hjørne, ser vettskremte ut og samtidig hvisker tvilende "det går så bra så!"

[tm100020]

Er du glad du er et menneske? Hvorfor? Hva tror du hadde vært det verste hvis du plutselig ble hunden din?

Hm.. Nei, fordi jeg tror hunder har et mye "enklere" liv uten bekymringer og strev (såfremt man har et ok hjem).

Hvis jeg plutselig ble vår hund hadde det verste vært at han har mye regler. Ikke lov opp i soffaen, far klapper deg sjelden og har en litt brutal kosemåte med foten og at han ikke får spise kattemat og alt annet som lukter fy..

Og det at du ikke får uttrykt hva du føler

[Tonje]

Jeg er veldig, veldig glad for at jeg slipper å sitte i bur. Da hadde jeg blitt sprø. Særlig hos noen som brukte det fast i mange timer hver dag *grøss*

[Mud]

Hadde jeg sluppet bur, fått mye turer og god hundemat + kos hadde valget vært enkelt

[Tabris]

Det verste med og være hund må være å bli misforstått hele tiden, og ikke kunne kommunisere ordentlig. Samt at man har svært liten råderett over eget liv, helt ned til mikronivå som hvor man skal sove, når man skal være i ro, hva og når man skal spise osv.

[Mud]

Det verste med og være hund må være å bli misforstått hele tiden, og ikke kunne kommunisere ordentlig. Samt at man har svært liten råderett over eget liv, helt ned til mikronivå som hvor man skal sove, når man skal være i ro, hva og når man skal spise osv.

sånn har sønnen min det også. Tror ikke han lider noen nød.

Jeg har det også sånn.

De fleste voksne mennesker er mye mer detaljstyrt større deler av døgnet enn hunder er.

Hvor mange spiser akkurat det de har lyst på hele tiden? Hvor stor del av døgnet kan vi gjøre det VI vil når vi vil?

Jeg har ca 0 tid på døgnet hvor jeg ikke har forpliktelser som styrer hva jeg kan foreta meg. Hvis jeg tenker etter.

[Cloudberry]

Jeg har tenkt på det der med mat mange ganger. Mine elsker VogH og jeg vet jo at de ikke har samme følelser rundt mat som folk. Men å aldri få nyte et varmt måltid? Det må være en stor downside med å være hund

[Gro]

Jeg har tenkt på det der med mat mange ganger. Mine elsker VogH og jeg vet jo at de ikke har samme følelser rundt mat som folk. Men å aldri få nyte et varmt måltid? Det må være en stor downside med å være hund  

Det var mitt argument også De sluker jo alt, alltid! Tenk å ikke kunne nyte en is, eller sjokolade, eller en fantastisk middag!

[Guest 2ne]

Siterer to innlegg fra akkurat nå-tråden:

Kjenner jeg også at hundene er litt for glad så tidlig på morgen

Det er ikke bare jeg som har det sånn, altså? Puhhhhhhh.... I går var jeg nesten på randen til å gi dem bort - det er grenser for hvor artig det er med hunder som er entusiastiske bare man tenker på å klø seg i ræva liksom.... .

Jeg tenker at jeg gjerne ville vært hund jeg. Mine hunder har mye rart å glede seg over de. At det er morgen, at jeg ikke ble slukt av noe på badet igjen, at jeg endelig kommer hjem (selv om jeg bare var ute med søpla, noe som tar omtrent et halvt minutt), at vi skal ut på tur (selv om vi gjør det minst 3 ganger om dagen, hver dag), at de får et tyggebein, mat (og med tanke på at Nora inhalerer maten sin, så registrerer hun neppe at hun får det samme hver dag heller), å få ligge i sofaen, eller enda bedre - få ligge i sofaen sånn halvveis på fanget, at vi leker med ball i hagen, at de (les: puddelen) kan jakte humle og veps som holder til i hekken, at datterbarnet kommer hjem fra skolen (hver dag!), å få være med på bilturer (selv om den turen ikke ender opp i noe spesielt) - en hund har mye å glede seg over. I stedet for å nyte en is (vel, mine hunder får det og de), så kan de kose seg med bæsj i ymse varianter (elg, hare, rev, katt osv), å få tigge til seg litt av menneske-middagen gir litt variasjon i matinntaket (selv om jeg som før nevnt ikke har helt den store troa på at det betyr noe for en viss terv).

Når man blir lykkelig av å få være sammen med mennesket sitt, en ball (eller pinner og kongler) eller en eller annen form for noe spiselige greier, så har man et enkelt liv. Å få sine behov dekket, uten å måtte bekymre seg over hvordan man får de dekket.. Som sagt, jeg skulle gjerne vært hund, jeg

[Mud]

Hundene mine får matrester og is , så de lider ikke der en gang

Jeg gir de sjokolade i ny og ne også jeg, de dør ikke av en rute freia melkesjokolade liksom .

[Gro]

Hundene mine får matrester og is , så de lider ikke der en gang

Jeg gir de sjokolade i ny og ne også jeg, de dør ikke av en rute freia melkesjokolade liksom .

Men de nyter det jo ikke! Mio kan få de herligste godsaker, avskjær fra elgbiffen feks, som vi (ikke i rå utgave da) virkelig hadde kost oss med, men han er bare: Jafs! *Fortsette å tigge...*

[Cloudberry]

Mitt poeng var at maten de får er jo alltid kald, iallefall her i huset. Mopsen kan gjerne kose seg med griseører og slikt, pinscheren tygger alt i seg som en maskin.

[MorBilly]

En absolutt fordel med å være menneske er at jeg får ligge i senga.

[Djervekvinnen]

Jeg misunner hundene det at de lever i nuet. At de ikke bekymrer seg for noe, ikke vet noe om hva som skjer i morgen og i neste uke. Det hadde vært litt deilig. Vi vet at hunden skal til dyrlegen om 2 uker, hunden vet ikke det før vi kjører inn på parkeringsplassen der, ahh så deilig, de får ikke tid til å grue seg! Heldiggriser!

Men sånn utenom det, er det ganske kjekt å være menneske! Vi er vår egen herre, slipper å la andre bestemme over oss (sånn på generellt basis)

[Gjest]

sånn har sønnen min det også. Tror ikke han lider noen nød.

Jeg har det også sånn.

De fleste voksne mennesker er mye mer detaljstyrt større deler av døgnet enn hunder er.

Hvor mange spiser akkurat det de har lyst på hele tiden? Hvor stor del av døgnet kan vi gjøre det VI vil når vi vil?

Jeg har ca 0 tid på døgnet hvor jeg ikke har forpliktelser som styrer hva jeg kan foreta meg. Hvis jeg tenker etter.

Høres litt trist ut, hvis du virkelig føler at du aldri kan gjøre akkurat det du vil. Det er vel litt av målet/meningen med livet for mange mennesker: å få oppfylt sine behov/ønsker

[Aslan]

Jeg misunner hundene det at de lever i nuet. At de ikke bekymrer seg for noe, ikke vet noe om hva som skjer i morgen og i neste uke. Det hadde vært litt deilig. Vi vet at hunden skal til dyrlegen om 2 uker, hunden vet ikke det før vi kjører inn på parkeringsplassen der, ahh så deilig, de får ikke tid til å grue seg! Heldiggriser!

Men sånn utenom det, er det ganske kjekt å være menneske! Vi er vår egen herre, slipper å la andre bestemme over oss (sånn på generellt basis)

signerer den egentlig. For det er akkurat derfor jeg "misunner" hunden min, det med å leve alltid i nuet. Herlig! Det minner om når jeg var barn

Men liker å være et voksen menneske og, hehe, hadde ikke byttet det bort

[Mud]

Høres litt trist ut, hvis du virkelig føler at du aldri kan gjøre akkurat det du vil. Det er vel litt av målet/meningen med livet for mange mennesker: å få oppfylt sine behov/ønsker

Det er særdeles få mennesker som ikke har noen forpliktelser ovenfor arbeid, skole, barn, dyr , familie etc. .

Jeg liker jobben min, ungen min og dyra mine liksom. Hvis du synes det høres trist ut at jeg ikke plutselig bare kan gi beng i ungen, dra til byen og ta meg en utepils feks så har du nok litt andre tanker om hva som er meningen med livet enn meg

[Tabris]

Det er særdeles få mennesker som ikke har noen forpliktelser ovenfor arbeid, skole, barn, dyr , familie etc. .

Jeg liker jobben min, ungen min og dyra mine liksom. Hvis du synes det høres trist ut at jeg ikke plutselig bare kan gi beng i ungen, dra til byen og ta meg en utepils feks så har du nok litt andre tanker om hva som er meningen med livet enn meg

Men det er ofte forpliktelser vi selv kan velge eller endre. Hvis du ikke trives i jobben, så kan du få deg en ny. Du kan ta utdannelse innen det som interesserer deg. Ofte (men ikke alltid) velger man om man ønsker barn eller ikke. Hvis ekteskapet ikke fungerer, så kan du skille deg. Hvis du ikke trives der du bor så kan du flytte. Du bestemmer selv om du vil ha dyr, og kan omplassere eller til og med avlive dem om du ønsker osv.

Hvor mye eller hvor lite du vil spise av usunn mat bestemmer du jo også selv. Hva du vil ha til middag, om du vil ha en øl i kveld, om du vil bake en kake i helga eller ikke osv. Hunder har som regel svært lite av slike valg. Vi bestemmer hva de skal spise, når de skal spise, når og om de skal få "snop" (tyggebein osv) og hva slags snop de skal få. Ofte også hvor de skal sove osv osv.

Nå er det jo ikke alt dette hunder heller bryr seg så mye om, de har jo ikke akkurat samme realiseringsbehov som oss. Men nå ser jeg jo på denne tråden som en tråd med litt glimt i øyet også, og svarte utfra det.

[Gjest]

Det er særdeles få mennesker som ikke har noen forpliktelser ovenfor arbeid, skole, barn, dyr , familie etc. .

Jeg liker jobben min, ungen min og dyra mine liksom. Hvis du synes det høres trist ut at jeg ikke plutselig bare kan gi beng i ungen, dra til byen og ta meg en utepils feks så har du nok litt andre tanker om hva som er meningen med livet enn meg

Hvordan du får :

"Samt at man har svært liten råderett over eget liv, helt ned til mikronivå som hvor man skal sove, når man skal være i ro, hva og når man skal spise osv."

"Sånn har jeg det og. Hvor stor del av døgnet kan vi gjøre det VI vil når vi vil?"

"Høres litt trist ut, hvis du virkelig føler at du aldri kan gjøre akkurat det du vil."

til å bli

"Hvis du synes det høres trist ut at jeg ikke plutselig bare kan gi beng i ungen, dra til byen og ta meg en utepils feks så har du nok litt andre tanker om hva som er meningen med livet enn meg"

Beats me by a long mile altså Hvorfor den ultimate frihet skulle være å dra på byen og ta seg en utepils er meg også forunderlig, det er en ting jeg sjeldent/aldri har lyst til. Ironisk, således, siden det du tydeligvis anser som å være den ultimate frihet men allikevel tillegger meg som mening er så langt i fra meg som du kan få det

Er veldig enig i det @Tabris skriver, vi er mer i kontroll av livene våre enn vi ofte tenker over - mener nå jeg Er så hjernevaska at jeg til og med er enig i store deler av lover og regler vi har, og synes de til og med er litt dårlig håndhevet til tider!

[Ganzie]

Jeg kunne i allefall lett ha vært hund hos meg selv ( ) eller hos foreldrene mine. Fri tilgang til alle møbler, flere lufteturer om dagen, gjerne løs, samt tilgang til å gå ut på do når enn behovet skulle melde seg. Det drysser jevnlig snacks fra alle tobeinte i familien, bur brukes kun i bil og det er en selvfølge å sove i senga om natten, helst under dyna og i en armkrok.

Ikke må de stå tidlig opp og på jobb, ikke har de forpliktelser og livet er en fest.

Jupp, jeg hadde byttet når som helst

[Mud]

Hvordan du får :

"Samt at man har svært liten råderett over eget liv, helt ned til mikronivå som hvor man skal sove, når man skal være i ro, hva og når man skal spise osv."

"Sånn har jeg det og. Hvor stor del av døgnet kan vi gjøre det VI vil når vi vil?"

"Høres litt trist ut, hvis du virkelig føler at du aldri kan gjøre akkurat det du vil."

til å bli

"Hvis du synes det høres trist ut at jeg ikke plutselig bare kan gi beng i ungen, dra til byen og ta meg en utepils feks så har du nok litt andre tanker om hva som er meningen med livet enn meg"

Beats me by a long mile altså Hvorfor den ultimate frihet skulle være å dra på byen og ta seg en utepils er meg også forunderlig, det er en ting jeg sjeldent/aldri har lyst til. Ironisk, således, siden det du tydeligvis anser som å være den ultimate frihet men allikevel tillegger meg som mening er så langt i fra meg som du kan få det

Er veldig enig i det @Tabris skriver, vi er mer i kontroll av livene våre enn vi ofte tenker over - mener nå jeg Er så hjernevaska at jeg til og med er enig i store deler av lover og regler vi har, og synes de til og med er litt dårlig håndhevet til tider!

Det var du som skrev at det hørtes trist ut at jeg ikke alltid kan gjøre akkurat det jeg føler for. Skjønner du? HVIS jeg mot formodning skulle få lyst til å dra på byen, så KAN jeg faktisk ikke det. Jeg sier ikke at det er den ultimate frihet, jeg sier at jeg ikke har forpliktelser som gjør at jeg ikke kan følge hver minste innskytelse. Jeg kan forøvrig ikke huske sist jeg hadde lyst til å gå på byen ( det var vel lenge før jeg fikk barn), men det er uansett ikke poenget.

Det er du som mener det er trist.

Uansett hvor "frie" vi tror vi er, så er vi faktisk bundet opp av regler fra krybbe til grav. Først utfra hva andre velger for oss, så mer etter hvilke valg vi gjør.

Selv om man liker jobb, familie, hobbyer etc så er det fortsatt en forpliktelse. Jeg kan ikke bare dra fra jobben for å fiske, det betyr ikke at jeg ikke liker jobben min. Forstår du?

Hunder må legge seg når vi ber om det. Vi må legge oss hver kveld hvis det ikke skal få konsekvenser dagen etter.

Hunder spiser hundemat vi serverer. Vi spiser mat etter økonomi, tid til rådighet og helse ( de fleste av oss håper jeg).

Vi unner oss godbiter innimellom, men vi unner vel stort sett alle sammen hundene enda mer godbiter. Begge deler må jobbe for å fortjene godbitene stort sett.

I tillegg har vi store sosiale og økonomiske forpliktelser.

Vi har laaangt mer bekymringer enn en hund. De fleste av oss i det minste.

Og bekymringer har vi også hele livet, de bare vokser i proporsjoner. Når du slutter å bekymre deg over om mamma blir sint fordi du glemte tiden, går du over i tenåringsbekymringer. Når det knapt er ferdig får du økonomiske og yrkesrelaterte bekymringer. Får du barn oppå det hele har du fult opp av bekymringer livet ut.

Nope. Jeg tror overhodet ikke bikkjer har det noe "verre" en oss, men det betyr ikke at jeg mistrives i livet mitt.