Skille hunder som slåss - metodevalg og grunner

[Heidihj]

Ugh - det er marerittet mitt, å blir stående alene med to hunder som er såpass store og sterke og mener såpass alvor at man faktisk omtrent ikke klarer å skille dem selv.... Her er det liksom fra 12 - 30 kg - det går stort sett greit uansett hvem det er, spesielt siden det er lenge siden salukien mente noe alvor med slåssing.

Nå høres det ut som mine barker sammen på daglig basis - det gjør de ikke. Heldigvis. Sist vi hadde klinsj var da kasko hadde mest vondt, da barket de sammen inni et bur - fryktelig upraktis. (Nei, de var ikke stengt inni buret sammen, men en lå der og den andre ville inn å legge seg).

Det er helt jævelig, så unngå det for det det er verdt!

Min yngste (og minste) har fått flere bittsår og hud flerret opp. Det verste var en gang i skogen for en mnd tid siden. Hodelykta mi hadde akkurat gått tom for batteri, og vi gikk i stummene mørket (bare 150 meter igjen av turen). Plutselig dro begge hundene alt de hadde til siden. De skjedde så fort at jeg ikke rakk å få tak i de. Da barka de skikkelig sammen! Det desidert verste jeg har vært borte i av slåsskamper. Jeg klarte absolutt ikke å skille de, og jeg er sikker på jeg prøvde i flere minutter (i stummenes mørke). Til slutt var jeg så redd og hadde så lite kontroll at jeg heiv meg oppå de. Fikk dytta den ene hunden (med tung kløv i tillegg..) bak ryggen min (satt da på bakken), og den andre fikk jeg stoppa med beina. Begge hundene tvihold jeg i halsbåndene, og der satt jeg og skreik til de, og de stod og knurra i enda flere minutter. Jeg kunne ikke røre meg eller endre posisjon, for da ville hundene flydd på igjen. Etter en stund roet de seg ned, jeg fikk reist meg, og dratt hundene etter hvert sitt halsbånd hjem til hundegårdene.

Denne episoden er desidert den verste og skumleste. Begge hundene hadde noen stygge sår, og jeg hadde en rift i hånden (etter klør).

Nå høres jentene ut som noen monstre, men det er de altså ikke I tilfellet over lå det et dødt ekkorn begge ville spise, og ingen hadde eierrett over. Da blir de monstre.. Stort sett er de sånn:

[Mud]

Jeg har bare opplevd det skikkelig en gang. Stort sett har jeg klart å skille før det smeller skikkelig.

Når jeg ikke rakk/klarte det med egne hunder brukte jeg bøtta med vann jeg akkurat hadde fylt opp for å vaske gulvet. UTROLIG effektivt

[Trillian]

Har fått anbefalt å kjøre en finger opp i rompa på hunder som biter seg fast. Heldigvis ikke hatt anledning til å prøve det ennå.

[tm100020]

Jeg opplevde en gang et sammenstøt jeg helst ville vært foruten og til dels prøver å glemme av.

Jeg var i stallen på dagtid en sommerdag, med resten av "familien" (dvs mine stallveninner). Ikke uvanlig har hesteeiere hund(er), og min besteveninne har en blandingshund(norsk elghund og noe tvilsomt, men BC og/eller shcæfer har vært mistenkt å ha vært i faren) og en annen veninne hadde en rottweiler og noen småhunder.

Disse var to store og tunge hannhunder, som aldri fikk hilse på hverandre siden de var ganske tvilsomme og på avstand ikke hadde noe godt kroppsspråk til hverandre. Men det var slitsomt å ikke kunne ha med hunden i stallen og ha den rundt seg og med på ridetur så de bestemte seg for å slippe de i ridehallen/inngangen mellom stall og ridehallen så de kunne få bestemme hvem som skulle få ordne opp selv. Veldig anspent stemning mellom de to og det varte en stund men ingen ville undergi seg. Det myknet seg litt opp etterhvert, men rangordninga var ikke på plass, og de hadde ikke vært i nærheten av hverandre.

Så kom det noen andre til stallen, åpnet døra, og hundene løp ut. De kunne være truendes til å stikke av så de forsøkte å få hundene inn igjen, og innkallingen var ikke på topp. (Nå husker jeg ikke helt i detalj av grunnen jeg nevner øverst i innlegget, og mulig deler av det jeg kommer til var omvendt men) Når eieren av rottisen gikk ut og hentet den, og holdt den i halsbåndet innenfor døren (tror hun hadde tenkt å lukke døra i stedet for å gå lengre inn og vente der og la noen andre lukke igjen) fikk veninna mi kontakt med elghundblandingen og fikk den med seg løs inn. Rett innenfor døråpninga fløy rottisen på blandingshunden, og blandingshunden svarte. Det ville ikke hjulpet å løfte på disse tunge hundene, og det å la de ordne opp selv ville trolig ikke ført noen vei, da begge hundene gikk inn for å drepe. Vi var en gjeng der, og flere prøvde å ta tak i hundene, sparke de, kaste ting på de, stikke de med koster, altså alt mulig i hetens øyeblikk for å få hundene til å slutte. Ei endte opp med et bitt i arma når hun prøvde å komme mellom, og en trillebåre fra oven var det som skulle til for å skille hundene.

Begge hundene hadde hull, rifter og blødde, men heldigvis kom de fra det uten store skader. Og begge hundene ble satt igjen hjemme etter dette. Det var sikkert mye som kunne blitt gjort annerledes, men hundene hadde nok endt i tuppene på hverandre tilslutt uansett. Og jeg tror ikke jeg klarer å få skrevet ned hvor ekkelt og alvorlig det faktisk var. Dette var ikke noe ufarlig knuffing med lyd som fikk det til å høres verre ut for den som vil tro det.

[Pringlen]

Hvis det først ryker, så har det lett for å gjøre det igjen... Og å vente ut hunder som mener alvor, kan man stort sett bare glemme. Å løfte store hunder vil nok være håpløst, ja. Det funker på små, og selv da må man løfte høyt!! Om de store mener alvor, er man nok avhengig av å være fler for å skille...

[Gjest]

Jeg har bare vært med på en gang hvor hundene har bitt seg FAST i hverandre uten å slippe taket. Dette var mellom min hund på 16kg og en DSG på 9kg, så det var litt str.forskjell "Heldigvis" var det DSGen som tok tak og ikke omvendt, men han holdt tak rundt øyet til min hund, der og da visste vi ikke om han faktisk hadde tatt øyet eller bare huden rundt, så vi turte ikke dra eller noe.

Jeg fikk grep rundt munnen på min hund så han ikke skulle ta tak i den lille, så bare holdt vi hver vår hund "i spenn" slik at når DSGen byttet tak villle vi automatisk dra de hver vår vei.

Men jeg tror nesten det viktigste er å holde seg rolig - å hale, dra, slå og sparke girer bare hundene opp enda mer. Er man alene er jeg neimen ikke sikker på hva man gjør - jeg hadde ikke greid å få kontroll på nevnte situasjon over alene hvertfall.

[Gjest]

De to jeg har i huset nå har aldri sloss - de har kranglet av og til, men da har jeg bedt dem gå hver til sitt før det har tatt av. Setteren har aldri havna i slosskamp. Kortisen har blitt gått løs på to ganger av to ulike hunder. Begge ganger uventet. Første gang hos noen venner, tok jeg tak i henne idet hun svarte og dro henne i bakbenet. Idet hun vred på hodet for å se hva som holdt i henne dro jeg henne mot meg (og jeg har funnet ut at hun er så fattet at hun overhodet ikke biter etter meg, selv når hun koker ellers) og dytta den andre hunden unna med benet (den andre var ca 20 kg, min er 35). Den andre gangen måtte vi være to - den andre eieren fikk tak i sin (som var like stor som min) og fikk tatt han i nakkeskinnet og lempa han unna mens jeg tok tak i min.

Den eneste slosskamp som virkelig har vært stygg, der jeg måtte hjelpe til med å skille hundene, var mellom to store husky hannhunder som faktisk rev hverandre til blods. En voksen tok i bakbena på hver sin hund (nei de dro ikke i dem og forårsaket skade av den grunn…) mens jeg måtte bruke spade for å skille dem. DET var ikke morsomt overhodet. Begge måtte til vet - den ene ble aldri bra av skadene (bla punkterte ledd i forbena, der leddene ble betente). Den andre (fikk revet opp ansiktet i slosskampen) viste etterhvert en så skrudd adferd at han ble avlivet og obdusert - og hadde da -viste det seg - hatt mange hjerneblødninger pga utposninger på blodkar i hjernen. Så han gikk nok til angrep på den andre av ren og skjær galskap.

[AussieAllTheWay]

Det har blitt noen slosskamper her opp igjennom årene. Spesielt da Boxer tispa levde

Som regel har det vært veldig mye kjefting og lite skader.

Disse teknikkene har vi brukt:

Om hundene har vært rolige, men ikke slipper har jeg tatt tak over snuten og presset leppene opp og inn i tennene, det gjør visst vondt og de slipper.

Satt en stol over hodene og presse ned .

Slå de i hodet med det første og beste man finner

Dra den ene gjennom en dør og presse døra igjen. Denne fungerer veldig bra om man er alene, og når de slipper så er de i hvert sitt rom

Bikkje slagsmål er noe av det værste jeg vet, og jeg er skjelven i lang tid etterpå. Heldigvis er det så godt som ingen krangling i den flokken jeg har nå

[Tabris]

Etter å ha lest denne tråden, så kjenner jeg at jeg må ta en runde til med meg selv om jeg virkelig ønsker hund nr. to.

[ingvildoline]

Jeg har heldigvis ikke opplevd noe i nærheten av det som fortelles om i denne tråden. Og glad er jeg for det!

Min var riktignok et ordentlig troll mot ene hunden til @MegaMarie da han var yngre. Å ha dem løse sammen gikk ikke, han fløy rett i fjeset på Tidi, uprovosert. Det var ikke biting, men mye lyd, brøling, han la henne i bakken osv. og Tidi hylte. Da tok vi hver vår hund og dro i hver vår retning og dét var slutten på at de fikk være løse sammen.

En annen episode var med en schæfer på litt over året. Det var heller ikke direkte slossing, men schæferen kunne ikke la min være i fred og holdt han nede mens han jukket på han. Min lå i ro og skalv. Det er IKKE ok. Da eieren av schæferen ikke ropte til seg hunden eller gikk inn for å fysisk flytte på bikkja si selv da jeg ba han om det, og schæferen ikke reagerte på at jeg med strengestemmen ba han pelle seg vekk, gikk jeg raskt bort til dem og røska schæferen vekk etter nakkeskinnet. (Så tok vi på kobbel og forlot stedet.)

Jeg tror det er noe lignende jeg ville gjort om "jeg" hadde endt i hundeslosskamp. Jeg tenker ikke, jeg bare vet at 1) hunden min skal **** ikke skade andre, og 2) ikke **** om andres hunder skal skade min. Det er nok noe dumt, men jeg ser for meg at for å holde kål på egen bikkje kunne jeg lett hoppet midt mellom to slossende bikkjer... Så får vi håpe jeg slipper det, for jeg tror ikke det hadde kommet særlig positivt ut for min del, siden hunder har tenner og sånne ting.

Om det bare er lyd, litt brumming og "diskutering" mellom hundene, lar jeg dem ordne opp selv.

[Stine]

Ikke direkte nei, iallefall ikke hvis din metode påfører min hund mer skade enn hva hunden din i utgangspunktet har gjort (teoretisk scenario).

Hadde det skjedd hadde jeg holdt deg ansvarlig og vel så det. Men det er nå bare meg.

Da lurer jeg på hvem av mine metoder som påfører hunden mer skade enn det i utgangspunktet hadde blitt?

[Stine]

Appropo vann, en oppdretter i England driver med både Staff og Whippet, ene Staffen og Whippeten hadde begynt å sloss og de klarte søren meg ikke å skille dem, så de kasta dem i elva, de bare fortsatte...

[Guest Bølla]

Da lurer jeg på hvem av mine metoder som påfører hunden mer skade enn det i utgangspunktet hadde blitt?

Dette blir helt teoretisk, men hvis din SBT hadde bitt seg fast i en av mine hunder og du hadde dratt han bort mens han holdt grepet hadde det mest sannsynlig 1) Blitt hull selv om det ikke var det fra før 2) Hullet som var der fra før ble større. Poenget er at du må få hunden til å slippe opp bittet selv. (har skjønt at du skiller dem når de skifter grep også, og det er bra)

Altså, man må jo se hver situasjon an, og enkelte hunder har sin måte å angripe på. Gitt mine erfaringer har du en type rase som gjerne biter seg fast og blir hengede (dog kun basert på selvopplevde hendelser), og da skal man aldri dra. Det blir noe annet om den andre hundeieeren også gjør som du har skissert, men jeg har ingen mulighet til å få løftet opp mine hunder i lufta..

Appropo vann, en oppdretter i England driver med både Staff og Whippet, ene Staffen og Whippeten hadde begynt å sloss og de klarte søren meg ikke å skille dem, så de kasta dem i elva, de bare fortsatte...

Gemytt pleier å ha lite å si i avl og oppdrett hos enkelte, dessverre..

[Stine]

Dette blir helt teoretisk, men hvis din SBT hadde bitt seg fast i en av mine hunder og du hadde dratt han bort mens han holdt grepet hadde det mest sannsynlig 1) Blitt hull selv om det ikke var det fra før 2) Hullet som var der fra før ble større. Poenget er at du må få hunden til å slippe opp bittet selv.

Altså, man må jo se hver situasjon an, og enkelte hunder har sin måte å angripe på. Gitt mine erfaringer har du en type rase som gjerne biter seg fast og blir hengede (dog kun basert på selvopplevde hendelser), og da skal man aldri dra. Det blir noe annet om den andre hundeieeren også gjør som du har skissert, men jeg har ingen mulighet til å få løftet opp mine hunder i lufta..

Leser du i det hele tatt hva jeg skriver!? Hvor i alle dager skriver jeg at jeg river og sliter i hunder som har bitt seg fast? Nå har jeg vel presisert opptil flere ganger at jeg venter til dem bytter tak før jeg tar dem bort...

[MonicaT]

Ugh - det er marerittet mitt, å blir stående alene med to hunder som er såpass store og sterke og mener såpass alvor at man faktisk omtrent ikke klarer å skille dem selv....

Det var dette jeg opplevde for drøyt et år siden.

Og jeg kjenner at det preger meg enda, den følelsen av hjelpløshet

[Guest Bølla]

Leser du i det hele tatt hva jeg skriver!? Hvor i alle dager skriver jeg at jeg river og sliter i hunder som har bitt seg fast? Nå har jeg vel presisert opptil flere ganger at jeg venter til dem bytter tak før jeg tar dem bort...

Jeg leser hva du skriver Stine (som jeg skrev i innlegget over), men når kampens hete først har slått hus går det rimelig kjapt. Det å tro at man har kontroll på to lynraske kjever som er få cm fra hverandre er litt naivt, og det kan fort skje at den ene hunden får satt tenna i huden til den andre mens du har fått tak på hunden din og drar til samtidig. Som nevnt over så er også SBT nokså standhaftige i en bittsituasjon, iallefall meg bekjent.

Jeg synes personlig det finnes bedre måter å takle det på.

[Wednesday]

Mine to har flydd på hverandre noen ganger, men det har aldri vært noe særlig alvor, så det har bare vært å bruke stemmen og dra dem fra hverandre. De blir rolige så fort jeg griper inn.

Men på pensjonatet jeg jobba på, hadde vi alltid stående et kosteskaft i luftegården i tilfelle noe skjedde. Den ene gangen jeg var alene var det to boxerhanner som fløy på hverandre, og da var det selvsagt for en gangs skyld ikke noe kosteskaft der (de to hannene skulle absolutt ikke vært i samme luftegård, men en av tispene hadde lært seg å åpne døra mellom dem!). Da fikk jeg jo litt panikk da, og begynte å hyle til dem og prøve å dra dem fra hverandre. Det funka! Begge fikk noen mindre skader, og det var ingen god dag på jobb

[Stine]

Jeg leser hva du skriver Stine (som jeg skrev i innlegget over), men når kampens hete først har slått hus går det rimelig kjapt. Det å tro at man har kontroll på to lynraske kjever som er få cm fra hverandre er litt naivt, og det kan fort skje at den ene hunden får satt tenna i huden til den andre mens du har fått tak på hunden din og drar til samtidig. Som nevnt over så er også SBT nokså standhaftige i en bittsituasjon, iallefall meg bekjent.

Jeg synes personlig det finnes bedre måter å takle det på.

Det har fungert før, så da skjønner jeg virkelig ikke hvorfor det ikke skal fungere igjen. Du skriver jo selv at det beste er at dem slipper selv, det er jo akkurat det jeg skriver og...

[Guest Bølla]

Det har fungert før, så da skjønner jeg virkelig ikke hvorfor det ikke skal fungere igjen. Du skriver jo selv at det beste er at dem slipper selv, det er jo akkurat det jeg skriver og...

Det fungerer kanskje når du har to småhunder og den andre hundeieren gjør som deg, samtidig som dere har griseflaks og klarer å trekke tilbake begge hundene uten at tenna får feste.

Poenget er at dette aldri hadde fungert med hunder på den størrelsen som mine er, og det er nok av store hunder her til lands, så det er greit å ha visualisert scenarioet og vurdert alternative fremgangsmåter.

Forresten; Hva gjør du om din SBT har bitt seg fast (og da mener jeg fast) så du ikke kan dra han bort? Venter du ut situasjonen?

[SunsetYang]

 

Det fungerer kanskje når du har to småhunder og den andre hundeieren gjør som deg, samtidig som dere har griseflaks og klarer å trekke tilbake begge hundene uten at tenna får feste. 

 

Poenget er at dette aldri hadde fungert med hunder på den størrelsen som mine er, og det er nok av store hunder her til lands, så det er greit å ha visualisert scenarioet og vurdert alternative fremgangsmåter. 

 

Forresten; Hva gjør du om din SBT har bitt seg fast (og da mener jeg fast) så du ikke kan dra han bort? Venter du ut situasjonen? 

Har ikke du golden eller labrador? Jeg har skilt uttallige av den størrelsen på måten hun forklarer så flott, og det er ikke noe problem med store hunder heller, man må bare få det til på riktig tidspunkt. Tror nok heller man må ha skikkelig uflaks for å ikke klare det om det er egen hund det er snakk om, ikke at man må ha flaks for å få det til.

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

[Guest Bølla]

Har ikke du golden eller labrador? Jeg har skilt uttallige av den størrelsen på måten hun forklarer så flott, og det er ikke noe problem med store hunder heller, man må bare få det til på riktig tidspunkt. Tror nok heller man må ha skikkelig uflaks for å ikke klare det om det er egen hund det er snakk om, ikke at man må ha flaks for å få det til.

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Labrador og mastiffblanding, sistemann går under kategorien "beist". Mine hunder havner særs sjeldent i bråk med mindre en klin gærn drapsmaskin skal ta dem, men når det nå en gang skjer er jeg mitt ansvar bevisst som eier av større hunder.

Som andre nevner så er hunder forskjellige, bitt og angrep likeså. Min henvisning til dette angår bitt hvor man har "låst" seg fast, ikke napping/kjerringbitt eller småglefsing med skarpe tenner på vidvanke (selv om det også kan gjøre betydelig skade).

[Stine]

Det fungerer kanskje når du har to småhunder og den andre hundeieren gjør som deg, samtidig som dere har griseflaks og klarer å trekke tilbake begge hundene uten at tenna får feste.

Poenget er at dette aldri hadde fungert med hunder på den størrelsen som mine er, og det er nok av store hunder her til lands, så det er greit å ha visualisert scenarioet og vurdert alternative fremgangsmåter.

Forresten; Hva gjør du om din SBT har bitt seg fast (og da mener jeg fast) så du ikke kan dra han bort? Venter du ut situasjonen?

Jeg har forklart hva jeg ville gjort med større hunder og, så kanskje du kan begynne å lese litt nøyere? Og ja for 3 eller er det 4 gangen nå? Jeg venter på at hunden selv skal slippe, da blir det ikke unødvendige rifter og sår. Må du ha det inn med teskje?

[SunsetYang]

 

Labrador og mastiffblanding, sistemann går under kategorien "beist". Mine hunder havner særs sjeldent i bråk med mindre en klin gærn drapsmaskin skal ta dem, men når det nå en gang skjer er jeg mitt ansvar bevisst som eier av større hunder.

 

Som andre nevner så er hunder forskjellige, bitt og angrep likeså. Min henvisning til dette angår bitt hvor man har "låst" seg fast, ikke napping/kjerringbitt eller småglefsing med skarpe tenner på vidvanke (selv om det også kan gjøre betydelig skade). 

Jeg vet ikke noe om mastiff i denne sammenhengen, men jeg har ikke inntrykk av at labbiser henger seg fast? Bare et nysgjerrig spørsmål altså. Og... Uansett rase/situasjon, så må vel den som har hengt seg fast, slippe taket eller skifte tak etter hvert? Hunden står vel ikke bare i ro med den andre i kjeften i et kvarter? Klarer ikke å se for meg en slåsskamp der de bare henger heelt fast?

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

[Stine]

Men man blir litt lei av gjenta seg selv, så jeg gir meg nå. Jeg kommer til å fortsette å gjøre sånn som har vist seg å fungere for meg hvis en sånn situasjon oppstår igjen.

[Guest Bølla]

Jeg vet ikke noe om mastiff i denne sammenhengen, men jeg har ikke inntrykk av at labbiser henger seg fast? Bare et nysgjerrig spørsmål altså. Og... Uansett rase/situasjon, så må vel den som har hengt seg fast, slippe taket eller skifte tak etter hvert? Hunden står vel ikke bare i ro med den andre i kjeften i et kvarter? Klarer ikke å se for meg en slåsskamp der de bare henger heelt fast?

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Labradoren er snill som dagen er lang. Han har blitt forsøkt angrepet to ganger, den ene gangen var en krakilsk JRT som senere har blitt avlivet og den andre var en SBT som hang fast i øreflippen.

Jeg har forklart hva jeg ville gjort med større hunder og, så kanskje du kan begynne å lese litt nøyere? Og ja for 3 eller er det 4 gangen nå? Jeg venter på at hunden selv skal slippe, da blir det ikke unødvendige rifter og sår. Må du ha det inn med teskje?

Ja, du har forklart at du ikke helt vet hva du gjør om slikt skjer. Det at du står ved siden av girer opp hunden like mye som om du begynner å kave og lage masse oppstyr.

Dette møter jeg ukentlig, og jeg kan ikke understreke det nok; som eier av en nokså tøff rase har også du et ansvar til å lære deg korrekt og tilstrekkelig konflikthåndtering.