Gå til innhold
Hundesonen.no

Er rasehunder sunnere enn blandingshunder?


Recommended Posts

Har lest gjennom tråden, og er mye lærerrikt og spennede lesestoff. Jeg har ikke mye kunnskap og skal ikke blande meg inn, men vil gjerne dele en dokumentar jeg så for en stund tilbake:

Del 1:

Del 2:

Del3:

Del4:

Del5:

Del6:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er det helt åpenbart at blandinghunder på noen områder er friskere enn rasehunder med tanke på at sannsynligheten for at de får typiske arvelige rasespesifikke sykdommer er svært liten. Ta f.e

En hund som lever hele livet uten plager er frisk. Det er jo pokker helt feil å si at den hunden er syk! At den kan gi genetiske sykdommer videre, ja klart, men den hunden er jo fortsatt frisk. En

Her slår du jo effektivt i hjel dine egne argumenter. På den ene siden er det himla galt med innavl og dermed liten genetisk variasjon, på den andre siden ønsker du å ta ut friske hunder fra avlen bar

Raksha; såpass ja :P Men da er vel Cavalieren litt "dømt" i utgangspunktet...

Yep, er nok håp i forhold til syringomyelia om man gidder å ta det på alvor, men helheten i helse bildet pr i dag (ok pr 2009 som var da jeg sluttet å engasjere meg) tilsier at rasen er så herpa at det må til nøye avlsprogram og utavling for å berge den. Men så lenge der holder at den har fire bein og lange ører for å avle, så er det ikke mye håp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 5 weeks later...

Jeg kjøpte meg ei sankt Bernhards tispe. Hun var så nydelig når det kom til utseende, men det hjalp dessverre veldig lite når hun var syk hele livet.

Hun hadde hd c i ene hofta, kronisk diare, leverfeil, hjertefeil.

Lista hos dyrlegen var Lang så jeg orker ikke nevne alt. Jeg kjøpte henne fra en oppdretter jeg ble anbefalt av klubben. Jeg snakket altså med oppdretter å sa hvilke sykdommer hun hadde når hun var bare 4 år og fikk sjokk av svaret " hun skulle jo ikke få de sykdommene før hun var 6 år". Oppdretter ville altså bruke mi tispe i avl pga hun var så vakker selv om hun visste at hun hadde hd c, og diverse andre sykdommer. Jeg satte foten ned å sa at hun aldri skulle ha valper uansett hvor flott hun var i utseende. Jeg sa rett ut at ikke alle hunder skal ha valper, og at valpene fortjente en bedre start i livet enn å ha en mor som henne. Ja de blir sikker vakre i utseende, men jeg vil at de som kjøper valpene skal ha en så god start som mulig og det får de ikke når moren er så syk.

Jeg har aldri hatt en sankt Bernhard igjen.

Jeg har hatt blandingshunder derimot som er friske og raske og jeg vet det fordi jeg har hd rønka de og de har vært fri for hd og tatt blodprøver å funnet ut at de ikke hatt noe problemer med noe av indre organer.

Nå høres det ut som om at alle mine hunder som har vært rene med papirer har vært alvorlig syke noe som ikke stemmer. Jeg har hatt hunder med papirer som har vært friske hele livet også. Nå er jeg veldig nøye med oppdretter og tar meg god tid før jeg velger en oppdretter jeg vil kjøpe valp av.

Jeg støtter selvsagt renraset avl så lenge foreldrene er friske og sykdomsfrie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg har kikka litt på dette med Cavalier og sykdommer i det siste, har ei venninne som vil ha seg enten cavalier eller mops, litt pest eller kolera i mine øyne, men jeg prøver nå å hjelpe henne litt på vei.

Er det sånn at de sykdommene som forekommer oftest på Cavalier (syringomaelia, hjertefeil osv) er ressecive gen som må nedarves fra begge foreldrene for at det skal forekomme hos avkommet? Altså, kan man unngå disse sykdommene ved å kjøpe en blanding av Cavalier og en rase som ikke sliter med det, f.eks Cocker? Eller holder det med at det ligger latent i en av foreldrene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kikka litt på dette med Cavalier og sykdommer i det siste, har ei venninne som vil ha seg enten cavalier eller mops, litt pest eller kolera i mine øyne, men jeg prøver nå å hjelpe henne litt på vei.

 

Er det sånn at de sykdommene som forekommer oftest på Cavalier (syringomaelia, hjertefeil osv) er ressecive gen som må nedarves fra begge foreldrene for at det skal forekomme hos avkommet? Altså, kan man unngå disse sykdommene ved å kjøpe en blanding av Cavalier og en rase som ikke sliter med det, f.eks Cocker? Eller holder det med at det ligger latent i en av foreldrene?

Venninnen min hadde en blanding av Cavalier og cocker. Den fikk akkurat de samme problemene og ble like gammel som min renraset Cavalier.. (hjertefeil)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...