Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres verste unghund historier


Cavalierflat
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

Det var slitsomt at han ikke ble husren før han hadde passert 1 år.

Han markerte litt inne en periode, det var greit nok her hjemme, men ikke så morsomt på besøk,men det gav seg fort da jeg kjøpte bellyband.

Han har ikke ødelagt mye annet enn doruller, men får han tak i en så river han den i fillebiter over hele stua,og han var en periode spesialist på å gnage på pc-laderen, og mobilladerne ble klippet i ca ti biter stadig vekk.

Han var jo nesten helt døv en periode, alt var skummelt, og det var umulig å nå inn til han, og å få kontakt.

Han elsker fortsatt å tygge på, og stjele undertøyet mitt. Hver gang jeg går ut døra, så sjekker jeg om han har stjålet noe og lagt det på soveplassen sin, jeg finner stadig sokker og truser han har rappet med seg.

Nå er han litt over 2 år, og en drøm i forhold til da han var yngre, men jeg vet jeg har vært heldig, for han har virkelig vært mye greiere å ha med å gjøre enn jeg forventet:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mayah ødela og tygde på alt hun fant frem til hun var ca. 2 år. Har to historier som peker seg mest ut på henne: - Da hun var ca 1 år (kanskje litt mer), skulle hun være alene inne. Hun hadde til

Ikke at det er det verste han kunne funnet på, men herlig typisk valp/unghund

Altså, hva kan jeg si. Arthur nærmer seg 10 mnd, og vi har vel egentlig den verste perioden igjen. Frem til nå har han ødelagt en uendelig liste av ting. Han kan rett og slett ikke være alene. Overmad

Dalmisen er 16 måneder og vi har vel hatt ulike perioder av ødeleggelse. Når han var liten så var det normalt med destruksjon av papp, dopapir, mindre ting på gulvet, hundesenger osv...

Så ble han litt eldre og innledet det jeg vil kalle "skinn og lær" fasen. Da har det gått med x antall par skinnsko, ei venninnes skinnsandaler og sitt eget kobbel.

Vi hadde deretter en kort periode med bøker og dvder som sto i bokhylla på stua. Her gikk det blant annet med en arvet versjon av Snorre, men ellers lite av reell verdi. Her fikk vi og mindre skader på kobbel og sele.

Så kom vi over i der vi er nå: tekstilfasen. Skinnskoene og bøker får stå i fred, men alt av tepper og puter makuleres. Ryggputene i en sofa har gått med, og den ene ryggputen i den andre relativt nye sofaen vår (da begynte samboeren å snakke om omplassering... det ser ikke bra ut når en hel sofapute er revet opp). Alt av rørostweed tepper er visstnok fantastisk å rive i stykker, det samme er også sauskinn. Vi ser at han begynner å roe seg litt med det nå, men er på ingen måte avslappet.

Ellers så er det gått med to hundesenger til vi kjøpte sånn tyggesikker sak, diverse doruller, litt småelektronisk og en del barneleker.

Sånn ellers har han til tider vært ganske utigjengelig, og innkalling sitter ikke når han ser andre hunder - men det er vel en treningssak.

Kort oppsummert, en ganske gjennomsnittlig unghund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min første hund, forøvrig verdens herligste :lol: , var åtte måneder, fikk jeg hennes kullbror til låns i et par måneder mens han ventet på et nytt sted å bo. Dette var om vinteren og vi bodde på Eiksmarka. Jeg gikk tur på Fossumjordene klokka sju søndag morgen og sånne lure ting for å unngå å møte på noen. De var ikke helt tamme noen av dem. En dag hadde jeg sluppet dem som vanlig og de børna rundt et godt sykke unna meg. Da kom det en høyremann på ski, men dessverre uten høyrehund, så bikkjekrekene syns han kunne være raus og leke med pinnene sine (stavene) med dem. Det gjorde han. Han brølte og slo rundt seg og hundene bjeffet og hoppet og var skikkelig dust, mens jeg løp som fy og ropte: "Din ***** tulling, du må ikke SLÅ hundene mine". Jeg var ikke overdrevent ydmyk sånn i begynnelsen av tjueårene. Jeg fikk hanket inn hundene og sluttet å gå på jordene fordi det var så mange idiotiske skiløpere der :icon_redface:

De ble rasende på en bjørn på t-banen, også. Da var de noe yngre og vi (jeg tok med begge) tok trikken inn (det het trikken da) for tre-månedersvaksinen på Veterinærhøyskolen. Det var en høyrefrue som kom på på Røa. Hun hadde en gedigen pels på seg og den skulle dø. Heldigvis var damen klok og lot dem snuse på pelsen og alt gikk bra til slutt, men det var litt pinlig mens det sto på.

Noen måneder senere hadde Reidar (ja, han het det) fått nytt hjem og Tatra og jeg skulle bli studenter. En dag jeg kom hjem etter forelesninger til langt på ettermiddagen, hadde hunden makulert hodeputa mi. Da sluttet jeg på lærerskolen og fant på noe annet. Lille vennen skulle aldri måtte være så lenge alene at hun ble så fortvilet :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud jeg kommer aldri til å tørre å få meg valp igjen! Innser at jeg har sluppet svært billig unna, var liksom ikke noe tull med min :lol:

edit:

ok, hadde fortrengt litt... som den gangen jeg måtte ringe brannvesenet fordi hunden hadde låst meg ute mens jeg var på do (bodde i kollektiv, og eieren som hadde ekstranøkkel var i utlandet)... også har det gått et par høretelefoner og en pc-lader ble bitt over, og skostjeling (men ødela aldri). Bortsett fra det har det vel ikke vært noe egentlig, han har aldri ødelagt møbler, puter osv. heldigvis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorsteh er makulatorer av en annen verden….en jeg hadde ble rimelig dyr i drift som unghund….
En gang jeg skulle ut et æren ba jeg mannen om å passe på at hun ikke fant på noe tull. Men jeg burde ha visst bedre - han er rimelig distre… Da jeg kom hjem var min nesten nye tre-seters ullsofa til kr 10 000 oppspist…. Og jeg hadde ikke råd til ny. Noen uker senere måtte jeg bort et par dager pga jobb, og ba instendig mannen om å passe godt på. Jadda….andre dag borte fikk jeg MMS fra eldste pode - da hadde hunden spist opp en annen tre-seters sofa - et uerstattelig arvestykke - en sofa arvet etter min mormor født i 1906, den var håndlaget og i tillegg god å sitte i. Som om ikke dette var nok greidde samme hund å klatre og få tak i et par dyre skinnstøvletter som stod øverst på en hylle. Det var da jeg kjøpte SKOSKAP!! :huh:
Jeg prøvde en gang å telle over hvor mye den ene hunden hadde kosta meg, men gav opp…. søt var hun, og snill, og glad i barn….men DYR!! :wacko:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅH jeg er så glad for at Aska begynner å bli voksen! :ahappy:

Hun har stort sett vært en kjempeflott hund, men hun har vært fæl å ødelegge hvis hun kjeder seg. Har løst det med å bruke bur, men har hatt perioder der jeg har stolt på henne og latt henne være løs (hun roer seg helt ned i buret, ingen seperasjonsangst i bildet). Da har hun ødelagt:

maclader x 3

iphonelader x 2

opptil flere biblioteksbøker

sitt eget halsbånd

hele sminkeveska mi

et uerstattelig analogt kamera inkludert film

viewfinderen til det digitale kameraet

gumlet smågodtpose utover hele senga mi

gnagd på nattbordet

Sikkert mer jeg ikke kommer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at jeg ikke er den eneste med en litt problematisk unghund :P Jeg gleder meg til min blir litt eldre.

Zana (snart 8 mnd) tar gjerne det som ikke er hennes, det som ikke er hennes er faktisk det kuleste hun kan ta. Puter, sokker, tøfler, paraplyer... akk ja. Hun har derimot ikke klart å ødelegge mye, jeg har prøvd å være så flink som mulig til å rydde vekk ting og få ting tilbake dersom hun har tatt noe. Hun har til nå ødelagt en mobillader, bank-ID brikke (eller hva det nå heter) og gnaget på noen lister. Zana er heller ikke så flink til å roe seg ned inne, så det har også vært litt stressende. Og når hun er løs ute og ikke har langline på (hun vet veldig godt forskjellen) blir hun også "døv" noen ganger, men det vil nok bedre seg etter hvert som hun blir eldre og vi trener mer på inkalling :) I tillegg vil hun veldig gjerne løpe etter mamma sin katt når vi er på besøk der.
Raja (min forrige groenendael) var faktisk veldig flink til å ikke ødelegge ting. Inne var hun kjempegrei. Hun var litt etter ledningene da hun var valp (2-3 mnd) og gnagde litt på en stol, men det er det eneste jeg kan huske. Hun tok sjeldent andre ting, holdt seg til sine egne leker. Husker at jeg var så sjokkert over at hun var så flink, for min venninnes flat tok alt han kunne ta (sokker, fjernkontroller, en gang så spiste han et helt brød som lå på benken..). Hun var derimot vanskelig på andre områder, var litt mer av den nervøse typen og stresset en del ute. Dette var derimot ikke bare i unghundperioden.

Edit: Nå kom jeg på en ting til som Zana har ødelagt. Kjærestens ganske så nye Playstation spill, som han hadde glemt å legge inn igjen i coveret... men det var ikke så dumt egentlig :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorsteh er makulatorer av en annen verden….en jeg hadde ble rimelig dyr i drift som unghund….

En gang jeg skulle ut et æren ba jeg mannen om å passe på at hun ikke fant på noe tull. Men jeg burde ha visst bedre - han er rimelig distre… Da jeg kom hjem var min nesten nye tre-seters ullsofa til kr 10 000 oppspist…. Og jeg hadde ikke råd til ny. Noen uker senere måtte jeg bort et par dager pga jobb, og ba instendig mannen om å passe godt på. Jadda….andre dag borte fikk jeg MMS fra eldste pode - da hadde hunden spist opp en annen tre-seters sofa - et uerstattelig arvestykke - en sofa arvet etter min mormor født i 1906, den var håndlaget og i tillegg god å sitte i. Som om ikke dette var nok greidde samme hund å klatre og få tak i et par dyre skinnstøvletter som stod øverst på en hylle. Det var da jeg kjøpte SKOSKAP! :huh:

Jeg prøvde en gang å telle over hvor mye den ene hunden hadde kosta meg, men gav opp…. søt var hun, og snill, og glad i barn….men DYR! :wacko:

Herregud, kanskje jeg skal revurdere vorsteh igjen. Min forrige strihår var jo også en makulatormaskin uten sidestykke, men jeg håpte jo det bare var HAN, og ikke en generell greie.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, kanskje jeg skal revurdere vorsteh igjen. Min forrige strihår var jo også en makulatormaskin uten sidestykke, men jeg håpte jo det bare var HAN, og ikke en generell greie.... :lol:

Våre fem har aldri vært makulatorer :) har tatt sokker liksom, men mer bært de rundt og kommet med dem for å vise hva de har funnet. Heldigvis :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, kanskje jeg skal revurdere vorsteh igjen. Min forrige strihår var jo også en makulatormaskin uten sidestykke, men jeg håpte jo det bare var HAN, og ikke en generell greie.... :lol:

Jeg så en oversikt en gang, i en forskningsartikkel (finner den ikke igjen - husker ikke tittel) der man hadde sett på ulike rasers adferd ift en del trekk som ikke er sosialt akseptable, som feks det å ødelegge interiør. Vorsteh kom opp blandt de som i størst grad, etter rase, ødelegger ting inne.

Av de jeg har hatt, har kun denne ene vært ekstrem. De andre vorsteh jeg har hatt har nøyd seg med sokker, barneleker og sko…. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker jeg har fortrengt en del etter å ha lest igjennom tråden. :lol:

Hunden har jo rundet 8 år, og hun var en skikkelig energibunt som fant på ting på egenhånd frem til hun var 3-4 år. Hun har ødelagt en del klær og sko, men aldri interiør. Hun har alltid hatt spesiell smak på tingene hund har ødelagt da, om alle skoene i huset stod til hennes disposisjon kan du banne på at hun valgte de dyreste. :lol: Budsjettet på truser og sokker gikk også betydelig opp etter hunden kom i hus.

Det er jo en del historier, men det absolutt verste jeg har kommet hjem til er en hund som har klart å komme seg inn på badet, opp i søppelbøtta og makulert tamponger og slengt rester ut over hele gulvet. Har ikke bilde av dette av åpenbare grunner. :x

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Billy gnog av fiberkabelen inn til leiligheta han. Det er vel det han har bidratt med, samt ei ledning til mp3 spilleren. Det med fiberkabelen ble jo for så vidt dyrt nok!

Mannen leste denne tråden og sa at jeg får aldri mer en ny hund etter Billy! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Billy gnog av fiberkabelen inn til leiligheta han. Det er vel det han har bidratt med, samt ei ledning til mp3 spilleren. Det med fiberkabelen ble jo for så vidt dyrt nok!

Mannen leste denne tråden og sa at jeg får aldri mer en ny hund etter Billy! :blink:

Derfor viser man ikke slike tråder til den bedre halvdel :lol::icon_redface:

Neida, her bare ler han når jeg leser opp hva andres hunder har gjort, og mimrer over egnes pøbelstreker. :lol:

Glemmer ikke da jeg kom ut fra dusjen og hørte kahlo tygde på noe, så bort og ser brilleetuiet til mine helt nye spinndyre briller mellom beina på henne... Tok fra henne etuiet (og brillene lå jo oppi) men turte ikke åpne det på flere timer. :lol: HELDIGVIS hadde det gått bra med brillene. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor viser man ikke slike tråder til den bedre halvdel :lol::icon_redface:

Neida, her bare ler han når jeg leser opp hva andres hunder har gjort, og mimrer over egnes pøbelstreker. :lol:

Glemmer ikke da jeg kom ut fra dusjen og hørte kahlo tygde på noe, så bort og ser brilleetuiet til mine helt nye spinndyre briller mellom beina på henne... Tok fra henne etuiet (og brillene lå jo oppi) men turte ikke åpne det på flere timer. :lol: HELDIGVIS hadde det gått bra med brillene. :lol:

Jeg skulle jo bare vise han hvor heldige vi har vært! Backfired!

Nå har jeg lært, jeg får satse på at han glemmer...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg blir utrolig glad i hundene mine når jeg leser diverse av innleggene i denne tråden, altså :shocked: :shocked: :shocked: !

Mine to har aldri stjelt og ødelagt sko. Tispen bet en bitteliten plastflik av et par crocs èn gang, men det synes knapt og skoene ble ikke ødelagte overhodet. De var jo dessuten den typen sko som er det aller billigste du får tak i :D Hannhunden har aldri rørt en sko.

Ingen puter er makulert, ingen senger eller sofaer tygd på, hverken hundesenger eller menneskesenger. Dog har tispen bæsjet i en hundeseng en gang som valp, og siden det var litt bløtt...det orket jeg ikke skrape vekk og vaske, så hele senga ble presset sammen i en rull og kastet på søppelfyllinga. Kjøpte ny.

Tispen har også tisset i vår seng. Det gikk dessverre gjennom dyna og ned på overmadrassen, så overmadrassen ble kastet. Dynen vasket to ganger m/forvask begge gangene. Senere har hun dessverre begynt å tisse inne igjen, mulig pga hormonmangel (kastrert), og igjen gikk det utover en seng og dyne (blant mye annet). Hun har også tisset i sofaen flerfoldige ganger, så den må vi nå bytte ut så fort vi får råd. Jeg orker knapt sitte i den... Men dette helv**** året med tissing inne håper jeg nå er slutt, for hun har begynt på medisin for problemet, etter en veterinærundersøkelse. Er det hormonelt betinget, vil hun forhåpentligvis slutte med innetissingen sin.... Fader, så ekkelt. Føler at jeg bor i en urin-bule.

Tispen er også glad i å makulere tørkepapir og servietter, om hun får tak i noe av det. Hender vi glemmer igjen noe sånt på det lave sofabordet, og da tar hun det i et ubevoktet øyeblikk og legger seg til å makulere det i småbiter. Heldigvis, sier nå jeg, at det er tørkepapir og ikke noe annet hun er glad i å stjele og makulere. Dette kan vi nemlig tåle :) Koster oss ingenting og ødelegger ingenting vi vil ha. Noen ganger får hun lov å makulere en tom dorull, da blir hun glad :- )

Ellers har en av hundene bitt i stykker en pc-lader ledning en gang, som lå i sofaen (dumme meg). Jeg vet ikke hvem av de to det var som beit den istykker, men uheldigvis ser det ikke ut til at jeg får tak i ny. Har forsøkt på nettet uten resultat. Forbannade Asus som lager pc'er uten å selge reservedeler til dem! Folk mister jo og ødelegger jo lade-ledninger i et kjør, så å ikke selge løse ladekabler til mini-pc'ene sine er jo helt toskete! Nå er pc'en strengt tatt ubrukelig, uten strøm og uten lader.

En liten digresjon der, men jeg kjente jeg ble irritert på hele Asus som produsent da jeg kom inn på temaet...! :sint_01:

Hannhunden derimot, har vært veldig, veldig flink. Både som valp og unghund. Han har gnagd kun på et sofabein. Det gjør ingenting. Ingen legger merke til det, og sofaen ble ikke ødelagt av det. Ellers har han vært renslig siden han var 12 uker, og ingen uhell hjemme etter det. Han har aldri ødelagt noe annet. Født flink, er han :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom på at jeg ikke var helt sannferdig da jeg sa at kun en av vorstherne har gjort ugang... En annen tispe ødela ikke så mye den tidligere beskrevene, men en gang glemte jeg, på kjøkkenbenken, 4x2 kg med hvetemel- innepakket i plast. Da jeg kom hjem den dagen var det ikke pakket inn lenger.... Og med åpen stue-kjøkken-løsning kan jeg si at det token del timer å vaske bort "sneen" som hadde lagt seg som et fint teppe overalt.... Sneen var pyntet med spor av hundepoter...... :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også hender det at man går og er så stolt av unghunden sin som har klart å gå fint på en lang tur uten å gjøre ugang, så kommer den velloppdragne og fornuftige fireårige saken med glimt i øyet og napper anklene til said unghund.. Da er det vanskelig for han å være flink lenger (men jeg klarte å få tak i halsbånd før all ******* brøt løs) :P Dustebikkje <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tja sant har ejg vist selektiv hukommelse på

KV. bryte seg ut av buret og lukke opp døra for så og makulere to stappfulle bæreposer med plast. Grave bytter ned i tide og utide

SV2. Husker i grunnen ikke neo spes. Jo lokte opp burdøra og så klart brukte hun hempene

SV1. Slite alle band hun sto i samma pokker hvor solide dem var. Lukte opp burdøra og brukte hempene

BC grave seg til kina eller lignende. Gnagde hull på et hjørne i ei soffa pute

Flat2 Hoppe til og nappe sønn i ryggen så alle t- skjortene hadde musehull på ryggen

Flat 1. Notorisk til å lukke opp dører og ekspert på å stikke av. Og sko dem var aldri på lass eller en var borte

Alle disse har vært notoriske på å lukke opp dører og jeg ahr helt sikkert en selektiv hukommelse angående store ting som er gjort for jeg har da lyst på flere hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker jeg har fortrengt en del etter å ha lest igjennom tråden. :lol:

Hunden har jo rundet 8 år, og hun var en skikkelig energibunt som fant på ting på egenhånd frem til hun var 3-4 år. Hun har ødelagt en del klær og sko, men aldri interiør. Hun har alltid hatt spesiell smak på tingene hund har ødelagt da, om alle skoene i huset stod til hennes disposisjon kan du banne på at hun valgte de dyreste. :lol: Budsjettet på truser og sokker gikk også betydelig opp etter hunden kom i hus.

Det er jo en del historier, men det absolutt verste jeg har kommet hjem til er en hund som har klart å komme seg inn på badet, opp i søppelbøtta og makulert tamponger og slengt rester ut over hele gulvet. Har ikke bilde av dette av åpenbare grunner. :x

DET hadde jeg fortrengt gitt... Min var ram på søppelbøtta på badet, noe som var rimelig uheldig iom badet var der han var når han var alene. Vi prøvde rimelig mange søppelbøtter før vi ga opp og flytta søppelbøtta opp på benken. :x

Kom på at min også har kverka en PC lader.

Han var også en houdini, kommer seg ut av alt, utenom godt strammede halsbånd med spenne som lås, helstrup, eventuelt relativt stramme halvstrup. Er ikke uten grunn han går med helstrup med nummerbrikke på 24/7 :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter og blar gjennom photobucket-kontoen min, og kom over noen bilder fra da Nora var unghund..

DSC00644.jpg

DSC00642.jpg

DSC00648.jpg

DSC00646.jpg

DSC00645.jpg

Det der begynte hun med når hun var 8 mnd.. Jeg kom brått på at valper er mye enklere å ha enn unghunder :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp vi hadde da jeg var lita var helt utrolig destruktiv. Familien burde heller aldri hatt hund, og jeg syns mer synd på hunden enn noe annet. I ettertid har jeg hørt historier om at hun rømte ut av kjøkkenvinduet en gang hun var aleine hjemme, løp bort til et hotell og gatecrashet et bryllup. Hun spiste også opp interiøret i pappas pick-up. Hun ble til slutt levert tilbake til gården der faren min hadde fått henne som betaling for noe arbeid. Han bare dukket opp med henne en kveld, husker jeg, og mamma var rimelig stiv i maska! Bikkja var en svart gjeterblanding. Det tok mange år før jeg fikk meg hund igjen, for å si det sånn!

Edit: Albin er selvfølgelig helt perfekt, han bæsjet inne en gang, men da hadde han gått inn i dusjen og gjort det der :thumbsup: Han har da hatt sine ting som vi har måttet/må jobbe med, men han er myyyye enklere å ha med å gjøre enn jeg fryktet!

Endret av Albin Albinsen
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...