Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund angrep valp


tmp
 Share

Recommended Posts

For et par dager siden var det et rabalder av hundebråk utfor huset vårt. Det jeg så fra vinduet var en hund som hadde gått til angrep på en valp, og hang fast. Det var et skikkelig basketak ei stund før eierne klarte å få den til å slippe. Hunden så ut til å være en bulleblanding og valpen var en bamsete samojed. Det så heldigvis ut til å gå bra med valpen! Tipper bamsepelsen hjalp den der..

Synes det er høyst merkelig at den gikk til angrep på en valp på det viset, og en ganske liten en også..det så definitivt ikke ut til å være i nærheten til en pupertetsjypling heller..

Er dette "normalt", at en samkjønnsagresiv hund feks, går på en valp slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Normalt er det vel helst ikke, men det med valpelisens er litt oppskrytt. Min fryktaggressive hund tolererer nå de fleste andre hunder, men tar valper kategorisk. Han biter ikke (er jeg rimelig sikker på, men har har ikke fått så mange muligheter til å demonstrere), men gruser de ganske heftig, uten noen form for provokasjon utover at de eksisterer innenfor hans synsvidde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

For et par dager siden var det et rabalder av hundebråk utfor huset vårt. Det jeg så fra vinduet var en hund som hadde gått til angrep på en valp, og hang fast. Det var et skikkelig basketak ei stund før eierne klarte å få den til å slippe. Hunden så ut til å være en bulleblanding og valpen var en bamsete samojed. Det så heldigvis ut til å gå bra med valpen! Tipper bamsepelsen hjalp den der..

Synes det er høyst merkelig at den gikk til angrep på en valp på det viset, og en ganske liten en også..det så definitivt ikke ut til å være i nærheten til en pupertetsjypling heller..

Er dette "normalt", at en samkjønnsagresiv hund feks, går på en valp slik?

Det blir litt vanskelig å svare på dette da det ser ut til at du ikke så "basketaket" selv, og det virker av innlegget ditt ikke som om samojeden ble skadet.

Enkelte raser er mer verbale enn andre, og det er slettes ikke utypisk at eldre hannhunder skal sette de unge på plass, noen mer enn andre. Jeg vil ikke instinktivt tro at dette var et angrep gitt beskrivelsen din. Hvis en bulleblanding angriper blir det skade.

Som regel er verken mye lyd eller basketak farlig, de ordner opp seg imellom i 99 % av tilfellene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, skjønner.. Jeg så jo ikke hva som skjedde i forkant, og selve "angrepet", med han bet seg altså fast med tenna, hvorpå eierne slet, sparket og slo for å få den til å slippe. Skjønner at det ofte kan både se og høres værre ut enn hva det faktisk er, men ja..det så ikke pent ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Ok, skjønner.. Jeg så jo ikke hva som skjedde i forkant, og selve "angrepet", med han bet seg altså fast med tenna, hvorpå eierne slet, sparket og slo for å få den til å slippe. Skjønner at det ofte kan både se og høres værre ut enn hva det faktisk er, men ja..det så ikke pent ut.

Bet seg fast med tenna hvor? Hvis en bullehund bestemmer seg for å angripe med det mål å skade så går han ikke etter bamsepelsen.

Det er synd at menneskene rundt reagerte som de gjorde, det gjorde nok situasjonen bare verre. Ikke skal man sparke, rive, slite eller slå, det beste er at begge parter går bort så fort det blir tumulter. Er det helt ekstremt kan man bare løfte på bakbena til den hunden som står for angrepet, uten at jeg vil tro det var det som var tilfellet her.

Det er dessverre nok av hundeiere som tror det er snakk om et reellt angrep så fort en annen hund blir satt skikkelig på plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det hørtes fælt ut. Vil ikke si at det er så normalt at stabile hunder skal fly på små valper og bite. Greit nok at de kan si ifra hvis valpen er innpåsliten og styrete, men det blir gjerne et kort korrekt, ikke et angrep.

Min første valp ble angrepet av en schæfertispe. Valpen min var ikke så gammel og gjorde ingenting, tispa bare fløy på å moste valpen i bakken så den hylskrek. Slike ting er ikke bra for valper å oppleve, de kan bli skremt. Så man må være veldig forsiktig hvilke hunder valpen får møte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Huff det hørtes fælt ut. Vil ikke si at det er så normalt at stabile hunder skal fly på små valper og bite. Greit nok at de kan si ifra hvis valpen er innpåsliten og styrete, men det blir gjerne et kort korrekt, ikke et angrep.

Min første valp ble angrepet av en schæfertispe. Valpen min var ikke så gammel og gjorde ingenting, tispa bare fløy på å moste valpen i bakken så den hylskrek. Slike ting er ikke bra for valper å oppleve, de kan bli skremt. Så man må være veldig forsiktig hvilke hunder valpen får møte.

Vapler hylskriker når de blir satt på plass av mamma også.. Det er sjeldent et angrep, tisper er nådeløse når det kommer til oppdragelse. Og godt er det, ellers hadde vi fått en vesentlig mer vanskelig jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Ja men oppdragelse fra fremmede hunder er sjeldent så bra. Det som er litt forskjellig er hva som er grunnen for "oppdragelsen", er det en valp som plager seg eller er det et uprovosert angrep.

Igjen, det er helt normalt (og forventet) at valper i alle aldre blir satt på plass og får juling (uten at de skades). Nesegrusing er et fint ord for hva som skjer.

Et angrep blir det først når den eldre hunden beviselig forsøker å skade den andre hunden og mest sannsynlig klarer det. Det at de står med åpen kjeft over en liten valp betyr slettes ikke at dette full-on-attack, det er helt vanlig. Å få hull på huden til en annen hund tar noen millisekunder, så det er ikke akkurat noe de trenger lang tid på.

Med valper må man først og fremst passe på at de ikke blir løpt ned med påfølgende benbrudd og vinglete hofter og ledd, at de hyler og skriker bekymrer meg ikke overhodet, det er endel av oppveksten og sosialiseringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde definitivt ikke trukket meg tilbake dersom en møtende hund hadde følt for å oppdra min valp.. Men jeg ser at eiers reaksjon kan være med å forsterke negativt. Jeg har jo som sagt ikke helt oversikt over hva som skjedde og hvor den bet, bare at den satt fast med tenna. Fra vinduet så jeg i allefall ikke blod på den hvite pelsen, så den gjorde nok i allefall ikke stor fysisk skade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det er bra at valper blir knødd av fremmede, men jeg selv unngår det for hva det er verdt. Mulig det er fordi jeg har dårlig erfaring fra første valpen som ble fryktaggressiv mot andre hunder. Med andre valpen skånet jeg den mest mulig det første året, og dessverre skjedde det en drit episode hvor jeg lot han (9 mnd) hilse på en annen hannhund i bånd som resulterte i at han ble most ned og grusa selv om han underkastet seg før møtet. (min feil at jeg lot det skje) Men om det er pga mentaliteten generellt eller at han har fått vokst på seg positive erfaringer gjorde at han kom bra over det. Valpen jeg har nå har jeg også skånet så godt jeg kan. kun hilse på vennlige hunder. Valpen viser litt usikkerhet og forsiktighet ovenfor andre hunder, at jeg ser på det som ikke særlig bra hvis en hund skulle fly på og mose henne. Men nå som hunden har blitt eldre, har jeg ikke noe imot hat hun blir satt på plass ved behov.

Kanskje jeg er overbeskyttende med de små.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg hadde definitivt ikke trukket meg tilbake dersom en møtende hund hadde følt for å oppdra min valp.. Men jeg ser at eiers reaksjon kan være med å forsterke negativt. Jeg har jo som sagt ikke helt oversikt over hva som skjedde og hvor den bet, bare at den satt fast med tenna. Fra vinduet så jeg i allefall ikke blod på den hvite pelsen, så den gjorde nok i allefall ikke stor fysisk skade.

Det er det man bør gjøre. Hunden din blir mer underdaning om eieren går bort, og sannsynligheten for angrep reduseres drastisk.

Det høres slettes ikke ut som et angrep iallefall.

Mulig det er bra at valper blir knødd av fremmede, men jeg selv unngår det for hva det er verdt. Mulig det er fordi jeg har dårlig erfaring fra første valpen som ble fryktaggressiv mot andre hunder. Med andre valper skånet jeg den mest mulig det første året, og dessverre skjedde det en drit episode hvor jeg lot han (9 mnd) hilse på en annen hannhund i bånd som resulterte i at han ble most ned og grusa selv om han underkastet seg før møtet. (min feil at jeg lot det skje) Men om det er pga mentaliteten generellt eller at han har fått vokst på seg positive erfaringer gjorde at han kom bra over det. Valpen jeg har nå har jeg også skånet så godt jeg kan. kun hilse på vennlige hunder. Valpen viser litt usikkerhet og forsiktighet ovenfor andre hunder, at jeg ser på det som ikke særlig bra hvis en hund skulle fly på og mose henne.

Kanskje jeg er overbeskyttende.

Selvfølgelig er det bra, det er slik de lærer å omgås andre. De første månedene i enhver hunds liv er jo kjempeviktige, og de bør absolutt få hilse på alt av både smått, stort, tøft, usikkert - hele reglen. Det er slik man får en trygg og stabil hund og man unngår uprovoserte angrep i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voksne tisper er ikke alltid så greie mot valper. Jeg ser på det som utrivelig, men ikke unormalt. Jeg har valper nå hjemme som er 5 uker. Jeg har hatt besøk av to voksne hunder, men kun hanhunder. Jeg vil ikke la ei voksen tispe hilse på mine uten at jeg vet bortimot 100% at de kan oppføre seg.

Men det skal sies at stort sett er det mye støy og lite ull når ei tispe "tar" en valp.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund reagerer med utfall og biter i skjegget om ting kommer for brått på og han ikke kjenner den andre hunden. Det skjer 9 av 10 ganger vi møter ukjente hunder på tur - også om han er løs. Derfor får han ikke hilse på på tur. Da hunden var ny hos meg var også denne problematikken ukjent for meg. Da han helt uprovosert grusa en 10 uker gammel pomeranianvalp vi møtte, skjønte jeg at noe ikke er på plass i min hund. Jeg mener dette ikke er normal oppførsel, og siden den gang har ikke min hund fått hilse på små valper. Kjente hunder er derimot ikke noe problem, og han har et veldig tydelig kroppsspråk ovenfor dem. Jeg har fortsatt dårlig samvittighet for den valpen, men håper den kom seg over den erfaringen. Uhøflige hunder bør ikke få oppdra valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Noen hunder er ikke greie med valper. Spesielt tipser kan være ganske ufine. Men å fly på og bite seg fast i en valp og ikke ville slippe er bare drittoppførsel. Ikke normalt og ikke greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som ikke skal bo med min eller hvertfall omgås den regelmessig, har ingenting med å oppdra valpen min. Da er det min jobb som eier å passe på at det ikke skjer. Dvs ha valpen i bånd/under kontroll så den ikke går bort og erter på seg fremmede hunder, enten det er fortjent eller ikke.

Jeg hadde blitt hoppende sinna om en voksen random hund hadde bitt seg fast i valpen min. :huh: Men er jo umulig å si hva og hvorfor så lenge man ikke ser hele greia selv.

Edit: jeg har også en hund som ikke er fin med valper, han godtar dem når han skjønner at det er "min" valp. Men han får aldri hilse på valper ellers.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka er ikke sammen med andre valper enn mine venners som hun kommer til å være mye sammen med.

Hun er en rettferdig voksen som har sine grenser, når hun sier i fra så er det aldri med skikkelig bitt, men kroppsholdning og litt lyd, da skjønner valpen "greia".

Chicka har til nå "oppdratt/opplært" 3 amreikanske Akitaer og det er morro å se hvordan hun går frem og viser valpen hvis den blir usikker, hun er der veldig fort dersom den blir redd, da blir det slikket i munnviken til det går over.

Det er ofte vi står der nesten med tårer i øynene når vi ser på Chicka og den nye valpen til venninnen min, Ziva, helt utrolig hvordan de komuniserer og hvordan Ziva støtter seg til den gamle hvis det skulle være noe.

Eneste gangen hun har reagert var da Turbo hadde valper og valpene var med i stallen.
Chicka stod midt på gulvet og bare kikket, blikket hennes sa "wow, her var det mye smått".

Så kom to av dem bort til Chicka og skulle til å feste seg i puppene hennes, da reagerte hun gitt, hun hoppet unna og knurret høyt, også gikk hun fra alt det styret :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis bulledyret bet seg fast i samojeden og nektet og slippe? Så kan det godt være at den tok den for å være et annet dyr enn hund, og skulle "kverke byttet sitt". Det er ikke uvanlig for hunder med stor jaktlyst, og behøver ikke bety at den er utrivelig med andre hunder i det hele tatt (når de er klar over at den møtende er en hund)

Jeg har selv ei (sikkert fler..) som går helt i svart ved synet av små pelsdotter. Særlig hvite. De er mat :icon_redface: Dette er en hund som er veldig bra sosialt. Og funker med det meste. Bare ikke pelsdotter som kunne ha vært en katt eller en rev eller noe. Ei venninne har samojed, og hadde med den hit som valp. De fleste av mine skjønte at det var en hund. Men ikke denne tispa. (lot henne selvsagt ikke få tilgang på valpen, jeg ser jo lett når hun går i bytte-modus) Prøvde til og med å holde nebbet på henne, for at hun skulle få lukte at det var en hund - men nei da :P Hun har dog møtt samojeden igjen når den var blitt større, og da var det visst plutselig en hund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slet mye med andre hunder når min var valp. Han var jo bare en sort ball med pels på hele 5-6 kilo og 20-30 cm høy. Han i full fart så mer et som en kanin eller noe annet dyr, og hadde noen hunder som lekte med de, men brått svartnet det for de og de gikk i jaktmodus hvis vi ikke avbrøt leken når det begynte å bli kveld!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det man bør gjøre. Hunden din blir mer underdaning om eieren går bort, og sannsynligheten for angrep reduseres drastisk.

Mener du at eier bør fjerne seg og la hundene "orde opp selv" fremfor å faktisk kontrollere situasjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Mener du at eier bør fjerne seg og la hundene "orde opp selv" fremfor å faktisk kontrollere situasjonen?

Det kommer helt an på situasjonen, men i 9/10 tilfeller er det dette som fungerer best. Begge eiere bør fjerne seg.

Problemet er nok av vi har en tendens til å bli hysteriske og ikke stole på at tilgjengelig kunnskap, jeg har hatt vanskeligheter med det selv.

Er det helt ekstremt bør man løfte på bakben eller ta på testikler, det siste man skal gjøre er å begynne å dra i bånd/sele/hund når man ikke aner om den ene hunden har et fast munngrep eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det helt ekstremt bør man løfte på bakben eller ta på testikler, det siste man skal gjøre er å begynne å dra i bånd/sele/hund når man ikke aner om den ene hunden har et fast munngrep eller ei.

Funker virkelig å løfte bakbein og vippe hunden utav balanse på de fleste hunder? Det gjør det nemlig ikke på ene min. Han henger likegodt han. Ta på testikler hadde heller ikke effekt. Fikk han løs til slutt, men det var ikke spesielt pent, og jeg har ingen planer om å skrive utfyllende om det her. Men undres litt på om min er spesielt, uhm, standhaftig? Og nei, er ikke bullehund engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Funker virkelig å løfte bakbein og vippe hunden utav balanse på de fleste hunder? Det gjør det nemlig ikke på ene min. Han henger likegodt han. Ta på testikler hadde heller ikke effekt. Fikk han løs til slutt, men det var ikke spesielt pent, og jeg har ingen planer om å skrive utfyllende om det her. Men undres litt på om min er spesielt, uhm, standhaftig? Og nei, er ikke bullehund engang.

Når jeg skrev "ta på testikler" mente jeg ikke slik man gjør hjemme med mannen sin - å ta på testikler til en hund i en slik situasjoner betyr et realt ballegrep og VRI!

Lover deg at det funker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen, det er helt normalt (og forventet) at valper i alle aldre blir satt på plass og får juling (uten at de skades). Nesegrusing er et fint ord for hva som skjer.

Jeg ser at du har sagt dette før, og jeg kan bare ikke begripe hvordan du i fullt alvor kan mene at det er helt greit at vilkårlige bikkjer gruser valpen din bare fordi den er valp. Fy flate.

Jeg hadde definitivt ikke trukket meg tilbake dersom en møtende hund hadde følt for å oppdra min valp.. Men jeg ser at eiers reaksjon kan være med å forsterke negativt. Jeg har jo som sagt ikke helt oversikt over hva som skjedde og hvor den bet, bare at den satt fast med tenna. Fra vinduet så jeg i allefall ikke blod på den hvite pelsen, så den gjorde nok i allefall ikke stor fysisk skade.

Og nettopp derfor spør en alltid om fremmede hunder er snille med valper før en lar dem hilse, og går raskt videre dersom vedkommende svarer at den liker å "sette på plass valper".

Det er det man bør gjøre. Hunden din blir mer underdaning om eieren går bort, og sannsynligheten for angrep reduseres drastisk.

[...]

Selvfølgelig er det bra, det er slik de lærer å omgås andre. De første månedene i enhver hunds liv er jo kjempeviktige, og de bør absolutt få hilse på alt av både smått, stort, tøft, usikkert - hele reglen. Det er slik man får en trygg og stabil hund og man unngår uprovoserte angrep i fremtiden.

Enig i det siste, men KUN dersom du som eier er der for å støtte og sørge for at møtene blir positive! Det første er et merkelig utsagn, det er slett ikke alle hunder som blir mer underdanige uten eier i ryggen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og nettopp derfor spør en alltid om fremmede hunder er snille med valper før en lar dem hilse, og går raskt videre dersom vedkommende svarer at den liker å "sette på plass valper".

Jeg fornærmet en tidligere nabo grovt med det. Jeg spurte om tispa hans, som han slapp ubedt bort, var snill med valper "jada, hun setter dem bare på plass først - så er hun så grei så!"... "Eh de trenger ikke hilse de." Sa jeg og plukket opp snuservalpen på 12 kg. :lol: Han ble oppriktig sur og fornærmet. Fikk høre det hver gang vi møttes på tur. "Der er den du ikke får hilse på fordi eiern er så "pedagogisk". :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...