Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For et par dager siden var det et rabalder av hundebråk utfor huset vårt. Det jeg så fra vinduet var en hund som hadde gått til angrep på en valp, og hang fast. Det var et skikkelig basketak ei stund før eierne klarte å få den til å slippe. Hunden så ut til å være en bulleblanding og valpen var en bamsete samojed. Det så heldigvis ut til å gå bra med valpen! Tipper bamsepelsen hjalp den der..

Synes det er høyst merkelig at den gikk til angrep på en valp på det viset, og en ganske liten en også..det så definitivt ikke ut til å være i nærheten til en pupertetsjypling heller..

Er dette "normalt", at en samkjønnsagresiv hund feks, går på en valp slik?

Skrevet

Normalt er det vel helst ikke, men det med valpelisens er litt oppskrytt. Min fryktaggressive hund tolererer nå de fleste andre hunder, men tar valper kategorisk. Han biter ikke (er jeg rimelig sikker på, men har har ikke fått så mange muligheter til å demonstrere), men gruser de ganske heftig, uten noen form for provokasjon utover at de eksisterer innenfor hans synsvidde.

Guest Bølla
Skrevet

For et par dager siden var det et rabalder av hundebråk utfor huset vårt. Det jeg så fra vinduet var en hund som hadde gått til angrep på en valp, og hang fast. Det var et skikkelig basketak ei stund før eierne klarte å få den til å slippe. Hunden så ut til å være en bulleblanding og valpen var en bamsete samojed. Det så heldigvis ut til å gå bra med valpen! Tipper bamsepelsen hjalp den der..

Synes det er høyst merkelig at den gikk til angrep på en valp på det viset, og en ganske liten en også..det så definitivt ikke ut til å være i nærheten til en pupertetsjypling heller..

Er dette "normalt", at en samkjønnsagresiv hund feks, går på en valp slik?

Det blir litt vanskelig å svare på dette da det ser ut til at du ikke så "basketaket" selv, og det virker av innlegget ditt ikke som om samojeden ble skadet.

Enkelte raser er mer verbale enn andre, og det er slettes ikke utypisk at eldre hannhunder skal sette de unge på plass, noen mer enn andre. Jeg vil ikke instinktivt tro at dette var et angrep gitt beskrivelsen din. Hvis en bulleblanding angriper blir det skade.

Som regel er verken mye lyd eller basketak farlig, de ordner opp seg imellom i 99 % av tilfellene.

Skrevet

Ok, skjønner.. Jeg så jo ikke hva som skjedde i forkant, og selve "angrepet", med han bet seg altså fast med tenna, hvorpå eierne slet, sparket og slo for å få den til å slippe. Skjønner at det ofte kan både se og høres værre ut enn hva det faktisk er, men ja..det så ikke pent ut.

Guest Bølla
Skrevet

Ok, skjønner.. Jeg så jo ikke hva som skjedde i forkant, og selve "angrepet", med han bet seg altså fast med tenna, hvorpå eierne slet, sparket og slo for å få den til å slippe. Skjønner at det ofte kan både se og høres værre ut enn hva det faktisk er, men ja..det så ikke pent ut.

Bet seg fast med tenna hvor? Hvis en bullehund bestemmer seg for å angripe med det mål å skade så går han ikke etter bamsepelsen.

Det er synd at menneskene rundt reagerte som de gjorde, det gjorde nok situasjonen bare verre. Ikke skal man sparke, rive, slite eller slå, det beste er at begge parter går bort så fort det blir tumulter. Er det helt ekstremt kan man bare løfte på bakbena til den hunden som står for angrepet, uten at jeg vil tro det var det som var tilfellet her.

Det er dessverre nok av hundeiere som tror det er snakk om et reellt angrep så fort en annen hund blir satt skikkelig på plass.

Skrevet

Huff det hørtes fælt ut. Vil ikke si at det er så normalt at stabile hunder skal fly på små valper og bite. Greit nok at de kan si ifra hvis valpen er innpåsliten og styrete, men det blir gjerne et kort korrekt, ikke et angrep.

Min første valp ble angrepet av en schæfertispe. Valpen min var ikke så gammel og gjorde ingenting, tispa bare fløy på å moste valpen i bakken så den hylskrek. Slike ting er ikke bra for valper å oppleve, de kan bli skremt. Så man må være veldig forsiktig hvilke hunder valpen får møte.

Guest Bølla
Skrevet

Huff det hørtes fælt ut. Vil ikke si at det er så normalt at stabile hunder skal fly på små valper og bite. Greit nok at de kan si ifra hvis valpen er innpåsliten og styrete, men det blir gjerne et kort korrekt, ikke et angrep.

Min første valp ble angrepet av en schæfertispe. Valpen min var ikke så gammel og gjorde ingenting, tispa bare fløy på å moste valpen i bakken så den hylskrek. Slike ting er ikke bra for valper å oppleve, de kan bli skremt. Så man må være veldig forsiktig hvilke hunder valpen får møte.

Vapler hylskriker når de blir satt på plass av mamma også.. Det er sjeldent et angrep, tisper er nådeløse når det kommer til oppdragelse. Og godt er det, ellers hadde vi fått en vesentlig mer vanskelig jobb.

Guest Bølla
Skrevet

Ja men oppdragelse fra fremmede hunder er sjeldent så bra. Det som er litt forskjellig er hva som er grunnen for "oppdragelsen", er det en valp som plager seg eller er det et uprovosert angrep.

Igjen, det er helt normalt (og forventet) at valper i alle aldre blir satt på plass og får juling (uten at de skades). Nesegrusing er et fint ord for hva som skjer.

Et angrep blir det først når den eldre hunden beviselig forsøker å skade den andre hunden og mest sannsynlig klarer det. Det at de står med åpen kjeft over en liten valp betyr slettes ikke at dette full-on-attack, det er helt vanlig. Å få hull på huden til en annen hund tar noen millisekunder, så det er ikke akkurat noe de trenger lang tid på.

Med valper må man først og fremst passe på at de ikke blir løpt ned med påfølgende benbrudd og vinglete hofter og ledd, at de hyler og skriker bekymrer meg ikke overhodet, det er endel av oppveksten og sosialiseringen.

Skrevet

Jeg hadde definitivt ikke trukket meg tilbake dersom en møtende hund hadde følt for å oppdra min valp.. Men jeg ser at eiers reaksjon kan være med å forsterke negativt. Jeg har jo som sagt ikke helt oversikt over hva som skjedde og hvor den bet, bare at den satt fast med tenna. Fra vinduet så jeg i allefall ikke blod på den hvite pelsen, så den gjorde nok i allefall ikke stor fysisk skade.

Skrevet

Mulig det er bra at valper blir knødd av fremmede, men jeg selv unngår det for hva det er verdt. Mulig det er fordi jeg har dårlig erfaring fra første valpen som ble fryktaggressiv mot andre hunder. Med andre valpen skånet jeg den mest mulig det første året, og dessverre skjedde det en drit episode hvor jeg lot han (9 mnd) hilse på en annen hannhund i bånd som resulterte i at han ble most ned og grusa selv om han underkastet seg før møtet. (min feil at jeg lot det skje) Men om det er pga mentaliteten generellt eller at han har fått vokst på seg positive erfaringer gjorde at han kom bra over det. Valpen jeg har nå har jeg også skånet så godt jeg kan. kun hilse på vennlige hunder. Valpen viser litt usikkerhet og forsiktighet ovenfor andre hunder, at jeg ser på det som ikke særlig bra hvis en hund skulle fly på og mose henne. Men nå som hunden har blitt eldre, har jeg ikke noe imot hat hun blir satt på plass ved behov.

Kanskje jeg er overbeskyttende med de små.

  • Like 4
Guest Bølla
Skrevet

Jeg hadde definitivt ikke trukket meg tilbake dersom en møtende hund hadde følt for å oppdra min valp.. Men jeg ser at eiers reaksjon kan være med å forsterke negativt. Jeg har jo som sagt ikke helt oversikt over hva som skjedde og hvor den bet, bare at den satt fast med tenna. Fra vinduet så jeg i allefall ikke blod på den hvite pelsen, så den gjorde nok i allefall ikke stor fysisk skade.

Det er det man bør gjøre. Hunden din blir mer underdaning om eieren går bort, og sannsynligheten for angrep reduseres drastisk.

Det høres slettes ikke ut som et angrep iallefall.

Mulig det er bra at valper blir knødd av fremmede, men jeg selv unngår det for hva det er verdt. Mulig det er fordi jeg har dårlig erfaring fra første valpen som ble fryktaggressiv mot andre hunder. Med andre valper skånet jeg den mest mulig det første året, og dessverre skjedde det en drit episode hvor jeg lot han (9 mnd) hilse på en annen hannhund i bånd som resulterte i at han ble most ned og grusa selv om han underkastet seg før møtet. (min feil at jeg lot det skje) Men om det er pga mentaliteten generellt eller at han har fått vokst på seg positive erfaringer gjorde at han kom bra over det. Valpen jeg har nå har jeg også skånet så godt jeg kan. kun hilse på vennlige hunder. Valpen viser litt usikkerhet og forsiktighet ovenfor andre hunder, at jeg ser på det som ikke særlig bra hvis en hund skulle fly på og mose henne.

Kanskje jeg er overbeskyttende.

Selvfølgelig er det bra, det er slik de lærer å omgås andre. De første månedene i enhver hunds liv er jo kjempeviktige, og de bør absolutt få hilse på alt av både smått, stort, tøft, usikkert - hele reglen. Det er slik man får en trygg og stabil hund og man unngår uprovoserte angrep i fremtiden.

Skrevet

Voksne tisper er ikke alltid så greie mot valper. Jeg ser på det som utrivelig, men ikke unormalt. Jeg har valper nå hjemme som er 5 uker. Jeg har hatt besøk av to voksne hunder, men kun hanhunder. Jeg vil ikke la ei voksen tispe hilse på mine uten at jeg vet bortimot 100% at de kan oppføre seg.

Men det skal sies at stort sett er det mye støy og lite ull når ei tispe "tar" en valp.

  • Like 2
Skrevet

Min hund reagerer med utfall og biter i skjegget om ting kommer for brått på og han ikke kjenner den andre hunden. Det skjer 9 av 10 ganger vi møter ukjente hunder på tur - også om han er løs. Derfor får han ikke hilse på på tur. Da hunden var ny hos meg var også denne problematikken ukjent for meg. Da han helt uprovosert grusa en 10 uker gammel pomeranianvalp vi møtte, skjønte jeg at noe ikke er på plass i min hund. Jeg mener dette ikke er normal oppførsel, og siden den gang har ikke min hund fått hilse på små valper. Kjente hunder er derimot ikke noe problem, og han har et veldig tydelig kroppsspråk ovenfor dem. Jeg har fortsatt dårlig samvittighet for den valpen, men håper den kom seg over den erfaringen. Uhøflige hunder bør ikke få oppdra valper.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Noen hunder er ikke greie med valper. Spesielt tipser kan være ganske ufine. Men å fly på og bite seg fast i en valp og ikke ville slippe er bare drittoppførsel. Ikke normalt og ikke greit.

Skrevet

Hunder som ikke skal bo med min eller hvertfall omgås den regelmessig, har ingenting med å oppdra valpen min. Da er det min jobb som eier å passe på at det ikke skjer. Dvs ha valpen i bånd/under kontroll så den ikke går bort og erter på seg fremmede hunder, enten det er fortjent eller ikke.

Jeg hadde blitt hoppende sinna om en voksen random hund hadde bitt seg fast i valpen min. :huh: Men er jo umulig å si hva og hvorfor så lenge man ikke ser hele greia selv.

Edit: jeg har også en hund som ikke er fin med valper, han godtar dem når han skjønner at det er "min" valp. Men han får aldri hilse på valper ellers.

  • Like 10
Skrevet

Chicka er ikke sammen med andre valper enn mine venners som hun kommer til å være mye sammen med.

Hun er en rettferdig voksen som har sine grenser, når hun sier i fra så er det aldri med skikkelig bitt, men kroppsholdning og litt lyd, da skjønner valpen "greia".

Chicka har til nå "oppdratt/opplært" 3 amreikanske Akitaer og det er morro å se hvordan hun går frem og viser valpen hvis den blir usikker, hun er der veldig fort dersom den blir redd, da blir det slikket i munnviken til det går over.

Det er ofte vi står der nesten med tårer i øynene når vi ser på Chicka og den nye valpen til venninnen min, Ziva, helt utrolig hvordan de komuniserer og hvordan Ziva støtter seg til den gamle hvis det skulle være noe.

Eneste gangen hun har reagert var da Turbo hadde valper og valpene var med i stallen.
Chicka stod midt på gulvet og bare kikket, blikket hennes sa "wow, her var det mye smått".

Så kom to av dem bort til Chicka og skulle til å feste seg i puppene hennes, da reagerte hun gitt, hun hoppet unna og knurret høyt, også gikk hun fra alt det styret :D

Skrevet

Hvis bulledyret bet seg fast i samojeden og nektet og slippe? Så kan det godt være at den tok den for å være et annet dyr enn hund, og skulle "kverke byttet sitt". Det er ikke uvanlig for hunder med stor jaktlyst, og behøver ikke bety at den er utrivelig med andre hunder i det hele tatt (når de er klar over at den møtende er en hund)

Jeg har selv ei (sikkert fler..) som går helt i svart ved synet av små pelsdotter. Særlig hvite. De er mat :icon_redface: Dette er en hund som er veldig bra sosialt. Og funker med det meste. Bare ikke pelsdotter som kunne ha vært en katt eller en rev eller noe. Ei venninne har samojed, og hadde med den hit som valp. De fleste av mine skjønte at det var en hund. Men ikke denne tispa. (lot henne selvsagt ikke få tilgang på valpen, jeg ser jo lett når hun går i bytte-modus) Prøvde til og med å holde nebbet på henne, for at hun skulle få lukte at det var en hund - men nei da :P Hun har dog møtt samojeden igjen når den var blitt større, og da var det visst plutselig en hund :D

Skrevet

Jeg slet mye med andre hunder når min var valp. Han var jo bare en sort ball med pels på hele 5-6 kilo og 20-30 cm høy. Han i full fart så mer et som en kanin eller noe annet dyr, og hadde noen hunder som lekte med de, men brått svartnet det for de og de gikk i jaktmodus hvis vi ikke avbrøt leken når det begynte å bli kveld!

Skrevet

Det er det man bør gjøre. Hunden din blir mer underdaning om eieren går bort, og sannsynligheten for angrep reduseres drastisk.

Mener du at eier bør fjerne seg og la hundene "orde opp selv" fremfor å faktisk kontrollere situasjonen?

Guest Bølla
Skrevet

Mener du at eier bør fjerne seg og la hundene "orde opp selv" fremfor å faktisk kontrollere situasjonen?

Det kommer helt an på situasjonen, men i 9/10 tilfeller er det dette som fungerer best. Begge eiere bør fjerne seg.

Problemet er nok av vi har en tendens til å bli hysteriske og ikke stole på at tilgjengelig kunnskap, jeg har hatt vanskeligheter med det selv.

Er det helt ekstremt bør man løfte på bakben eller ta på testikler, det siste man skal gjøre er å begynne å dra i bånd/sele/hund når man ikke aner om den ene hunden har et fast munngrep eller ei.

Skrevet

Er det helt ekstremt bør man løfte på bakben eller ta på testikler, det siste man skal gjøre er å begynne å dra i bånd/sele/hund når man ikke aner om den ene hunden har et fast munngrep eller ei.

Funker virkelig å løfte bakbein og vippe hunden utav balanse på de fleste hunder? Det gjør det nemlig ikke på ene min. Han henger likegodt han. Ta på testikler hadde heller ikke effekt. Fikk han løs til slutt, men det var ikke spesielt pent, og jeg har ingen planer om å skrive utfyllende om det her. Men undres litt på om min er spesielt, uhm, standhaftig? Og nei, er ikke bullehund engang.

Guest Bølla
Skrevet

Funker virkelig å løfte bakbein og vippe hunden utav balanse på de fleste hunder? Det gjør det nemlig ikke på ene min. Han henger likegodt han. Ta på testikler hadde heller ikke effekt. Fikk han løs til slutt, men det var ikke spesielt pent, og jeg har ingen planer om å skrive utfyllende om det her. Men undres litt på om min er spesielt, uhm, standhaftig? Og nei, er ikke bullehund engang.

Når jeg skrev "ta på testikler" mente jeg ikke slik man gjør hjemme med mannen sin - å ta på testikler til en hund i en slik situasjoner betyr et realt ballegrep og VRI!

Lover deg at det funker.

Skrevet

Igjen, det er helt normalt (og forventet) at valper i alle aldre blir satt på plass og får juling (uten at de skades). Nesegrusing er et fint ord for hva som skjer.

Jeg ser at du har sagt dette før, og jeg kan bare ikke begripe hvordan du i fullt alvor kan mene at det er helt greit at vilkårlige bikkjer gruser valpen din bare fordi den er valp. Fy flate.

Jeg hadde definitivt ikke trukket meg tilbake dersom en møtende hund hadde følt for å oppdra min valp.. Men jeg ser at eiers reaksjon kan være med å forsterke negativt. Jeg har jo som sagt ikke helt oversikt over hva som skjedde og hvor den bet, bare at den satt fast med tenna. Fra vinduet så jeg i allefall ikke blod på den hvite pelsen, så den gjorde nok i allefall ikke stor fysisk skade.

Og nettopp derfor spør en alltid om fremmede hunder er snille med valper før en lar dem hilse, og går raskt videre dersom vedkommende svarer at den liker å "sette på plass valper".

Det er det man bør gjøre. Hunden din blir mer underdaning om eieren går bort, og sannsynligheten for angrep reduseres drastisk.

[...]

Selvfølgelig er det bra, det er slik de lærer å omgås andre. De første månedene i enhver hunds liv er jo kjempeviktige, og de bør absolutt få hilse på alt av både smått, stort, tøft, usikkert - hele reglen. Det er slik man får en trygg og stabil hund og man unngår uprovoserte angrep i fremtiden.

Enig i det siste, men KUN dersom du som eier er der for å støtte og sørge for at møtene blir positive! Det første er et merkelig utsagn, det er slett ikke alle hunder som blir mer underdanige uten eier i ryggen.

  • Like 1
Skrevet

Og nettopp derfor spør en alltid om fremmede hunder er snille med valper før en lar dem hilse, og går raskt videre dersom vedkommende svarer at den liker å "sette på plass valper".

Jeg fornærmet en tidligere nabo grovt med det. Jeg spurte om tispa hans, som han slapp ubedt bort, var snill med valper "jada, hun setter dem bare på plass først - så er hun så grei så!"... "Eh de trenger ikke hilse de." Sa jeg og plukket opp snuservalpen på 12 kg. :lol: Han ble oppriktig sur og fornærmet. Fikk høre det hver gang vi møttes på tur. "Der er den du ikke får hilse på fordi eiern er så "pedagogisk". :lol:

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...