Å kjøpe valp fra oppdretter

[Ginaml]

Hei! Jeg lurte på om oppdrettere generelt er strenge på hvem de selger valper til? Nå så har vi jo en familiehund i huset, så den er ikke bare min hund. Derfor ser jeg veldig fram til å bli 18 så jeg endelig kan gå til anskaffelse av min helt egen hund. Hund er min aller største interesse, og kunne ikke tenkt meg et liv uten. Så hovedspørsmålet mitt er; Føler du oppdrettere med glede selger hunder til litt yngre mennesker, eller føler du de fleste leter etter voksne mennesker og familier? Hadde jo vært ganske dritt og blitt avvist av en oppdretter, synes jeg.

[MiO]

Nå er jo gjerne jenter i din alder og oppover de mest aktive med hundene sine i hundesporter som agility og lydighet osv da, så en oppdretter kan jeg ikke tenke meg de ville sagt nei bare pga alder, nei. Dersom du har masse å tilby en hund og har store planer, så vil nok en oppdretter mer enn gjerne selge til deg, så lenge du viser at det er vel gjennomtenkt, har planer og ikke noe sånn "spur of the moment".

Det oppdrettere kanskje rygger litt unna noen ganger, er ungjenter som kommer stivpynta i høye hæler og langt blondbleika hår og skal ha seg en chihuahua eller en annen miniatyrhund til å ha i veska....!

Hva slags rase tenker du på å skaffe deg?

Noen oppdrettere er vel strengere enn andre, antar jeg. De er jo like forskjellige som folk flest, skulle man tro. Noen selger til de første som melder seg, nesten uansett hvem det er og hva slags mennesketyper de er, mens andre siler nøye gjennom potensielle kjøpere og sier nei om noe ikke stemmer med det de ønsker for sine valper.

[Ginaml]

Nå er jo gjerne jenter i din alder og oppover de mest aktive med hundene sine i hundesporter som agility og lydighet osv da, så en oppdretter kan jeg ikke tenke meg de ville sagt nei bare pga alder, nei. Dersom du har masse å tilby en hund og har store planer, så vil nok en oppdretter mer enn gjerne selge til deg, så lenge du viser at det er vel gjennomtenkt, har planer og ikke noe sånn "spur of the moment".

Det oppdrettere kanskje rygger litt unna noen ganger, er ungjenter som kommer stivpynta i høye hæler og langt blondbleika hår og skal ha seg en chihuahua eller en annen miniatyrhund til å ha i veska....!

Hva slags rase tenker du på å skaffe deg?

Noen oppdrettere er vel strengere enn andre, antar jeg. De er jo like forskjellige som folk flest, skulle man tro. Noen selger til de første som melder seg, nesten uansett hvem det er og hva slags mennesketyper de er, mens andre siler nøye gjennom potensielle kjøpere og sier nei om noe ikke stemmer med det de ønsker for sine valper.

Hei og takk for svar! Ja jeg forstår veldig godt hva du mener med overpynta jenter som skal ha seg en chihuahua, men heldigvis så ser jeg ikke på meg selv som den type person!

Når det kommer til rase så er det en del som har fanget øye mitt. Whippet, dvergpuddel og basenji er vell de hunderasene som jeg har et ekstra øye for. Basenji er jeg igjen litt usikker på om er det smarteste valget i første omgang, da det er en urhund som gjerne krever litt mer enn andre raser. Men det er noe helt spesielt med dem som jeg ikke helt klarer å forklare. Så har vi whippet da som virker som en helt fantastisk rase på alle måter. Snill med alt og alle (kanskje ikke smågnagere haha). Dvergpuddel er en rase som har mange av de egenskapene som jeg ser etter, og som også virker som en veldig flott hund.

Tre veldig forskjellige hunderaser, men alle virker like fantastiske!

[førstegangs]

Jeg kjøpte hund da jeg var 22(i fjor) og oppdretter sa aldri noe på alderen min. Jeg kjøpte selv en dvergpuddel og er utrolig fornøyd med det valget! Veldig gøy at du tenker på den rasen, de er noen artige og fine hunder å ha i hus

Så lenge du vet at du har tid, energi og penger til å ha egen hund tror jeg de fleste oppdrettere heller ser an valpekjøper på bakgrunn av det og ikke alder. Ofte så har jo vi som er unge en god del tid til å bruke med hunden siden vi ikke har barn å ta hensyn til. I tillegg så er man jo som student på høyskole/universitetsnivå (ser at du er litt yngre, men den tid kommer jo) litt mer fri til å disponere tiden enn hvis man jobber.

Jeg hadde kontakt med mange forskjellige oppdrettere og jeg fikk alltid hyggelige svar, ingen påpekte alder

[Heidihj]

Jeg har kjøpt 3 hunder i relativt ung alder uten at jeg har hatt noen som helst problemer med det (som 13-åring (riktignok med foreldre i bakhånd, men min hund), og som student på 20 og 22 år). Alle oppdretterne jeg har vært i kontakt med har ønsket å selge meg valp. Det jeg jeg som har takket nei til oppdretterne etterhvert som jeg har funnet mer fristende kombinasjoner og faktisk også endret rase.

Jeg tror oppdrettere er interessert i å selge valp til unge så lenge de virker oppegående, gjennomtenkte og gjerne har noen ønsker for hundeholdet. At du har en familiehund hjemme er veldig positivt vil jeg tro, og at du er villig til å bruke mye tid på hunden din. Samtidig vil en jente i en alder av 18 år ha en veldig usikker fremtid med tanke på studier, utenlandsopphold, hybel osv., men om du er bestemt på at du vil ha en hund og er klar på at du vet hvilket ansvar du har i 10-15 år fremover, tror jeg det kommer til å gå veldig fint

[xxx12345]

Det kommer helt an på hvordan du presenterer deg selv og fremtidsplanene dine. Det er nettopp det siste som får mange til å tvile tenker jeg, hva om hun finner ut at hun skal studere utenlands, hva skjer med hunden da? Hva gjør hun om hun blir samboer og typen ikke liker bikkja? Blir festing viktigere enn å ta vare på hunden osv.

Jeg ville ikke nølt med å selge valp til en ung person som så ut til å være gjennomtenkt og realistisk, men dersom h*n hadde vage planer og unnvikende svar så hadde jeg styrt unna.

[Tommy]

Pløyde gjennom min del oppdrettere av ymse raser før jeg kjøpte min, og jeg har stort sett fått utelukkende positive svar. Jeg var riktignok 23, og litt eldre enn deg, men relativt lik situasjon (antar jeg, iallefall i nær fremtid). Fant ut at så lenge jeg ga inntrykk av at det ikke var et spontant innfall, men oppriktig ønske om å ha hund, så var det mye positivitet å spore.

De eneste gangene jeg har blitt "avvist" på grunnlag av at jeg var ung, student og/eller ikke hadde familie, var valpeformidleren til langhårscolliene, en oppdretter av eurasier og en til som jeg ikke helt husker hva hadde for noe. Ellers var samtlige positive, selv om det var andre ting som gjorde at de avviste meg som kjøper. Og jeg kontaktet tilsammen 79(!) folk, enten oppdrettere, valpeformidlere eller noen som satt i ymse styrer.

Handler mye om hvem du er, fremfor hvor gammel du er tror jeg

[Ginaml]

Takk for svar til alle!

Det kommer helt an på hvordan du presenterer deg selv og fremtidsplanene dine. Det er nettopp det siste som får mange til å tvile tenker jeg, hva om hun finner ut at hun skal studere utenlands, hva skjer med hunden da? Hva gjør hun om hun blir samboer og typen ikke liker bikkja? Blir festing viktigere enn å ta vare på hunden osv.

Jeg ville ikke nølt med å selge valp til en ung person som så ut til å være gjennomtenkt og realistisk, men dersom h*n hadde vage planer og unnvikende svar så hadde jeg styrt unna.

Du sier noe der altså. Jeg har jo store ambisjoner om å ta veterinærutdannelse (mest sannsynlig i utlandet) og det er vell da det kanskje kræsjer. Igjen så tenker jeg at det hadde vært kjekt med en hund under utdannelsen så jeg ikke er helt ensom og lost. Men med tanke på at miljøforandringen og belastningen blir stor for hunden, så er kanskje det smarteste å gå til anskaffelse av hund når jeg har bosatt meg tilbake i Norge..

[tm100020]

Jeg blir 20 og er på leting etter min første egne hund. Jeg innsnevret søkelyset og endte opp mellom to oppdrettere (og noen uavklarte i bakhodet), hvor jeg har blitt møtt med positiv holdning selv om jeg er ung og midt i student-tiden av livet.

Jeg tror ikke oppdrettere flest avviser fordi du er i startfasen i livet ditt. De oppdretterne jeg har snakket med er kresen, de selger ikke til hvem som helst, men så lenge du er oppegående med en rasjonell tankegang og har en plan bak det fremstår du mer seriøs

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Malamuten]

Først og fremst, en oppdretter som ikke virker kritisk å legger litt press på sine valpekjøpere (uansett alder) ville jeg blitt skeptisk på. At oppdrettere er kritiske er en bra ting, også for deg som valpekjøper, selv om du kanskje må jobbe litt mer for å overbevise dem om at du er riktig person for en av deres valper. Men det gir også større sannsynlighet for at rasen forvaltes godt, at oppdretter bryr seg både om hva de lager og hvordan de får det etter de forlater valpekassa noe som også er en fordel for deg som valpekjøper.

Som Line sa så kommer det an på hvordan du presenterer deg selv og ditt liv. Det har mye mer å si enn alder. Og om du møter kritiske spm så må du ikke ta det personlig og ikke gi deg, det er da du skal holde stand stå på ditt, oppføre deg modent å bevise at dette er noe du vil å mener. Selv kjøpte jeg en Alaskan Malamute da jeg var 18 år, jeg hadde en langvarig dialog med oppdretter, var på besøk flere ganger selv om oppdretter sa at hun var usikker. Fikk ikke vite om jeg fikk valp eller ikke før de var 7 uker, men det fikk jeg.

Og så kan det jo hende at man ikke får også, om det skjer så skal du ikke ta det personlig, det kan være rett eller det kan være feil, men oppdretter må jo bare ta en avgjørelse og det er ikke så lett alltid når man ikke kjenner vedkomende og ikke vet hvordan ting faktisk er, men når datoen nermer seg så må oppdretter bare gjøre det h*n føler er rett basert på det som har kommet frem, enten det er mer som kunne vært sagt eller ikke. Du bør høre på hva de sier, ta til deg gode tips og råd også prøver du på nytt. Det du ikke skal gjøre er å finne deg en oppdretter som ikke er kritisk, fordi det er gjerne en grunn til at oppdrettere sier nei, det er ikke for å være ekkle. Vis dem at dette er noe du kan og vil, så får du hund

[Sofie & Aska]

Jeg kjøpte min første egne hund, en schæfer av brukstype for snart to år siden, så jeg var 23 på daværende tidspunkt. Det meste er vel allerede sagt i denne tråden, men jeg tror at hvis du er engasjert, har god dialog med oppdretter og virkelig ønsker deg en hund, så skulle det ikke være noe i veien for å kjøpe hund selv om man er ung. Ofte er det jo nå mens vi er unge at vi virkelig har tid til å bruke tiden vår på hundetrening

Jeg husker at jeg gikk rundt og var livredd for å ikke få lov å kjøpe en valp, egentlig helt frem til jeg faktisk var der og hentet valpen med meg hjem Men oppdretter skjønte nok hvor engasjert jeg var i den valpen.

[Snøfrost]

Jeg var 17 når jeg kjøpte min første hund. Hadde ingen problemer med alderen.

Har selv solgt hund til 19-åring. Helt fint det.

Jeg er jo kresen på mine kjøpere, men alderen trenger absolutt ikke være en hindring. Har alltid vært andre grunner til at jeg har sagt nei.

[Red Merle]

Jeg var 19 når jeg kjøpte Jatzy, ble 20 samme året. Oppdretteren hadde ingen problemer med alderen min

[Gjest]

Oppdretteren vår solgte alle valpene i kullet (med unntak av en) til folk under 25. Selv var jeg og samboer 21 når vi kjøpte han, så kan ikke si jeg har merket noen motgang der hvertfall

Når man er ung og studerer, ikke har barn eller andre ting så har man jo veldig mye tid til en hund

[Lillekrapyl]

Jeg har hatt et kull med to valper. Ene ble solgt til familie, den andre til et ungt par.

[Ginaml]

Tusen takk for alle svar! Føler meg nå litt tryggere på det å kontakte oppdrettere når eventuelt den tid kommer. Takk igjen! Viss det er flere som har innspill eller noe å komme med, så bare gjør det!

[Khela]

Jeg var 16 da jeg kjøpte Tequila (oppdretter var riktignok han som hadde hatt hesten min i trening, så kjente han greit nok), møtte Khelas oppdretter året etter og enda et år senere, altså var jeg 18, så kjøpte jeg valp derfra De aller fleste oppdrettere ser vel mer på individet enn alderen til det individet Innenfor rimeligheten grenser, mtp når man har lov til å stå som eier/kjøpe/foreldre i bildet osv.

[Ginaml]

Jeg var 16 da jeg kjøpte Tequila (oppdretter var riktignok han som hadde hatt hesten min i trening, så kjente han greit nok), møtte Khelas oppdretter året etter og enda et år senere, altså var jeg 18, så kjøpte jeg valp derfra De aller fleste oppdrettere ser vel mer på individet enn alderen til det individet Innenfor rimeligheten grenser, mtp når man har lov til å stå som eier/kjøpe/foreldre i bildet osv.

Forsto ikke helt.. Kjøpte du først en hund da du var 16 som alså var Tequila, og så kjøpte du hund nummer to når du var 18 som er Khelas?

[Khela]

Forsto ikke helt.. Kjøpte du først en hund da du var 16 som alså var Tequila, og så kjøpte du hund nummer to når du var 18 som er Khelas?

Japp, kjøpte Tequila da jeg var 16 og Khela da jeg var 18.

[Lillekrapyl]

Jeg kjøpte min første da jeg var 19.

[Gjest]

Jeg håper oppdrettere er strenge på hvem de selger valper til I den forstand at de er nøye på at det er bra folk, altså.

Jeg var 21 og sambo 27 da vi kjøpte vår. Alder var ikke et tema engang.

[SandyEyeCandy]

For å si det sånn: Oppdrettere BØR og SKAL være strenge på hvem som får kjøpe valp! Når det sagt, så tenker jeg at alder i utgangspunktet er helt irrelevant så lenge valpeinteressentene har fornuftige tanker om hvorfor de vil ha hund og hva de kan tilby.

Jeg kommer feks til å selge en valp til ei jente på 14 i løpet av høsten. Hun har jegerprøven, er oppvokst med hund (familien jakter), hun har elska rasen siden hun var bitteliten og har masse å tilby. Jeg trur de kommer til å vokse sammen og få et supert liv.

[Ginaml]

Takk for alle svarene! Føler meg tryggere på det å kontakte oppdretter når den tid kommer! Det er bare å komme med flere innspill viss noen føler for det

[SandyEyeCandy]

Takk for alle svarene! Føler meg tryggere på det å kontakte oppdretter når den tid kommer! Det er bare å komme med flere innspill viss noen føler for det

Husk å svare på henvendelsene du får tilbake, også der du finner ut at du ikke lenger er interessert.

[Alzenas]

Jeg har problemer med å selge valp til personer under 18, sånn er det bare. Da tenker jeg på barn, familie, potensielle kjærester, økonomi, studier, ja, dere skjønner. For meg blir det som å selge en valp til noe som er usikkert, men som i teorien virker veldig planlagt og veloverveid.

Har hatt interesse på valp fra ungjenter på 16-17, men nå var det ikke alderen som gjorde at jeg ikke solgte til dem heller. Det ble bare ingen klaff, følte jeg. Ingen klaff kan jeg føle med godt voksne folk i 50 åra også. Jeg hadde nok vært enda mer skeptisk om jeg holdt på med en annen rase (Chihuahua, Pomeranian osv osv) ift hva man tiltrekker seg. Whippeten blir litt for "spesielt interesserte" igjen, og er langt fra noe du kan stappe i veska. Men fortsatt er det mye pussig som tar kontakt

Ellers har det yngste paret vært 19, og han noe eldre. De sa det jeg ville høre, de kunne gi valpen det livet jeg ønsket henne og virket som veldig oppegående, modne folk som hadde tenkt godt gjennom det å ha hund. Har også solgt valp til et ektepar i 60 og 70 årene. Full klaff ble det, flotte folk. Fortsetter nok slik som dette, for jeg er veldig, veldig fornøyd med valpekjøperne mine

Skriver under på det SandyEyeCandy skriver. Om du ikke er interessert, råder jeg deg til å si det med en gang. I hvertfall i Whippetmiljøet er vi mange som er rimelig sammensveiset, dvs at om en person reserverer en valp der, og en der uten å fortelle om dette til oppdretterne snakker vi ofte såpass mye sammen at vi får greie på det uansett. Det er forsåvidt litt irriterende å bruke mye tid på å svare på spørsmål folk kommer med, for at det så skal bli dønn stille i andre enden. Du skjønner.

RED: Oh, og ja, personlig setter jeg veldig stor pris på de som ringer! Viktige/avgjørende spm for meg tar jeg aldri over tastaturet.