Å kjøpe valp fra oppdretter

[Ginaml]

Jeg har problemer med å selge valp til personer under 18, sånn er det bare. Da tenker jeg på barn, familie, potensielle kjærester, økonomi, studier, ja, dere skjønner. For meg blir det som å selge en valp til noe som er usikkert, men som i teorien virker veldig planlagt og veloverveid.

Har hatt interesse på valp fra ungjenter på 16-17, men nå var det ikke alderen som gjorde at jeg ikke solgte til dem heller. Det ble bare ingen klaff, følte jeg. Ingen klaff kan jeg føle med godt voksne folk i 50 åra også. Jeg hadde nok vært enda mer skeptisk om jeg holdt på med en annen rase (Chihuahua, Pomeranian osv osv) ift hva man tiltrekker seg. Whippeten blir litt for "spesielt interesserte" igjen, og er langt fra noe du kan stappe i veska. Men fortsatt er det mye pussig som tar kontakt

Ellers har det yngste paret vært 19, og han noe eldre. De sa det jeg ville høre, de kunne gi valpen det livet jeg ønsket henne og virket som veldig oppegående, modne folk som hadde tenkt godt gjennom det å ha hund. Har også solgt valp til et ektepar i 60 og 70 årene. Full klaff ble det, flotte folk. Fortsetter nok slik som dette, for jeg er veldig, veldig fornøyd med valpekjøperne mine

Skriver under på det SandyEyeCandy skriver. Om du ikke er interessert, råder jeg deg til å si det med en gang. I hvertfall i Whippetmiljøet er vi mange som er rimelig sammensveiset, dvs at om en person reserverer en valp der, og en der uten å fortelle om dette til oppdretterne snakker vi ofte såpass mye sammen at vi får greie på det uansett. Det er forsåvidt litt irriterende å bruke mye tid på å svare på spørsmål folk kommer med, for at det så skal bli dønn stille i andre enden. Du skjønner.

RED: Oh, og ja, personlig setter jeg veldig stor pris på de som ringer! Viktige/avgjørende spm for meg tar jeg aldri over tastaturet.

Det var et veldig langt og utfyllende svar, setter pris på det! Så tusen takk! Har tenkt å vente noen år til før jeg går til anskaffelse av hund, så jeg vet hvordan det blir med studier osv. Veldig små hunderaser (eller veskehunder) er ikke helt min type hund. Ihvertfall ikke chihuahua og pomeranian, selv om jeg har møtt noen fantastiske individer av de rasene og! Jeg liker de fleste raser med særtrekk. Whippet og Basenji står høyt på lista, da jeg føler de er noe for seg selv. Blir like sjarmert hver gang jeg møter på en! De er rett og slett to hunderaser for seg selv!

Og takk SandyEyeCandy for tipset! Tror jeg hadde blitt smålig irritert selv viss jeg hadde drevet oppdrett og jeg ikke fikk svar på henvendelsene mine..