Gå til innhold
Hundesonen.no

Å kjøpe valp fra oppdretter


Ginaml
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg lurte på om oppdrettere generelt er strenge på hvem de selger valper til? Nå så har vi jo en familiehund i huset, så den er ikke bare min hund. Derfor ser jeg veldig fram til å bli 18 så jeg endelig kan gå til anskaffelse av min helt egen hund. Hund er min aller største interesse, og kunne ikke tenkt meg et liv uten. Så hovedspørsmålet mitt er; Føler du oppdrettere med glede selger hunder til litt yngre mennesker, eller føler du de fleste leter etter voksne mennesker og familier? Hadde jo vært ganske dritt og blitt avvist av en oppdretter, synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo gjerne jenter i din alder og oppover de mest aktive med hundene sine i hundesporter som agility og lydighet osv da, så en oppdretter kan jeg ikke tenke meg de ville sagt nei bare pga alder, nei. Dersom du har masse å tilby en hund og har store planer, så vil nok en oppdretter mer enn gjerne selge til deg, så lenge du viser at det er vel gjennomtenkt, har planer og ikke noe sånn "spur of the moment".

Det oppdrettere kanskje rygger litt unna noen ganger, er ungjenter som kommer stivpynta i høye hæler og langt blondbleika hår og skal ha seg en chihuahua eller en annen miniatyrhund til å ha i veska....!

Hva slags rase tenker du på å skaffe deg?

Noen oppdrettere er vel strengere enn andre, antar jeg. De er jo like forskjellige som folk flest, skulle man tro. Noen selger til de første som melder seg, nesten uansett hvem det er og hva slags mennesketyper de er, mens andre siler nøye gjennom potensielle kjøpere og sier nei om noe ikke stemmer med det de ønsker for sine valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo gjerne jenter i din alder og oppover de mest aktive med hundene sine i hundesporter som agility og lydighet osv da, så en oppdretter kan jeg ikke tenke meg de ville sagt nei bare pga alder, nei. Dersom du har masse å tilby en hund og har store planer, så vil nok en oppdretter mer enn gjerne selge til deg, så lenge du viser at det er vel gjennomtenkt, har planer og ikke noe sånn "spur of the moment".

Det oppdrettere kanskje rygger litt unna noen ganger, er ungjenter som kommer stivpynta i høye hæler og langt blondbleika hår og skal ha seg en chihuahua eller en annen miniatyrhund til å ha i veska....!

Hva slags rase tenker du på å skaffe deg?

Noen oppdrettere er vel strengere enn andre, antar jeg. De er jo like forskjellige som folk flest, skulle man tro. Noen selger til de første som melder seg, nesten uansett hvem det er og hva slags mennesketyper de er, mens andre siler nøye gjennom potensielle kjøpere og sier nei om noe ikke stemmer med det de ønsker for sine valper.

Hei og takk for svar! Ja jeg forstår veldig godt hva du mener med overpynta jenter som skal ha seg en chihuahua, men heldigvis så ser jeg ikke på meg selv som den type person!

Når det kommer til rase så er det en del som har fanget øye mitt. Whippet, dvergpuddel og basenji er vell de hunderasene som jeg har et ekstra øye for. Basenji er jeg igjen litt usikker på om er det smarteste valget i første omgang, da det er en urhund som gjerne krever litt mer enn andre raser. Men det er noe helt spesielt med dem som jeg ikke helt klarer å forklare. Så har vi whippet da som virker som en helt fantastisk rase på alle måter. Snill med alt og alle (kanskje ikke smågnagere haha). Dvergpuddel er en rase som har mange av de egenskapene som jeg ser etter, og som også virker som en veldig flott hund.

Tre veldig forskjellige hunderaser, men alle virker like fantastiske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte hund da jeg var 22(i fjor) og oppdretter sa aldri noe på alderen min. Jeg kjøpte selv en dvergpuddel og er utrolig fornøyd med det valget! :) Veldig gøy at du tenker på den rasen, de er noen artige og fine hunder å ha i hus :)

Så lenge du vet at du har tid, energi og penger til å ha egen hund tror jeg de fleste oppdrettere heller ser an valpekjøper på bakgrunn av det og ikke alder. Ofte så har jo vi som er unge en god del tid til å bruke med hunden siden vi ikke har barn å ta hensyn til. I tillegg så er man jo som student på høyskole/universitetsnivå (ser at du er litt yngre, men den tid kommer jo) litt mer fri til å disponere tiden enn hvis man jobber.

Jeg hadde kontakt med mange forskjellige oppdrettere og jeg fikk alltid hyggelige svar, ingen påpekte alder ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjøpt 3 hunder i relativt ung alder uten at jeg har hatt noen som helst problemer med det (som 13-åring (riktignok med foreldre i bakhånd, men min hund), og som student på 20 og 22 år). Alle oppdretterne jeg har vært i kontakt med har ønsket å selge meg valp. Det jeg jeg som har takket nei til oppdretterne etterhvert som jeg har funnet mer fristende kombinasjoner og faktisk også endret rase.

Jeg tror oppdrettere er interessert i å selge valp til unge så lenge de virker oppegående, gjennomtenkte og gjerne har noen ønsker for hundeholdet. At du har en familiehund hjemme er veldig positivt vil jeg tro, og at du er villig til å bruke mye tid på hunden din. Samtidig vil en jente i en alder av 18 år ha en veldig usikker fremtid med tanke på studier, utenlandsopphold, hybel osv., men om du er bestemt på at du vil ha en hund og er klar på at du vet hvilket ansvar du har i 10-15 år fremover, tror jeg det kommer til å gå veldig fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hvordan du presenterer deg selv og fremtidsplanene dine. Det er nettopp det siste som får mange til å tvile tenker jeg, hva om hun finner ut at hun skal studere utenlands, hva skjer med hunden da? Hva gjør hun om hun blir samboer og typen ikke liker bikkja? Blir festing viktigere enn å ta vare på hunden osv.

Jeg ville ikke nølt med å selge valp til en ung person som så ut til å være gjennomtenkt og realistisk, men dersom h*n hadde vage planer og unnvikende svar så hadde jeg styrt unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pløyde gjennom min del oppdrettere av ymse raser før jeg kjøpte min, og jeg har stort sett fått utelukkende positive svar. Jeg var riktignok 23, og litt eldre enn deg, men relativt lik situasjon (antar jeg, iallefall i nær fremtid). Fant ut at så lenge jeg ga inntrykk av at det ikke var et spontant innfall, men oppriktig ønske om å ha hund, så var det mye positivitet å spore.

De eneste gangene jeg har blitt "avvist" på grunnlag av at jeg var ung, student og/eller ikke hadde familie, var valpeformidleren til langhårscolliene, en oppdretter av eurasier og en til som jeg ikke helt husker hva hadde for noe. Ellers var samtlige positive, selv om det var andre ting som gjorde at de avviste meg som kjøper. Og jeg kontaktet tilsammen 79(!) folk, enten oppdrettere, valpeformidlere eller noen som satt i ymse styrer.

Handler mye om hvem du er, fremfor hvor gammel du er tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar til alle!

Det kommer helt an på hvordan du presenterer deg selv og fremtidsplanene dine. Det er nettopp det siste som får mange til å tvile tenker jeg, hva om hun finner ut at hun skal studere utenlands, hva skjer med hunden da? Hva gjør hun om hun blir samboer og typen ikke liker bikkja? Blir festing viktigere enn å ta vare på hunden osv.

Jeg ville ikke nølt med å selge valp til en ung person som så ut til å være gjennomtenkt og realistisk, men dersom h*n hadde vage planer og unnvikende svar så hadde jeg styrt unna.

Du sier noe der altså. Jeg har jo store ambisjoner om å ta veterinærutdannelse (mest sannsynlig i utlandet) og det er vell da det kanskje kræsjer. Igjen så tenker jeg at det hadde vært kjekt med en hund under utdannelsen så jeg ikke er helt ensom og lost. Men med tanke på at miljøforandringen og belastningen blir stor for hunden, så er kanskje det smarteste å gå til anskaffelse av hund når jeg har bosatt meg tilbake i Norge..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir 20 og er på leting etter min første egne hund. Jeg innsnevret søkelyset og endte opp mellom to oppdrettere (og noen uavklarte i bakhodet), hvor jeg har blitt møtt med positiv holdning selv om jeg er ung og midt i student-tiden av livet.

Jeg tror ikke oppdrettere flest avviser fordi du er i startfasen i livet ditt. De oppdretterne jeg har snakket med er kresen, de selger ikke til hvem som helst, men så lenge du er oppegående med en rasjonell tankegang og har en plan bak det fremstår du mer seriøs :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst, en oppdretter som ikke virker kritisk å legger litt press på sine valpekjøpere (uansett alder) ville jeg blitt skeptisk på. At oppdrettere er kritiske er en bra ting, også for deg som valpekjøper, selv om du kanskje må jobbe litt mer for å overbevise dem om at du er riktig person for en av deres valper. Men det gir også større sannsynlighet for at rasen forvaltes godt, at oppdretter bryr seg både om hva de lager og hvordan de får det etter de forlater valpekassa noe som også er en fordel for deg som valpekjøper.

Som Line sa så kommer det an på hvordan du presenterer deg selv og ditt liv. Det har mye mer å si enn alder. Og om du møter kritiske spm så må du ikke ta det personlig og ikke gi deg, det er da du skal holde stand stå på ditt, oppføre deg modent å bevise at dette er noe du vil å mener. Selv kjøpte jeg en Alaskan Malamute da jeg var 18 år, jeg hadde en langvarig dialog med oppdretter, var på besøk flere ganger selv om oppdretter sa at hun var usikker. Fikk ikke vite om jeg fikk valp eller ikke før de var 7 uker, men det fikk jeg.

Og så kan det jo hende at man ikke får også, om det skjer så skal du ikke ta det personlig, det kan være rett eller det kan være feil, men oppdretter må jo bare ta en avgjørelse og det er ikke så lett alltid når man ikke kjenner vedkomende og ikke vet hvordan ting faktisk er, men når datoen nermer seg så må oppdretter bare gjøre det h*n føler er rett basert på det som har kommet frem, enten det er mer som kunne vært sagt eller ikke. Du bør høre på hva de sier, ta til deg gode tips og råd også prøver du på nytt. Det du ikke skal gjøre er å finne deg en oppdretter som ikke er kritisk, fordi det er gjerne en grunn til at oppdrettere sier nei, det er ikke for å være ekkle. Vis dem at dette er noe du kan og vil, så får du hund :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte min første egne hund, en schæfer av brukstype for snart to år siden, så jeg var 23 på daværende tidspunkt. Det meste er vel allerede sagt i denne tråden, men jeg tror at hvis du er engasjert, har god dialog med oppdretter og virkelig ønsker deg en hund, så skulle det ikke være noe i veien for å kjøpe hund selv om man er ung. Ofte er det jo nå mens vi er unge at vi virkelig har tid til å bruke tiden vår på hundetrening :)

Jeg husker at jeg gikk rundt og var livredd for å ikke få lov å kjøpe en valp, egentlig helt frem til jeg faktisk var der og hentet valpen med meg hjem :) Men oppdretter skjønte nok hvor engasjert jeg var i den valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 17 når jeg kjøpte min første hund. Hadde ingen problemer med alderen.

Har selv solgt hund til 19-åring. Helt fint det.

Jeg er jo kresen på mine kjøpere, men alderen trenger absolutt ikke være en hindring. Har alltid vært andre grunner til at jeg har sagt nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren vår solgte alle valpene i kullet (med unntak av en) til folk under 25. Selv var jeg og samboer 21 når vi kjøpte han, så kan ikke si jeg har merket noen motgang der hvertfall :)

Når man er ung og studerer, ikke har barn eller andre ting så har man jo veldig mye tid til en hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar! Føler meg nå litt tryggere på det å kontakte oppdrettere når eventuelt den tid kommer. Takk igjen! Viss det er flere som har innspill eller noe å komme med, så bare gjør det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 16 da jeg kjøpte Tequila (oppdretter var riktignok han som hadde hatt hesten min i trening, så kjente han greit nok), møtte Khelas oppdretter året etter og enda et år senere, altså var jeg 18, så kjøpte jeg valp derfra :) De aller fleste oppdrettere ser vel mer på individet enn alderen til det individet :) Innenfor rimeligheten grenser, mtp når man har lov til å stå som eier/kjøpe/foreldre i bildet osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 16 da jeg kjøpte Tequila (oppdretter var riktignok han som hadde hatt hesten min i trening, så kjente han greit nok), møtte Khelas oppdretter året etter og enda et år senere, altså var jeg 18, så kjøpte jeg valp derfra :) De aller fleste oppdrettere ser vel mer på individet enn alderen til det individet :) Innenfor rimeligheten grenser, mtp når man har lov til å stå som eier/kjøpe/foreldre i bildet osv.

Forsto ikke helt.. Kjøpte du først en hund da du var 16 som alså var Tequila, og så kjøpte du hund nummer to når du var 18 som er Khelas? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsto ikke helt.. Kjøpte du først en hund da du var 16 som alså var Tequila, og så kjøpte du hund nummer to når du var 18 som er Khelas? :)

Japp, kjøpte Tequila da jeg var 16 og Khela da jeg var 18.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn: Oppdrettere BØR og SKAL være strenge på hvem som får kjøpe valp! :) Når det sagt, så tenker jeg at alder i utgangspunktet er helt irrelevant så lenge valpeinteressentene har fornuftige tanker om hvorfor de vil ha hund og hva de kan tilby.

Jeg kommer feks til å selge en valp til ei jente på 14 i løpet av høsten. Hun har jegerprøven, er oppvokst med hund (familien jakter), hun har elska rasen siden hun var bitteliten og har masse å tilby. Jeg trur de kommer til å vokse sammen og få et supert liv. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svarene! Føler meg tryggere på det å kontakte oppdretter når den tid kommer! Det er bare å komme med flere innspill viss noen føler for det :)

Husk å svare på henvendelsene du får tilbake, også der du finner ut at du ikke lenger er interessert. ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har problemer med å selge valp til personer under 18, sånn er det bare. Da tenker jeg på barn, familie, potensielle kjærester, økonomi, studier, ja, dere skjønner. For meg blir det som å selge en valp til noe som er usikkert, men som i teorien virker veldig planlagt og veloverveid.

Har hatt interesse på valp fra ungjenter på 16-17, men nå var det ikke alderen som gjorde at jeg ikke solgte til dem heller. Det ble bare ingen klaff, følte jeg. Ingen klaff kan jeg føle med godt voksne folk i 50 åra også. Jeg hadde nok vært enda mer skeptisk om jeg holdt på med en annen rase (Chihuahua, Pomeranian osv osv) ift hva man tiltrekker seg. Whippeten blir litt for "spesielt interesserte" igjen, og er langt fra noe du kan stappe i veska. Men fortsatt er det mye pussig som tar kontakt :)

Ellers har det yngste paret vært 19, og han noe eldre. De sa det jeg ville høre, de kunne gi valpen det livet jeg ønsket henne og virket som veldig oppegående, modne folk som hadde tenkt godt gjennom det å ha hund. Har også solgt valp til et ektepar i 60 og 70 årene. Full klaff ble det, flotte folk. Fortsetter nok slik som dette, for jeg er veldig, veldig fornøyd med valpekjøperne mine :)

Skriver under på det SandyEyeCandy skriver. Om du ikke er interessert, råder jeg deg til å si det med en gang. I hvertfall i Whippetmiljøet er vi mange som er rimelig sammensveiset, dvs at om en person reserverer en valp der, og en der uten å fortelle om dette til oppdretterne snakker vi ofte såpass mye sammen at vi får greie på det uansett. Det er forsåvidt litt irriterende å bruke mye tid på å svare på spørsmål folk kommer med, for at det så skal bli dønn stille i andre enden. Du skjønner.

RED: Oh, og ja, personlig setter jeg veldig stor pris på de som ringer! Viktige/avgjørende spm for meg tar jeg aldri over tastaturet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...