Gå til innhold
Hundesonen.no

Thargelion sine groenendael


Carina
 Share

Recommended Posts

Cane var jo ikke helt ulik Chac, du har ikke noen valpebilder av Cane man kan sammenligne med? Litt ufint å begynne å sammenligne han med Cane allerede, stakkars. ..

Njæ, føles ikke helt riktig å dra opp bilder av Cane for å sammenligne. Men tror Cane var hakket grovere på den alderen, men hadde lengre hode og han hadde en hel del mer pels. Jeg tror denne er enda bedre vinklet, og den er iallefall noen hakk mer gærn, Cane ble gærn i 6-7 mnds alderen. Meninger hadde/har de begge. :P Begge to kjempeflotte hunder på hvert sitt vis, noen likheter er det, men heldigvis ikke så mange at det blir konstant sammenligning. Det fortjener de ikke, noen av de. :)

Åh... jag unnar dig verkligen detta Carina! Så glad för din skull att du fick din lille tronarvinge :wub:

Tusen takk Jasmine, det var snilt sagt. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Verdens fineste fyr er snart 4 mnd gammel. Tenner ramler, pels skiftes og han er skikkelig stankelbein. Har vært mye dårlig vær her, og ellers har jeg glemt kameraet hjemme, så blir ikke så mye bilder. Ett har jeg fått av han i det minste, og jeg synes ikke han er så verst jeg med tanke på morslinjene. :whistle:

Ellers er hverdagsnavn bestemt. Jeg lurte på å kalle ham Adagio, som han heter på stamtavlen, men det ble litt for mange stavelser etter min smak. Han skal hete Aron, som betyr lysbringer. :wub:

hundAdagio.jpg

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Finner ikke trådene til alle hundene, og siden det er en hel haug av de ( :P ), så er det like greit å bare samle det i en tråd.

Får starte med prinsessen. Hun ble født 8. mars i 2010 i Frankrike, og jeg reiste ned i mai og valgte henne ut i en søskenflokk på 11. For å gjøre en lang historie kort ble Ida veldig spesiell for meg etter at hun var eneste hund igjen av tre, etter at jeg mistet to hunder på kort tid. Hennes fulle navn er Fuscienne des Fees d'Ebene. Dessverre har jeg slitt med sykdom i lengre tid og har ikke hatt mulighet til å trene så jevnt som jeg skulle ønske, så Ida har kun hatt et par starter i lydighet. Det har gått veldig bra. Vi trener ellers spor og rundering, samt at vi har snust litt på IPO. Ida synes det meste er kjekt og er en veldig enkel hund å jobbe med. Burde vel også nevne at hun i 2013 ble mamma til oppdrettets første kull, og hun tok mammarollen med glans. Fødte 8 valper, 6 groenendael og 2 tervueren, og to av disse dukker opp i denne tråden. :)

Her har hun akkurat kommet til Norge, vi var hos 2ne på Kløfta den første tiden.
100505-11.jpg

100505-09.jpg

100505-07.jpg

100505-06.jpg

Kose med tante 2ne. Hun er fortsatt like kjælen og tante 2ne er fortsatt like poppis. :heart:
100505-08.jpg

Ida var med på valpebesøk hos Izgara, men hun var mest opptatt med å kverke kamerabagen min. :P
100516-38.jpg

Vi var i Hemsedal på belgerspesial ikke lenge etter ankomst i Norge. Det syntes Ida var kjekt, der var det kule tanter med leker.
100523-03.jpg

Første treningsfilm, her er hun 3,5 måned gammel.



4 mnd gammel
100703-14.jpg

Vi reiste også til Sollefteå på IPO leir, dessverre var hun i tannfelling på det tidspunktet, men hun fikk gått litt spor og fikk seg en økt med biteskinn for gøy. Hun syntes det var kjempekjekt.

100905-01.jpg

38516_10150234131700203_858925202_135449

Her er hun 6 mnd gammel, vi hadde mange utrolig fine turer den sommeren, hjemme i nord Norge. Verdens aller beste og fineste til venstre er Cane (BH NO SE UCH N BCH Nanduhria's Caranthir), som mange kanskje kjenner til da han kom til meg etter at jeg ble medlem av hundesonen. Han ble dessverre påkjørt og drept bare 4 år gammel, og savnet er fortsatt så uendelig stort.
100914-06.jpg

Ida feirer sin første jul hos min bestemor. Der ble de begge (Cane dette også) veeeeldig bortskjemte og gik fra fang til fang, samt at de fikk egne julegaver fra familien.
164062_10150360550660203_858925202_16149

Så hopper vi elegant til slutten av 2011, vi har flyttet til Kløfta og trives veldig godt der. Dette bildet er tatt på Ekebergsletta hvor vi hadde playdate med Michellus her på sonen. Eller, det var helst hundene som hadde playdate. :P

111110-01.jpg

Det er vanskelig å komme unna å nevne mine to fininger som jeg dessverre mistet altfor tidlig. Cane har jeg allerede nevnt. På dette bildet til venstre er Nik, Woodshine's Nike, en valp som jeg og 2ne kjøpte sammen i håp om at hun kunne være noe for et fremtidig oppdrett. Det var en helt fantastisk valp som jeg ble veldig knyttet til. Planen var hele tiden forvert, men så langt kom hun aldri. :heart: Dette er et av de aller siste bildene som ble tatt av Nik, før hun ble avlivet hos veterinær grunnen store smerter i albuene (AA D ved 8 mnd). Ida er her nesten 2 år gammel.
120111-02.jpg

Dagen etter Ida sin 2-årsdag prøver vi oss såvidt i lydighetsringen. Bare bronsemerket, men Ida gjorde fin figur og fikk som nr. 4 i Stovner Hundeklubbs historie 180 av 180 poeng på bronsemerket. Bildet er fra trening med 2ne. Ikke veldig mye senere debuterte hun offisielt med opprykk til klasse 2.
120309-01.jpg

I oktober starter vi igjen i klasse 1 (vi har forøvrig flyttet til Kragerø i mellomtiden), og Ida vinner klasse 1 for dommer Øystein Ødegård, med opprykkssum.
121007-01.jpg

Så har vi kommet til 2013. Ida får løpetid, hannhund er valgt for lenge siden, og hun blir inseminert med Chac Mool C av Nangijala. På bildet er Ida snart 3 år.
130114-01.jpg

Hele drektigheten forløper 'etter boka'.
130306-01.jpg

På termin føder Ida 8 flotte små nøster, hun har en lett fødsel og ordner alt selv. Flinke mammaen.
130319-01.jpg

130405-09.jpg

Etter dette har jeg vært mye syk, og det har blitt lite bilder. De som har blitt tatt ligger på minnebrikken eller pc'en, uredigerte. Satser på å få noen flere inn her i tråden etterhvert. :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også en til flott dame i mitt eie. Hun ble født 11. juni 2010 hos Nanduhria og er halvsøster ++ til Cane som ble nevnt i forrige innlegg. Da mamma Tyra skulle ha valper med Cane sin halvbror fra farssiden, var jeg nødt til å få en tispe fra det kullet. Nanduhria's Helluin, eller Hawannah som hun kalles, flyttet til forvert da hun var 8 uker gammel, men kom tilbake til meg den sommeren hun fylte 2 år da forverts andre hund ble syk og måtte begrenses veldig, noe som var vanskelig med en aktiv ung hund i hus. Nå for tiden bor hun hos min andre halvdel i USA, og stortrives der. De to falt for hverandre, så han fikk ta henne med seg hjem sist gang han var på besøk. Har dessverre lite bilder av henne, da hun først bodde hos forvert, og hun har bodd en stund i USA. Hawannah er en veldig bra tispe, som etter planen skal ha sitt første kull i 2015. Hannhund er 99% bestemt, men legger ikke ut før jeg er 100% sikker, hehe.

Disse bildene er tatt mens Hawannah fortsatt var hos oppdretter.
100720-08.jpg

100720-09.jpg

100720-13.jpg

100724-10.jpg

Her er hun 5-6 mnd gammel, bildet tatt av forvert.
110212-01.jpg

Året etter, i februar, var Hawannah på valpeshow. Hun var meldt på begge dager til MyDog i Sverige og reiste hjem med BIR og hp begge dager, første dag var det til og med spesialdommer. Det var ikke grupper, det gikk rett til BIS og hun ble ikke plassert der, men hun ble lagt merke til i BIS-ringen av dommer grunnet bevegelsene sine.
110107-01.jpg

3 år gammel
Helluin.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ungjenta i hus er hjemmelaget, og er datter av Ida (og Chac Mool C av Nangjijala). Det var egentlig ikke meningen at jeg skulle beholde en tispe i dette kullet, det var hannhund jeg ville ha og det var nok med EN valp. Lille frøken blå (senere ble hun vel grønn tror jeg) var en stor favoritt i valpekassa, og etterhvert som tiden gikk ble tanken på at hun skulle flytte mer og mer fremmed. Jeg falt rett og slett totalt pladask for henne, og jeg klarte aldri å helt legge henne ut for salg. Hun måtte bli. Jeg er fortsatt helt i himmelen over denne lille jenta. Hun heter Serenade A av Thargelion på fint, men hun kalles Flis.

Her er de en dag gamle, så her ligger hun et sted og hviler.
130320-01.jpg

En uke gammel
blaa1uke.jpg

To uker gammel
blaa1uke2.jpg

130405-07.jpg

4 uker gammel, prøver å stå fint på bord for første gang. Jeg og mamma ikke veldig proffe med sånt. :P
130416-10.jpg

'Jeg bare henger her jeg'
130416-11.jpg

Alltid vært søøøøt. :wub:
130416-12.jpg

130512-05.jpg

3 mnd gammel
130614-01.jpg

4 mnd gammel
130727-01.jpg

130727-02.jpg

5 mnd gammel
130827-01.jpg

10 mnd gammel
140129-01.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, det var koselig på Ekerbergsletta :) Søte, fine Ida :heart: Og fine søster og Cane som ikke er med oss lenger :heart:

Ja, det var kjekt. :)

:wub:

Flotte hundene dine !

Takk! :ahappy:

Fine svartinger :wub: Liker Ida spesielt godt, er noe med uttrykket og utstrålingen.

Hun er jo prinsessa da. :wub: Tusen takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilde av alle de tre jeg har her hjemme akkurat nå, tatt for noen dager siden. Fra venstre, Ida 4 år, Aron 1 år og Flis 1 år.

140426-01.jpg

Aron sin tråd er slått sammen med denne, takk moderator! Og la til noen flere bilder fra Flis sin oppvekst i hennes post, på forrige side. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, de er bra like på mamsen sin da. Er de ikke? I alle fall veldig likt uttrykk synes jeg. Veldig flotte! Særlig Aron altså... Han begynner å bli skikkelig lekker! :wub: Uten at jeg kan noe om belgere.

Njææ, synes i grunnen ikke de er særlig like sin mor, de jeg har hjemme. Aron sier tusen takk for komplimentet!

Takk alle sammen for fine kommentarer, smått forelsket i pelsballene mine jeg. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...