Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En "normal" whippet tror jeg hadde vært en fin rase for dere, jeg :) Med normal mener jeg en som ikke er av den store typen man ofte ser på utstilling. De er overraskende små altså. Dessuten tar de jo pitteliten plass der de krøller seg sammen i en ball under dyna di :wub:

Min begrensede erfaring med whippet sier meg at det hadde vært noe! Men det kan sikkert andre enn meg gi bedre svar på om stemmer eller ei altså.

Jeg skjønner hva du mener, men er nok ikke helt enig. Ja, det kan være stor forskjell på de største hannene, og de minste tispene, men kjøper man seg en tispe vil det ikke utgjøre særlig mye forskjell om man får en på 10 kilo eller en på 14.

Min whippet er som regel den største tispen på utstilling (13 kg, og 1-1,5 cm over rasestandard), og hun virker ikke særlig mye større enn typisk små whippeter. Det er selvsagt noe forskjell, men for en som i utgangspunktet vil ha en liten hund, så tenker jeg at den forskjellen ikke ugjør så veldig mye.

Her er bilde av henne fra LC, der hun løper med en typisk liten og smal whippettispe:

10321771_675538429160868_773584226622210

Og her sammen med den minste (og korteste) whippet-tispen jeg har sett. Forskjellen er ikke spesielt stor, selv om min sitter rett opp og ned, og den lille "henger":

4f788716c25c11e3bd630002c99ae632_8.jpg

I tillegg kommer spørsmålet om hvem man skal kjøpe fra. Racinglinjer utgår, de er ofte veldig høye - selv om de er smale og lette, dessuten er det ofte "mer" hund. Altså gjerne ikke det TS ønsker seg.

Drar man på en LC konkurranse, så ser man at størrelsen på hundene der varierer omtrent like mye som størrelsen på hundene i utstillingsringen (det er jo mye av de samme linjene som går igjen begge steder). Så dette med størrelse er ikke lett. Det er en kjennsgjerning at størrelsen på whippen er for stor (gjennomsnittsstr ligger i øvre grense, fremfor i midten), men det er noe de fleste seriøse oppdrettere jobber med.

Skal man kjøpe seg whippet anbefaler jeg å kjøpe fra en oppdretter som har den type hunder man liker, fremfor å henge seg opp i størrelse. Spesielt når hunden bare skal være en familiehund. Når alt kommer til stykke, så spiller det liten rolle om man ender opp med en stor eller liten whippet, forskjellen det ugjør er så liten uansett. Det viktige er at man får en trivlig hund. :)

EDIT:

Vil legge til at jeg absolutt tror whippet kan passe. Hvis ikke holder jeg en knapp på Italieneren :)

  • Like 2
  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei. Det blir shiba.

Helt sikker på at radius ikke er så viktig når du har to gutter som glemmer å lukke ytterdører og porter?

Om pinscheren er aktuell, så ville jeg absolutt tatt kontakt med Nina Brattestå, hun er veldig flink og seriøs http://www.dijontoma.com/ - Skulle jeg hatt pinscher hadde det definitivt blitt fra hen

Skrevet

Corgi? Den tåler tvillingbanditter, våre har alltid gått løse, de kan bjeffe, men dersom man jobber med det fra de er små, så går det bra, våre bjeffet kun dersom det kom noen på gården :)

Edit, for å si at vi hadde Pembroke :)

Skrevet

Corgi? Den tåler tvillingbanditter, våre har alltid gått løse, de kan bjeffe, men dersom man jobber med det fra de er små, så går det bra, våre bjeffet kun dersom det kom noen på gården :)

Edit, for å si at vi hadde Pembroke :)

Nja. Korte ben. Åssen er det med helsa?

Skrevet

Er veldig enig med @Elisabeth00 mtp størrelsen.. Jeg trodde det var en middels stor hund og hang me litt opp i at jo mindre jo bedre, for jeg ville ikke ha noen giga! Men! Så var jeg på utstilling og så rasen, og ble sjokka over hvor små de var. Trodde faktisk det var unghunder jeg så på først, men det var det sa ikke.. :P Den er så absolutt ikke stor, til og med de som er i høyeste grad av rasestandar. Fikk til og med hilse på en veldig stor gutt. Så som Elisabeth sa til meg, selv om whippeten er "stor" er det fortsatt en liten hund ;) Så lurer nesten på hva karen din mener med at de er store :lol: Italiener er ganske skjøre og leste et sted at de skal passes på litt ekstra til de er 18 mnd. Ikke hoppe ned fra stoler og soffaer eller gå trapper. Men de er råkule de også :D Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hadde jeg likt å foreslå min egen rase så skulle jeg foreslått Staff :P De tåler ihvertfall barn, har som regel liten radius (bortsett fra idag tydeligvis :whistle: ) lettstelt pels, ca samme str som Basenji, jeg synes ikke de lukter, helse er jo så som så på de.

  • Like 1
Skrevet

Sånn litt på siden av tråden, men: Er Italieneren vanskeligere å få renslig enn andre hunder? Hører så mange sliter med det. Ei fra hundeklubben har to stk, og den yngste som akkurat har fylt året tisser fortsatt ofte i senga :P Mener jeg har lest det også.

Ellers tror jeg også at Staff kunne passet inn hos dere, hvis samkjønnsaggressiviteten ikke var så farlig, det er det jo stor sjanse for..

Edit: og selvom de har kort pels har jeg ikke inntrykk av at de fryser så lett. Min nekter å ha på dekken eller noen annen form for klær (han flytter seg seriøst ikke!) og han får kjempego deilig, tjukk pels (til staff å være) om vinteren - så han greier seg naken så lenge vi er i bevegelse.

(…) har som regel liten radius (bortsett fra idag tydeligvis :whistle: )

Å, takk for tips, skal holde ekstra godt i båndet på tur i dag :teehe:

Skrevet

Jeg tenkte også Staffe (eller mini bull, men kjenner bare til ett par individ der).

Rotbuste små hunder, det negative er evt s.aggresjonen. Men opplever ikke at de går å bøller med alle de møter på sin vei, men fyrer lett ved provokasjon.

Og være nøye på helsen til foreldrene ved kjøp. (men det gjelder jo i det store og hele alle raser)

Skrevet

Å, takk for tips, skal holde ekstra godt i båndet på tur i dag :teehe:

Det er liksom litt teit å skryte av liten radius når bikkja har vært på tur på egenhånd 4 km hjemmefra :innocent:

  • Like 3
Skrevet

Liker forslag om staffer og andre bulledyr altså. Det jeg er redd for der er helsa! Men hva med andre typer terriere? Er det stort sett mye pelsstyr? Har møtt på noen terriere jeg har likt veldig godt, f.eks cairn.

Skrevet

Liker forslag om staffer og andre bulledyr altså. Det jeg er redd for der er helsa! Men hva med andre typer terriere? Er det stort sett mye pelsstyr? Har møtt på noen terriere jeg har likt veldig godt, f.eks cairn.

Jeg har inntrykk av at det er mye bjeffing på terriere generelt? Jeg skjønner at du er skeptisk til helsa på staffen, jeg vet at jeg ikke tør kjøpe en til om det fortsetter på samme viset, men nå er ikke jeg SÅ bevandret i miljøet da. Jeg kjenner godt den ene oppdretteren jeg kjøpte min hund fra, liksom. Så det er mye mulig det er andre flinke der ute altså.

Skrevet

Liker forslag om staffer og andre bulledyr altså. Det jeg er redd for der er helsa! Men hva med andre typer terriere? Er det stort sett mye pelsstyr? Har møtt på noen terriere jeg har likt veldig godt, f.eks cairn.

Jeg trooor de fleste andre Terriere har litt pelsstell, de fleste skal vel nappes uten at jeg egentlig har så mye erfaring med det til å uttale meg :P Men det finnes mange morsomme Terriere, jeg stemmer for en Dandie Dinmont eller Sky! De trengs vel bare å børstes?

  • Like 1
Skrevet

Åh, hva med den der som ligner på den over. Husker ikke navnet nå, men slik som Mozza? Man hører jo så fine historier om de krøllene der :wub: Jeg tror jeg måtte hatt en sånn om jeg skulle hatt en liten maskot en gang. (har jo maskot nå men :P )

red. måtte jo søke opp. Bedlington :wub::wub:

Skrevet

Glatthåret fox terrier? Morsomme hunder har jeg inntrykk av, selv om en del av dem kanskje har vel mye egne meninger (men som basenji-eier er vel ikke det et helt ukjent konsept? :P )

  • Like 1
Skrevet

Om pinscheren er aktuell, så ville jeg absolutt tatt kontakt med Nina Brattestå, hun er veldig flink og seriøs :)

http://www.dijontoma.com/ - Skulle jeg hatt pinscher hadde det definitivt blitt fra henne :)

Enig. Veldig flink og oppegående person. Trovelig er hun også og har noen herlige hunder.

Guest Yellow
Skrevet

Jeg tenkte også Shiba eller Schipperke her. :) Lyd i sistnevnte hvertfall, men virkelig en utrolig flott rase! Vet om et eksemplar som er akkurat slik jeg gjerne kunne ha tenkt meg, men akkurat den er det heller ikke mye lyd i. :lol:

Myndene er nærmest mitt hjerte, men ville ikke satset på de om det er viktig å gå turer i allslags vær akkurat.

Skrevet

Åh, hva med den der som ligner på den over. Husker ikke navnet nå, men slik som Mozza? Man hører jo så fine historier om de krøllene der :wub: Jeg tror jeg måtte hatt en sånn om jeg skulle hatt en liten maskot en gang. (har jo maskot nå men :P )

red. måtte jo søke opp. Bedlington :wub::wub:

Åh. :wub:

Bedlington kunne nok passet veldig fint, bortsett fra én ting: kombinasjonen av disse to:

- Lettstelt pels. Ikke for lang. Ikke klippe/nappe. (Hvis den må klippes/nappes må det isåfall være veldig enkelt!)

Vil også ha mulighet til å bruke den til utstilling.

Bedlington er dessverre klipperase deluxe, i hvert fall hvis man skal bruke den til utstilling. Jeg har strengt tatt aldri prøvd, men kan levende forestille meg at det må være en del jobb.

Jeg trooor forresten at dandie dinmont er en napperase, men er litt usikker.

Skrevet

Manchester terrier?

Om du vurderer raser som cairn så kan ved DS passe likevel, for det er ikke mindre napping der.

Om dsg er aktuell kommer nok an på hva man definerer som "lite lyd". Jeg synes ikke Odin har mye lyd, han bjeffer på katter og dørklokka, og når det går hunder forbi hagen. Jeg kjenner dsg som bjeffer mer, og mindre. Men om man ikke liker utseendet så spiller det jo liten rolle. :P

Manchesteren har minst like mye lyd, mer jaktinstinkt og er litt mer terrier en dsg (men jeg synes de er råfine!).

Skrevet

Pinscher ja. Litt travelt, pakker for å dra på hytta, men som hurtigversjon kan jeg jo quote hva jeg selv skrev i et par andre tråder :) :

Ser du vurderer pinshcer. Herlige hunder, jeg har en selv :)

Et par ting en bør være obs på med rasen.

Den kan ha en del egenskaper en bør være forberedt på, som vakt, reserverthet (som kan tippe over i skepsis til folk), selvstendighet i varierende grad, reaktivitet, "integritet" (fancy måte å si liker ikke nødvendigvis håndtering, må trenes mye på), ressursforsvar, stress, og endel har problemer med å være alene hjemme. Mye kan unngås med å velge rett linjer, annet kan dempes med oppdragelse hvis en er oppmerksom på det fra starten osv.

Nå høres jeg kanskje veldig negativ ut, men det er ikke meningen, er bare veldig lurt å være klar over slike ting på forhånd :) Pinschere har definitivt mye personlighet, og synes en som eier det er positivt med en hund med egne tanker om ting er ikke det et problem. De fleste elsker kos og nærhet, og er veldig glade i folk de kjenner. De er aktive, spesielt som unghunder, men som voksne krever de ikke så mye, men setter stor pris på alt de får. De er smarte, og lærer fort både det de skal og det de ikke skal :P Repetisjoner, pirk og lange strekker uten belønning er ikke helt deres greie, derfor kan konkurranse og slikt være vanskelig. Men positiv trening på øvelser, triks, spor og søk er midt i blinken :) De liker å få utfordret hjernen litt. Jeg har inntrykk av at det er lite samkjønnsaggressjon, og at de fleste går godt overens med andre hunder.

Mange pinschere, inkludert min egen, har overhodet ikke ressursforsvar, men kan lønne seg å forebygge litt. Da mener jeg ikke å ta fra mat o.l. for å vise at man kan, men f.eks hjelpe til å holde tyggebein for valpen, gjøre det til en kosestund og noe hyggelig å ha folk rundt mat osv. Trene på det uten å trene på det om du skjønner ;)

Min er slik at han kan gå løs blant folk, fremmede er ikke interessante og han går rett forbi. Men om de fremmede skulle ta initiativ til kontakt, f.eks snakke til han og lokke på han så er han nok ikke vanskelig å be (hvis han ikke har det for travelt med lukter og andre hunder da, hehe), han er av den sosiale typen pinshcer (for de finnes også). Derimot er han ikke retrieversosial, og vil helst bestemme selv hvordan kontakten skal foregå og hvor lenge :P Vær obs på at noen (også oppdrettere) unnskylder/skjuler dårlige nerver og dårlig gemytt bak merkelappen "reservert". I min mening skal reserverhet bety uinteressert, ikke redd eller nervøs.

Fra tråden om "Hva krever rasen din?" Les startinnlegget der for å få hele sammenhengen:

1. Humor ;) Som voksne krever de ingenting utenom det du nevner. I unghundtiden er de svært aktive og trenger å få tatt seg ut ordentlig fysisk i det minste. De trenger klare grenser og konsekvent oppdragelse, med positiv og lystbetont trening.

2. Ja. Jeg er førstegangseier og hadde ingen egen erfaring med hund da jeg kjøpte min. Men det forutsetter i min mening at en gjør hjemmeleksa si slik at en vet hva slags rase en skaffer seg, og hva en bør være forberedt på. Sørge for at forvetningene står i stil med virkeligheten, slik det blir nevnt i en annen tråd. En del har nok blitt overasket av enkelte egenskaper hunden viser seg å ha.

3. Mange egner seg supert, andre ikke like bra. Går nok mye på individ og hva hunden er vant til. Når det er problemer er det ofte fordi hunden har (for) stor intimsone, ressursforsvar eller er nervøs/usikker. Generelt sett er ikke pinscheren den første jeg ville anbefalt som trygg og stødig familie-/barnehund, men jeg ville ikke frarådet det heller, veldig mange fungerer som sagt supert med barn. Vi planlegger jo barn etterhvert, og jeg bekymrer meg ikke for det. Det forutsetter jo at hunden blir respektert og ikke blir brukt som leketøy og klatrestativ, men det går vel for alle hunder.

Om pinscheren er aktuell, så ville jeg absolutt tatt kontakt med Nina Brattestå, hun er veldig flink og seriøs :)

http://www.dijontoma.com/ - Skulle jeg hatt pinscher hadde det definitivt blitt fra henne :)

Enig :) Men jeg er jo ikke helt upartisk ettersom hun har både onkel og kusine av min egen pinscher ;)

Ang lyd, de varsler men jeg har ikke inntrykk av at pinschere er gneldrere. Noe piping kan det være på noen, men tror ikke dette er vanlig heller.

Definitivt lettstelt pels. De røyter som andre korthårshunder, men pga ingen underull blir det jo begrenset mengde hår.

Lite hundelukt synes jeg.

Litt større en basenji er de nok. Dog noen tisper kan være ganske små.

Relativt frisk rase. Obs på øyne, hd, mulig det er mer jeg ikke kommer på i farta.

Radius varierer veldig har jeg inntrykk av. Noen har mye jaktlyst og går stort, andre ikke. Men du må nok regne med å jobbe en del med kontakt / innkalling. De kan som sagt være ganske selvstendige.

Og så er de jo så vakre :wub:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...