Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør du og hvor går grensa?


Gjest
 Share

Recommended Posts

En tenkt situasjon som beskriver hunden du for øyeblikket - teoretisk tenkt - har: (Og dette er altså IKKE en beskrivelse av noen av mine hunder, selv om Bia hopper litt… :ahappy: )

Hunden din er Stor, veger 40 kg, godt gemytt, ELSKER folk, sosial. Men har en veldig tydelig uvane du etter lang tid med trening (den type trening du vanligvis bedriver ift hund) ikke har fått plukket av den: den HOPPER på folk i pur glede. Når den ser noen setter den alt inn på å få komme seg bort til den personen, og hopper resolutt oppetter han/henne. Og stempler sitt "offer" hardt og intenst med forbena og alle sine 40 kg. Og den har flere ganger slitt seg/brutt seg ut av huset ditt og gjort akkurat dette.Og hver gang du får besøk må du sette hunden i kobbel og holde den/ev sette den i annet rom, for at gjester ikke skal blir "overfallt" av ivrig hund.


Du har naboer. Ene naboen din er redd hunder. Den andre er en skrøpelig eldre dame som går forbi huset ditt hver dag for å hente posten. Og et middelaldrende par rett over deg - de er stive og formelle -og har aldri sagt noe de ganger dette har skjedd dem (de har vært "offer" for hunden din et par ganger), men du ser tydelig at de ikke liker dette.

Så hva gjør du for å få dette bort? Du har som sagt allerede trent lenge på dette med den metoden du vanligvis trener hund med, uten effekt. Og du vet at om dette skjer flere ganger risikerer du at naboer klager(anmelder, ev at den eldre damen blir skadet om du har en "glipp".
Og hvor går grensene for hva du vil gjøre for å få dette trekket bort?

:P

Svaret er IKKE at din hund ikke gjør dette. For det gjør den. :ahappy:

nysgjerrig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt vanskelig med en såpass teoretisk situasjon, men ser for meg følgende for min del:

1. Vært svært nøye med at hunden ikke fikk brutt seg ut av huset og plaget naboene.

2. Hvis ingen av mine metoder hadde fungert, og dette var for meg et stort problem, så ville jeg tatt kontakt med en instruktør som har god erfaring med problematferd for hjelp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville skjerpet meg! Det går an å forhindre at en hund kommer seg ut på egenhånd. Det går an å lære en hund såpass lydighet at du sier "ikke bry deg", "gå fram" eller et eller annet, når herlige naboer skal passeres. Tren det inn på samme måte som når du har en hund som vil spise naboen. Et utfall er et utfall og er et resultat av mangelfull oppdragelse.

Selvfølgelig burde det være en del av barneoppdragelsen. Når du vet at den søte valpen kommer til å bli en stor hund, får den selvfølgelig aldri lov til å hoppe på folk i utgangspunktet.

Mine hopper også. De har aldri lært å la det være. Folk som vil hilse får ta det som kommer. Mine store hunder hoppet ikke.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville skjerpet meg! Det går an å forhindre at en hund kommer seg ut på egenhånd. Det går an å lære en hund såpass lydighet at du sier "ikke bry deg", "gå fram" eller et eller annet, når herlige naboer skal passeres. Tren det inn på samme måte som når du har en hund som vil spise naboen. Et utfall er et utfall og er et resultat av mangelfull oppdragelse.

Selvfølgelig burde det være en del av barneoppdragelsen. Når du vet at den søte valpen kommer til å bli en stor hund, får den selvfølgelig aldri lov til å hoppe på folk i utgangspunktet.

Mine hopper også. De har aldri lært å la det være. Folk som vil hilse får ta det som kommer. Mine store hunder hoppet ikke.

Men det er ikke dette jeg spør om. Jeg spør hva du rent konkret vil gjøre i den beskrevne situasjonen.

Og jeg er heller ikke ute etter hva man BURDE ha gjort da hunden var valp. Eller hvordan ståa er for dine hunder som du faktisk har per i dag.

Dette er en situasjon her og nå. Hva gjør du - konkret . her og nå? Hva betyr "skjerper seg" rent konkret?

Svar på problemstillingen i startinnlegget som om det var en eksamensoppgave :ahappy::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er ikke dette jeg spør om. Jeg spør hva du rent konkret vil gjøre i den beskrevne situasjonen.
Og jeg er heller ikke ute etter hva man BURDE ha gjort da hunden var valp. Eller hvordan ståa er for dine hunder som du faktisk har per i dag.
Dette er en situasjon her og nå. Hva gjør du - konkret . her og nå? Hva betyr "skjerper seg" rent konkret?

Svar på problemstillingen i startinnlegget som om det var en eksamensoppgave :ahappy::P


Dette svarte jeg. (Tilføyelser i kursiv):

Jeg ville skjerpet meg! Det går an å forhindre at en hund kommer seg ut på egenhånd. Lås dører, lukk porter, lag hundegård. Jeg vet da ikke hva som konkret trengs i denne familien.

Det går an å lære en hund såpass lydighet at du sier "ikke bry deg", "gå fram" eller et eller annet, når herlige naboer skal passeres. Tren det inn på samme måte som når du har en hund som vil spise naboen. Et utfall er et utfall og er et resultat av mangelfull oppdragelse. En gang til: Tren lydighet, så den kan kommandoen: "Gå fram". Tren passering. Allièr deg med hyggelige naboer, slik at du kan trene på å gå forbi dem mange ganger om nødvendig.

Mener du at vi skal gi deg oppskriften på passering og evt. oppskriften på hilsing uten hopp?

Du beskriver jo egentlig bare en lykkelig, uoppdragen hund. Er visst for dum til å svare slik du ønsker, jeg. Klarer ikke helt å se eksamensmaterialet her :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en 32kg tung hund som hopper opp i glede på folk. Hun "stempler" ikke "offeret", men hopper opp for å nå ansikt etc. Hun er 6,5 år og i denne situasjonen: driter jeg i det.

Hunden min er under kontroll 24/7, og hilser kun på folk som spør/ber om det. De som hilser blir advart og/eller passer jeg på henne vha halsbånd etc.

At andre har innvendinger på dette fra avstand gjennom observasjon bryr meg midt i anisfrøbolla.

Så i situasjonen beskrevet ovenfor ville jeg, som ida, skjerpet meg (på kontroll av min hund) og ellers ikke gjort noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville trent sammen med venner / familie og fått de til å gå nærme seg hunden gradvis, samtidig som jeg belønnet for å ikke hoppe. I tillegg til å låse alt av dører osv, så den kommer seg faktisk ikke ut. Det burde ikke være umulig.
Men dette har du på en måte utelukket siden du har skrevet at sånn jeg ville foretrukket å trene ikke virker. Jeg kunne sagt strengt nei også, og fjernet hunden fra situasjonen / time out, men det gjør jeg og fra før, så da ville ikke det virket heller. Problemet er at i virkeligheten er sannsynligheten for at dette hadde virket over tid hvis man var veldig konsekvent, svært stor. Og da blir det en veldig usannsynlig situasjon. Hadde uansett ikke gått over min egen komfortsone når det kommer til straff bare for å løse problemet.
Da får jeg heller passe på å lufte den i grime og holde den unna folk, og ta tiden til hjelp.

Sånn nesten edit: Helt enig med Kanger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hatt bikkja mi i bånd utenfor huset, og passet på at den ikke sliter seg? Som Ida sier sliter jeg med å se eksamenssvaret her. Det er ikke greit at hunden skremmer eller potensielt skader noen, så da sørger man for at hunden er under kontroll. 40 kg er ikke mer hund enn at man fint bør klare såpass...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du beskriver nesten Gira her... eller, hun bryter seg ikke ut for å hilse på folk. Men når hun hilser, hilser hun med hopp og sprett og hele seg. Jeg har riktignok ikke trent noe på at hun ikke skal gjøre dette.

Men, skulle jeg brukt energi på å trene på det:

Jeg ville trent passering. Fått noen til å møte oss ute, ikke latt henne fått hilse før hun hadde alle fire beina i bakken. Evt. instruere alle som hilser på henne til å snu ryggen til, men tenker det er vanskeligere å være konsekvent her.

Ellers er det jo masse metoder man kan bruke, avhengig av hva som funker for deg og din hund.

For å hindre at hunden bryter seg ut: lås dører. Evt sett grinder foran dører om hunden låser opp.

Generelt sett: aldri la hunden få sjans til å hoppe. Lær den at når man møter folk skal alle beina være i bakken, kanskje "sitt" er et greit alternativ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en slik hund, Kodak, alaskan malamute på 42 kg, hopper bokstavelig talt av glede når det kommer folk. Godt over ansiktshøyde på de fleste, alle 4 ben opp fra bakken. Vell, trening fungerte rett dårlig på andre enn meg/andre som bor i husholdningen og er innom ofte og alle vi møter utendørs. Løsning er/var og bruke bånd/annet rom/fysisk holde nede/tilbake ved besøk o.l settinger. I kodak sitt tilfelle ville jeg ikke gjort noe annerledes, fordi han ikke var spesielt motagelig for "hardere" trening, myk som han var syntes han slikt er veldig ubehagelig, men uten at det gir ønsket effekt, altså veldig urettferdig/unødvendig/feil. Så i hans og lignende hunders tilfelle hadde alternativet for min del måttet være å sikre som best jeg kunne, i ytterste konsekvens (_om_ det skulle være klin umulig å sikre, noe jeg egentlig ikke ser for meg at det er) så måtte man jo ta en avgjørelse på om hundeholdet er forsvarlig om hunden står i fare for å skade noen, om så i glede.

Med en annen hundetype, som fesk Varga, malinois. Som har en litt annen måte å fungere på, som er kanskje litt mer mottagelig for hva jeg sier både hva gjelder å forstå hva jeg sier og å føye seg etter det, så hadde jeg nok vært åpen for litt hardere tak om ikke annet fungerte, men hvor grensa går, tja. Jeg hadde ikke "banket" hunden, antagelig så ser jeg jo for meg at en hund som er litt mer motagelig for hva jeg sier kunne tatt slikt på lydighet. Krav selvfølgelig, stahet, konsekvent osv, feks hun får ikke reise seg fra plassen sin før jeg sier det. Sett den tilbake så ofte som nødvendig å vær staere enn hunden. Snakke skapt til og i verste fall et nøkk i bånd eller et "poke" med en finger for å understreke/markere, men ikke noe korreksjon som hundern får vondt eller skader av liksom, bare for å markere. Jeg ser ikke behovet/nødvendigheten av å gjøre mer enn det, og ser ikke helt at det er greit heller. Etter 2 hunder som er vanskelig i hilsesituasjone på hver sin måte så har jeg egentlig bare kommet frem til at sikring er det enkleste, enten det er å låse døra, binde hunden ved behov, sette den i et annet rom ved behov etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Resignert, satt på bikkja grime sånn at jeg hadde hatt kontroll I nærheten av folk, sørget for at dører ikke ble åpnet uten at man hadde kontroll på bikkja... og advart folk om at bikkja hopper - skal du hilse, regn med hopping - velg selv :D.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det bikkja hopper tar du tak i pelsen i brystet dens så får vondt når den hopper og ikke skjønner en dritt - voila, hunden hopper ikke mer :P (jepp, sånn løste jeg det her med hoppekrølledyret mitt). Hun bare "wtf!?! Hva skjedde her liksom???". Hun får forøvtig lov til å hoppe, men ikke lov til å bumpe så det gjør vondt. Jeg har nå en hund som hopper rett opp og ned i stedet for PÅ meg!

Ellers enig med Siri :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Ida. Jeg har hatt en sånn hund. Den var ikke 40kg da, men en hoppende boxer som ser på alle mennesker -både barn, voksne, kjente og fremmede- som sine beste venner kan være skremmende å treffe på. Og selv hvis man synes selve hoppingen er grei, så er det ikke alle som setter pris på å bli nedsiklet i en hilsesituasjon. Denne hoppingen holdt han på med hele sitt liv, og vi prøvde å trene det bort, men vi startet ikke tidlig nok, og la ikke inn nok arbeid fordi vi ikke mente problemet var så stort. Likevel måtte vi jo ta ekstra ansvar på grunn av dette.

Jeg har også hatt en fryktaggressiv hund (mot folk, ikke hunder), og dette med å ta ansvar å hindre at en hund stikker av er ikke så vanskelig altså. Man sier at alle kan ha uhell, og det er sant, men hvis man har en hund som man tar spesielle forholdsregler for at ikke skal stikke, så er det ikke stor sjanse for at den kommer til å kunne stikke mer enn et par ganger i sitt liv. Max.

Når det gjelder besøk, så ble aldri vår hund stengt inne mens vi hadde besøk, men han ble holdt unna i det de besøkende kom inn døren, kledde av seg, og gikk å satt seg. Han hoppet ikke når de satt i sofaen, så da fikk han hilse pent. Hadde han hoppet på dem i sofaen, så ville jeg alliert meg med noen gode venner som kunne hjelpe meg å trene på akkurat det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Resignert, satt på bikkja grime sånn at jeg hadde hatt kontroll I nærheten av folk, sørget for at dører ikke ble åpnet uten at man hadde kontroll på bikkja... og advart folk om at bikkja hopper - skal du hilse, regn med hopping - velg selv :D.

Slik ville jeg å gjort det :P Latskapen lenge leve!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Resignert, satt på bikkja grime sånn at jeg hadde hatt kontroll I nærheten av folk, sørget for at dører ikke ble åpnet uten at man hadde kontroll på bikkja... og advart folk om at bikkja hopper - skal du hilse, regn med hopping - velg selv :D.

Signerer. Det enkle er ofte det beste.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@ Frk. Nesevis

Jeg har to store bikkjer, den minste er en 40 kgs-stempler, så dette "problemet" har jeg møtt mange ganger, både med disse to og tidligere bikkjer.

Hopping er en av de tingene som tar tid å lære, og det fordrer at fremmede mennesker også agerer og reagerer riktig, så jeg driver like mye med opplæring av mennesker som jeg trener med hundene. Instinktivt vil alle vennlige hunder opp i ansiktet for å sleike, og det er selvfølgelig ikke alle som setter pris på det. Jeg har både fått slengt etter meg/oss ord som "fjern de drittbikkjene", "han skulle bite" og total hysteri selvfølgelig.. Det er uansett ikke noe hyggelig.

Mitt altomfattende mål er uansett ikke å ha hundene i bånd hele tiden. For det første er ikke hunder laget for et liv i bånd enten de veier 2 eller 50 kg, og for det andre lærer de ikke den adferden jeg finner ønskelig.

Man begynner treningen med venner og kjente, når vi går i bånd og noen ønsker å hilse ber jeg gjerne dem om å gjøre slik jeg ønsker (sette seg på huk, reise seg med ryggen til og overse om hunden likevel hopper). I tillegg bruker jeg godbit for å avlede oppmerksomheten litt i de sekundene jeg finner hopping svært sannsynlig. Problemet er egentlig at mange får så "elsk" på hunder og skal stå med bøyd rygg over dem, og det girer dem jo ikke noe særlig opp....

Som regel har dette roet seg helt ned når hundene er 15-16 mnd, men tålmodighetsprøve? Akk, ja. Jeg må nok innrømme at jeg farges litt av å være en hundeelsker selv, jeg kunne aldri funnet på å bli sint for å bli hoppet på av en hund og jeg går vitterlig aldri på tur i pene klær.

Merk; når det gjelder gamle mennesker og unger er jeg i overkant forsiktig da jeg ikke ønsker å oppleve brukket rygg eller foreldre som anmelder meg, og det er naturlig å ha litt ekstra omsorg/vise varsomhet overfor de som ikke kan forsvare seg selv tilstrekkelig - dvs utvise et normalt kroppsspråk og ha en normal kroppstyngde/balanse. Løsning; røngtensyn og så fort de kommer i synsvinkelen kommer båndet på. I tillegg har jeg alltid noe gøyalt i lommene for å tiltrekke oppmerksomheten.

De har aldri hoppet på eldre mennesker, vi har trent mye med hvordan man oppfører seg rundt folk med krykker i rullestol osv.. Det største problemet er folk som faktisk viser dem oppmerksomhet. Barn er jeg litt mer skvetten rundt, ikke fordi jeg tror de skader dem, men der skal man være svært forsiktige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme som Siri. Brukt grime for å ha full kontroll ute, hatt hunden i bånd i hagen hvis den kom seg over gjerder, holdt avstand til folk og ikke latt hunden kommet bort for å hilse, og ved hilsing hatt kort bånd og tvunget hunden nede slik at den ikke fått hoppet opp. Sagt ifra at hunden var voldsom.

Jeg har hatt to oversosiale greyhounds (1 nå) og det går seg til hvis man bare er kosekvent og unngår at hunden får hoppet. Kan også være streng i stemmen og si ROLIG, NEI hvis hunden blir mongo, og så rose når hunden er mer rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg ble hoppet på av en overlykkelig boxervalp i går, og det var egentlig ikke så hyggelig da den aldri gav seg uansett hvor jeg snudde meg hen. Den gikk løs da, bort fra hjemmet sitt og til naboen, så første pri for å ikke plage andre som ikke selv går bort for å hilse på den, er jo å holde den unna andre.

Og for all del gi beskjed til de som vil hilse på hunden at den hopper, frem til man har kontroll.

Hvordan man får kontroll på en 40 kg hund skal ikke jeg med min 3 kg hund si noe om, men hvis man ikke får det til selv, bør man jo absolutt oppsøke noen som kan hjelpe en med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil du komme på besøk, ja - bikkja hopper - velg selv :P Ellers sørget for at den ikke stikker av...

Eller gjøre som naboen gjør med sin 40 kg lykkepille, og jeg for så vidt gjør med støveren (hun er bare 20 kg, og jeg har ingen forhåpning om at hun skal slutte å hoppe) -Snakke til dem når hoppingen blir litt plagsom, eller de hopper på feil person. Da går de i hvert fall ned der og da, men de lærer ingenting, og vil garantert gjenta ved neste møte :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette svarte jeg. (Tilføyelser i kursiv):

Jeg ville skjerpet meg! Det går an å forhindre at en hund kommer seg ut på egenhånd. Lås dører, lukk porter, lag hundegård. Jeg vet da ikke hva som konkret trengs i denne familien.

Det går an å lære en hund såpass lydighet at du sier "ikke bry deg", "gå fram" eller et eller annet, når herlige naboer skal passeres. Tren det inn på samme måte som når du har en hund som vil spise naboen. Et utfall er et utfall og er et resultat av mangelfull oppdragelse. En gang til: Tren lydighet, så den kan kommandoen: "Gå fram". Tren passering. Allièr deg med hyggelige naboer, slik at du kan trene på å gå forbi dem mange ganger om nødvendig.

Mener du at vi skal gi deg oppskriften på passering og evt. oppskriften på hilsing uten hopp?

Du beskriver jo egentlig bare en lykkelig, uoppdragen hund. Er visst for dum til å svare slik du ønsker, jeg. Klarer ikke helt å se eksamensmaterialet her :)

Du trenger ikke være hårsår. Det var kun ment som en presiering av hva jeg ville ha frem, ikke en kritikk av DEG.

Forøvrig ift startinnlegget:

- jeg er rett og slett bare nysgjerrig på hvordah "hundefolk" vil håndtere en slik TENKT situasjon. Ulikt - regner jeg med, i hvert fall IRL om ikke på forum. JEG for mnin del trenger verken oppskrift eller å bli instruert. Som person liker jeg å sysle litt med hypoteser og hvordan løse dem.

:offtopic: Men jeg ser jo at forum nok ikke er egnet sted for "tanke-spinn" siden noen både leser mellom linjene og i tillegg tolker alt i verst tenkelige mening. Så herved gir jeg litt opp denne formen for kommunikasjon :offtopic:og skal heretter bare poste søte bilder av hundene mine. Som forøvrig er enkle hunder. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:offtopic: Men jeg ser jo at forum nok ikke er egnet sted for "tanke-spinn" siden noen både leser mellom linjene og i tillegg tolker alt i verst tenkelige mening. Så herved gir jeg litt opp denne formen for kommunikasjon :offtopic:og skal heretter bare poste søte bilder av hundene mine. Som forøvrig er enkle hunder. :heart:

Velkommen til sonen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg unngår rett og slett å hilse på folk. Folk i nabolaget og unger jeg ikke kjenner får rett og slett ikke hilse på hundene mine.

Folk som absolutt "må" får klar beskjed om at denne hunden kommer til å hoppe, det må du akspetere.

Når folk kommer på besøk som ikke er vant med hund så blir den evt satt på ett rom eller lagt i bilen.

Det enkle er ofte det beste, om det ikke plager MEG så legger jeg uansett ikke sjelen min i det også får jeg tilpasse ting rundt.

Når det kommer til å stikke av: være nøye på låse dører og kanskje t.o.m sette en barnegrind forann utgangsdøren/gangdøren som "sikkerhet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt en sånn. Kjære Töddel, jeg savner dritten ut av deg, men du var virkelig verdens kuleste og mest irriterende bikkje. :heart: Når det kommer til "det må da gå an å lære hunden nok lydighet", vel, ikke alle hunder er så interessert i å lære alle ting, og ikke alle hunder eier impulskontroll nok til å huske det de har lært. Impulskontrollen var mitt lille store fjols's sin store utfordring. :giggle:

Jeg hadde også resignert. Det er lov til å gi opp, de fleste hunder kommer med innskrenkninger, lyter og aber. Det synes jeg må være greit jeg, sånn er folk flest også. :)

Men en ting som ikke er blitt nevnt tror jeg er å snakke med naboene. Det hadde jeg gjort, selv de pripne. Uten at hunden er der selvsagt. Jeg hadde lagt meg flat, forklart situasjonen og fortalt om hva jeg gjør for å sørge for at det ikke skjer igjen. Forhåpenligvis hadde de ikke vært like irritert etterpå.

Jeg er farget av å ha hatt kamphundfarligmonstre da, så jeg er dritfølsom og mega kontrollfrik på sånt. Livredd for å få slengt en anmeldelse etter meg, det skal ikke alltid så innmari mye til om hunden har feil utseende.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Frk Nesevis Du hevdet at jeg ikke svarte på det du spurte om. Noe jeg tilbakeviste ved å sitere meg selv. Du ønsket ikke at jeg kom med eksempler fra egne hunder. Noe jeg unnlot i innlegg nr 2. Ser de fleste andre ikke er fullt så respektfulle, men dem om det. Jeg er ikke hårsår. Jeg forholder meg til dine ønsker. Du kan være helt sikker på at hverken denne tråden generelt, eller dine hentydninger til noen følelsesmessig reaksjon fra meg, har på noen måte påvirket min evne til å lese og eventuellt svare i denne tråden rimelig distansert og nøytralt.

Edit: Endret litt ordlyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...