Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening for vanskelig for de fleste?


Helianthus
 Share

Recommended Posts

  • Svar 482
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har trent mye klikkertrening, lest mange bøker og til og med holdt valpekurs i nettopp klikkertrening. Det som forundrer meg med klikkertrening (jeg var jo faktisk der selv også) er at klikkertren

Jeg vil vel heller si at hunden er ikke motivert nok til å utføre øvelsen... Den kan det, men er ikke motivert for å gjøre det. Motivasjon er jo den grunnleggende faktoren i trening av hund. Er ikke

Jeg tror klikkertrening blir GJORT vanskelig for folk flest fordi svært mange klikkertrenere benytter en rekke akademiske og tungt tilgjengelige begreper. Hvis man hadde normalisert uttrykkene og bruk

Hva gjør dere 100% klikkertrener/positivtrenere den dagen hunden deres stikker av og løper mot noe farlig? Eller står med hodet i søppelbøtta gjentatte ganger?

Her i huset brukes klikker på presisjonstrening. Ellers bruker jeg det som faller meg inn. Jeg korrigerer og kjefter der det trengs.

Den noe nervøse dvergen ble mye tryggere da jeg sluttet med klikker og fortalte henne hva jeg mente om drittoppførsel. Hun bjeffet på folk og løp etter fordi de var ekle. Nå går hun løs forbi alt omtrent.

Jeg har gått klikkerkurs og trent mye hest med klikker. Men jeg har valgt å gå mer bort fra det da hundene lærer mye fortere når de vet hva som forventes. Det er min erfaring.

1 :brøler? Morsomt nok fungerer det bedre på klikkertrente hunder. Jeg har måttet brøle til Loke en eneste gang ( det var i en sånn situasjon) , han bråstoppet av sjokk.

2: den er for enkel. Man lar ikke søppelbøtter stå tilgjengelig for hunder som er kroniske matvrak. Det er bare dumt. Uansett metode. Og er man så dum at man gjør det så bør man i hvertfall ikke straffe dyret.

Forøvrig har jeg lært flere hunder å ikke ta fra bordet ved hjelp av klikkerprinsipper. Jeg har rett og slett belønnet de for å ikke stjele. Det samme gjør jeg med tigging.

edit: må presisere at jeg ikke klikker rent i alle situasjoner ( Forøvrig bruker jeg ikke klikker når jeg trener overhodet, jeg smatter ved presisjonstrening og bruker 'bra!' ellers. Jeg hater den boksen, den blir alltid borte), men disse eksemplene var litt for dårlige.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 :brøler? Morsomt nok fungerer det bedre på klikkertrente hunder. Jeg har måttet brøle til Loke en eneste gang ( det var i en sånn situasjon) , han bråstoppet av sjokk.

2: den er for enkel. Man lar ikke søppelbøtter stå tilgjengelig for hunder som er kroniske matvrak. Det er bare dumt. Uansett metode. Og er man så dum at man gjør det så bør man i hvertfall ikke straffe dyret.

Forøvrig har jeg lært flere hunder å ikke ta fra bordet ved hjelp av klikkerprinsipper. Jeg har rett og slett belønnet de for å ikke stjele. Det samme gjør jeg med tigging.

Jeg spør fordi jeg lurer.. ikke for å være vrang. Brøling er da en form for korreks?

Som nevnt mange ganger, snakket ikke spesifikt om klikkertrening, men en 100 prosent positiv hundehverdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du gjør det feil og ikke kan treningsmetoden godt nok.

Absolutt. De gangene jeg blir frustrert og ikke får det til under trening så er det jo nettopp fordi jeg ikke kan treningsmetoden godt nok. En ting er å forstå teorien, noe annet er å klare gjennomføre det i praksis. Det krever trening. Og mens man trener så feiler man - det gjelder jo alltid når man vil bli dyktig i noe. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør fordi jeg lurer.. ikke for å være vrang. Brøling er da en form for korreks?

Som nevnt mange ganger, snakket ikke spesifikt om klikkertrening, men en 100 prosent positiv hundehverdag.

selvfølgelig er brøling en korreks. Men selv ikke klikkertrenere lar bikkja dø. Brannslukking heter det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør fordi jeg lurer.. ikke for å være vrang. Brøling er da en form for korreks?

Som nevnt mange ganger, snakket ikke spesifikt om klikkertrening, men en 100 prosent positiv hundehverdag.

1. Først gjør man det man må for å fjerne/redde hunden fra situasjonen. Brannslukking.

2. Deretter tenker man gjennom hva som skjedde galt og hvordan man kan være i forkant neste gang for å gjøre det man kan for å hindre at det skjer igjen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg spør fordi jeg lurer.. ikke for å være vrang. Brøling er da en form for korreks?

Som nevnt mange ganger, snakket ikke spesifikt om klikkertrening, men en 100 prosent positiv hundehverdag.

Mud svarte ovenfor at brøling er en korreks. Det er det også om man brøler for å hindre at bikkja blir overkjørt når den jager biler, prøver å bite syklister, tar steika fra kjøkkenbenken eller når den står med hodet i søppelbøtta for å nevne noen situasjoner. Men ingen ting av dette er trening, det er for å forhindre farlige eller potensielle farlige eller uønskete situasjoner. Jeg fatter ikke at noen mener at positiv trening er å la hunden få gjøre som den vil i alle dagliglivets situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mud svarte ovenfor at brøling er en korreks. Det er det også om man brøler for å hindre at bikkja blir overkjørt når den jager biler, prøver å bite syklister, tar steika fra kjøkkenbenken eller når den står med hodet i søppelbøtta for å nevne noen situasjoner. Men ingen ting av dette er trening, det er for å forhindre farlige eller potensielle farlige eller uønskete situasjoner.

Ja, og da lever man ikke i et korreksfritt hundehold, slik mange sier de gjør. Det var spm/poenget mitt. Ikke i trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei fordi det er så mange som mener de er 100% positive uansett gitt situasjon, ikke nnødvendigvis her inne. Derfor spm. Jeg tror dog ingen er det.

det tror jeg faktisk ikke at jeg har hørt noen si noensinne, men det kan jo faktisk hende at noen har såpass oppdragne hunder at de ikke trenger brannslukking.

Det er noe man gjør i krisesituasjoner, og reelle krisesituasjoner møter man ikke sååå ofte i et velfungerende hundehold liksom.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Ja, og da lever man ikke i et korreksfritt hundehold, slik mange sier de gjør. Det var spm/poenget mitt. Ikke i trening.

Jeg kan ikke huske om noen "klikkerfantaster" har skrevet at deres hundehold er 100% korreksfritt. Derimot ser jeg at mange "tradisser" skriver at det det påstås fra klikkerverdenen at det er slik :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du gjør det feil og ikke kan treningsmetoden godt nok.

Dette er virkelig ikke en god tone! Såklart er vel alle litt frustrerte innimellom?

Om jeg har en dårlig dag (uten at jeg merker det), starter å trene hunden på en ny øvelse, men merker at dette har jeg ikke tålmodighet til i dag (frustrasjon) -> dropper det, for jeg har virkelig ikke mange dårlige dager :-)

Og kan vel telle på en hånd de gangene jeg har vært frustrert over hunden på 9 måneder, og ikke alltid det var lp-trening det var snakk om...

Sier ikke at jeg er "utlært" - langt ifra, men takler alle problemer/utfordringer som har kommet hittil, og skal på et nytt kurs 6. mai...

Men ja, jeg kan jo si at jeg gjorde en feil - trente når jeg var i dårlig humør/lite tålmodighet!

Og det er vel en feil UANSETT metode ;-)

Nei fordi det er så mange som mener de er 100% positive uansett gitt situasjon, ikke nnødvendigvis her inne. Derfor spm. Jeg tror dog ingen er det.

Hei til deg og! Nå har du hilst på en som er det! Bare positiv forsterkning og negativ straff!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er virkelig ikke en god tone! Såklart er vel alle litt frustrerte innimellom?

Om jeg har en dårlig dag (uten at jeg merker det), starter å trene hunden på en ny øvelse, men merker at dette har jeg ikke tålmodighet til i dag (frustrasjon) -> dropper det, for jeg har virkelig ikke mange dårlige dager :-)

Og kan vel telle på en hånd de gangene jeg har vært frustrert over hunden på 9 måneder, og ikke alltid det var lp-trening det var snakk om...

Sier ikke at jeg er "utlært" - langt ifra, men takler alle problemer/utfordringer som har kommet hittil, og skal på et nytt kurs 6. mai...

Men ja, jeg kan jo si at jeg gjorde en feil - trente når jeg var i dårlig humør/lite tålmodighet!

Og det er vel en feil UANSETT metode ;-)

Hei til deg og! Nå har du hilst på en som er det! Bare positiv forsterkning og negativ straff!

Hei hei :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke huske om noen "klikkerfantaster" har skrevet at deres hundehold er 100% korreksfritt. Derimot ser jeg at mange "tradisser" skriver at det det påstås fra klikkerverdenen at det er slik :)

Vel, jeg har snakket med flere.

100% positiv trening har ingenting å gjøre med at man ikke skal bedrive brannslukking, så det var egentlig ikke noe poeng.

Trening nei, men det er da heller ikke det jeg har skrevet? Jeg har snakket om et positivt hundehold, i det store og det hele. Ikke akkurat baretreningsbiten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme gjelder 100% positivt hundehold. Det blir som å si til en mor at hun aldri kan påstå at hun ikke straffer barna fysisk hvis hun en dag må rykke barnet hardt i armen for å avverge en ulykke. Det er ikke slikt det er snakk om.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme gjelder 100% positivt hundehold. Det blir som å si til en mor at hun aldri kan påstå at hun ikke straffer barna fysisk hvis hun en dag må rykke barnet hardt i armen for å avverge en ulykke. Det er ikke slikt det er snakk om.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Nå var biljagingen satt på spissen da. Men samma det. Vi er forskjellige, peace and love og alt det der ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden din stikker av på motorveien og du ikke har innkalling på den så har det vel null å si hvilken treningsmetode du bruker? Jeg kjenner riktignok folk som ville straffet hunden grundig i etterkant, men jeg har (forhåpentlgvis riktig) inntrykk av at de fleste her på forumet ikke er helt der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Vel, jeg har snakket med flere.

Trening nei, men det er da heller ikke det jeg har skrevet? Jeg har snakket om et positivt hundehold, i det store og det hele. Ikke akkurat baretreningsbiten.

Men nå er det vel trening denne tråden handler om?

For min egen del tror jeg at det bare er et fåtall som mener at de har et dårlig hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje de som driver med klikkertrening (filosofien, metodene ++) er flinke til å finne andre løsninger?

For uansett hvordan man vrir og vender på det i klikkertrening, så er det din feil om hunden ikke gjør som du vil. Derfor må man ofte tenke i nye baner for å nå målet (for som alle sier gang på gang "hunder er individer, og ikke alle etter boka"), men alle disse måtene går innunder klikkertrening feks. fjerne/tilrettelegge/belønning osv. (gjort på "riktig" måte såklart!)

Der andre ser at løsningen er "dytt bikkja i siden for oppmerksomhet", tenker kanskje vi klikkertrenere (og sikker andre og) "ikke god nok belønning/kan det ikke godt nok/rygge tre steg uten å si noe = oppmerksomhet" osvosv.

I klikkertrening - sånn jeg vil ha det, så skal hunden ville selv ta kontakt (jeg skal aldri lære inn noen kontaktlyd, og har heller ikke gjort det) og være klar. Men det er idealet, og det sier seg selv at det tar en stund å komme dit at hunden ALLTID og UANSETT hvor er klar, men når man først har kommet dit!!:-D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en særdeles myk dachs/terrier blanding som i begynnelsen var utrolig vanskelig å belønne. Lokking var kjipt, still krav og hun blokket helt ut, leke var gørr, mat var kjipt..igenting var særlig kult på lang sikt.

Da vi begynte med klikker trening og shaping og den bikkja måtte ta initiativ selv og måtte bruke hodet skikkelig isteden for å lokkes rundt så ble hun en helt annen hund.

Hun gikk fra å være uinteressert til at det gnistrer ut av øya... hun ELSKER å lære nye ting via shaping...og hun lærer bare fortere og fortere,,, nå kan hun lære avanserte triks på veldig kort til. Hun elsker å tilby adferd og prøve å finne frem til hva som gjør at klikket kommer..hun elsker det!!

hun har blitt en helt annen hund, og hun har fått så mye selvtillitt av dette... jeg tror ikke det finnes grenser for hva man kan lære den lille hunden på den måten.

når det kommer til hverdagslydighet blir det noe helt annet. Der står jeg ikke med klikkern...der kjører vi tradisjonelt med belønning og straff... hun takler å bli korrigert når det kommer til hverdagslydighet, men man må aldri finne på å korrigere henne under trening...

Sheltien min synes også det er gøy med klikker, men har ikke samme gnisten som terrieren.. han ser ikke like mye glede i å prøve å finne ut av hva som fører til klikket...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...