Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening for vanskelig for de fleste?


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Det er jo ingen automatikk i at det påfører hunden ubehag. Det kommer an på hvordan man gjør det.

Mistekravet for å kalle noe positiv straff, bør jo være at det er å påføre hunden et ubehag, og at dette reduserer atferden. Å ta en hund som hopper opp på bordet i halsbåndet og dra den ned på gulvet igjen er neppe et ubehag som reduserer at hunden hopper opp på bordet. Men i diskusjoner som denne får man nesten inntrykk av at all fysisk kontakt med hunden er positiv straff, og det er ikke klikkertrening som metode tjent med.

Enig.

Hvis det er vanlig å definere det som ps hadde aldri jeg orket klikkertrening heller, kjenner jeg. Det blir for ekstremt. Faktisk tror jeg ikke klikkertrening hadde fungert på bikkjer flest for å være helt ærlig. Noen ganger må man begrense muligheter for selvforsterking rimelig kraftig for å overhodet ha mulighet til å belønne riktig atferd.

For å gjenta det du sier: enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 482
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har trent mye klikkertrening, lest mange bøker og til og med holdt valpekurs i nettopp klikkertrening. Det som forundrer meg med klikkertrening (jeg var jo faktisk der selv også) er at klikkertren

Jeg vil vel heller si at hunden er ikke motivert nok til å utføre øvelsen... Den kan det, men er ikke motivert for å gjøre det. Motivasjon er jo den grunnleggende faktoren i trening av hund. Er ikke

Jeg tror klikkertrening blir GJORT vanskelig for folk flest fordi svært mange klikkertrenere benytter en rekke akademiske og tungt tilgjengelige begreper. Hvis man hadde normalisert uttrykkene og bruk

Klikkertrening hadde blitt mye mer tilgjengelig for folk flest om man hadde droppa alle definisjoner og avansert teori. Du kan fint begynne å klikkertrenere uten den. Selve treninga er relativt enkel, men folk flest detter av lasset lenge før man får begynt å trene på praktiske øvelser. Ikke fordi folk flest er dumme, men de er ikke innstilt på å måtte pugge definisjoner, begreper og komplisert fremstilt teori. De er innstilt på å lære hvordan de kan oppdra/trene hunden sin. Det er lite pedagogisk å begynne å forklare alle disse begrepene på valpekurs. De har ingen knagger å henge teorien på. Og da detter man av.

I tillegg er det ganske mange hverdagslige situasjoner klikkerfilosofien ikke har noen direkte løsning på (igjen, man begrenser seg og låser seg til en metode -bruker ikke hele verktøykassa). Og da detter folk av. De vil vite hvordan man løser dette problemet direkte. Det er ikke alltid mulig å gi en enkel løsning uansett metode, men klikkere har en tendens til å gjøre det enda mer komplisert enn nødvendig, og da detter folk av igjen.

Så klikkertrening er ikke vanskelig, men kanskje lite tilgjengelig?

Jeg tror nok du har et poeng i at klikkertrening blir litt utilgjengelig med alle sine begreper og definisjoner. Samtidig er jo teorien veldig forenklet på typiske familiehundkurs. Og så har du typiske "læresetninger" som "belønn det du vil ha mer av", at "belønning er noe hunden er villig til å jobbe for", osv som er til for at folk skal slippe å gå rundt og huske de fire konsekvensene.

Hvis klikkertrening er lite tilgjengelig for folk flest, hvordan kan man gjør det mer tilgjengelig og samtidig sørge for at folk lærer det de trenger for å trene hunden sin? (oppriktig spm :-) )

Når det gjelder hverdagsproblemer så ser jeg de samme utfordringer som du ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mistekravet for å kalle noe positiv straff, bør jo være at det er å påføre hunden et ubehag, og at dette reduserer atferden. Å ta en hund som hopper opp på bordet i halsbåndet og dra den ned på gulvet igjen er neppe et ubehag som reduserer at hunden hopper opp på bordet. Men i diskusjoner som denne får man nesten inntrykk av at all fysisk kontakt med hunden er positiv straff, og det er ikke klikkertrening som metode tjent med.

Og siden det da ikke er et ubehag og ei heller antagelig reduserer sannsynligheten for at det skjer igjen, så er det ikke PS. Ingen som har sagt noe annet?

Som sagt tidligere: Den eneste som kan avgjøre om det er et ubehag eller ikke, er hunden. Helt uavhengig av eiers intensjon eller folks analyser på nettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mistekravet for å kalle noe positiv straff, bør jo være at det er å påføre hunden et ubehag, og at dette reduserer atferden. Å ta en hund som hopper opp på bordet i halsbåndet og dra den ned på gulvet igjen er neppe et ubehag som reduserer at hunden hopper opp på bordet. Men i diskusjoner som denne får man nesten inntrykk av at all fysisk kontakt med hunden er positiv straff, og det er ikke klikkertrening som metode tjent med.

For å gjenta det du sier: enig!

Hvem er det som sier at å ta ned hunden fra bordet er positiv straff? (oppriktig spm) Jeg har ingen problemer med å stoppe hunden fysisk når den gjør noe, men jeg mener heller ikke at det er positiv straff. Og om det var det så hadde jeg fortsatt gjort det .. man kan da ikke ha hunder som får lov til å rive ned huset ;-)

Men altså, som jeg foreslo over så mener jeg at det er negativ straff å fjerne hunden fra bordet (forutsatt at det reduserer sannsynligheten for å hoppe opp på bordet, da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så opptatt av hva man MENER er PS vs NS, men hvordan noe defineres i henhold til læringsteoriene og selve det teoretiske fundamentet bak klikkertrening. Og da er dette med smerter i seg selv litt underordnet.

I PRAKSIS gjør jeg som jeg gjør uansett, men har ingen problemer med å kalle en spade for en spade, altså kalle noe for PS selv om jeg mener at det i praksis ikke er vondt. Feks å dra hunden ned fra bordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Nå kan det hende at jeg misforstår, men å dra hunden ned fra bordet er pr definisjon positiv straff, altså å påføre den ubehag. Det er vel ikke noe fagspråk som er mer presist enn det atferdsanalytiske, altså klikkerske. Det blir bare litt mye språk noen ganger, så noen av oss detter av i all teorien.

Æh nei vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så opptatt av hva man MENER er PS vs NS, men hvordan noe defineres i henhold til læringsteoriene og selve det teoretiske fundamentet bak klikkertrening. Og da er dette med smerter i seg selv litt underordnet.

I PRAKSIS gjør jeg som jeg gjør uansett, men har ingen problemer med å kalle en spade for en spade, altså kalle noe for PS selv om jeg mener at det i praksis ikke er vondt. Feks å dra hunden ned fra bordet.

definisjonen : Positiv straff ses når en konsekvens sompresenteres i situasjonen etter atferd reduserer frekvensen av atferden. Dette kan være ubehagelige stimuli, men enhver konsekvens med denne funksjonen vil være en straffer.

Jeg har aldri eid en hund som hadde sluttet å oppsøke en mulig gode bare fordi jeg fjernet den fra goden. Så myke hunder har jeg bare ikke hatt. Ergo er ikke det å fjerne hundene mine fra bordet ( helt ærlig har jeg ikke opplevd akkurat den situasjonen, men andre lignende situasjoner) IKKE positiv straff i seg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så opptatt av hva man MENER er PS vs NS, men hvordan noe defineres i henhold til læringsteoriene og selve det teoretiske fundamentet bak klikkertrening. Og da er dette med smerter i seg selv litt underordnet.

I PRAKSIS gjør jeg som jeg gjør uansett, men har ingen problemer med å kalle en spade for en spade, altså kalle noe for PS selv om jeg mener at det i praksis ikke er vondt. Feks å dra hunden ned fra bordet.

Det høres logisk ut at du kaller en spade for en spade, men det burde vel også bety at du bruker de vitenskapelige definisjonene. Reduseres sannsynlighet for en atferd så er det straff, positiv eller negativ. Så langt tror jeg vi er enige alle sammen.

Dersom hunden lar være å hoppe opp på bordet for å unngå at den blir tatt ned vha halsbåndet så er det pr definisjon positiv straff. Men det er vel mer nærliggende at hunden lar være å hoppe opp igjen fordi det ikke lønnet seg (forutsatt at det er det som skjer), og da har atferden blitt engativt straffet.

Jeg synes du har hengt deg litt opp i hvorvidt det skal gjøre vondt, være smertefullt, osv. Begrepet som brukes er "stimulus som hunden vil søke å unngå". Det trenger ikke gjore vondt fysisk, men det må være noe hunden vil prøve å unngå. Er det ikke det så kan det ikke være positiv straff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo mange måter å gjøre det på. Om man bare tar tak i halsbåndet og geleider den bort, så vil det vel ytterst sjelden være ubehagelig for hunden. Men om man rykker hunden ned med et strengt "Nei! " og en truebde/aggressiv kroppsholdning, så kan det godt være ubehagelig.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det høres logisk ut at du kaller en spade for en spade, men det burde vel også bety at du bruker de vitenskapelige definisjonene. Reduseres sannsynlighet for en atferd så er det straff, positiv eller negativ. Så langt tror jeg vi er enige alle sammen.

Dersom hunden lar være å hoppe opp på bordet for å unngå at den blir tatt ned vha halsbåndet så er det pr definisjon positiv straff. Men det er vel mer nærliggende at hunden lar være å hoppe opp igjen fordi det ikke lønnet seg (forutsatt at det er det som skjer), og da har atferden blitt engativt straffet.

 

Jeg synes du har hengt deg litt opp i hvorvidt det skal gjøre vondt, være smertefullt, osv. Begrepet som brukes er "stimulus som hunden vil søke å unngå". Det trenger ikke gjore vondt fysisk, men det må være noe hunden vil prøve å unngå. Er det ikke det så kan det ikke være positiv straff.

Nei motsatt; jeg er ikke opphengt i smerter. Kun om hunden uavhengig av smerter oppfatter dette som en straff eller ikke.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig ville jeg vært bekymret for hundeholdet mitt om hunden oppfattet det som en straff å bli geleidet etter halsbåndet...

Ikke geleidet etter halsbåndet. Dratt ned fra bordet og bort fra maten den har sett seg ut! Ikke ta helt av!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje vi bare kan konkludere med at alle synes det er greit å ta ned hunden fra bordet, og at ingen klikkertrenere mener at det er positiv straff å gjøre det (med mindre hunden lar være å hoppe opp på bordet senere for å unngå å bli tatt ned vha halsbåndet) ..?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke hvis hunden opplever det som et onde å bli fjernet fra godsakene...

Det ondet den føler av å bli fjernet er en del av den negative straffen, det er noe annet enn å bli påført ubehag.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaster meg inn etter å bare ha lest startinnlegget:

Og jeg er enig. Klikkertrening fungerer uten tvil! Men ikke alle eiere er motiverte til å bruke bare en tilnærming til innlæring. Jeg synes det er gøy å variere litt og KOMMUNISERE mer med hunden. Det er det beste jeg vet! Gi hunden et hint og se om hunden forstår hva jeg prøver å forklare/vise. Om hunden ikke forstår, så står jeg igjen med klikkertrening der jeg belønner gradvis tilnærminger. Ofte blir det en kombinasjon. Jeg synes klikkertrening er viktig fordi det pusher hunden til å tenke mer fritt og bli mer kreativ. Jeg synes lokking, "vising" og andre former for hjelp er nyttig fordi det raskt for hunden på rett spor og fordi jeg synes det er skikkelig rettferdig og koselig å kommunisere med hunden jeg skal samarbeide med.

"Flyt" er jeg ingen fan av. En viss flyt, ja, men ikke så-så mange repetisjoner innen en viss tid. Det blir veldig teknisk (hvilket kan være lett og bra) og går ofte på bekostning av å vurdere om hunden har forstått oppgaven. Med EN gang hunden gjør noe rett, så prøver jeg å strekke treningen litt lenger. Altså komme litt nærmere mål, eller legge inn en variasjon. Det er fordi det går (raskere) og fordi det er lettere for hunden å forstå hva jeg vil. Hvis jeg har belønnet en ting 50 ganger (fordi hunden ikke rakk nok repetisjoner innen tiden), så kan fort hunden bli fastlåst på det stadiet. Den kan ihvertfall bli det.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom atferden reduseres i frekvens (antall) eller opphører helt er det positiv straff. Å dra hunden ned fra bordet modifiserer ingen atferd.

Siden vi nå engang er inne på dette:

Jeg hadde en hund som kom til meg voksen, 2-3 år gammel, fullstendig uten kunnskap om hvordan hun oppførte seg inne. Hvis hun ville ha mat fra bordet så hoppet hun bare opp og tok den, uavhengig av om jeg var tilstede eller ikke. En gang forsynte hun seg med et nybakt brød fra ovnen, løp ut i stuen, hoppet opp i sofaen og satt seg ved siden av mannen.. så happy :D

Det eneste jeg gjorde for å lære henne av med å hoppe opp på bordet var å ta henne ned eller skyve henne ned (hun prøvde å bruke meg som krakk for å nå opp). Det var aldri noe ubehag knyttet til dette, og hun syntes ikke det var skummelt å bli dyttet ned, jeg var ikke sint eller sur eller streng, men hun sluttet med det etter ganske kort tid. Det var faktisk utrolig lett å lære henne at hun ikke skulle gå på bordet.

Siden hun sluttet så må det ha skjedd læring (varig endring av atferd), men hvilke konsekvens(er) sørget for læringen? Og hva lærte hun egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke hvis hunden opplever det som et onde å bli fjernet fra godsakene...

det er jo det som er essensen i negativ straff. Hvis ikke hadde det ikke vært en straff . Som et engangstilfelle vil det neppe ha en virkning overhodet forsåvidt..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo det som er essensen i negativ straff. Hvis ikke hadde det ikke vært en straff . Som et engangstilfelle vil det neppe ha en virkning overhodet forsåvidt..

Og hvis det ikke har virkning da er det verken PS eller NS..... ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Ikke hvis hunden opplever det som et onde å bli fjernet fra godsakene...

Kremt. Et onde er ikke positiv straff. Ikke negativ heller for den saks skyld :) Positiv straff betyr at hunden påføres et ubehag som resulterer i at atferden opphører helt eller at den avtar. Om jeg hadde hatt en hund som ble tatt i halsbåndet og kastet på hode ut av kjøkkenet etter å ha satt til livs halve søndagssteika, ville hunden utvilsomt følt det som et onde at den ikke fikk spist opp resten av steika. Men dersom den like etter førsøkte seg på nytt var den sikkert vonde utkatelsen per def ikke straff for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Kremt. Et onde er ikke positiv straff. Ikke negativ heller for den saks skyld :) Positiv straff betyr at hunden påføres et ubehag som resulterer i at atferden opphører helt eller at den avtar. Om jeg hadde hatt en hund som ble tatt i halsbåndet og kastet på hode ut av kjøkkenet etter å ha satt til livs halve søndagssteika, ville hunden utvilsomt følt det som et onde at den ikke fikk spist opp resten av steika. Men dersom den like etter førsøkte seg på nytt var den sikkert vonde utkatelsen per def ikke straff for hunden.

Ja, verken eller.... Ingen læring, ingen PS eller NS. ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...