Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening for vanskelig for de fleste?


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Men, altså, er det helt fjernt for deg å tenke at noen hunder kanskje trives best med rammer (og derfor også korrigering når de ikke hører etter på ting de kan)? At hunder kan være MINST (og gjerne mer!) happy i livet med grensesetting og tydelige beskjeder? Igjen så kommer det jo an på hunden. Monti tåler enormt mye. Dill er veldig var og trenger ikke store korrigeringen for å høre etter (et strengt kremt, feks).

Mener du at hunder som klikkertrenes ikke har rammer og grenser? Jeg trodde den myten var ganske god og begravet innen nå?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 482
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har trent mye klikkertrening, lest mange bøker og til og med holdt valpekurs i nettopp klikkertrening. Det som forundrer meg med klikkertrening (jeg var jo faktisk der selv også) er at klikkertren

Jeg vil vel heller si at hunden er ikke motivert nok til å utføre øvelsen... Den kan det, men er ikke motivert for å gjøre det. Motivasjon er jo den grunnleggende faktoren i trening av hund. Er ikke

Jeg tror klikkertrening blir GJORT vanskelig for folk flest fordi svært mange klikkertrenere benytter en rekke akademiske og tungt tilgjengelige begreper. Hvis man hadde normalisert uttrykkene og bruk

Ingen har nektet for at brannslukking er en form for korrigering. Men brannslukking skjer gjerne ikke i direkte treningssammenheng? 100% positiv trening er ikke det samme som 100% positivt hundehold, som diskusjonen nå plutselig dreier seg om :P

Og korrigering kan like gjerne være en måte å fordekke straff på... Hvorfor setter du "ubehag" i anførselstegn?

"Ubehag" i anførselstegn fordi jeg leser en del innlegg dithen at det å bare ta i halbåndet til hunden og dra den ned fra bordet blitt sett på som "ubehag" og dermed positiv straff av en del. Så innholdet i ordet er ganske ullent.

Og brannslukking fordi noen "klikkere" selv drar inn dette som en del av positiv trening i tidligere innlegg.

Brannslukking kan være positiv straff, men trenger ikke være det. F.eks hvis Ozu utagerer eller jeg ikke har rom til å jobbe passering, så kan det være jeg jogger forbi den møtende hunden for å gjøre passeringen kortest mulig og dermed stresse opp Ozu minst mulig.

Ellers er vel forskjellen at de gangene man må brannslukke med positiv straff så er det ikke ønskelig og noe man jobber for å unngå. Samt at det skjer sjelden.

Jeg vil tro at de som korrigerer (positiv straff) ikke ser på det som problematisk eller leter etter alternative måter å forhindre slike situasjoner fordi de ikke ser på korrigering som noe de ønsker å unngå.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Hva er det som gjør at du tror at de som ikke bruker klikker"metoden" 100 % ikke jobber for å unngå uønskede situasjoner? Og hvorfor tror du at de som korrigerer ikke ser på det som problematisk eller ser etter alternative metoder?

Jeg kan selvsagt ta feil, men jeg har forstått det slik at de som bruker straff (snakker her om positiv straff) ikke ser på det som noe galt og bruker det som en del av hverdagsdressuren. De leter ikke nødvendigvis etter måter å forebygge det på for å unngå å havne i en situasjon hvor man må ty til straff, men ser på det som en grei måte å oppdra på sammen med andre metoder.

Men folk er jo forskjellige, det er jo ingenting som vil stemme på alle.

Man kan fint klikkertrene driftige hunder, men ja - om man ikke ønsker en hund som tilbyr atferder selv, så bør man ikke klikkertrene.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Endret av Gjest
person ikke sak
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor mener du at man ikke kan sette rammer og grenser med klikkertrening?

Fordi jeg aldri noen sinne har opplevd det med klikkertrenere. Fokuset ligger i stor grad på å være i forkant og unngå situasjonen. Og "straffen" for å ikke oppføre seg er jo å vente det ut og belønne når de oppfører seg. Fortell meg gjerne hvordan du setter rammer og grenser i klikkertreningen.

@soelvd, på bakgrunn av min (knøttlille)erfaring, så kommer det jo ikke ut noe aggresjon når man ikke korrigerer. Man blir jo ikke "sint", som så mange jeg har sett.. Som feks "nå slutter du med det tulle der", "du veit jo hva jeg vil!" Osv...

Så sånn sett vil jeg at det er mer harmonisk ja.. Men det er min oppfatning, også kan vi vel heller si oss enige om å være uenige!;-)

Edit: jeg har klare rammer og regler for hundeholdet, og jeg korrigerer virkelig ikke av den grunn, soelvd..

MEn, altså. Jeg har et mye mer harmonisk hundehold om jeg ber dyret slutte å kødde seg (MYE hund som vil MYE og som koker over i blant) med en tydelig stemme og et tydelig kroppsspråk. Sånn at han roer seg ned og jobber fint med meg. Kontra å bli halvgal av en hund som er superhøy og ikke klarer komme ned på bakken til oss andre. Og gjett hva, når han får klare beskjeder om sånt blir han roligere, får det tydelig bedre med seg selv og han trives bedre. :)

Edit: Jeg prøver allikevel å jobbe rolig med han der han koker, gjøre han trygg i øvelsene og unngå at han koker over sånn at jeg slipper å korrigere. Men han er kke alltid eksemplarisk og det er heller ikke jeg.

Ooooog punktum - igjen :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi en god diskusjon, jeg hadde håpet vi kunne unngå personkarakteristikker.

Jeg kan selvsagt ta feil. Så da mener du at positiv straff kun bør forekomme som siste nødløsning for å stoppe en akutt situasjon, og at man da i etterkant tenker ut forebyggende tiltak for å unngå å havne i en slik situasjon igjen? Og at positiv straff ikke er greit som dressurmetode? For da er vi jo enige.

Forøvrig er det verken du eller jeg som kan avgjøre om noe er ubehagelig for hunden, det kan bare hunden selv.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg aldri noen sinne har opplevd det med klikkertrenere. Fokuset ligger i stor grad på å være i forkant og unngå situasjonen. Og "straffen" for å ikke oppføre seg er jo å vente det ut og belønne når de oppfører seg. Fortell meg gjerne hvordan du setter rammer og grenser i klikkertreningen.

MEn, altså. Jeg har et mye mer harmonisk hundehold om jeg ber dyret slutte å kødde seg (MYE hund som vil MYE og som koker over i blant) med en tydelig stemme og et tydelig kroppsspråk. Sånn at han roer seg ned og jobber fint med meg. Kontra å bli halvgal av en hund som er superhøy og ikke klarer komme ned på bakken til oss andre. Og gjett hva, når han får klare beskjeder om sånt blir han roligere, får det tydelig bedre med seg selv og han trives bedre. :)

Bare mtp grenser/regler, kan jeg bare si at jeg har alle vanlige regler som de fleste har: ikke noe mat fra bordet, ikke løpe inn i gangen før tørk, ikke hoppe ut av bilen før klarsignal, aldri bjeffe på andre hunder, ikke bite på hender, må vente på maten/beinet/godbiten, ikke hilse på andre hunder osv... (Kommer ikke på flere regler i farta! Men tro meg, er maaange fler!)

Men det du sier om "superhøy hund", så hadde min løsning heller vært å sette bikkja tilbake i bilen,buret/ annet sted den befant seg. Og når man har fjernet en "superhøy hund" nok ganger, så skjønner også den at den ikke får trene om den ikke følger med. (Negativ straff)

Bare feks;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare mtp grenser/regler, kan jeg bare si at jeg har alle vanlige regler som de fleste har: ikke noe mat fra bordet, ikke løpe inn i gangen før tørk, ikke hoppe ut av bilen før klarsignal, aldri bjeffe på andre hunder, ikke bite på hender, må vente på maten/beinet/godbiten, ikke hilse på andre hunder osv... (Kommer ikke på flere regler i farta! Men tro meg, er maaange fler!)

Men det du sier om "superhøy hund", så hadde min løsning heller vært å sette bikkja tilbake i bilen,buret/ annet sted den befant seg. Og når man har fjernet en "superhøy hund" nok ganger, så skjønner også den at den ikke får trene om den ikke følger med. (Negativ straff)

Bare feks;-)

Heldigvis løste hele problemet seg på to sekunder i stede - og hunden var like lykkelig etterpå. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi en god diskusjon, jeg hadde håpet vi kunne unngå personkarakteristikker.

Jeg kan selvsagt ta feil. Så da mener du at positiv straff kun bør forekomme som siste nødløsning for å stoppe en akutt situasjon, og at man da i etterkant tenker ut forebyggende tiltak for å unngå å havne i en slik situasjon igjen? Og at positiv straff ikke er greit som dressurmetode? For da er vi jo enige.

Forøvrig er det verken du eller jeg som kan avgjøre om noe er ubehagelig for hunden, det kan bare hunden selv.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Dette er en interessant disskusjon å følge, selv for oss som ikke deltar så mye. Hadde vært fint om dere kunne ha sitert de dere svarer, for da blir det så mye mer oversiktelig :) Gjelder jo ikke bare deg altså Tabris.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis løste hele problemet seg på to sekunder i stede - og hunden var like lykkelig etterpå. :)

Tja, det svaret får vi dessverre aldri vite, for hunder kan ikke snakke verken norsk eller noe annet menneskespråk! ;-)

Dessverre er det hunder som fungerer godt på korreksjon (bc, settere o.l.), mens andre melder seg helt ut av treningen ved korreksjon. Men jeg synes likevel ikke hundene "fortjener" korreksjon av den grunn, og at man heller skal sette krav til seg selv som trener.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for alle førere, nei.

Så det du sier er at klikkertrening fungerer for alle hunder?

Tja, det svaret får vi dessverre aldri vite, for hunder kan ikke snakke verken norsk eller noe annet menneskespråk! ;-)

Så da får vi heller aldri svaret på om klikkertrening gjør at hunden er like/mer/mindre lykkelig og glad, som den ville vært ved å trene som f.eks. @soelvd gjør, altså :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i klikkertreningens prinsipper. Jeg er dog ikke en flink nok hundetrener/eier at jeg holder hundeholdet 100% positivt, selv om treningen er tilnærmet det. Jeg har kommet der og at jeg heller ikke ønsker et korreksjonsfritt hundehold, fordi jeg føler meg så misslykka når jeg korrigerer hundene mine. Jeg føler ikke et 100% positivt hundehold er oppnåbart for meg, fordi jeg har et ganske heftig temperament, og trykker bikkjene på de "riktige" knappene for mange ganger, så smeller det. Selv om det ikke blir sånn at hundene får vondt eller blir redde meg.

Kan ta et eksempel hvor jeg ble passe kokt i huet. Vi hadde avtalt å gå tur med ei venninne. Jeg har to hunder, som spesielt sammen, gjerne øser hverandre en del opp og kan bjeffe på andre hunder. Vi har kommet såpass langt i treningen at vi somregel greier å passere andre hunder uten at de bråker, men det krever at jeg ser hunden før de gjør det. I det jeg kommer ut døra, står venninna si med sin hund der. Schäferen reagerer med vaktinstinktet sitt og ber vedkommende dra seg til helvette vekk fra eiendommen. BCmixen bjeffer fordi det er en mini der. Fri å bevares. Begge hundene har skyhøyt stressnivå, og når jeg ENDELIG har fått BCmixen til å slitte å sprette på to i selen og pipe av stress og at hun er gira, så kommer det en løs schäfer løpende løs over veien, som biler må bråbremse for. Jeg var sikker på den skulle bli påkjørt. Så kommer den først knurrende mot Tuva, som ikke takler å møte hunder når hun selv er i bånd, og reagerer med full "JEG SKAL TAAAA DEG!!!" før den løper knurrende bort til min schäfer, som ikke er vant til slike uhøffeligheter og knurrer tilbake. Eieren av hunden står på andre siden av veien og kommer seg ikke over pga. mye trafikk. Jeg tar til slutt tak i halsbåndet til min og den fremmede schäferen, holder de unna hverandre til eieren kommer og henter sin hund.

Da var jeg rimelig kokt i huet etter å ha gått gjennom et register av følelser på kort tid og hadde rimelig høy puls. Da hadde jeg lite tålmodighet, så bare det at de dro litt ekstra i båndet, fikk en "NÅ GÅR DU FINT", i et surt, strengt tonefall. Hadde ikke det andre skjedd, hadde jeg ikke vært sur på turen.

Poenget mitt(etter mye om og men) er at miljøet påvirker oss. Og ære være dem som klarer å ALDRI la sin frustrasjon gå ut over bikkjene, for det er jo ikke bikkjene sin feil at de ikke går som engler i bånd, det er jo min skortende oppdragelse på det området, men når pga. forskjellige faktorer har kort lunte, så går det ut over hundene i en eller annen grad(innen rimelighetens grenser) når de trykker på ømme punkter.

Men det er kanskje bare jeg som er sånn, jeg vet ikke.

Og forresten, noe helt annet, men fortsatt relatert til det som er snakket om over her: Brannslukking i klikkertrening er ikke til for å gi noe læring. Man brannslukker ikke en atferd for å lære hunden noe. Det er nærmest en reaksjon man får på automatikk (som f.eks. om hunden skal til å ta søndagsbiffen eller jage biler). Jeg gjør også det på den ene min, som har selvmordstanker til tider, og mener helt klart det er greit å spasere over veien i det det kommer en bil i full fart(jeg må over traffikert vei for å få lufta de flere ganger om dagen). Men det at jeg rykker hunden til meg med et forskrekka "Skal du ta livet av deg selv!???" gir jo ikke noe særlig læring for henne. Læringen starter etterpå, hvor jeg gjerne lærer henne at når vi kommer til veien, så skal man sitte og vente til videre kommando. Ikke bare buse ut i veien. I motsetning til om man bruker PS i treningen sin, med det mål å oppnå varig læring. Da vil man gjerne at hunden skal feile, sånn at man får korrigert den skikkelig og nok til at den ikke ønsker å gjenta det den først gjorde. Det er en forskjell her, selv om begge deler er positiv straff.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Tabris, hvem kommer med hvilke personkarakteristikker? Du ser noe jeg ikke ser så jeg lurer :P

Tabris blir quotet hvorpå noen skriver "Jeg må si jeg finner en del av dine indirekte fremsatte påstander som ganske lite reflekterte." det er jo ikke særlig hyggelig, endog i grenseland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det svaret får vi dessverre aldri vite, for hunder kan ikke snakke verken norsk eller noe annet menneskespråk! ;-)

Dessverre er det hunder som fungerer godt på korreksjon (bc, settere o.l.), mens andre melder seg helt ut av treningen ved korreksjon. Men jeg synes likevel ikke hundene "fortjener" korreksjon av den grunn, og at man heller skal sette krav til seg selv som trener.

Nei, men de snakker hundespråk, og det kan vi vel til en viss grad lese alle sammen? Han er en glad, lykkelig hund som på ingen måte er nedstemt, nedtrykket, deppa eller dempa. Logrer dagen lang. Det er svar nok for meg. Tviler på at han har noen reflekterte, mørke tanker om det fæle livet hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

All atferd jeg ønsker, blir shapet inn fra valpen er liten av. Jeg veit hvordan jeg vil at min valp skal være som voksen, så jeg belønner det jeg liker, og det jeg ikke liker blir enten ignorert eller avledet, og OM jeg skulle finne ut at straff er nødvendig, så er det fordi det er 1 - viktig (hund som stikker av, jakter joggere/syklister/biler) og 2 - siste utvei, at den ikke lar seg "bestikke" eller avlede. De aller fleste jeg kjenner, oppdrar hundene sine på den måten. Ja, oppdrar. Skillet mitt på hverdagslydighet og trening går stort sett på presisjon og hurtighet, ikke på metodevalg. Jeg syns det er rart at man skiller på de to.

Forskjellen - tror jeg - på meg og en klikkertrener er når man kommer til den delen der hunden "kan" øvelsen, dvs gjør det den skal over 80 % av gangene (jeg tror faktisk jeg har et høyere kriteria for å si at hunden kan noe enn hva klikkertrenere gjør, jeg vil ikke si en hund kan det før den gjør det 9 av 10 ganger). Hvis jeg veit at hunden kan øvelsen og den av en eller annen merkelig grunn velger å ikke gjøre det, så kan jeg finne på å lugge den i pelsen. Jepp, jeg påfører hunden et ubehag med vilje. Når Nora f.eks, som har gått fvf siden hun var 5-6 mnd gammel, plutselig finner ut at hun heller skal løpe en runde på treningsbanen og ikke vil komme inn, da lugger jeg henne når jeg får tak i henne, før jeg slipper og ber henne om å gå fvf igjen. Jeg krever at hun gjør det jeg veit hun kan. Fordi hunden min er ikke et mekanisk vesen, hun har fri vilje og det hender hun har lyst til å gjøre noe annet enn det jeg ber henne om. Da krever jeg at hun gjør som hun fikk beskjed om.

Endret av Marie
Person ikke sak
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tabris blir quotet hvorpå noen skriver "Jeg må si jeg finner en del av dine indirekte fremsatte påstander som ganske lite reflekterte." det er jo ikke særlig hyggelig, endog i grenseland.

Ah. Der ser man hvor nytteløst det ofte blir å diskutere slike ting (karakteristikker, personangrep osv.) generelt, for det noen oppfatter som "slemt", oppfatter andre som helt innafor. Som at jeg synes å skrive det som står i quoten er helt innafor. Da tjener man mer på å sende en PM til den som skrev noe "slemt" istedet for å debattere debatten, påenmåte.

Men det er fullstendig på side av debatten, så nok om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette synes jeg er et av de beste "pro-klikkertrening"-svarene i hele tråden. Nyansert, det liker jeg.

Så klikkertrening er altså ikke for alle.

vel, jeg tror ( har erfart) at i enkelte situasjoner vil enkelte hunder helst ha en tydelig beskjed på hva de både skal gjøre og hva de bare kan drite i.

Da kan et napp i halsbåndet og en streng lyd være akkurat hva den hunden faktisk ser ut til å ønske. Akkurat som hos mennesker trenger hunder litt ekstra support og et tupp i ræva når livet er tøft.

Jeg kommer nok aldri til å bruke straff under lp øvelser etc igjen, og for meg må en fysisk korreksjon må være gjennomtenkt og en del av en plan.

Jeg bruker nei på mine hunder, men det er positivt innlært. Jeg har heller en lyd ( merker jeg) når jeg korrigerer med positiv straff i stedenfor negativ.

Klikkerhunder straffes like mye som andre hunder. Bare på en annen måte. Der man går inn med et fysisk ubehag eller sint stemme med tradisjonell trening, gir man konsekvenser og alternativer til en klikkerhund ved å nekte de en gode eller å bryte de av og belønne de for å bryte atferd.

Feks vil en hund som prøver å gå på bordet få et "nei" og belønnes når den hører og går og legger seg i stedet. Det er ikke noe ubehag forbundet med dette, da nei er innlært positivt og betyr "ikke gjør det, gjør heller noe annet så skal du muligens få noe mye bedre!"

En ting jeg er strengt uenig i når det kommer til klikkerfilosofien er påstanden om at hunder ikke kan belønnes med kos og ros. Det tror jeg er veldig feil. Kos og ros opplever jeg at ikke bare forsterker vanlig belønning, men jeg opplever også at det er den mest effektive belønningen for enkelte hunder i visse situasjoner. De er ikke maskiner.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke tenkt å bruke så mye mer tid på dette, da jeg trives med måten jeg trener på, står fast på at for Fam.Hvermansen så kan denne metoden virke krevende. Lett som en plett for oss som er spesielt interesserte, men det tror jeg ikke flesteparten av Norges befolkning med hund synes.

Det hadde jeg lyst til å si var at høydriftige hunder slik Montie kan finne på å være er ikke like lett å holde på med. De har sine greier og av og til MÅ man inn å dempe atferden. For oss som trener aktivt med driftige hunder (noen mindre enn andre) så har vi ikke "tid" til å stappe bikkja i bilen hver gang det koker over, det gjør ofte det når de må gå fvf i sakte marsj over en god strekke, eller noen tar frem apportbukken, eller finner frem en figurant. Vi vil at det skal boble på kanten, men vi vil ikke at det skal koke over. Og det er her vi ofte må inn med straff av en litt annen varianten enn ignorering eller feilsignaler. For mange hunder ville det ført en skikkelig dårlig og ineffektiv trening å putte bikkja i bilen og som igjen vil føre til enormt mye mer stress for hunden. Dette er hunder som MÅ ha sort/hvitt og slettes ingen gråtoner for å "trives" En høydriftig schæfer fra østtyske linjer som blir 100% klikkertrent vil jeg ALDRI komme i nærheten av, ellers takk, eller malle fra de "riktige" linjene smiley-scared001.gif Så kan man jo diskutere om folk kjøper feil hunder til feil bruk og om vi i det hele tatt trenger så gær'ne hunder, men det er en annen diskusjon.

(for orden skyld, Nix er driftig, men er ikke i nærheten av malle eller schæfer fra brukslinjer og jeg trenger sjeldent å gå inn å korrigere stress eller overkok hos henne, men ser og trener med nok av folk som har kokeoverhunder)

Endret av Marie
Fjernet OT
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men @Margrete : du har møtt Loke, har du ikke? og Lyra var vel ikke akkurat en sofagris hun heller, selv om hun hadde mindre stress hadde hun mye høyere drifter til tross for at Loke var i overkant på kamplyst.

Jeg puttet ingen av de inn i bilen hvis det kokte? Da hadde jeg aldri fått trent!

Jeg så på hva eller hvordan jeg belønnet. Loke var jo så "søt" at han plutselig tiltet i vinkel og rev i stykker klærne mine liksom. Da står man på båndet og belønner roooolig med godbiter man må slikke roooolig ut av hånden. Hadde jeg straffet hadde han gått enda høyere opp og tatt det som en utfordring. Faktisk tror jeg det sjeldent er hensiktsmessig å straffe hunder pga sånt, man blir ikke roligere inni seg av å få kjeft - gjør man vel?

Loke fikk en fryktelig fryktelig pen fvf, selv i sakte marsj. Litt proncing pony, men det liker jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Sprettballen har bruksschäfer, og har skrevet tidligere om hvordan hun løste det med at hunden hennes kokte over på trening (roe ned intensiteten i belønningsleking kombinert med kort godbitsøk etter lek for å roe ned før neste økt).

Men, ja, mulig det ikke vil funke på de aller, aller mest driftige kontinentalmallene der ute - men det er vel heller ikke gjeldende for så mange hundeeiere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, ja, mulig det ikke vil funke på de aller, aller mest driftige kontinentalmallene der ute - men det er vel heller ikke gjeldende for så mange hundeeiere?

Nemlig ;) Jeg vil nå si østtyske schæfere å jeg da, men de ser vi sjeldent i hendene på lp/bruks-folk. Det passer ikke for alle hunder overhodet. Man skal vite hva man har og hva man driver med med enkelte hunder :) Og da var vi enige da :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke at ting skal være så komplisert? Man forteller hunden hva den skal gjøre, men kroppspråk, vokabular, lokking etc. Så roser man når den gjør rett, og gir en premie.

Det der med å" klikke på millisekundet ellers blir alt feil" har jeg ingen tro på. Så lite komplisert er ikke en hundehjerne ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...