Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva krever "rasen din"?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hadde ikke fuglehunder hatt kontakt med sine eiere, hadde de aldri fungert på jakt. Men de har en helt annen type kontakt, det er klart.

Jeg merker faktisk forskjell på min. Om det er perioder han er slitsom og jeg er ofte "irritert" på han og kanskje litt grinete så flyr han langt unna meg og gidder ikke ha kontakt. Har vi fine perioder hvor han er mer villig til å trene, vi har koseligere turer (i bånd) og generelt er litt gladere i hverandre så jobber han mye tettere løs og er ofte innom for å si hei. Litt OT, men en liten fun fact.

men jeg ser poenget ditt altså :)

Joda, selvsagt er det kontakt der, men en annen type kontakt enn den jeg er ute etter, svært annerledes :P Feil ordbruk, kanskje.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthåret Vorsteh

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

Mye mosjon, gjerne trekk/kløv. Mye nesearbeid. Jeg merker stor forskjell i hunden dersom han bare får vanlige turer, kontra mye mosjon. Ved førstnevnte blir han urolig og pipete inne og spretter opp ved hver bevegelse. Han er også vanskelig å gå tur med da, fordi han har så mengdevis med energi. Ved sistnevnte er han rolig og avbalansert inne og slapper av. Da er han også mye lettere å gå tur med, fokuserer bedre og er generelt enklere. Dette er basert på mitt individ, men det er slik jeg har forstått at de er jevnt over.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

  • Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen?
  • Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?

    Det kommer annpå eier tror jeg. Jeg hadde erfaring fra hund, men ikke fra fuglehund. For meg er han veldig som forventet, men jeg leste mye, snakket mye med oppdrettere og andre vorsteh eiere. Det er ganske enkle hunder, etter hva jeg har hørt. Jeg fikk min som 7 mnd så akkurat valpetiden vet jeg ikke hvordan er. Unghundperioden er helt ok her i hus om hunden får nok mosjon. Jeg vil tro det er en grei førstegangshund til aktive folk, og en vanskelig førstegangshund til folk som ikke er aktive. En vanskelig hund for ikke aktive folk generelt.

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

Igjen, mitt individ, er veldig grei med unger. Han er vokst opp med det. Men de er store og klumsete så jeg personlig ville ikke hatt en ung vorsteh med små barn, men kunne fint hatt en voksen vorsteh med små barn. Andre hadde sikkert klart å sjonglere bedre :)

Jeg har hatt vorsteh unghunder med små barn. Og det var aldri noe problem :). Der er faktisk irsk-setteren min mindre"hensynsfull" ovenfor andres kroppsstørrelse :ahappy:

Men man overlater jo aldri små barn og hund alene uansett.

Forøvrig delte jeg selv seng med en stor vorsteh hver natt fra jeg var 6 år gammel :D (Det var nok da jeg fikk "skaden"….)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er veldig interessant og sammenligne rasene på ting som dette, spesielt også med tanke på den andre tråden om spesielle raser og raseulikheter.

For japaneren har veldig lite jaktinstinkt, generelt sett. Jeg har vært i en situasjon lik din - bare at her løp tre rådyr rett foran snuten på Ozu, bare noen få meter fra. Ozu var løs og satte etter dem - ca fire-fem meter før han stoppet av seg selv og kom tilbake til meg. Han gjør akkurat det samme på kattejakt også. Det virker som om det er nesten bare er mer lek (løpe etter noe som beveger seg) enn ordentlig jakt.

Dog er han svært interessert i ender, og hvis de ikke klarer å lette tidsnok så kan han faktisk ta dem igjen - og jeg har ikke tenkt å slippe ham løs og se hva som da skjer. (Selv om jeg er nysgjerrig).

Jeg og syns sånt er litt artig. Riesendyret mitt løp etter rådyr, men det var det 100 meter - maks, så var hun laangt utenfor sin komfortsone og kom hoppende tilbake til meg (hun fikk ikke lov altså - skjedde vel en gang i hennes liv). Mens salukiene og basenjien går jeg ikke løs med der vi kan møte rådyr, jeg går ikke løs med dem i skogen overhodet her jeg bor pga sau. (og skiløyper om vintern). Men ser jo veldig tydelig at en og en løs er mindre skummelt en to eller tre løs. De er begge raser som jager i flokk, og henter støtte fra hverandre.

Typisk eksempel på det er basenjien min, det hender han tar seg en tur nedover veien og oppover nabogårdsveien. Men han har en radius alene på rundt 500meter. Så han kommer tilbake, går ikke lenger. Men! Følger vi etter han, for å hente han inn, så opprettholdes den radiusen uti fra oss. :lol: Tok litt tid før vi skjønte det at det dummeste vi gjør er å gå etter han, for da tør han gå lenger. Men sammen med de andre, så er radiusen betraktelig større - de har vært et par km unna på det meste som jeg vet om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på enkelte andre tråder om raser siste tiden:

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

  • Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen?
  • Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

1. Humor ;) Som voksne krever de ingenting utenom det du nevner. I unghundtiden er de svært aktive og trenger å få tatt seg ut ordentlig fysisk i det minste. De trenger klare grenser og konsekvent oppdragelse, med positiv og lystbetont trening.

2. Ja. Jeg er førstegangseier og hadde ingen egen erfaring med hund da jeg kjøpte min. Men det forutsetter i min mening at en gjør hjemmeleksa si slik at en vet hva slags rase en skaffer seg, og hva en bør være forberedt på. Sørge for at forvetningene står i stil med virkeligheten, slik det blir nevnt i en annen tråd. En del har nok blitt overasket av enkelte egenskaper hunden viser seg å ha.

3. Mange egner seg supert, andre ikke like bra. Går nok mye på individ og hva hunden er vant til. Når det er problemer er det ofte fordi hunden har (for) stor intimsone, ressursforsvar eller er nervøs/usikker. Generelt sett er ikke pinscheren den første jeg ville anbefalt som trygg og stødig familie-/barnehund, men jeg ville ikke frarådet det heller, veldig mange fungerer som sagt supert med barn. Vi planlegger jo barn etterhvert, og jeg bekymrer meg ikke for det. Det forutsetter jo at hunden blir respektert og ikke blir brukt som leketøy og klatrestativ, men det går vel for alle hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strih./Korth. Dachshund:

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

Egentlig ingenting. De trives med det de får. Eller ikke får... Hunder fra jaktlinjer skal selvsagt brukes på jakt, men det utgjør ingen forskjell i hverdagen om de brukes eller ei. Til det er det for få jaktdager i året, i forhold til dager hvor hunden "bare" er familiehund.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

  • Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen?
  • Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?

Ja. Er vel så godt som idiotsikkert som førstegangshund.

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

Ja.

Dogo Canario

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

Greit med litt oppdragelse og klare grenser. Samt mye sosialisering og miljøtrening for valpen/unghunden. Ellers krever de ikke all verden.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

  • Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen?
  • Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?

Nei, er nok en fordel å ha litt hundeerfaring bak seg.

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

Ja. Forutsatt at de får normalt grei oppdragelse..

Hygenhund:

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

Mye fysisk mosjon. De skal selvsagt brukes på jakt, men det utgjør ingen forskjell i hverdagen om de brukes eller ei. Til det er det for få jaktdager i året, i forhold til dager hvor hunden "bare" er familiehund.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

  • Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen?
  • Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?

Ja, støvere generelt er vel noe av det enkleste som er å ha i hus.

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

Absolutt. Enkle sjeler som har lite "issues" i livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på enkelte andre tråder om raser siste tiden:

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

  • Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen?
  • Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

Tja,borzoien trives best med fred og ro. Så den fungerer nok best i hverdagen med den type eier som sitter og leser en bok fremfor typen som det MÅ skje noe rundt hele tiden,spiller høy musikk etc. I ungdomsårene krever den MYE frihet for å ha det bra og stor uteplass hjemme med gjerde er nesten et must,selv om det selvsagt finnes dem som lever bra i leiligheter.

Det som må til av erfaring er nok det at ikke alt kommer an på trening og eier. Feks,har du en borzoi med stor frihetstrang og høy jaktlyst,så kan den ikke trenes til å kunne gå løs overalt. Og en forståelse for at hundetyper er forskjellige. Borzoien er følsom på alle måter uten å være "feig". Den er modig nok,men følsom. Så den kan fint være førstegangshund om man ikke forventer seg en Akita som man omtrendt kan heise i ryggskinnet uten at den bryr seg :) Og om man har en viss ide om hva røyting er.... Huset ditt blir aldri det samme!

Jeg hadde ikke hatt hund før jeg fikk min første borzoi,hun drepte også et rådyr uten at jeg merket at hun var borte fra meg engang. Hun var med i stallen,løs og tok seg en svingom. 25kg var hun. Men det var før internet. Nå kan man jo få all infoen en ønsker.

Barnefamilie,ja med store barn. Evt godt oppdratte "hundebarn". Fordi de er følsomme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan malamute:

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

Fysisk aktivitet, en tydelig eier som setter grenser og god sosialisering. Denne rasen må bli brukt fysisk, gjerne i form av tyngre trekk (kjetting, dekk, pulk osv.), lettere trekk (sykkel, snørekjøring) og kløving.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?
Jeg vet om flere førstegangskjøpere som har malamute med stort hell. Jeg har ingen problemer med å se at rasen passer noen som ikke har tidligere hundeerfaring så lege man setter seg inn hva som kreves og hva en malamute er på godt og vondt.

  • Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?
    Jupp. Hadde hatt en golden retriever i 7 år før jeg kjøpte min første malamute. Hadde også endel erfaring med trekkhund fra før og en rekke andre hunder etter flere år som hundenerd.

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?
Ja! Malamuten er stort sett en fantastisk familiehund som er veldig god med barn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, så det er harejakt det må bli, den dagen jeg skaffer meg en hagle og på lengre sikt jaktbikkje. Høres ut som de passer godt i hop med myndene, spesielt whippsene :)

Det synes jeg absolutt :) Harejakt er en jakttradisjon det er viktig å ta vare på. Det eneste det krever er en stolsekk, tolmodighet og en støver :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det synes jeg absolutt :) Harejakt er en jakttradisjon det er viktig å ta vare på. Det eneste det krever er en stolsekk, tolmodighet og en støver :wub:

Det blir nye turer på meg til høsten, med lokale jeger og fisk-klubben. Vi får se, vi får se :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

1. At personen har masse humor, ikke har noe imot hunder som lurer fælt på hva du driver med hele tiden, og at personen liker å aktivisere seg med hundene sine både fysisk og mentalt. Det kommer også an på linjer. De fleste belgere er aktive, men det varierer stort hvor mye de liker, trenger og krever mental aktivisering. Du får alt fra vil ikke, til blir glad når dem får det med krever ingenting, til JEG MÅ TRENEEEE!!!

2. Ja. Forutsatt at man er bevisst på hva man går til, så ser jeg ikke noe problem med det :) Jeg fikk belger som første egne hund.

3. Ja, ser ikke noe problem med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

Australian Shepherd:

Foruten om opdragelse, miljøtrening og rotrening - Mental og fysisk stimuli. Aussien er en rase som MÅ ha en eller annen jobb, om det er LP, agility, bruks osv har ikke så mye å si, bare aussien for brukt kropp og sinn. Den er også fysisk aktiv, og tregner å bruke kroppen på tur. Den bør få løpe løs et par ganger i uka, joggetur, sykkeltur, og den har heller ikke vondt av å gå med kløv. En god balanse mellom fysisk og mental stimuli gjør de fleste aussier fornøyde. Og ikke minst er dette er kjærlig hund, den trenger så absolutt å få være et fullverdig familiemedlem -og ikke stues ut i en hundegård eller et fjøs -om man bro på gård. Det alle mest essensielle for en aussie er jo selvsagt å få gjete hver dag, men det er nok de færreste aussier i Norge som får dette.

Korthåret Collie:

Mental og fysisk stimuli, man kan sikkert ha en collie uten så mye av dette også -men for at den skal den være lykkelig bør den få dette. Den er fornøyd bare den får være med på noe, den MÅ ikke ha en jobb å gjøre. LP, agility, bruks osv er alle aktiviterer en korthår gladlig vil være med på. Den bør også få mulighet til å løpe løs et par ganger i uka, joggetur, sykkeltur og kløv er fysiske aktviter som gir en utløp for fysisk energi. Den har også et stort behov for å være et fullverdig medlem av familien, den vil være med, og den vil føle seg inkludert. Den er relativt lett å snakke til, og de er enkle og oppdra, derfor er det så veldig lett å glemme at dette faktisk er en aktiv hund -en gjeterhund.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

Australian Shepherd:
Nei jeg ville ikke anbefalt noen uten noe som helst hunde-erfaring å anskaffe en aussie. Fordi aussien er smart, sleip og kan være skarp, kan den lett bli en vanskelig og farlig hund -i feil hender.

Korthåret Collie:
Rasen er enkel, men jeg tror faktisk ikke at en korthåret collie er en hund som man kan plassere hvor som helst hos hvem som helst. Rasen blir relativt stor, og den er aktiv fysisk og mentalt - men alikevel er den enkel å ha med å gjøre. Jeg ville vel ikke frarådet rasen, men kanskje ikke anbefalt heller, det kommer ann på interessen den som vil anskaffe den har. Man kan nok ha en korthåret collie uten noe som helst hunde-erfaring i fra før, men man burde iallefall være villig til å gå kurs med den.

  • Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen? ​
    Australian Shepherd: Man burde iallefall ha eid hund før, gjerne en som har vært aktiv, både mentalt og fysisk. Man burde også ha litt greie på oppdragelse, kanskje ha gått et par kurs tidligere - En aussie er mye hund, og da bør man i det minste vite hva det innbærer å ha hund.
    Korthåret Collie: Man bør iallefall ha lest litt om rasen, og man burde ha i akt at dette er hund som blir relativt stor, røyter mye, og krever like mye oppdragelse som alle andre hunde-uansett hvor enkel den er.
  • Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?
    Jeg har hatt to hunder før de jeg har nå, begge blandingshunder, av relativt krevende raser. Den ene var enkel og snill som dagen er lang. Den andre var enormt aktiv og krevene -noe som iallefall har gjort at en hund skal være rimelig hyper om jeg skal synes den er krevende. Hverken aussie eller kortis er krevende for meg, når jeg tenker på hvordan Misty var. I forhold til utstilling og konkurranse, hadde jeg null erfaring med før jeg kjøpte aussien. Men jeg hadde da trent hund før på hundeklubben, og jeg hadde ganske mye erfaring med problem atferd(Misty). Så det å være aussien i forkjøpet ble ull problem, mtp utvikling av problem atferd osv.

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

Nå har ikke jeg barn selv, men jeg vil ikke si at noen hunder er egnet til barnefamilier bare på grunnlaget av hvilken rase de er. Men jeg vil ai at Kortisen har bedre forutsetninger til å kunne tilpasse seg et familieliv med barn -enn det Aussien har. Aussien har nok mer drifter, og er mye mer hund, enn det kortisen er. Men jeg kjenner både aussier og kortiser som er utmerkede familihunder, og jeg kjenner aussier og kortiser som ikke er det. Det er ikke rasene det står på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedrørende noen av de andre rasene jeg har hatt:

Samojed:

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur: Mosjon, fysisk. En fast og bestemt eier som er konsekvent. Min var veldig lett å dressere - klikkertrent. Samtidig var han sta. Jeg kjenner flere andre, som har vist "samme takter" ift dressur og trening. Enkle å trene, men sta når de vil noe selv.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg? Nei. Mange jeg kjenner sliter med samkjønnsaggresjon. Noen er hissige. Jeg kjenner flere samojed-eiere som har opplevd å bli bitt av egen hund. Mange hanner er høye i drift ift tisper (mer enn mange andre raser), og kan bli en håndfull ved løpetisper i nabolaget. En del sliter med diare/dårlig mage.

  • Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen? Man bør ha en viss erfaring med trening av hund/dressur. Og ha evnen til å være konsekvent og rolig når hunden "koker". Og ha nok hunde-erfaring til å vite hva man skal gjøre i ulike settinger rundt hunder som ikke bare er enkle.
  • Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall? Ja, mange år med ulike raser, stort sett fuglehunder og fuglehund-husky-blandinger, samt labrador.

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke? Nei. Pga ressursforsvar hos mange av dem.

Labrador

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur. Som turkompis og familiehund krever den lite mer enn "vanlige" turer som voksen. Som unghund kan den være utfordrende å ha i hus pga veldig mye energi kombinert med høy grad av nyskjerrighet. Og en del blir ganske tunge i kroppen, så man må passe på ift foring/mosjons-balanse. De trives godt med bli brukt. Feks spor. Min var /og min brors er nå, godkjent som blodsporhund etter skadet vllt.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg? Ja, hvis man er informert om at den i unghundperioden kan kreve en del, men at den ofte roer seg ved 2 − 3 års alder.

  • Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen? Trenger ikke så mye erfaring så lenge man er innstilt på at hund betyr litt arbeid uansett :)spesielt i unghundfasen….
  • Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall? Ja, jeg hadde vokst opp med korthåret vorsteh, og hatt min egen vorsteh som tenåring før jeg kjøpte labbegutten.

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke? Ja, gode familiehunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

ALASKAN HUSKY

- Hovedgrunnlaget er nok fysisk aktvitet, men her er det veldig fra og til. Mana kan godt klare seg en uke med 30 min som hovedtur. Det beror veldig på linjer og hva de vokser opp med. Men som utgangspunkt bør man ha tid til å gå mye i skog og mark, samt å drive med annen fysisk aktivitet som trekk, sykling, jogging med mer. Mange sier heller ikke neitakk til mental stimuli. Å ha klare regler fra start er også greit å ha.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

- Ja, så lenge man vet hva en husky trenger, eller leser seg godt opp om rasen på forhånd. JEG synes ikke dette er en spesielt komplisert hundetype.

  • Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen?
  • - Som sagt over, man MÅ ikke ha eid en god del hunder før man kan ha en AH.
  • Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?
  • - Nei det hadde jeg ikke, bortsett fra at hele min barndom bestod av hunder og hundelufting. Jeg trente alltid, og gikk tur med hunder av "bekjente". Min første hund var også en AH. Jeg er over snittet interessert i hund, og var sikker på at AH var det rette for meg. Aldri angret på valget.

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

Alaskan huskyen er en veldig hengiven rase, og det skal ikke være noe problem med barn i huset. Men man bør sosialisere de godt, for å unngå en skeptisk hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min rase er Breton (stående fuglehund, gruppe 7)

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

Breton er en jakthund, så det er en aktiv hund som trenger å bruke seg, helst bli jaktet/jaktrent med.
Jeg synes ikke man skal kjøpe seg Breton om man ikke skal jakte. Det er en jakthund og bør bli brukt deretter.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?
Ja, ikke noe problem. Men igjen, du bør være en jeger slik at hunden får brukt seg

  • Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?
    Jeg hadde en Golden Retriever fra før som var familiehund. To forskjellige raser og bruksområder. Bortsett fra generell dressurtrening var det ikke mye jeg kunne dra nytte av. Jakthund var helt nytt for meg og masse å lære.

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?
Ja. Vi har fire hunder og venter barn til sommeren. Venner og kjente har barn og ikke noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

WHIPPET

1) Rasen krever å få løpe løs, gjerne hver dag, men noen ganger i uka holder. Jeg vet flere whippeter som kun får turer i bånd langs veien og er fornøyd med det (som voksne), men også whippeter som trener LP og AG og er "med på alt". Min unghund er på sitt triveligste når han har fått løpe løs + brukt hodet i f.eks. spor og lydighet. Men i voksen alder krever de ikke noe særlig "ekstra", er mitt inntrykk. Samtidig kan det være mye jakt i dem (min har mye jakt i seg), så det er viktig å være bevisst på. Men her er det individforskjeller (og sikkert også forskjeller på linjene).

Ellers er (fysisk) kontakt med menneskene sine, kos, varme og myke steder å ligge med i oppskriften for å få en fornøyd whippet.

2) Ja, det vil jeg si. Jeg hadde null erfaring og det har gått temmelig greit. Jeg har lest mye og er aktiv på Sonen, så jeg har/hadde et stadig bredere teoretisk grunnlag, men det er ingen forutsetning for at det skal funke å få en whips i hus uten å ha drevet med hund før.

3) Med rammer for både hund og barn, og oppsyn selvfølgelig, går nok det helt fint. Min er voldsom med små barn, men jeg tror det kommer med alderen og den naturlige roen de får etterhvert som de blir eldre.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på enkelte andre tråder om raser siste tiden:

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

  • Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen?
  • Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?
3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

1. God sosialisering, da de kan være usikre på folk. At eier er bestemt og konsekvent, men aldri urettferdig/ for hard/streng. Man bør ha god tid til alene-trening. God ide å legge ekstra energi i å trene på håndtering. I hverdagen krever de lite annet enn normalt med tur og å få være en del av familien.

2. I min mening kan alle hunder være førstegangshund så lenge man er forberedt på hva man skaffer seg, men eurasier er ikke nødvendigvis den første jeg ville anbefalt som førstegangshund. De er selvstendige og "sta" med en del egne meninger, så de krever gjerne en del mer arbeid for å få god hverdagslydighet enn mer førerorienterte raser. Usikkerhet på fremmede er dessverre et kjent problem på rasen (jeg har inntrykk av at de er bedre nå enn før da, og at man er bevisst på å avle på sosiale hunder). Jeg har slitt med ressursforsvar på fjotten, men er usikker på hvorvidt dette er et stort problem på rasen.

3. Nja. Jeg vet at mange eurasiere lever som familiehunder med barn i forskjellige aldre, og har forsåvidt inntrykk av at de funker fint som det, men det finnes andre raser jeg heller ville anbefalt før eurasier mtp potensiell usikkerhet og at de gjerne har sterk "intimsone" og en del egne meninger. Tror de passer bedre i en famile med større(/hundevante) barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schæferen. Mye mental og fysisk trening er å foretrekke. Svært utholdende og arbeidsvillig.

Sankten. Det samme som schæferen bare ikke i like stor grad.

Begge holder det gående flere timer daglig om de får muligheten. Men schæferen holder ut lenger og er gjerne med på runde to når sankten er utslitt.

Ellers liker begge å deige seg i sofaen og sengen. Helt uproblematisk med rolige dager, men ikke mer enn et par i slengen helst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Med tanke på enkelte andre tråder om raser siste tiden:

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

  • Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen?
  • Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

1. Schäferhund: Jeg tror at (familie)schäfer fungerer greit med "vanlig" hverdagsdressur og den treningen den får som hverdagshund.

2. Schäferhunden er vel en av Norges mest vanlige hunderaser som jeg vil tro blir anskaffet i "bøtter og spann" også av førstegangseiere. Jepp :) jeg hadde en viss erfaring med hund fra før, men jeg tror ikke det hadde stor betydning i f t senere valg av hund..

3. I og med at Schäfer er en av Norges mest vanligste raser mener jeg at den også egner seg for familer. Jeg har ihvertfall aldri hørt at singlestatus måtte være et krav for å anskaffe seg en :)

1 - 3: Tervueren. Omtrent det samme som for schäferhund mener jeg.

1 - 3: Tsjekkoslovakisk ulvehund. Den enkleste hunden jeg har hatt både i forhold til trening og som familiehund. Trenger kanskje mer mosjon og utfordringer m h t belønning enn de schäferne og tervene jeg har eid, men i sum den enkleste.

Uansett rasevalg mener jeg at (en viss) "research" vedrørende rase eller blanding burde være et minimum for en kommende hundeeier og siden det meste handler om individer vil erfaringene være forskjellige avhengig av hvem man spør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk svensk gårdshund

1. Uten om daglig lufting og gjøremål så vil jeg si at de er veldig oppmerksomhet syke hunder. Ihvertfall tispen min.

2. Vil si de er veldig bra for førstegangseiere, selv var familien vår det :-)

3. Jeg vil si rasen er en veldig familie-vennlig rase. Ikke noe problem :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kooiker

1. Mye sosialtrening, Trenger mentaltrening og må få Bruke energien sin. (eller blir den helt gal, ihvertfall min om det er en dag jeg ikke går veldig lang tur)

2. Jeg syntes den fungere fint med nybegynnere. det er selv min første hund og kjenner mange som er enig. men det kreve at du leser om hvordan en kooiker fungere

3. Kan gå fint med barn, men egner seg ikke til småbarn. Selv om det er mange som har småbarn og kooiker sammen,og det går helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på enkelte andre tråder om raser siste tiden:

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

  • Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen?
  • Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

Her blir det ut ifra den typen groenendael jeg har da, det finnes mange som krever mindre og sikkert noen som krever mer. Det vil jo også variere innad i kull, selv med den typen linjer jeg har. To av mine valper ble solgt som aktive familiehunder til folk som bodde landlig og med erfaring fra lignende typer hunder.

1. De trenger jevn mental trening og de har behov for å rase fra seg (fysisk) ofte. Uten blir de gjerne rastløse, finner på egne aktiviteter (gjerne destruktive :P) og de sturer rett og slett.

2. Jeg ville nok vært litt forsiktig med å selge mine valper til noen som ikke hadde noen erfaring med hunder fra før. Det kan bli mye å håndtere for en som ikke er hundevant. Jeg hadde selv mye erfaring med hunder av mange forskjellige raser før jeg kjøpte min første belger, men hadde selv bare hatt 2 hunder (med tidligere samboer).

3. Tja. Som voksne hunder med litt selvbeherskelse så ser jeg ikke noe problemer med det, men de viltreste valpene/unghundene kan være litt voldsomme og impulsive til å bare slippe løs med små barn, spesielt dersom barna ikke er vant med store hunder. Noen av disse hundene har veldig mye jakt og/eller kamplyst, og selv om de ikke mener noe vondt med det, så kan det som sagt bli litt voldsomt inntil de har lært hva som er lov og ikke. Det handler nok mest om hva eierne er vant til kanskje, men jeg hadde aldri solgt valp til småbarnsfamilie uten kjennskap til brukshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på enkelte andre tråder om raser siste tiden:

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

  • Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen?
  • Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?
3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?
Nå nevner jeg både de rasene jeg har hatt mest og den jeg får.

Jrt :

1. en stødig hånd og ro trening. Man må huske at de kan bli drittbikkjer av en annen verden selv om de er små.

2. Det er den eneste rasen jeg kan finne på å fraråde førstegangseiere til tross for at det var min første "egne hund". Jeg hadde mye erfaring fra barnsben av, men jeg holdt på å kaste bikkja ut vinduet i blokka mer enn en gang første året. Makan til troll av en valp. Og visstnok var han typisk.

3. Nei. Med mindre det er veldig erfarne eiere. Barnas leker vil bli terrierkadaver, enhver ball skal drepes og man kan ikke forflytte et bein uten at det sitter valpetenner fast i det. Og jeg har hørt om mer enn en som har hatt ressursforsvar mot barna når det kommer til leker.

Belgisk Fårehund :

1. Humor og evnen til å tenke kjapt. De liker å bruke det ikke særlig oppvakte hodet sitt, så mental stimuli er ofte et pluss, men ikke nødvendigvis hver dag.

2. Ja. Edit: med unntak av Laekenoisen. Malle har jeg ingen erfaring med.

3. Ja. Så lenge de er forberedt på at lekelyst ikke er forbeholdt hundens leker, sånn helt automatisk. Men ingen av belgerne mine har vært villig til å ofre liv og helse for seg selv og andre pga en leke slik som jacken, så jeg opplever det som veldig mye mer kontrollerbart.

Puli:

1. mye sosialisering , stødig hånd og moderat mental stimuli. Man må jobbe med å begrense vokting.

2. Ja. De må være forberedt på pelsstell og lyd, ellers er det en ukomplisert rase bare de blir sosialisert nok og får litt oppdragelse.

3. Ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå mener jeg at den rasen jeg har pr i dag er verdens enkleste hund, så svaret må bli at mine border collier fungerer uten noe spesielt annet en mye mosjon. De går fint sammen med barn (ene bedre enn den andre, men ikke problematisk) og de kunne vært eid av hvem som helst, like godt en førstegangs hundeeier. Den ene er lydberørt og vil derfor ikke egne seg spesielt godt som byhund, men ellers ingen spesielle issues.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojed

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

Samojeden trives best med mye fysisk aktivitet. Man må være innstilt på at det er en polarhund med det det fører med seg, noe egenrådige og kan ikke nødvendigvis gå løse. Det er langt mellom en polarhund og en gjeterhund, foretrekker man mykere mer førerorienterte hundetyper vil nok staheten oppleves sterkere. Egenrådligheten merker jeg lite til i hverdagen, den er der, men ikke et problem på noe vis for oss. Men om man har kjøpt feil rase og satser mot LP ect antar jeg det blir et problem.
Sikkert en fordel å være konsekvent, det har jeg ikke prøvd (hehe) da jeg er elendig til å være konsekvent selv, men har likevel en velfungerende flokk med trivelige hunder, 12 hunder: 9 samojeder hvorav 2 er valper, og 3 bc.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?
Ja - vi har solgt valper til flere som har hund for første gang, også barnefamilier, og det går veldig bra med alle sammen. Velfungerende hunder og fornøyde eiere.

Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?
Ja, både med samojeden, og andre ulike raser, f.eks border collier og hovawart’er. Eid flere hunder før.

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?
Ja! har solgt valper til flere barnefamilier og det fungerer som ventet veldig godt. Samojeden er soslial og stort sett glad i alt av mennesker, store som små. At de er så gode med barn var også en viktig årsak til at vi skaffet rasen i utgangspunktet. Vi jobber med barn/ungdom og bruker hundene i jobben vår, da MÅ vi ha hunder som er glade i barn. Hvordan hundene skal takle det den dagen vi evt får barn selv er min minste bekymring med det å få barn. Jeg har en som viser noe usikkerhet, men heller ikke han er jeg redd for at skulle gjøre noe «dumt». Han er generelt en noe usikker hund, men jeg vet hvor jeg har han.

Border Collien svarte Gråtass så fint på :) enig i det. Vi er på vår 4. border collie nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...