Hva krever "rasen din"?

[Gjest]

Med tanke på enkelte andre tråder om raser siste tiden:

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

• Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen?
• Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

[Lillekrapyl]

1. Ettersom det er en jakthund, bør hun få jakte og gå blodspor. Men det er jo ikke hver dag da.

2. Nei. Rasen krever konsekvens og mye trening. Selvstendig rase, som krever en bestemt eier.

3. Ja. Min mann hadde hatt en større flat coated retriever - blandingshund, jeg hadde hatt amerikansk cocker spaniel og chihuahua.

3. Ja. Vår fungerer veldig greit med vår sønn på snart 2 år.

[Maria]

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur. Papillon: Nærhet og oppmerksomhet og generelt mye kos og tilstedeværelse. Det er ordentlige selskapshunder sånn sett. Portis: som unge krever de å få trene triks eller annet der de får bruke hodet. Godt voksne krever de nærhet og at de får være med mest av alt. De vil være der du er og må få lov til det da det er veldig naturlig for dem. 2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg? Ja, begge kan det. Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen? Uansett kreves det at man veit hva slags rase man skaffer seg. Greit å være klar over at en papillon kan bjeffe mye og at de er små og alt som hører med det. Og at en portis krever MYE pelsstell og at det er veldig smarte hunder som aktiviserer seg selv om du ikke gjør det - på godt og vondt. Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall? Portis: første hund, men hadde erfaring ved å delta på kurs osv med andres hunder. Papillon: hund nr. 2 3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

[Margrete]

1: Showlinjer, her kommer det an på indvidet du har tenker jeg. Noen funker helt fint med bare lufting, turer og hverdagslydighet, mens andre igjen kan fort få issues om de ikke får rett aktivitet og trening. Brukslinjer: her bør en definitivt ha litt erfaring og være spesielt interessert synes jeg. Så i utgangspunktet synes jeg man må ha litt erfaring eller være spesielt interessert (lest seg opp, sett seg ut kurs, vært på utstillinger/prøver osv osv) for å få seg schæfer

2: Njai ... som jeg skrev over, det kommer an på individet hos show. Schæfer vil jeg strengt tatt ikke anbefale som førstegangshund, og skal man ha det fordi man vil det, så vil jeg nok valgt tispe på første runde.

• Jeg tenker at tidligere erfaringer med andre hunder så man vet hva man går til ved å handle seg en såpass stor rase som schæferen. Altså, kjenne til det faktum at man må ut på tur, gjerne lengre turer hver dag, at hunden trenger oppdragelse og mat. Showlinjer: Hannhunder, en trenger erfaring med tisper først og kjenne til hva som kan dukke opp i hannhundene ved halvannet års alderen, som ikke nødvendigvis er like søtt Brukslinjer: Ha hatt en schæfer fra showlinjer, eller annen type aktiv hund fra før.
• Jeg har vokst opp med hund og hadde to egne polarhunder før jeg kjøpte meg schæfer.

3: Ja det vil jeg si

[Gåsa]

1. Første hunden min var Engelsk Setter tispe,hun jeg har nå er 75 prosent Gordon Setter,resten Labrador. Vil ikke si at de krever stort annent en rikelig med mosjon

2. ja det vil jeg si synes Settere er veldig greie hunder med bra gemytt og får de nok mosjon/ jakt er de fornøyd.( ikke jaktet med mine fuglehund skulle jeg jo aldri ha som første hund da ikke jaktet men,oppdretter var så,giret på selge meg ( viste av de) Derfor det ble Setter som første hund når jeg var 16 år.

3. ja jeg vil si de er veldig bra familie hunder med barn. jeg liker de jo så godt at sliter litt med hvilken rase/ blanding jeg skal ha neste gang da er jo Setter jeg er vant til...

[Hermes]

Med tanke på enkelte andre tråder om raser siste tiden:

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

• Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen?
• Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

1. Noe miljøtrening og sosialisering (salukien kanskje mer enn whippet). Ellers er de begge fornøyd med tur, mat og søvn. Pluss fysisk utfoldelse (les: løpe).

2. Whippet: Ja. Saluki: Ja, med forbehold, man må være innstilt på at salukien er sin egen herre og vil kreve avstand i blant. Jeg hadde selv noe erfaring med hund i oppveksten.

3. Whippet: Ja. Saluki: Ja, med forbehold, ikke like tålmodig som whippeten, og ville ikke akspetert barn som klatrer/drar i ørene/etc. (Se punkt 2, om å kreve avstand.)

Jeg tror salukien er mer opp til individet, mens whippet oftere vil passe for førstegangseiere og familier.

[Elisabeth00]

Whippet

1. Løpe løs et par ganger i uka.

2. Ja, det er en fin førstegangshund.

3. Ja.

Dvergpinscher

1. Krever ikke spesielt mye annet enn vanlig tur. De setter pris på å løpe løse, trene triks, osv. Er kjent for å ha utømmelig energi.

2. Ja, men det krever at man setter seg en del inn i rasen på forhånd. De er varslere, og kan lett få en del usjarmerende adferd om man ikke setter grenser. I tillegg må man bruker ekstra god tid på å sette seg inn i oppdrettere før kjøp, fordi det er en rase som har tatt skade av økende popularitet, og derav dårlig avl.

3. Ja.

[Synnikken]

1: Lite annet enn kos og oppmerksomhet, i store mengder.

2: Ja, absolutt. En svært enkel og lite krevende rase med mye humor.

3: Ja,.mopsen er kjent for å være en rase med mye tålmodighet og omtales også som en familievennlig rase.

[Guest Klematis]

Chihuahua

1. Det kreves at de er godt sosialiserte, at de har grenser, og at de behandles som en hund, hvor de får bruke beina sine, og ikke stappes i en veske, eller bare ligger i sofaen.

Samtidig så vil min hund helst være der jeg er, og trives ikke ute alene, eller i hundegård. Han vil gjerne ha masse kos, nærhet og være med der det skjer.

2. Må ikke ha hundeerfaring, men det kan jo være smart å gå kurs, og lese seg godt opp på rasen på forhånd.

Jeg hadde ikke hundeerfaring da jeg fikk min hund.

3. Min hund er ikke så glad i små barn som veiver med armer og bein, vil rive han i ørene, og er voldsomme. Hyl og skrik er han heller ikke glad i. Når barna blir såpass store at de forstår at de skal sette seg ned, og at han heller må få komme til dem fremfor at de skal overfalle og tvangskose, da liker han barn.

[Tabris]

1. Japaneren er en bjefferase som kan bikke over i gneldring eller varsling på det meste hvis det ikke trenes på.

2. Ja, jeg vil si at japaneren egentlig er en forholdsvis enkel rase som kan passe for førstegangseiere som ikke har store ambisjoner innenfor hundesport. Jeg hadde en del erfaring med schäfer før jeg fikk japaner (samt min collie/husky/støver blanding), så det var litt kultursjokk i begynnelsen.

3. Vet ikke om jeg kan svare på det spørsmålet siden jeg ikke har barn, men forutsatt at hundens grenser blir respektert så kan vel de fleste raser være egnet som familiehunder?

[Djervekvinnen]

1. En eier som liker å være i aktivitet og har mulighet for å ha hunden løs og som liker å ha hunden nært og gi omsorg og oppmerksomhet. Også en tålmodig person som ikke er for hard.

2. Ja en nybegynner kan godt skaffe seg rasen. Jeg hadde selv erfaring med dobermann før jeg fikk rasen.

3. Små barn, nei i mine øyne ikke. Pga størrelsen på hunden og aktivitetsnivået. (det er ikke en bedagelig rolig Nuffe for å si det sånn) Det er også vanlig at de kan være sære og ha større intimgrense og kan si ifra hvis man trenger seg på. Så eldre barn som "tåler" litt mer og som forstår mer passer best. Dette basert ut ifra min egen erfaring og det jeg har blitt fortalt av andre med rasen.

[Gjest]

Med tanke på enkelte andre tråder om raser siste tiden:

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

• Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen?
• Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

Korthåret collie:

1. Vanlig hverdagsdressur, vanlige turer holder om man ikke ønsker å holde på med noe mer utover det å ha hunden som kompis og turvenn.

2.Ja, enkel rase for førstegangs-eiere.

3. Sosiale, trives sammen med familien sin. Går godt sammen med barn.

Irsk setter:

1. Krever mye mosjon. Så passer ikke for sofagriser.

2. Med nok mosjon kan også en førstegangs-eier fint ha irsk-setter.

3. Gode familiehunder, førermyke, robuste, trives sammen med barn.

[Cavalierflat]

Med tanke på enkelte andre tråder om raser siste tiden:

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

• Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen?
• Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

1. Flat Coated Retrieveren trenger å bruke hodet sitt endel. De er veldig aktive, så det er greit å bruke dem litt. Men jeg tror faktisk de kunne vært ganske fornøyd med ett liv med lange gode turer også som eneste aktivitet.

2. Så lenge man vet hva en hund er, så kan man nok klare en Flat helt fint uten så veldig mye erfaring.

Jeg hadde holdt på med hund i ti år og hatt egen hund i åtte år før jeg fikk rasen i hus.

3. Ja, det gjør den absolutt

Cavalieren som jeg har hatt er en veldig enkel rase som krever veldig lite.

Den er iallefall perfekt for de med lite erfaring og passer veldig godt inn i familier

[Raksha]

Med tanke på enkelte andre tråder om raser siste tiden:

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

• Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen?
• Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

Saluki:

1At den kan få løpe løs regelmessig. Litt bestemt eier tror jeg, som ikke lar seg pelle på nesa om salukien prøver å bestemme sjæl. Ellers krever det en eier som stiller sofa/gode myke hundesenger til rådighet og en som ikke krever allverdens lydighet utover enkel hverdagslydighet.

2. Tja, om man ønsker seg en sånn hund så tror jeg ikke det er noe stort problem. Jeg hadde relativt mye hundeerfaring og opplever salukien som en veldig enkel og grei rase, det som stopper den fra å være den ultimate familiehund i mine øyne er vel helst at det ikke er en hund som automatisk vil være med eiern sin ute. Den er skummel i forhold til vilt og sau og har stor radius. Den er litt fjernere og hardere enn det jeg ville hatt i en "ultimat familiehund".

3. Ser ikke noe problemer med barn og saluki.

Basenji:

1. En eier som ikke krever allverdens av den dressurmessig, den gjør stort sett det den vil, når den vil. Og en eier som kan håndtere at den kan være sær mot både mennesker og andre hunder, og ikke trenger en hund som går over ens med alt og alle. Hundeaggresjon bør man regne med at kan komme, og heller ta det som en bonus om det ikke kommer.

2. Jeg syns på mange måter basenjien er ganske lik salukien, den er mer interessert i eier enn det saluki er (min er hvertfall), har noe kortere radius men også stort jaktinstinkt. Så om man ønsker seg en slik hund så ser jeg heller ikke behovet for noe masse hundeerfaring. Og ja, jeg hadde erfaring med hunder før jeg fikk basenji.

3. De er fine med barn om de liker barn. Så i utgangspunktet ser jeg ikke noe problem med basenji i barnefamilier.

[Minutt]

Med tanke på enkelte andre tråder om raser siste tiden:

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

• Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen?
• Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

Dogo Canario

1. Ikke så mye mer, litt mental trening, og å få være med familien.

2. Ja og nei - erfaring fra andre hunder kan være godt, iom at man har en selvsikker hund av stor rase. Greit å ha litt "mestringsfølelse" ift hund. Men det kan være både og. Hadde erfaring fra barndom, pluss annen hund i flere år før jeg fikk rasen.

3. Absolutt. Veldig lojal ift familie. Bør dog trenes ift barns venner, som kan fly inn og ut av huset...

[Snorken]

Bearded Collie

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

God nok miljøtrening i tidlig alder, spesielt mot hunder, lyder og mennesker.

Håndteringstrening!

hode- og nesearbeid.

de trenger å løpe og leke. masse.

2. kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

Ja og nei. Den er happy-go-lucky, trivelig, vennlig, kosete, førerorientert, opptatt av familien sin.

Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen?

Har man ikke erfaring med pelsstell, må man være villig til å sette seg inn i godt pelsstell, og hvor mye dette faktisk krever.
Være klar over at den kan utvikle frykt for høye lyder - derfor er rett miljøtrening viktig.
Usikkerhet er vel en gjennomgående greie - mengdetrening og masse positiv tilbakemelding vil gjøre susen.

• Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?
• Familiens 3. hund - Ingen var forberedt på pelsstellet, usikkerhet eller spisevegring.
  Hunden var søt. that´s it. ( )
  Glad jeg nå skal kjøpe egen hund.

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

Ja - det kan den
Dog - de er svært lekne, hele livet - og de må lære seg å leke med barn uten å bli uvøren.

De kan leke ganske crazy hvis de vil.

[Alvira]

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

Bullmastiffen krever klare regler og grenser, myyye kos og å få være sammen med familien sin. Trening utenom det vanlige er ikke nødvendig, de er bedagelig anlagt, men de er gjerne med på alt

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

Nei, jeg tenker at bullmastiff krever erfaring med hund. Det krever fleksibilitet i hundeholdet, tålmodighet og kunnskap om hvordan hund lærer. Bullmastiffen er en sta og selvstenigg rase, så man må være i stand til å vite hvordan man skal få frem samarbeidsviljen og treningsgleden. I tillegg blir de store og veldig sterke, så man må faktisk ha full kontroll på bikkjen. Derfor må man ha lyst og tid til å bruke myyye tid på trening, også vanlig hverdagslydighet, for dette tar ofte lengre tid enn med mange andre raser

Arthur er min første egne hund, men jeg har drevet mye med hund gjennom årene, så en del erfaring har jeg Jeg har vært fosterhjem for problemhunder, passet mange hunder, deltatt på kurs sammen med venner (uten hund, fordi jeg er rar) og generelt hatt en brennende interesse for hund og hundetrening. Men det hadde nok ikke skadet med mer erfaring, for jeg gjør nok en del feil med Arthur. Forløpig er han en finfin type da, så håper han holder seg sånn

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

JA! Bullmastiffen er veldig glad i, og snill med, barn. Er ikke en typisk enmannshund, og knytter seg gjerne til hele familien. Eneste er å passe på størrelsen, så ingen blir skadet

[Hermes]

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

JA! Bullmastiffen er veldig glad i, og snill med, barn. Er ikke en typisk enmannshund, og knytter seg gjerne til hele familien. Eneste er å passe på størrelsen, så ingen blir skadet

Digger når jeg treffer 6-åringer på utstilling som går rundt og leier på en svær bullmastiff (far og mor rett bak, riktig nok). Virker å være svært gode og tålmodige hunder.

Saluki:

2. Tja, om man ønsker seg en sånn hund så tror jeg ikke det er noe stort problem. Jeg hadde relativt mye hundeerfaring og opplever salukien som en veldig enkel og grei rase, det som stopper den fra å være den ultimate familiehund i mine øyne er vel helst at det ikke er en hund som automatisk vil være med eiern sin ute. Den er skummel i forhold til vilt og sau og har stor radius. Den er litt fjernere og hardere enn det jeg ville hatt i en "ultimat familiehund".

Det interessante er at jeg ikke har disse erfaringene i det hele tatt, salukien har ikke stor radius, og jeg anser nesten whippeten som større fare for vilt og sau, spesielt sau. Med salukien kan jeg fint gå gjennom en saueflokk (med hunden i bånd riktig nok). Det kan jeg ikke med whippeten, for å si det slik (eller jeg kan, men det er slitsomt!).

For meg er forbeholdene innemiljø, som nok skyldes mine erfaringer at salukien ikke vil la deg komme og ta "hans" plass, han ønsker litt rom for seg selv, både ovenfor whippeten og ovenfor oss mennesker.

Og din ene saluki er bror til min

Men ja, min lille erfaring med saluki, så tenker jeg ikke ultimat familiehund, akkurat, men den vil nok fungere helt fint som det, tror jeg Da jeg oppfatter whippeten som mer tålmodig og roligere inne og rundt barn, tenker jeg på den som en bedre kandidat til "the familiehund".

[Raksha]

Det interessante er at jeg ikke har disse erfaringene i det hele tatt, salukien har ikke stor radius, og jeg anser nesten whippeten som større fare for vilt og sau, spesielt sau. Med salukien kan jeg fint gå gjennom en saueflokk (med hunden i bånd riktig nok). Det kan jeg ikke med whippeten, for å si det slik (eller jeg kan, men det er slitsomt!).

For meg er forbeholdene innemiljø, som nok skyldes mine erfaringer at salukien ikke vil la deg komme og ta "hans" plass, han ønsker litt rom for seg selv, både ovenfor whippeten og ovenfor oss mennesker.

Og din ene saluki er bror til min

Men ja, min lille erfaring med saluki, så tenker jeg ikke ultimat familiehund, akkurat, men den vil nok fungere helt fint som det, tror jeg Da jeg oppfatter whippeten som mer tålmodig og roligere inne og rundt barn, tenker jeg på den som en bedre kandidat til "the familiehund".

Kommer an på hva du sammeligner med da I forhold til cavalier, collie, riesen, griffon og schanuzer som jeg har hatt før så har salukien stooor radius. Men jeg tror heller ikke jeg ville hatt problemer med å gå gjennom en saueflokk med mine to i bånd (vi nevner ikke basenjien i samme åndedrag) fordi de kan snakkes til, men om sauen løper og de er løse så tror jeg hundreogett er ute. Så tre rådyr 100meter unna på tur, salukiene kunne snakkes til og samle seg og faktisk oppføre seg. Det kunne ikke basenjien. Den biten er vel det jeg opplever som størst forskjell på saluki og basenji, basenjiene blokker alt når instinktene setter inn, mens salukiene har man sjans til å nå gjennom til. Om det bare er mine individer, eller om det er gjengse for rasene skal jeg ikke si noe bastant på.

Mine krever også rom inne, det jeg tenker på med meninger. Ikke mot oss mennesker her da, men mot andre hunder. Lup har også prøvd seg på matforsvar mot mennesker, merk: prøvd seg. Og har det til en viss grad ovenfor de andre hundene her.

Men veldg gøy å se hvordan dere opplever saluki kontra oss. Og jeg håper inderlig vi begge har rett at de vil funke som familiehunder, for mine to må det.

[Kaja]

Korthåret Vorsteh

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.
Mye mosjon, gjerne trekk/kløv. Mye nesearbeid. Jeg merker stor forskjell i hunden dersom han bare får vanlige turer, kontra mye mosjon. Ved førstnevnte blir han urolig og pipete inne og spretter opp ved hver bevegelse. Han er også vanskelig å gå tur med da, fordi han har så mengdevis med energi. Ved sistnevnte er han rolig og avbalansert inne og slapper av. Da er han også mye lettere å gå tur med, fokuserer bedre og er generelt enklere. Dette er basert på mitt individ, men det er slik jeg har forstått at de er jevnt over.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

• Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen?
• Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?
  Det kommer annpå eier tror jeg. Jeg hadde erfaring fra hund, men ikke fra fuglehund. For meg er han veldig som forventet, men jeg leste mye, snakket mye med oppdrettere og andre vorsteh eiere. Det er ganske enkle hunder, etter hva jeg har hørt. Jeg fikk min som 7 mnd så akkurat valpetiden vet jeg ikke hvordan er. Unghundperioden er helt ok her i hus om hunden får nok mosjon. Jeg vil tro det er en grei førstegangshund til aktive folk, og en vanskelig førstegangshund til folk som ikke er aktive. En vanskelig hund for ikke aktive folk generelt.

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

Igjen, mitt individ, er veldig grei med unger. Han er vokst opp med det. Men de er store og klumsete så jeg personlig ville ikke hatt en ung vorsteh med små barn, men kunne fint hatt en voksen vorsteh med små barn. Andre hadde sikkert klart å sjonglere bedre

[Hermes]

Hermes er også en slik som blokkerer, men det kan være noe individuelt, og ikke gjelder whippet generelt. Calle er greit å snakke til. Løs ville jeg ikke stolt på han, nei.

For meg er det å gå tur kanskje det viktigste jeg gjør med hundene, og det er der jeg knytter sterke bånd til de. Jeg kunne ikke hatt setter av denne grunn, tror jeg. (Fantastiske raser, men jeg vil ha kontakt med hundene mine på tur.) Med salukien er ikke dette noe problem i det hele tatt, vil si jeg har noe bedre kontakt med han enn med whippeten

Calle kan ha meninger mot oss også, men han gjør som fortalt, bare surpomper litt om det

[Khela]

Med tanke på enkelte andre tråder om raser siste tiden:

1. Hva kreves av en eier for at den rasen du har skal kunne fungere godt i hverdagen, uten adferdsproblemer? Sånn utenom vanlig lufting, turer og hverdagsdressur.

2. Og: kan din rase regnes som en rase en uten tidligere hunde-erfaring kan skaffe seg?

• Og hvis ikke - hva må til av "erfaring" fra før for at man skal kunne ha akkurat denne rasen?
• Hadde DU noen hunde-erfaring fra før, før du fikk denne rasen i huset? Hvilken i så fall?

3. Egner din rase seg som familiehund/med barn i huset? Og hvis ikke - hvorfor ikke?

Papillon:

1. Nærhet. Også er det lett at små raser slipper unna med mye, så en eier som tar hensyn til størrelsen men som likevel behandler den som en hund med den dressuren og oppdragelsen som alle hunder bør få.

2. Ja, det vil jeg mene. Fin førstegangshund Ja, jeg har vokst opp med hund, papillonen er min 2. egne.

3. Min liker godt barn. Pga størrelsen er det litt ekstra viktig hvordan barn er rundt den fordi den kan få fortere skader. Min har vært med barn fra dag en uten problemer.

Alaska husky:

1. De krever mye mosjon, så det er viktig at de får jobbe mye fysisk.

2. Min første egne hund var alaska husky. Fin førstegangshund for aktive folk som er forberedt på at de trenger mye mosjon, men ikke en type hund du skaffer deg hvis du ikke er veldig aktiv/driver med hundekjøring og hvis du egentlig vil ha lite/middels aktivitet.

3. Ja, alle våre går fantastisk bra med barn, og det har jeg sett de aller aller fleste gjøre. Vi har tatt over en del voksne individer uten noe særlig/ingenting kontakt med barn fra før og alle har gått glatt med barna i familien. Min oppfatning er at de er generelt forsiktigere og snillere rundt barn enn voksne.

[Kaja]

Hermes er også en slik som blokkerer, men det kan være noe individuelt, og ikke gjelder whippet generelt. Calle er greit å snakke til. Løs ville jeg ikke stolt på han, nei.

For meg er det å gå tur kanskje det viktigste jeg gjør med hundene, og det er der jeg knytter sterke bånd til de. Jeg kunne ikke hatt setter av denne grunn, tror jeg. (Fantastiske raser, men jeg vil ha kontakt med hundene mine på tur.) Med salukien er ikke dette noe problem i det hele tatt, vil si jeg har noe bedre kontakt med han enn med whippeten

Calle kan ha meninger mot oss også, men han gjør som fortalt, bare surpomper litt om det

Hadde ikke fuglehunder hatt kontakt med sine eiere, hadde de aldri fungert på jakt. Men de har en helt annen type kontakt, det er klart.

Jeg merker faktisk forskjell på min. Om det er perioder han er slitsom og jeg er ofte "irritert" på han og kanskje litt grinete så flyr han langt unna meg og gidder ikke ha kontakt. Har vi fine perioder hvor han er mer villig til å trene, vi har koseligere turer (i bånd) og generelt er litt gladere i hverandre så jobber han mye tettere løs og er ofte innom for å si hei. Litt OT, men en liten fun fact.

men jeg ser poenget ditt altså

[Tabris]

Så tre rådyr 100meter unna på tur, salukiene kunne snakkes til og samle seg og faktisk oppføre seg. Det kunne ikke basenjien.

Synes det er veldig interessant og sammenligne rasene på ting som dette, spesielt også med tanke på den andre tråden om spesielle raser og raseulikheter.

For japaneren har veldig lite jaktinstinkt, generelt sett. Jeg har vært i en situasjon lik din - bare at her løp tre rådyr rett foran snuten på Ozu, bare noen få meter fra. Ozu var løs og satte etter dem - ca fire-fem meter før han stoppet av seg selv og kom tilbake til meg. Han gjør akkurat det samme på kattejakt også. Det virker som om det er nesten bare er mer lek (løpe etter noe som beveger seg) enn ordentlig jakt.

Dog er han svært interessert i ender, og hvis de ikke klarer å lette tidsnok så kan han faktisk ta dem igjen - og jeg har ikke tenkt å slippe ham løs og se hva som da skjer. (Selv om jeg er nysgjerrig).

[Raksha]

Hermes er også en slik som blokkerer, men det kan være noe individuelt, og ikke gjelder whippet generelt. Calle er greit å snakke til. Løs ville jeg ikke stolt på han, nei.

For meg er det å gå tur kanskje det viktigste jeg gjør med hundene, og det er der jeg knytter sterke bånd til de. Jeg kunne ikke hatt setter av denne grunn, tror jeg. (Fantastiske raser, men jeg vil ha kontakt med hundene mine på tur.) Med salukien er ikke dette noe problem i det hele tatt, vil si jeg har noe bedre kontakt med han enn med whippeten

Calle kan ha meninger mot oss også, men han gjør som fortalt, bare surpomper litt om det

Lov å surpompe litt, hilsen Kasko.