Gå til innhold
Hundesonen.no

Trivelig hund for barnefamilie?


Artemis
 Share

Recommended Posts

Et vennepar av meg vurderer å kjøpe seg hund, og ønsker noen raseforslag til en stødig og trivelig familiehund. De har tre barn mellom 8 og 12 år, og de vil gjerne at hunden skal være av en håndterlig størrelse for barnene. Ikke for stor og sterk, men ingen miniatyrhund heller. En mellomstor hund er ønskelig.

Foreldrene er glade i hunder begge to, og hun er oppvokst med hund. Aktive mennesker som er glade i å gå på tur. Det skal være en familiehund, og de har ingen ambisjoner per dags dato om deltakelse innen hundesport.

De har ikke tenkt så mye på pelsstell, men ønsker i utgangspunktet ikke f.eks. puddelpels eller beardispels, men ikke absolutte krav her. De vil selvsagt helst ha en frisk rase, og vil ikke ha "flateneseraser". Det aller aller viktigste er godt gemytt og en hund som passer inn i en barnefamilie.

Tenkte først og fremst å komme med noen raseforslag til dem som de kan undersøke videre. Har dere forslag til raser som kan passe, så er det bare å komme med dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg kjempekreativ her. Labrador eller Golden?

Hehe, det enkle er da ofte det beste?

Jeg skal nevne rasene for dem, men jeg tror i utgangspunktet at de ser for seg noe litt mindre. Sånn rundt 40 cm? Men alle forslag er av interesse uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund slo meg, selv om jeg vanligvis ikke liker å anbefale egen rase :P de må jo trives med mildt spisshundgemytt, men gjør de det er den innenfor de andre kriteriene.

Tispene er gjennomsnittlig rundt 15 kg, hannene rundt 20, men med store individuelle variasjoner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for alle forslag. Skal bringe det videre. :)

Hva ligger i håndterlig størrelse for barna? Hvis de skal gå tur med hunden vil jeg ikke gå langt over 10 kg. Lapphund, dsg, cocker spaniel?

Nei, jeg tenkte vel første og fremst at de ikke skal bli dratt overende av en stor hund ved det minste rykk i båndet. Er ikke slik at de kommer til å sende åtteåringen på tur med hunden alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det enkle er da ofte det beste?

Jeg skal nevne rasene for dem, men jeg tror i utgangspunktet at de ser for seg noe litt mindre. Sånn rundt 40 cm? Men alle forslag er av interesse uansett.

Labradortisper er bittesmå ifht en goldenhanne, men det veit du sikkert :P

Nabojentene på 6-14 klarer fint å håndtere golden retriever tispene og hannhundene som florerer i gata (alle de spanske vannhundene er byttet ut med golden retrievere på kort tid, helt sykt, vi har nå 2 tisper og 3 hannhunder i gata), selv den viltreste av de. Men jeg synes ikke det er fryktelig morsomt å møte på de da, de har "kontroll" :P Bikkjene er bare gode og snille så det er ikke et stort problem, alle kjenner alle osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en seksåring kan holde i båndet til en stor hund, er vel et oppdragelsesspørsmål, både når det gjelder hund og barn :D Men først skal de nå gjennom en valpe- og unghundperiode og innen den er over er barna eldre og hunden forstandig. Jeg ser for meg en springer spaniel i hagen med alle barna, jeg. En sjokolade og hvit liten tispe. Akkurat passe :dog_running::D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en seksåring kan holde i båndet til en stor hund, er vel et oppdragelsesspørsmål, både når det gjelder hund og barn :D Men først skal de nå gjennom en valpe- og unghundperiode og innen den er over er barna eldre og hunden forstandig. Jeg ser for meg en springer spaniel i hagen med alle barna, jeg. En sjokolade og hvit liten tispe. Akkurat passe :dog_running::D

Haha, tante har akkurat fårr seg en slik (voksen) og får en til om en mnd (valp). Men jeg synes nok fortsatt at de er litt for store for barna, tatt i betraktning hvor sterke mine egne hunder er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En cocker fra en seriøs og flink oppdretter må jo være midt i blinken :) Blide hunder i finfin størrelse. De familiene jeg kjenner med cocker er veldig fornøyd. At rasen er litt håpløs, som jeg tidvis har sett en tendens til at noen synes, er jeg ikke enig i. Pelsen klarer de fleste med litt hjelp og gemytt avhenger av linjer og en flink oppdretter. :) Jeg tenkte forøvrig også på bichon havanais. Den MÅ jo klippes eller stelles skikkelig, men den møter kriteriene godt synes jeg. Litt mindre bare.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den aller enkleste pelsen jeg har vært borti, er Tinka sin. Tre tak med børsten, så er hun gjennombørstet :D Er hun løs i magen, er det bare å sette henne i vasken på badet og skylle stompen, som på en baby. Etter en tur i regnværet, frotteres hun littegranne så er hun tørr igjen. Liten hund uten underull, svært praktisk. Hun ville også passet svært godt i en barnefamilie, men jeg vet ikke om hun er så veldig rasetypisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktiv familie, hva med beagle? Selv om de ikke tenker å bli aktive bruksfolk, kan hunder som liker å gå spor, være veldig gøy i en familie.

Mine barn var fem og syv når vi fikk schæfer og en liten blanding. Den store interessen de utviklet for hund, grodde fram av å "gå seg bort" i terrenget, legge igjen sokker og leker i løypa...

En beagle trenger mye mosjon, jeg kjenner flere familier med barn som har valgt beagle, de er kosete, vennlige og grei å ha i huset... Og veldig kjekke på turer. De har lengre turer et par ganger i uken.

Husk å tenke på at unger kan få stort engasjement i det hunden elsker selv, for da gir hunden mye tilbake.

Og tenk framover! Ungene blir eldre, vi fikk en adskillig mer aktiv og krevende hund (og med mye større potensiale) når de var tolv og fjorten.

Ønsker familien lykke til :-) barn og hund er givende for hverandre. Ta høyde for at barna mulig utvikler stor interesse, etterhvert som de oppdager hva hunden får til. :-)

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktiv familie, hva med beagle? Selv om de ikke tenker å bli aktive bruksfolk, kan hunder som liker å gå spor, være veldig gøy i en familie.

Mine barn var fem og syv når vi fikk schæfer og en liten blanding. Den store interessen de utviklet for hund, grodde fram av å "gå seg bort" i terrenget, legge igjen sokker og leker i løypa...

En beagle trenger mye mosjon, jeg kjenner flere familier med barn som har valgt beagle, de er kosete, vennlige og grei å ha i huset... Og veldig kjekke på turer. De har lengre turer et par ganger i uken.

Husk å tenke på at unger kan få stort engasjement i det hunden elsker selv, for da gir hunden mye tilbake.

Og tenk framover! Ungene blir eldre, vi fikk en adskillig mer aktiv og krevende hund (og med mye større potensiale) når de var tolv og fjorten.

Ønsker familien lykke til :-) barn og hund er givende for hverandre. Ta høyde for at barna mulig utvikler stor interesse, etterhvert som de oppdager hva hunden får til. :-)

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Altså, beagle er herlige hunder og jeg kjenner et par. Men de har sterkt jaktinnstinkt og jeg mener de bør brukes til akkurat det..nemlig jakt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Collietispe fra trivelige linjer :ahappy: De er myke og veldig førervennlige selv mot barn, min 3åring kan fint holde dem på tur, de har veldig veldig liten radius, de er lettlærte uten å kreve så mye :) Er man litt flink til å gjøre forarbeid er det ikke noe problem å få en pels som Lyra og Ivy som ikke trengs å børstes når de blir eldre :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange fine forslag. :) Har snakket såvidt med dem i dag, og puddel og den type hund var utelukket. Delvis fordi de ikke liker utseende og delvis pga. pelsstell. De vil ikke ha stor hund. De hadde nok gjerne tatt med seg Onkel om de hadde fått lov, men egentlig synes de at våre hunder(settere) er for store.

De nevnte forskjellige raser som japansk spisshund, welsh og engelsk springer, cocker spaniel, dachs, schnauzer m.fl. Så de vet om en del raser, men ville gjerne ha råd om hvilke som kunne passe inn i en barnefamilie og hvilke som kanskje er mindre egnet. Med barn i skolealder og en mor som jobber deltid så vil ikke hunden være så veldig mye alene, og vil få være med på det meste, men de vil helst ikke ha en rase som krever altfor mye mosjon. Tror en liten springertispe er bortimot det største de ser for seg.

Jeg kjenner jo til en del raser selv, men om dere kommer på noen dere tror kan passe spesielt godt, eller tror at noen av rasene nevnt i tråden kanskje er lurt å styre unna, så gi beskjed. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...