Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Om dere tar kontakt med en oppdretter eller en person som har en rase du er nysgjerrig på, og denne svarer hjertelig med informasjon tilbake, svarer dere da uansett om rasen (eller kombinasjonen/oppdrettet) ikke lenger er interessant?

Jeg tenker at det er helt vanlig høflighet uansett om en blir mer nysgjerrig eller ikke, men forundres stadig over at folk ikke gidder å sende en hilsen tilbake hvor de takker for info. Det skjer både her på sonen og på e-post. Og dette er ikke bare i forbindelse med det planlagte kullet mitt (det er egentlig ganske sjelden at folk forsvinner ut da), men egentlig mest generelt når det gjelder spørsmål om shiba.

Er det bare jeg som opplever dette? Jeg synes jo at sjøl om shiba er en sånn lure-på-rase, så er det normal høflighet å takke for svar, jeg da. :)

Skrevet

Jeg vet jeg kan være litt distre/glemsk, men jeg forsøker ihvertfall og svare, uansett hva svaret er. For meg faller det naturlig, og slår meg som vanlig høflighet, som du sier.

  • Like 3
Skrevet

Haha, må innrømme at jeg følte meg skikkelig truffet i et par sekunder her, for jeg er jo en av de som har sendt meg PM om Shiba og fått kjempelangt og utfyllende svar tilbake, men jeg hadde heldigvis vett på å takke ser jeg :lol:

Men ja, jeg pleier å svare uansett, om ikke annet enn et takk for at personen tok seg tid til å svare, om jeg skulle finne ut at det ikke var noe for meg allikevel.

Skrevet

Jeg har vært i kontakt med endel oppdrettere i det siste, og har ofte opplevd at det plutselig blir stille, eller at jeg ikke får svar..

Det synes jeg er minst like dårlig! Akkurat nå sitter jeg og svarer en person som maila meg for ei uke siden, og det har jeg skikkelig dårlig samvittighet for. Hva gjør du da? Tar du kontakt igjen? Jeg tenker at det kan være ganske lurt i flere tilfeller, for det er mange henvendelser å gå gjennom til tider, og bare kjekt med en liten påminnelse. :)

Skrevet

Før jeg fikk meg valp, var jeg i kontakt med maange oppdrettere. Jeg fikk mange gode og lange svar tilbake, og for meg er det en selvfølge å takke for svar. Selv når jeg fikk svar på min forespørsel mange måneder etter jeg hadde sendt mail (og etter jeg hadde fått meg valp fra annen oppdretter) så svarte jeg dem :)

  • Like 1
Skrevet

Dette tror jeg er et generelt problem rundt omkring med folk som ikke eier folkeskikk :aww:.
Jeg opplever dette tidvis gjennom jobben også. Jeg får en del faglige spørsmål fra folk rundt omkring, både fra folk internt, studenter og andre. Ofte stiller de spørsmål på en måte som krever at jeg stiller oppfølgende spørsmål for at de skal presisere hva de er ute etter etc, men så får jeg ikke mer svar fra dem. Jeg finner det særdeles uhøflig og litt merkelig, spesielt dersom jeg har gjort meg flid med svaret og brukt mye tid på å finne ut av det det spørres om.

  • Like 5
Skrevet

Jeg skal innrømme at når det haglet som verst med tilbakemeldinger fra oppdrettere måtte jeg gå over i etterkant og sjekke at alle hadde fått svar .

Det tok noen dager før jeg fikk svart alle og takket.

Men jeg gjør jo det, selvfølgelig. De fleste brukte jo mye tid og energi på å gi meg et svar liksom.

  • Like 1
Skrevet

Jepp, svarer nesten uansett på e-post. MEN, det hender det tar litt tid, og en sjelden gang dropper jeg bare å svare fordi det har gått så lenge at jeg ikke ser poenget. Det er litt av helsemessige grunner. Et veldig godt eksempel er at jeg hadde en god periode tidlig i mars, og sendte en haug med produktforespørsler til forskjellige produsenter. Så var jeg dårlig en periode, og det tok en måned før jeg i det hele tatt plukket opp igjen prosjektet, og svarte. Da droppet jeg bare de som var uaktuelle.

Dette var dog fra meg som kunde til profesjonelle bedrifter, private ville jeg nok svart uansett før eller senere.

  • Like 1
Skrevet

Det synes jeg er minst like dårlig! Akkurat nå sitter jeg og svarer en person som maila meg for ei uke siden, og det har jeg skikkelig dårlig samvittighet for. Hva gjør du da? Tar du kontakt igjen? Jeg tenker at det kan være ganske lurt i flere tilfeller, for det er mange henvendelser å gå gjennom til tider, og bare kjekt med en liten påminnelse. :)

Jeg har tatt kontakt igjen i noen tilfeller.

  • Like 1
Skrevet

Om dere tar kontakt med en oppdretter eller en person som har en rase du er nysgjerrig på, og denne svarer hjertelig med informasjon tilbake, svarer dere da uansett om rasen (eller kombinasjonen/oppdrettet) ikke lenger er interessant?

Jeg tenker at det er helt vanlig høflighet uansett om en blir mer nysgjerrig eller ikke, men forundres stadig over at folk ikke gidder å sende en hilsen tilbake hvor de takker for info. Det skjer både her på sonen og på e-post. Og dette er ikke bare i forbindelse med det planlagte kullet mitt (det er egentlig ganske sjelden at folk forsvinner ut da), men egentlig mest generelt når det gjelder spørsmål om shiba.

Er det bare jeg som opplever dette? Jeg synes jo at sjøl om shiba er en sånn lure-på-rase, så er det normal høflighet å takke for svar, jeg da. :)

Helt enig! Det er normal høflighet å takk for svar.

  • Like 1
Skrevet

Dette tror jeg er et generelt problem rundt omkring med folk som ikke eier folkeskikk :aww:.

Jeg opplever dette tidvis gjennom jobben også. Jeg får en del faglige spørsmål fra folk rundt omkring, både fra folk internt, studenter og andre. Ofte stiller de spørsmål på en måte som krever at jeg stiller oppfølgende spørsmål for at de skal presisere hva de er ute etter etc, men så får jeg ikke mer svar fra dem. Jeg finner det særdeles uhøflig og litt merkelig, spesielt dersom jeg har gjort meg flid med svaret og brukt mye tid på å finne ut av det det spørres om.

jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke alltid svarer HK i Danmark :P

Jeg ber de fikse noen strekkoder etc, de svarer når det er fikset og jeg svarer ikke. Da hender det jeg får spørsmål i ettertid om det funker nå. Men hadde det ikke fungert hadde jeg jo purret, sant! Jeg har begynt å svare takk eller flott til de jeg vet kan komme til å følge det opp da..

Skrevet

jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke alltid svarer HK i Danmark :P

Jeg ber de fikse noen strekkoder etc, de svarer når det er fikset og jeg svarer ikke. Da hender det jeg får spørsmål i ettertid om det funker nå. Men hadde det ikke fungert hadde jeg jo purret, sant! Jeg har begynt å svare takk eller flott til de jeg vet kan komme til å følge det opp da..

Jeg setter alltid pris på å få bare et lite signal på at svaret er mottatt sånn at jeg VET liksom :). Om så bare et OK (ok - jeg HATER å bare få OK til svar, men det er bedre enn ingenting :lol:).

Skrevet

Det er nok stor forskjell på oppdrettere og hva de forventer (og hvordan de svarer). Jeg har vært i kontakt med mange oppdrettere av rasen jeg har valgt, og mange oppdrettere av den alternative rasen. Førstnevnte gruppe har vært trege med å svare veldig lite interesserte i å svare utfyllende og da har jeg ikke akkurat følt noe press på å ta videre kontakt annet enn for evt. å sette meg på liste. De andre oppdretterne (av rasen jeg ikke valgte) er en helt annen historie. De har vært utrolig koselige og villige (og ivrige) etter å fortelle om foreldrene, samt finne ut mer om meg. Svar omtrent samme dag uansett om de har hatt kull på gang eller ikke. Det var nesten så jeg valgte den rasen delvis pga oppdretterne :D

Jeg tror jeg har svart alle og takket uansett, og jeg har informert de jeg var mest interessert i å få valp fra uten å velge, om at jeg har valgt et annet sted, men jeg har ikke akkurat følt noe press på å være høflig mot oppdretterne som knapt gadd å svare... :P

Skrevet

Jeg kan finne på å være dårlig på sånt, fordi jeg hater å skrive på mobilen, men jeg leser ofte sånne ting på mobilen. Men jeg prøver å huske på det! Sendte svar på en mail nå, for noen dager siden, som jeg hadde fått i februar. :whistle:

Skrevet

Jeg setter alltid pris på å få bare et lite signal på at svaret er mottatt sånn at jeg VET liksom :). Om så bare et OK (ok - jeg HATER å bare få OK til svar, men det er bedre enn ingenting :lol:).

jeg vet, men i en hektisk hverdag osv :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg takker alltid for tilbakemeldinger (prøver ihvertfall), både i jobbsammenheng og privat, om det enn bare er et "flott" eller takk for info. Jeg hater nemlig selv å ikke få en tilbakemelding ;)

  • Like 2
Skrevet

Jeg forsøker alltid så godt jeg kan å takke når folk tar seg tid til å svare meg på spørsmål jeg har. Men sonen er litt teit sånn, for hvis jeg sjekker sonen kjapt mens jeg venter (står i kø, venter på venterom, etc) så blir jeg jo så nysgjerrig at jeg må lese svaret med en gang, men det er veldig tungvint å svare på mobil. Så da risikerer jeg at det ramler ut.. Har lært meg at eposter, sms-er og ubesvarte anrop åpner jeg aldri på mobilen før jeg er sikker på at jeg har tid til å svare/ringe tilbake.

  • Like 1
Skrevet

Huff, jeg har alltid vært flink til sånt, men merker at det sklir ut nå. "Skal bare" og så vips er det glemt. :icon_redface: Men jeg pleier ikke å glemme å svare ordentlig, kan ta litt tid da, man er ikke distre for ingenting.

Skrevet

Jeg synes alltid det er fint å sende svar tilbake og ikke minst få svar.

Hender jeg glemmer det samme dag og kommer på det igjen dagen etter, men jeg har som egenregel at alle skal få svar uansett :)

  • Like 1
Skrevet

Ups. Føler meg veldig truffet her nå. Unnskyld SandyEyeCandy! Her er det nemlig også sånn at jeg leser på mobilen innimellom når jeg har tid. Også tenker jeg at jeg skal svare senere når jeg har mulighet, også glemmer jeg det helt ut!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...