Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er et bitt "et bitt"?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Hva regner dere som et hundebitt? Hvor alvorlig skal hundebittet være før det er avlivningsgrunn?

Noen tenkte scenarioer:

Familiehunden på agbanen. Psyker på de som trener, bjeffer innimellom og vil tydelig gjete og være med. Eier finner brått en flått på hodet på hunden og grabber tak i den for å ta bort flåtten. Hunden kjekser og biter eiern til blods i hendene et par ganger. Grunne sår, men tydelige bitt.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden, som er redd folk, blir presset - et barn skal absolutt klappe det på hodet, hunden trekker seg det den kan men kommer ikke unna - biter barnet i hånden. Blir ett hjørnetannhull.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden jager en syklist, når den igjen, syklisten sparker etter hunden og hunden biter den i beinet. Fire tydelige hjørnetannhull.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden står på sofaen og galbjeffer og girer på en katt i et tre utafor. Familiefar har snakket til hunden ørten ganger uten respons, går bort og tar tak i den og drar den med seg, hunden snur seg og biter i protest. Blåmerker men ikke hull.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden skal ha kloklipp. Vil ikke, protesterer det den kan og biter eiern til blods.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden står bundet utenfor butikken, en person går bort, ignorerer bjeffingen og knurringen til hunden og går bort for å klappe. Biter overfladisk i hånden, merke men ikke hull.

Avlivningsgrunn?

Hva er grensene for dere?

"Skyt eiern, omplasser hunden " er ikke godkjente svar. :lol:

Edit: :lol: nei er ikke lov å avlive mennesker som biter hunder, så har endret det scenarioet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 265
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville ikke avlivet syklisten som biter hunden i beinet, stakkar Jeg tror kanskje ikke jeg ville avlivet noen av hundene i scenarioene dine *lusker seg i seng før man blir lynsjet*

Det er vel ikke bare vi som har hatt gale hunder i huset som har rett til å svare på dette? Tipper vi er nokså enige jeg, man ville vurdert situasjonen der og da, ikke som bøddel på nettet. For jeg le

For meg er et bitt et bitt med mindre hunden bare bommer på leken. Det er utgangspunktet mitt, og så får jeg vurdere nyansene hvis / når de oppstår.

Sånn først og fremst så tenker jeg at det går en grense(for min del) på hull/ikke hull, fordi sistnevnte regner jeg som en advarsel, mens førstnevnte er et bitt. For det andre så tenker jeg at det er mer inne i bildet enn bitt/ikke bitt. Jeg synes ikke at det automatisk er grunn til og avlive fordi om en hund biter, men det er vell et like viktig spørsmål om man orker og/eller er i stand til og ha en slik hund, fordi det fordrer at man tar ansvar og sørger for at den ikke biter igjen. Det gjelder forsåvidt på hunder som gir advarsler også, da det kan være minst like skremmende for folk flest, selv om det ikke blir skader.

Med andre ord så er det ingen fasit på slikt i min verden, det er helt ok og ville avlive en hund som biter, uansett hvorfor, men slik jeg ser det er det i mange tilfeller også ok og ikke ville, så lenge man er i stand til og orker å ta det ansvaret.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg hadde ikke avlivet i noen av de nevnte tilfellene, men det er jo ikke opp til eieren av hunden alltid heller.

Jeg skulle virkelig ønske - virkelig - at mennesker hadde mer respekt for dyrs signaler og kommunikasjon. Når en hund knurrer og sier klart ifra at den ikke vil ha mer oppmerksomhet, f eks at ungene plager hunden, så gjør hunden akkurat det den skal. (se bort fra bittet). I så måte kan man si at et bitt i et slikt tilfelle blir fremprovosert.

For meg blir det et bitt når 1) hull på hud - åpenbare skade - eller ødelagte klær med potensial til å skade og 2) som kom helt ut av det blå uten at hunden ble fremprovosert, rett og slett ren psykopatologi.

Unger (og alle andre) må lære at man aldri skal gå bort til en ukjent hund, man skal heller aldri klappe en hund på hodet.

Hvis min egen hund hadde bitt meg fordi jeg forsøkte å ta bort en flått høres derimot suspekt ut. Mine hunder må tale at jeg tar dem på hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familiehunden på agbanen. Psyker på de som trener, bjeffer innimellom og vil tydelig gjete og være med. Eier finner brått en flått på hodet på hunden og grabber tak i den for å ta bort flåtten. Hunden kjekser og biter eiern til blods i hendene et par ganger. Grunne sår, men tydelige bitt.

Avlivningsgrunn?

Nei.

Familiehunden, som er redd folk, blir presset - et barn skal absolutt klappe det på hodet, hunden trekker seg det den kan men kommer ikke unna - biter barnet i hånden. Blir ett hjørnetannhull.

Avlivningsgrunn?

Ja.

Familiehunden jager en syklist, når den igjen, syklisten sparker etter hunden og biter den i beinet. Fire tydelige hjørnetannhull.

Avlivningsgrunn?

Ja.

Familiehunden står på sofaen og galbjeffer og girer på en katt i et tre utafor. Familiefar har snakket til hunden ørten ganger uten respons, går bort og tar tak i den og drar den med seg, hunden snur seg og biter i protest. Blåmerker men ikke hull.

Avlivningsgrunn?

Nei.

Familiehunden skal ha kloklipp. Vil ikke, protesterer det den kan og biter eiern til blods.

Avlivningsgrunn?

Nei.

Familiehunden står bundet utenfor butikken, en person går bort, ignorerer bjeffingen og knurringen til hunden og går bort for å klappe. Biter overfladisk i hånden, merke men ikke hull.

Avlivningsgrunn?

Ja.

Grensa mi går åpenbart på hvem den biter og hvorfor. Som eier av hund burde man vite bedre enn å græbbe tak i heite bikkjer, men da er det ditt valg, og du som får svi for det når du er teit. Når bikkja begynner å bite folk utenfor familien eller barna i familien, da ville ikke jeg hatt den mer (og nei, jeg omplasserer ikke hunder som biter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.

Ja.

Ja.

Nei.

Nei.

Ja.

Grensa mi går åpenbart på hvem den biter og hvorfor. Som eier av hund burde man vite bedre enn å græbbe tak i heite bikkjer, men da er det ditt valg, og du som får svi for det når du er teit. Når bikkja begynner å bite folk utenfor familien eller barna i familien, da ville ikke jeg hatt den mer (og nei, jeg omplasserer ikke hunder som biter).

Jeg er HELT enig i alt her.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.

Ja.

Ja.

Nei.

Nei.

Ja.

Grensa mi går åpenbart på hvem den biter og hvorfor. Som eier av hund burde man vite bedre enn å græbbe tak i heite bikkjer, men da er det ditt valg, og du som får svi for det når du er teit. Når bikkja begynner å bite folk utenfor familien eller barna i familien, da ville ikke jeg hatt den mer (og nei, jeg omplasserer ikke hunder som biter).

Men hva er det som gjør at du ville følt deg tryggere på at en heit hund som biter til blods, kanskje også flere bitt (som i det ene eksempelet), ikke biter et barn eller andre tilfeldige forbipasserende? Ville det ikke vært like mye stress å ha?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er noe fasit her, jeg er bare nysgjerrig. Jeg har sett under som har blitt avlivet pga eksempel 1 og sett hunder som har gjort flere av de andre eksemplene uten å bli avlivet.

Jeg vet hva jeg ville gjort i noen av tilfellene, men ikke alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når er et overfall, et overfall?

Hvis noen blir truet på gata med kniv, og ender opp med å spraye pepperspray i øya på tyven så han mister synet permanent - bør de straffes? Hvis de sa i fra "vær så snill, ikke tru meg, jeg vil ikke være med på dette, jeg kan forsvare meg!" - og mannen med trusselen ikke gir seg?

There's a world of different scenarios here, å vite noe mer om individet og hele trusselbildet er viktigere enn å kategorisere/sette i bås, synes jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er det som gjør at du ville følt deg tryggere på at en heit hund som biter til blods, kanskje også flere bitt (som i det ene eksempelet), ikke biter et barn eller andre tilfeldige forbipasserende? Ville det ikke vært like mye stress å ha?

Jeg hadde ikke følt meg tryggere, men hva jeg gjør med mine hunder, er mitt valg, det er min risiko, det er jeg som får ta konsekvensene av det. Jeg veit f.eks at når en hund stresser seg opp til uante høyder, så kan jeg få overreaksjoner og vil håndtere de og handle deretter. Jeg forventer ikke at resten av verden skal hverken vite det, eller måtte ta hensyn til det, det er ikke resten av verdens problem at jeg har ei bikkje som biter i overslagshandlinger, ikke sant? Så hvis jeg hadde en sånn hund, den dagen jeg hadde mistet kontrollen på den såpass at den beit noen andre enn meg, så hadde jeg følt at det eneste ansvarlige var å avlive den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke følt meg tryggere, men hva jeg gjør med mine hunder, er mitt valg, det er min risiko, det er jeg som får ta konsekvensene av det. Jeg veit f.eks at når en hund stresser seg opp til uante høyder, så kan jeg få overreaksjoner og vil håndtere de og handle deretter. Jeg forventer ikke at resten av verden skal hverken vite det, eller måtte ta hensyn til det, det er ikke resten av verdens problem at jeg har ei bikkje som biter i overslagshandlinger, ikke sant? Så hvis jeg hadde en sånn hund, den dagen jeg hadde mistet kontrollen på den såpass at den beit noen andre enn meg, så hadde jeg følt at det eneste ansvarlige var å avlive den.

Selvfølgelig er det ditt valg, jeg bare forstår ikke hvorfor det skulle være mer stress med en hund som beit utenfor butikken (som da vil være veldig enkelt og unngå ved og ikke sette den igjen utenfor butikken) og en hund som sakser deg to ganger i handa for at du tok den i panna når den var stresset(ikke grabbet, kleip eller noe), en slik hund ville jo antagelig krevd mye mer tilpassing i dagliglivet enn en hund som ikke kan stå bundet alene. Og sånn helt teoretisk, er man smart nok til og forstå hva man har (noe jeg antar at feks du er) så er det vell ikke mer sannsynlig at du binder en slik hund utenfor butikken enn at du slipper kontrollen på den hunden med overslagshandlinger og stress? Det er ikke resten av verdens problem at man har en hund som ikke kan stå alene ute heller, så lenge man ikke setter den alene ute.

Edit: Mener ikke og krangle eller være uenig altså (om det ikke kommer godt nok frem) jeg er bare oppriktig nysgjerrig på hvorfor du skiller på de to der. Altså jeg ser skillet på evt og ta ansvar for ting som harskjedd av respekt for berørte osv, men sånn utover det så ser jeg ikke helt, da det vell må være mindre stress og leve med en hund som kanskje "bare" ikke liker og stå bundet kontra en som kaver seg opp og sakser folk til blods bare man kommer borti den.

Edit 2: Basert på det lille som står i hvert scenario så er det nok den som sakset eieren to ganger i hånda, med hull og den som beit syklisten som muligens hadde fått sove her i huset (viss jeg går ut i fra at det er opp til meg og ta den avgjørelsen). Den første fordi jeg synes det er ganske drøyt, og det etter min mening mangler mye sperrer og bite så mye for så lite, selv om det er en del stress. Men her er det også mer enn selve bittet og ta hensyn til, dette skal jo da kontrolleres å sikres om man velger og ikke avlive, og der er jeg litt usikker på om jeg hadde orket/turt. Helt svart/hvitt er det jo dog ikke, stress kan jobbes med, det spørs hva og hvorfor, derfor sier jeg muligens.

Den andre pga bittet. Man kan i stor grad hindre hunden i og jage folk og fe, men et så stygt bitt er alvorlig og jeg tror ikke at det er noe jeg ville ha "tatt sjansen på", man vet jo aldri, ingen ting er 100% sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes scenario 2 og 6 er vanskelige å ta stilling til! Hunden har jo forsøkt kommunisere og gitt tydelige signaler til de fremmede. Jeg hadde ikke avlivet på det grunnlaget i den livssituasjonen jeg er nå tror jeg, uten barn og med "mulighet" til å ha en usikker hund som måtte passes ekstra godt på ovenfor alt av fremmede. Men som småbarnsmor/mye samvær med barn hadde jeg ikke turt å ha en så usikker/lite tolerant hund.

1,3 og 5 hadde jeg nok avlivet. Kloklipp er minimum for hva en hund skal tåle i mitt hundehold. Det kan misslikes så mye den bare vil, men hadde bikkja mi bitt meg til blods for noe den ikke likte av så grunnleggende stell, så hadde neste stopp vært hundehimmelen!! Også absurd i scenario 1 for min del. Hadde aldri i livet funnet meg i at bikkja mi beit meg til blods bare fordi den var oppheita og ivrig! Scenario 3 er det hunden som fremprovosere situasjonen føler jeg. Gjete sykkelister for så å "gå til angrep" er ikke greit!!

Som hundeeier hadde jeg ikke akseptert at hunden min hadde bitt meg under noen omstendigheter egentlig. Nulltoleranse for knurring mot meg også. Har aldri opplevd det heller. Hadde en av hundene mine attpåtil bitt meg så jeg begynte å blø hadde jeg blitt redd bikkja, og en hundeeier redd for sin egen hund er et meningsløst hundehold for meg. Hadde ikke omplassert en hund som hadde bitt meg til blods heller...

Men at mange hunder er usikre og mindre tolerante ovenfor barn/fremmede er jo noe man som hundeeier kan kontrollere 100 %. Er stor forskjell på en hund som angriper/biter uprovosert og en hund som føler seg truet, sier klart ifra at dette er over min komfortsone og ender med å snappe til/bite fordi den IKKE ble respektert...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nok informasjon for min del. Vi får bare beskrevet bitt-scenarioet, men ingenting om hundens personlighet, rase (her mener jeg at rasens egenskaper har mye å si) eller alder.

Bare for å ta scenario nr. 1 som eksempel, så er jo dette en situasjon med veldig høyt stressnivå. Hunden er tydeligvis helt borte i sin egen verden. Hvis dette er en lettstresset hund som ofte ligger på høyt stressnivå så vil jeg se på det som en mye større risiko enn hvis dette er et stressnivå som hunden normalt sett aldri når.

Ellers synes jeg at det første man bør gjøre er å ta en hund med til dyrlegen for en helsesjekk etter den har bitt. Hvis hunden biter grunnet smerter (som kan behandles) vil det i mine øyne frita den for "ansvar" i de aller fleste tilfeller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det ditt valg, jeg bare forstår ikke hvorfor det skulle være mer stress med en hund som beit utenfor butikken (som da vil være veldig enkelt og unngå ved og ikke sette den igjen utenfor butikken) og en hund som sakser deg to ganger i handa for at du tok den i panna når den var stresset(ikke grabbet, kleip eller noe), en slik hund ville jo antagelig krevd mye mer tilpassing i dagliglivet enn en hund som ikke kan stå bundet alene. Og sånn helt teoretisk, er man smart nok til og forstå hva man har (noe jeg antar at feks du er) så er det vell ikke mer sannsynlig at du binder en slik hund utenfor butikken enn at du slipper kontrollen på den hunden med overslagshandlinger og stress? Det er ikke resten av verdens problem at man har en hund som ikke kan stå alene ute heller, så lenge man ikke setter den alene ute.

Edit: Mener ikke og krangle eller være uenig altså (om det ikke kommer godt nok frem) jeg er bare oppriktig nysgjerrig på hvorfor du skiller på de to der. Altså jeg ser skillet på evt og ta ansvar for ting som harskjedd av respekt for berørte osv, men sånn utover det så ser jeg ikke helt, da det vell må være mindre stress og leve med en hund som kanskje "bare" ikke liker og stå bundet kontra en som kaver seg opp og sakser folk til blods bare man kommer borti den.

I dag ville jeg sannsynligvis ikke hatt noen av de hundene i scenariene over, jeg har blitt for gammel og kynisk til å orke bikkjer som biter, og det er ingen av scenariene som er vanskelige å unngå. Sånn utover det, så veit jeg ikke hvordan jeg skal forklare forskjellene.

Å grabbe tak i (som det står i eksemplet, og derfor er det jeg svarte på) en hund som har fått stresse seg opp til uante høyder er en sånn in a split second-avgjørelse, særlig hvis det kravler en flått på den. Ville vært for meg ihvertfall, flått er ekle, ekle dyr. Da har jeg vært idiot nok til å la bikkja stå og kave seg opp, og jeg er idiot nok til å håndtere den uten advarsel etter at den har fått kave seg opp, og jeg gjør det ved å grabbe tak i den, da ville jeg ikke syns det var rart om bikkja skvatt og overreagerte. Jeg hadde ikke syns det var greit, men det var idiotisk gjort av en som burde visst bedre, og jeg tok konsekvensen av det selv.

Å binde en hund ved en butikk og gå fra den, er ikke en avgjørelse du ikke rekker å tenke over om er dum eller ikke. Du må se butikken (evt planlegge å stikke innom butikken mens du er på tur med bikkja), du må finne et egnet sted å binde hunden, og du må faktisk binde den og gå fra den. Det burde i det minste ta 1 minutt å gjøre alt dette - i det minste. Da bør det også ha slått deg at dette kan være en skikkelig skikkelig dum ide. Ikke bare er det en dum ide, men det er en dum ide der konsekvensen går utover andre.

Kanskje det er der skillet går? På hvor lang tid det tar å havne i en situasjon der man blir bitt, hvorvidt man veit at konsekvensen kan være å bli bitt? Jeg er ikke helt sikker selv. Jeg syns bare at det er stor forskjell på å ha en hund som biter meg (selv om jeg ikke syns det er noe ålreit heller), og å ha en hund som biter andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Kun utfra scenariene slik de er beskrevet, så ville ikke noen av de episodene alene være avlivningsgrunn for meg.

Enig. Ingen av disse episodene alene er noe å løpe til veterinæren etter. Hadde det vært samme hunden derimot er jo historien en annen. Skjønner ikke helt greia med at hunder skal avlives for å være hund. Må være en ny trend jeg har gått glipp av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig gjort å utelukke "skyt eiern, omplassere hunden". :P

De fleste av disse er jo eiers ansvar, og jeg ville ikke avlivet første gang det skjedde. Om hunden er såppas utfordrende at den tross forhåndsregler havner i situasjonen igjen ville jeg vurdert det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville selv ikke hatt hunden mer etter noen av disse senarioene. Så jeg ville sendt hunden tilbake til oppdretter så fikk de bestemme hva de vil gjøre. Eneste unntaket er nr 2,3 og 5, da ville jeg avlivet fordi det er en trussel for folk. De andre kan være mer eierproblemer og kan kanskje bli håndtrert bedre av noen andre. Jeg selv ønsker ikke ha en hund som kan bite meg i protest. Mynte kan protestere en del og glefse i mot oss, men hun har aldri bitt oss, der går grensen for vår del.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg avliver hunder jeg ikke kan stole på, altså hunder som er såpass skeptiske, redde eller har andre brister som gjør at de ikke tåler en vanlig hverdag, men at alt på tilrettelegges. Dvs. jeg ville avlivet en hund som bet et barn selv om den var presset i et hjørne, som bet en fremmed som klappet den osv - for i et vanlig hunde- og familieliv må jeg være trygg på at hunden vil tåle at naboungen kommer litt brått på eller at mannen får besøk av en litt brautende fyr når jeg ikke er hjemme og kan passe på. Men, bitt som egentlig er en overslagshandling er noe helt annet. En heit hund på agilitybanen som kjekser litt er ikke avlivningsgrunn, det handler ikke om farlig hund, det handler om gira hund som koker over og en eier som ikke helt har lagt opp treningen riktig. Alle mine BC-unghunder har bitt meg til blods under trening, men det har aldri vært meningen å bite. Så, det handler om intensjonen bak.

Og forøvrig er jeg helt enig med @2ne i eksemplene hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva regner dere som et hundebitt? Hvor alvorlig skal hundebittet være før det er avlivningsgrunn?

Noen tenkte scenarioer:

Familiehunden på agbanen. Psyker på de som trener, bjeffer innimellom og vil tydelig gjete og være med. Eier finner brått en flått på hodet på hunden og grabber tak i den for å ta bort flåtten. Hunden kjekser og biter eiern til blods i hendene et par ganger. Grunne sår, men tydelige bitt.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden, som er redd folk, blir presset - et barn skal absolutt klappe det på hodet, hunden trekker seg det den kan men kommer ikke unna - biter barnet i hånden. Blir ett hjørnetannhull.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden jager en syklist, når den igjen, syklisten sparker etter hunden og hunden biter den i beinet. Fire tydelige hjørnetannhull.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden står på sofaen og galbjeffer og girer på en katt i et tre utafor. Familiefar har snakket til hunden ørten ganger uten respons, går bort og tar tak i den og drar den med seg, hunden snur seg og biter i protest. Blåmerker men ikke hull.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden skal ha kloklipp. Vil ikke, protesterer det den kan og biter eiern til blods.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden står bundet utenfor butikken, en person går bort, ignorerer bjeffingen og knurringen til hunden og går bort for å klappe. Biter overfladisk i hånden, merke men ikke hull.

Avlivningsgrunn?

Hva er grensene for dere?

"Skyt eiern, omplasser hunden " er ikke godkjente svar. :lol:

Edit: :lol: nei er ikke lov å avlive mennesker som biter hunder, så har endret det scenarioet.

Synes det er kjempe vanskelig. Sitter selv med den følelsen som sier at en hund som biter, er en hund som biter, og den vil sikkert bite igjen, og sånne bikkjer trenger vi ikke. Men så står man der da, med en hund som f.eks. i disse situasjonene biter, hvor det jo er hunden som biter, men det kunne sikkert vært avverget. Det er så mye følelser inn i bildet, men sånn i utgangspunktet så er jeg her;

- Nei

- Ja

- Ja

- Nei

- Nei

- Nei - Herregud, driit i å ta med bikkja på butikken.

Neiene synes jeg ikke ene og alene betyr at bikkja må bøte med livet, er litt usikker på den andre JAen min, men tenker stakkar familiebikkja som er redd for folk, kanskje like greit for den og egentlig. Neiene er ganske prega av at en hund som kun har bitt meg av ymse grunner, er lettere å unnskylde på en måte da, for det er jo bare meg den har bitt liksom. Så får man heller se an helheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...