Gå til innhold
Hundesonen.no

Student med hund


Heddajosefine
 Share

Recommended Posts

Jeg går nå siste året mitt på videregående og er ferdig til juni :) Jeg har alltid siden jeg var liten lyst på egen hund, og for 2 år siden flyttet jeg for meg selv i en hybel. Jeg har hatt lyst på hund i disse to årene at det var vanskelig å la være, men bestemte meg for å skaffe meg en når jeg var ferdig på videregående. neste år skal jeg ta meg ett jobb år og ta opp de fagene jeg trenger videre til studiene. Og nå har jeg snakket med en oppdretter ang valper som ventes og er leveringsklare i begynnelsen av Juli.

Så kommer spørsmålet:

Er det noen der ute som fikk hund i studenttiden og har noen positive og negative argumenter eller noe slikt? Var det vært å få seg hund i studenttiden?

Og hvor mye kostet hunden deres i mnd/året?

Setter veldig pris på svar :):ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er student, 22 år og får valp om snaue 4 uker. Det er veldig spennende, samtidig som jeg får valpen i innspurten av eksamensperioden og stresser litt rundt det.

Å være student er litt det man gjør det til. Jeg er ikke særlig gira på sosiale begivenheter med medstudenter, og bruker mye av tiden min på jobb, studier, være med samboer og trening. Nå studerer jeg også i byen der jeg har vokst opp, så jeg har venner utenfor studiet som betyr mer for meg sånn sett og føler ikke at jeg må bli med på alt som skjer.

Hvis man er ute etter å få nye venner, betyr det gjerne at man må sette av tid til sosiale begivenheter, som for eksempel fadderuke. Når man har hund er man derimot mer berørt ifht bruk av tid og må belage seg på å ikke kunne dra på fest hele tiden, spesielt om man er alene. :)
Hvis du kan benytte familie som hundepass noen ganger er jo det ypperlig - viktig å pleie de sosiale båndene man har også!

Å ha hund krever en del, men jeg tror at hvis man er god på å ha noe av det sosiale hjemme hos seg selv og planlegge godt er det ikke noe problem :)

Kjenner flere som har fått hund i studietiden - og svaret er jo klart; du får ikke mer tid av å ikke studere! Og alle har sagt at det var et av de beste valgene de har tatt :) De aller fleste ble jo bitt av treningsbasillen, så de bruker mye tid på sine hunder og trives med det.

Selv har jeg vokst opp med hund, samt at jeg er instruktør, så mye av tiden min brukes på dyr - jeg er vant med å måtte droppe noen fester på grunn av dyr - og jeg føler ikke at jeg har måttet ofre noe;)

så - jeg tenker dte handler om hvilke planer du har for studietiden og hvilke forventninger du har til det å ha hund :)

edit:

Jeg er litt sånn shoppinggal på hundeutstyr, men for å beregne hvor mye det blir i mnd så må du tenke på fôr, forsikring og vetrinærutgifter.
Når valpen kommer må du også beregne litt utgifter på utstyr du skal bruke som mat og drikkeskåler, tyggeleker, kobbel, sele og halsbånd, eventuelle bur om du har bil, kurs, og selve prisen på valpen.

Vi skal betale ca 13000 for valpen vår, så i starten er det store utgifter, og så vil det jo etterhvert bli mindre, men jeg regner med å bruke kanskje en 3000 i mnd på hunden - da inngår fôr, kurs og leker/utstyr - og det er bare et slags overdrevent gjennomsnitt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk hund under studietiden (studerer forsåvidt enda) og for min del har det vært en positiv opplevelse. Dersom andre vil ha en hund på et tidspunkt, så ville jeg sagt at studietiden er et ganske godt tidspunkt å få det på.

Likevel ville jeg nok ikke kjøpt hund første studieår, med mindre jeg skulle studert i byen jeg kom fra. Å flytte utenbys for å studere på universitet/høyskole kan være en stor omveltning altså. Man skal få seg venner, finne seg en bolig, kanskje skaffe seg jobb, ja rett og slett etablere et nytt kapittel i livet med alt det innebærer. Hvorvidt det er en utfordring er sikkert veldig relativt. For min del ville det vært vanskelig iallefall.

Når det kommer til utgifter i måneden så tør jeg knapt ikke tenke på det engang. Sett bort fra selve kjøpet, vaksiner, nødvendig (og ikke fullt så nødvendig) utstyr, og forsikring, så vil jeg kanskje tenke meg at jeg bruker 1500 i måneden. Give or take. Nå skal det sies at jeg har en egen "griseøre"-post og en "oi, den var fin"-post i budsjettet mitt, så er jo en del mer enn nødvendig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er student og har hund. Syns det fungerer veldig greit. :) Men hverdagen min hadde ikke gått opp dersom jeg ikke hadde hatt så fleksibelt studium som jeg har. For meg er det å være sosial (dvs filmkvelder, spillkvelder, bare gå på besøk og ta en kaffe, fester og konserter osv) en viktig del av livet mitt, og hverdagen min balanseres mellom det å være sosial, det å være hundeeier og det å være student. Jeg jobber ikke utenom studiene (jobber heller hele sommerferien og legger av litt penger da). Det er en avveiing jeg har gjort som gjør at jeg har mer tid og mindre penger enn jeg ellers ville hatt. Det hender jeg må takke nei til ting for at hunden ikke skal få for mange timer alene. Det kan være kjipt der og da, men er verdt det ettersom det å ha hund gir meg såpass mye glede i hverdagen og er såpass viktig for min trivsel. De dagene jeg skal ut på kvelden sørger jeg for å sitte hjemme og lese så total alenetid i løpet av døgnet ikke blir urimelig. I eksamenstiden og før innleveringer blir det gjerne lange dager på universitetet med lesing og gruppearbeid (10-12 timer hver dag), og da sørger jeg for å stå opp ekstra tidlig for å få aktivisert hunden før jeg drar avgårde.

Økonomisk sett går det også greit å ha hund og være student. Jeg bruker ca. 250 kr på fôr og 150 kr på forsikringer i mnd. Hundeklubbmedlemsskap betales i januar når jeg har fått storstipend, så det "merker" jeg ikke. Veterinærutgifter betaler jeg med sparekontoen (men jeg har en frisk og skadefri hund, så de utgiftene har foreløpig vært veldig begrensede. Det er noe å tenke på - man kan ha uflaks selvfølgelig, men det er lurt å gjøre et godt forarbeid og velge en rase og en oppdretter som avler fram friske hunder). Utstyr, kurs og stevner/utstillinger bruker jeg penger på når jeg kan prioritere det økonomisk sett. Noen måneder er helt skrapte, andre ganger har jeg fint råd til både kurs og et par utstillinger.

Tips: Det er flere tråder om hund og student her inne fra før, så du finner sikkert en del tips ved å søke litt på forumet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk litt på hvor du skal studere og om du kjenner folk eller ikke. Jeg begynte på høyskole i en by hvor jeg ikke kjente noen så da blir det til at en er med på veldig mye sosialt det første året for å bli kjent med folk og da kan det bli et problem med hund. (kommer jo veldig ann på hva du liker å drive med). Det kan også være vanskelig å finne sted å bo hvor det er lov med hund som ikke er for dyrt for en student. Det er ikke lov med dyr i studentboliger så en må da leie privat noe som kan bli dyrt om man skal bo alene. Ellers må en finne andre som en kan bo med som også er glad i dyr. Jeg kunne fint hatt tid til å ha hund mens jeg studerte, på studiet mitt styrte vi må selv om dagene med undervisning var ofte ikke mer enn 3-4 timer, og dette gjaldt ikke alle dagene i uka heller. Jeg hadde også praksis og dette kunne blitt litt mer vrient med hund og jeg ville også til utlandet så derfor har jeg ventet med å skaffe meg hund, men er jo helt opp til deg og hva du prioriterer! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

En hund koster jo veldig lite i faste utgifter, veterinærbehandling derimot er svindyrt og noe du må regne med. Alt dekkes ikke av forsikring, noen ting dekkes ikke overhodet og en del dekker bare noe av summen, og ofte må du ut med hele summen først for så å evt. få tilbake på forsikringen.

Fransk Bulldog er en veldig lite sunn rase også, anbefaler ikke rasen overhodet på grunn av det, men hvertfall viktig her at du har spart opp penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 18 (blir 19 i år), og jeg går også siste året på videregående nå. Jeg fikk Luna da jeg hadde gått 6 mnd på vgs. Det var fantastisk, men samtidig slitsomt med valp. Heldigvis var ikke førsteklasse så seriøst som andre- og tredjeklasse var, så det gikk fint å oppdra og ha tid til henne. Nå derimot kunne jeg absolutt aldri hatt en valp.

Jeg tror også vi har en lik plan. Jeg skal, mest sannsynlig, skaffe meg en hund til i løpet av dette året. Jeg har funnet ut at hund er det jeg vil drive med, og jeg er klar for å ofre andre ting for å få drive med hund. Det eneste jeg savner litt er friheten til å gjøre ting. Man ofrer frihet til spontane ting, reiser og en del sosiale arrangementer når man har hund. Jeg vil anbefale deg å ta litt tid til å reise litt rundt, gjøre ting du har lyst til før du skaffer deg valp. Det har jeg tenkt til i hvert fall ;)

Jeg flyttet for meg selv for en uke siden og det går i hvert fall veldig greit hittil. Ikke at jeg har så mye erfaring med det enda. Men jeg bruker 400 kr på fôr i mnd (jeg jobber i dyrebutikk, så jeg får maten til halv pris). Fransk Bulldog er jo ikke den største hunden så den koster nok ikke mye i mat i mnd, men som de over sier: Fransk Bulldog er ikke en sunn rase. Dessverre. Så jeg ville vært mer urolig for mange og dyre veterinærregninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...