Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det der tror jeg rett og slett er en myte. Ikke noe annet. Fosteret kan ikke "tilpasse" seg, siden fosterene selvsagt ikke "vet" størrelsen på fødselskanalen de skal gjennom.

Det er vel ikke ukjent at en del raser med store hodeskaller må ha valpene tatt med keisersnitt, da de rett og slett ikke går gjennom naturlig fødselskanal. Det samme kan gjelde når det er stor forskjell på mor og far til kullet. Ingen vet hva valpene arver av egenskaper. Arver de hodeskallen til aussien, er den enormt stor i forhold til en whippet sin smale, lille skalle. Eller skulderpartiet. Som også er et sted valpen kan "henge igjen" når de skal gjennom fødselskanalen.

Vel, jeg skal ikke male fanden på veggen, men jeg ville definitivt vært obs på det og sittet klar med vakthavende veterinærs telefonnummer og tatt tiden på veene. Det bør man vel kanskje gjøre uansett valpenes opphav.

Det er faktisk forsket på hos hest, at størrelsen på fosteret tilpasser seg mors størrelse, så på hest er det hvertfall ingen myte.

Størrelsesforskjellen på en whippet og en aussie hadde jeg virkelig ikke bekymret meg over.

  • Like 4
  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor diskutere dette nå når hun sikkert har nok med å tenke på fødsel? Er ikke noe poeng i å ta opp alt hun bør være redd for nå når hun er midt oppi det hele. Til Ts: Masse lykke til me

Jeg har allerede spurt Dyrlege og oppdretter om de er bekymret for størrelsen. De sa at whippeter har relativt store valper og at på bildene som ble tatt sist fredag så d ikke ut til å være så stor

Det er kjempe trist, å det værste jeg har vært med på. men når alt skulle gå så fryktelig galt var det kanskje for det beste at det ble keisersnitt så vi eller tispa ikke trengte og se valpene. Hun

Posted Images

Skrevet

Det der tror jeg rett og slett er en myte. Ikke noe annet. Fosteret kan ikke "tilpasse" seg, siden fosterene selvsagt ikke "vet" størrelsen på fødselskanalen de skal gjennom.

Det er vel ikke ukjent at en del raser med store hodeskaller må ha valpene tatt med keisersnitt, da de rett og slett ikke går gjennom naturlig fødselskanal. Det samme kan gjelde når det er stor forskjell på mor og far til kullet. Ingen vet hva valpene arver av egenskaper. Arver de hodeskallen til aussien, er den enormt stor i forhold til en whippet sin smale, lille skalle. Eller skulderpartiet. Som også er et sted valpen kan "henge igjen" når de skal gjennom fødselskanalen.

Vel, jeg skal ikke male fanden på veggen, men jeg ville definitivt vært obs på det og sittet klar med vakthavende veterinærs telefonnummer og tatt tiden på veene. Det bør man vel kanskje gjøre uansett valpenes opphav.

Disse rasene som sliter med å føde valper med store hodeskaller og breie skuldre, har vel også ofte trange bekken, det er det hverken på aussien eller whippeten. Det er heller ingen av de rasene som er spesielt breie i hverken hode eller skulderparti. Fosteret veit ikke størrelsen på fødselskanalen, men den vokser seg sjeldent for stor til livmorhornet den ligger i :)

Skrevet

Det er nok ingen myte at fostrene tilpasser seg mors størrelse. På den andre siden har små hunder langt høyere fødselsvekt i forhold til egen størrelse enn store hunder. Tok i mot et dobermannkull for en del år siden. De hadde nøyaktig samme størrelse som nyfødte dachsvalper. Bare litt lengre bein :P Så tipper det ikke er stor forskjell på en nyfødt aussie og whippet?

Ja, Emma veide faktisk mer enn hva My gjorde da hun ble født..! Emma veier 2,5kg nå som 7år gammel, og My veier 17kg som 6år gammel. :)

Skrevet

Sånn for å sammenligne bittelitt:

603630_10151963797035989_805745241439888Barbert aussie.

60sshavedshepherd1.jpgBarbert aussie, men mer utvokst pels...

Anakin_Whippet.jpg

Det er liksom ikke såååååååå stor forskjell i bunn og grunn. Såklart, den ene er mynde og den andre ikke; men ja.

  • Like 3
Skrevet

Jeg har allerede spurt Dyrlege og oppdretter om de er bekymret for størrelsen.
De sa at whippeter har relativt store valper og at på bildene som ble tatt sist fredag
så d ikke ut til å være så store.

vannet gikk 16:50. nå venter vi spente på om de kommer. skal ringe dyrlege om d tar mere enn to timer etter vannet har gått.

  • Like 9
Skrevet

Sånn for å sammenligne bittelitt:

603630_10151963797035989_805745241439888Barbert aussie.

http://sandiegodogbeach.files.wordpress.com/2009/05/60sshavedshepherd1.jBarbert aussie, men mer utvokst pels...

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/29/Anakin_Whippet.j

Det er liksom ikke såååååååå stor forskjell i bunn og grunn. Såklart, den ene er mynde og den andre ikke; men ja.

Bilder sier jo ikke en dritt. Den aussien kan være av berner størrelse, og den whippeten kan være som en italiensk mynde liksom.

Det er ikke bare hodestørrelsen iallfall, men minst like mye med bekkenet som 2ne sier. Amerikansk bulldog har gigantiske hodet, men tas sjelden med keisersnitt.

Lykke til med fødsel! Håper hun er godt igang nå. :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville vært mer redd for at fødselen kan stanse opp, pga lavt antall valper (2 var det vel?) , enn at kombinasjonen whippet/aussie gir for store forster.

En større bekymring er hvordan disse hundene blir som voksene.

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor diskutere dette nå når hun sikkert har nok med å tenke på fødsel?

Er ikke noe poeng i å ta opp alt hun bør være redd for nå når hun er midt oppi det hele.

Til Ts: Masse lykke til med fødsel! :D Dette går nok veldig bra!

  • Like 13
Skrevet

Hei. Det har vært en lang dag og natt.

Det ente til slutt med keisrsnitt, begge valpene var missdannet pgr av abort-sprøyten og avlivet.

Nei så trist :icon_cry:

Håper det går bra med tispen, hun kommer seg nok raskt til hektene igjen skal du se.

Skrevet

Hei. Det har vært en lang dag og natt.

Det ente til slutt med keisrsnitt, begge valpene var missdannet pgr av abort-sprøyten og avlivet.

Dette endte desverre uheldig. Håper alt går bra med tispa :no::hug:

Skrevet

Hei. Det har vært en lang dag og natt.

Det ente til slutt med keisrsnitt, begge valpene var missdannet pgr av abort-sprøyten og avlivet.

:hug:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...