Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det noe du alltid begynner å gråte av? (klump-i-halsen-ting)


Aya
 Share

Recommended Posts

Jeg har noen ting - noen relativt pinlige - som jeg alltid begynner å grine av.

- Russlands nasjonalsang sunget av mannskor (dette er en av de mer pinlige), eller andre kraftige "nå-marsjerer-vi-i-krigen-sanger.

- Reis meg opp, sunget av kor. (Selv om jeg ofte fniser litt av tittelen)

- Dyr som "ofrer seg" for mennesker. Redningshunder, hunder som er med i i krigen i filmer (hunden i åpningsscenen i Gladiatoren - SNIFF!!)

- Mennesker som (på film) har vært slemme, og så innser de det, og blir likevel avvist. F.eks. fedre som ikke har stilt opp for barna sine og som blir avvist når de endelig prøver å endre det.

- Fødsler på tv. HYYYL!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det gråter jeg også av. Så dørgande kjedelig a gitt, kan bli deperimert av mindre!

- Episoden "Now or Never", sesong 5. Grey's Anatomy; når George tegner 007 i hånda til Meredith og Meredith sier "0.. 0.. 7.. double.. 0.. 7.. GOD, OH GOD" ---> "It's George! John Doe's George!" og

Når ungene gjør meg stolt! Da renner tårene og jeg hulker. Eller når de gjør "nye" ting, som hører med til utviklingen nå i tenårene. Eks: Datteren som tar t-banen selv heeeeeeeeeelt til Majorstua (e

  • Triste ting på filmer eller serier jeg henger meg opp i (spesielt om menn gråter)
  • Menn som gråter generelt :P Sikkert fordi jeg reagerer med at når en mann gråter så MÅ det virkelig være verdt å gråte over :P
  • Gjensynsfilmer - f.eks. når militære kommer hjem og overrasker familie, eller hunden blir spik spenna gæærn og happy når de ser dem.
  • Noen ganger begynner jeg å gråte bare av å kose med Khela eller Tequila, fordi jeg er så ufattelig glad i dem at det må få et utløp :P
  • Hver gang jeg blir stolt over niesene mine
  • Hver gang jeg ser målgangen i Finnmarksløpet og hører Conquest of Paradise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gråter alltid av extreme makeover home edition, eller når noen gifter seg på tv, eller gjensynsglede mellom menneske og dyr!

Eller ufattelig søte dyr, eller dyr som ikke har det bra, og som får hjelp og skjønner at den får hjelp. Sånn sentimentale ting. Men jeg liker overhodet ikke slike filmer xD

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Legg følelser på en bæsj og jeg griner. Jeg er såpass sensitiv, lever meg seriøst inn i ALT. Det kan være alt fra romantiske komedier til at jeg hører favorittsangen min sunget...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sluttscenen i Butch Cassidy and The Sundance Kid (Paul Newman dør jo!)
Slutten av The Notebook
Når jeg hører Jussi synge O helga natt (også når jeg hører den på engelsk)

Old shep, Don't cry daddy, My way, The gettho og en haug andre sanger som Elvis synger

Slutten på Buffy
Musikal episoden i Greys Anatomy, samt da George og Mark dør

Filmer hvor barn dør
Black Beauty fra 1971
Old Yeller
Når jeg er så dum at jeg tenker på at noen av de jeg er glad i kan dø

edit: fant ut at jeg alltid griner av de fleste Ghos Whisperer episodene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Blir latterlig fort rørt av ting som har med dyr å gjøre. På jobb sier jeg alltid at de ikke kan vise meg filmsnutter med dyr om det er en mulighet for at kan være rørende (om så på en god måte), fordi det er flaut å hulke i en slik setting.

Disneyfilmer generelt har og en hulkefaktor.

Har også begynt å gråte av flere reklamer. Enkelt forklart blir jeg lett rørt og tar meg nær av å se dyr og folk som ikke har det godt.

Men det mest irriterende er vel at jeg begynner å sippe når jeg blir skikkelig forbanna, heldigvis er det veldig sjelden jeg blir det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Russlands nasjonalsang sunget av mannskor (dette er en av de mer pinlige), eller andre kraftige "nå-marsjerer-vi-i-krigen-sanger.

-

Jeg griner ikke av det, men dæven så stilig det er :icon_redface:

Ellers så griner jeg av mer og mer.. Ender vel opp som mora mi, som ikke kan se noe av filmer uten å sutre og grine :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mål i Finnmarksløpet, med Conquest of paradise.

Gjensyns filmer

Mange sanger

Om noen er lei seg, så kan jeg lett sette meg inn i situasjonen, og grine selv

Når folk blir veldig glade. Extreme makeover ol.

Når jeg tenker på å miste noen

Er nesten alltid noe i alle filmer som får meg til å felle tårer

Når noen oppnår noe stort for dem og jeg blir stolt og glad på deres vegne

++

---

Sikkert mye jeg ikke husker. Jeg sliter veldig med at jeg er et så utrolig stort følelsesmenneske, så tårene kommer utrolig utrolig lett. Plagsomt innimellom.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Musikal episoden i Greys Anatomy, samt da George og Mark dør

Tror aldri jeg noen sinne ever ever ever har grått så mye av en serie som Greys, og da spesielt musikalepisoden! Og de fleste dødsfallene til legene/internsene egentlig. FU Greys altså :icon_cry::heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan gråte av veldig mye egentlig, og tårene kommer bare lettere og lettere med årene føler jeg :P

Gråter veldig ofte til film. Kan være noen som dør, et par som slår opp, gjensynsglede osv. Tenker ofte; tenk om det var meg. Takler f.eks ikke se hunder dø, da tenker jeg på Laika og kan gråte resten av kvelden.

Ellers gråter jeg om noen tar på nesa mi.. :P ikke klump i halsen-gråt da, bare tårene som renner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luciatog i bhg. Jeg har ikke unger men har jobbet i bhg i tolv år. Griner like mye hvert år. Og målgang på finnmarksløpet ja! Ble nesten sjokkert over meg selv da..kjenner ingen der, hadde ikke fulgt med i det hele tatt. Må være musikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Triste dyrefilmer kan jeg nok felle et par tårer. F.eks første gang jeg så Marley and me og Hachicko ..... :icon_cry:

- Og jeg synes nå vår egen nasjonalsang er ganske fin og blir den sunget med skikkelig innlevelse, så kan jeg nok få en klump i halsen...

- Enkelte scener i visse serier...

Men ellers er det svært lite jeg griner av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • O bli hos meg. Jepp, salmen. Av andre sanger som åpner tårekanalen så klarer jeg ikke å høre hvil under stjerna av unit five uten at tårene spretter. Begge sangene minner meg veldig om begravelsen til besteforeldrene mine, som betydde utrolig mye for meg (og se der, der er tårekanalen åpen igjen ...). Hvil under stjerna hørte jeg og mamma veldig mye på i bilen da vi fartet rundt og forberedte begravelsen, og O bli hos meg ble sunget i begge.
  • Dyr som reddes av mennesker og omvendt.
  • Disney.
  • Servicehunder m/eiere.
  • Den eldre herren i en sparebankreklame som spør: "unnskyld, de vet ikke hvor jeg bor". Vet ikke om den sendes lengre, men den var bankers.

Og mye mer. Jeg er ei grinelus og blir rørt av veldig mye. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan fort gråte av sanger. Trenger ikke være sånne triste kjærlighetssanger. Kan være hva som helst bare teksten/melodi osv. treffer meg :P

Jeg blir også veldig rørt av folk som er glad i dyra sine (og det er ganske mange) Spesielt hvis de mister dem.

Kan også gråte når folk får møte andre de ser opp til. Da blir jeg skikkelig rørt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Episoden "Now or Never", sesong 5. Grey's Anatomy; når George tegner 007 i hånda til Meredith og Meredith sier "0.. 0.. 7.. double.. 0.. 7.. GOD, OH GOD" ---> "It's George! John Doe's George!" og alt derfra og ut episoden.

Makes me cry like a little baby.

- Episoden "Drowning on dry land", sesong 3, Grey's Anatomy: når Meredith drukner, og Cristina gråter.

Alltid når Cristina gråter! Alltid! For hun gråter jo ikke. Da veit man at det er serious, ass!

- Slutt av sesong 8, start på sesong 9. Når Lexie og Mark dør. IT'S TOO MUCH FOR MY HEART.

... og når Denny dør i slutten av sesong 2.

So, to sum it up: Grey's Anatomy.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...