Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det noe du alltid begynner å gråte av? (klump-i-halsen-ting)


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har noen ting - noen relativt pinlige - som jeg alltid begynner å grine av.

- Russlands nasjonalsang sunget av mannskor (dette er en av de mer pinlige), eller andre kraftige "nå-marsjerer-vi-i-krigen-sanger.

- Reis meg opp, sunget av kor. (Selv om jeg ofte fniser litt av tittelen)

- Dyr som "ofrer seg" for mennesker. Redningshunder, hunder som er med i i krigen i filmer (hunden i åpningsscenen i Gladiatoren - SNIFF!!)

- Mennesker som (på film) har vært slemme, og så innser de det, og blir likevel avvist. F.eks. fedre som ikke har stilt opp for barna sine og som blir avvist når de endelig prøver å endre det.

- Fødsler på tv. HYYYL!

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det gråter jeg også av. Så dørgande kjedelig a gitt, kan bli deperimert av mindre!

- Episoden "Now or Never", sesong 5. Grey's Anatomy; når George tegner 007 i hånda til Meredith og Meredith sier "0.. 0.. 7.. double.. 0.. 7.. GOD, OH GOD" ---> "It's George! John Doe's George!" og

Når ungene gjør meg stolt! Da renner tårene og jeg hulker. Eller når de gjør "nye" ting, som hører med til utviklingen nå i tenårene. Eks: Datteren som tar t-banen selv heeeeeeeeeelt til Majorstua (e

Skrevet
  • Triste ting på filmer eller serier jeg henger meg opp i (spesielt om menn gråter)
  • Menn som gråter generelt :P Sikkert fordi jeg reagerer med at når en mann gråter så MÅ det virkelig være verdt å gråte over :P
  • Gjensynsfilmer - f.eks. når militære kommer hjem og overrasker familie, eller hunden blir spik spenna gæærn og happy når de ser dem.
  • Noen ganger begynner jeg å gråte bare av å kose med Khela eller Tequila, fordi jeg er så ufattelig glad i dem at det må få et utløp :P
  • Hver gang jeg blir stolt over niesene mine
  • Hver gang jeg ser målgangen i Finnmarksløpet og hører Conquest of Paradise
Skrevet

  • Gjensynsfilmer - f.eks. når militære kommer hjem og overrasker familie, eller hunden blir spik spenna gæærn og happy når de ser dem.

Herregud, jeg og!!

  • Like 1
Skrevet

Gråter alltid av extreme makeover home edition, eller når noen gifter seg på tv, eller gjensynsglede mellom menneske og dyr!

Eller ufattelig søte dyr, eller dyr som ikke har det bra, og som får hjelp og skjønner at den får hjelp. Sånn sentimentale ting. Men jeg liker overhodet ikke slike filmer xD

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Legg følelser på en bæsj og jeg griner. Jeg er såpass sensitiv, lever meg seriøst inn i ALT. Det kan være alt fra romantiske komedier til at jeg hører favorittsangen min sunget...

Skrevet

Sluttscenen i Butch Cassidy and The Sundance Kid (Paul Newman dør jo!)
Slutten av The Notebook
Når jeg hører Jussi synge O helga natt (også når jeg hører den på engelsk)

Old shep, Don't cry daddy, My way, The gettho og en haug andre sanger som Elvis synger

Slutten på Buffy
Musikal episoden i Greys Anatomy, samt da George og Mark dør

Filmer hvor barn dør
Black Beauty fra 1971
Old Yeller
Når jeg er så dum at jeg tenker på at noen av de jeg er glad i kan dø

edit: fant ut at jeg alltid griner av de fleste Ghos Whisperer episodene også.

Guest Yellow
Skrevet

Blir latterlig fort rørt av ting som har med dyr å gjøre. På jobb sier jeg alltid at de ikke kan vise meg filmsnutter med dyr om det er en mulighet for at kan være rørende (om så på en god måte), fordi det er flaut å hulke i en slik setting.

Disneyfilmer generelt har og en hulkefaktor.

Har også begynt å gråte av flere reklamer. Enkelt forklart blir jeg lett rørt og tar meg nær av å se dyr og folk som ikke har det godt.

Men det mest irriterende er vel at jeg begynner å sippe når jeg blir skikkelig forbanna, heldigvis er det veldig sjelden jeg blir det.

Skrevet

- Russlands nasjonalsang sunget av mannskor (dette er en av de mer pinlige), eller andre kraftige "nå-marsjerer-vi-i-krigen-sanger.

-

Jeg griner ikke av det, men dæven så stilig det er :icon_redface:

Ellers så griner jeg av mer og mer.. Ender vel opp som mora mi, som ikke kan se noe av filmer uten å sutre og grine :hmm:

Skrevet

Mål i Finnmarksløpet, med Conquest of paradise.

Gjensyns filmer

Mange sanger

Om noen er lei seg, så kan jeg lett sette meg inn i situasjonen, og grine selv

Når folk blir veldig glade. Extreme makeover ol.

Når jeg tenker på å miste noen

Er nesten alltid noe i alle filmer som får meg til å felle tårer

Når noen oppnår noe stort for dem og jeg blir stolt og glad på deres vegne

++

---

Sikkert mye jeg ikke husker. Jeg sliter veldig med at jeg er et så utrolig stort følelsesmenneske, så tårene kommer utrolig utrolig lett. Plagsomt innimellom.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det mest pinlige er vel den eventyrlige reisen.. Hver eneste gang, og selv om filmen er sett utallige ganger. Jeg gråter.

Er dyr involvert, så gråter jeg. Men ellers så gråter jeg ikke så himla mye.

Skrevet

Musikal episoden i Greys Anatomy, samt da George og Mark dør

Tror aldri jeg noen sinne ever ever ever har grått så mye av en serie som Greys, og da spesielt musikalepisoden! Og de fleste dødsfallene til legene/internsene egentlig. FU Greys altså :icon_cry::heart:

Skrevet

Kan gråte av veldig mye egentlig, og tårene kommer bare lettere og lettere med årene føler jeg :P

Gråter veldig ofte til film. Kan være noen som dør, et par som slår opp, gjensynsglede osv. Tenker ofte; tenk om det var meg. Takler f.eks ikke se hunder dø, da tenker jeg på Laika og kan gråte resten av kvelden.

Ellers gråter jeg om noen tar på nesa mi.. :P ikke klump i halsen-gråt da, bare tårene som renner

Skrevet

Luciatog i bhg. Jeg har ikke unger men har jobbet i bhg i tolv år. Griner like mye hvert år. Og målgang på finnmarksløpet ja! Ble nesten sjokkert over meg selv da..kjenner ingen der, hadde ikke fulgt med i det hele tatt. Må være musikken.

Skrevet

- Triste dyrefilmer kan jeg nok felle et par tårer. F.eks første gang jeg så Marley and me og Hachicko ..... :icon_cry:

- Og jeg synes nå vår egen nasjonalsang er ganske fin og blir den sunget med skikkelig innlevelse, så kan jeg nok få en klump i halsen...

- Enkelte scener i visse serier...

Men ellers er det svært lite jeg griner av...

Skrevet
  • O bli hos meg. Jepp, salmen. Av andre sanger som åpner tårekanalen så klarer jeg ikke å høre hvil under stjerna av unit five uten at tårene spretter. Begge sangene minner meg veldig om begravelsen til besteforeldrene mine, som betydde utrolig mye for meg (og se der, der er tårekanalen åpen igjen ...). Hvil under stjerna hørte jeg og mamma veldig mye på i bilen da vi fartet rundt og forberedte begravelsen, og O bli hos meg ble sunget i begge.
  • Dyr som reddes av mennesker og omvendt.
  • Disney.
  • Servicehunder m/eiere.
  • Den eldre herren i en sparebankreklame som spør: "unnskyld, de vet ikke hvor jeg bor". Vet ikke om den sendes lengre, men den var bankers.

Og mye mer. Jeg er ei grinelus og blir rørt av veldig mye. :P

Skrevet

Jeg kan fort gråte av sanger. Trenger ikke være sånne triste kjærlighetssanger. Kan være hva som helst bare teksten/melodi osv. treffer meg :P

Jeg blir også veldig rørt av folk som er glad i dyra sine (og det er ganske mange) Spesielt hvis de mister dem.

Kan også gråte når folk får møte andre de ser opp til. Da blir jeg skikkelig rørt :P

Skrevet

Dyr som dør i filmer. Man kan utslette hele menneskeheten uten at jeg fortrekker en mine, men om et dyr dør i filmen, da sitter jeg og stortuter :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet

- Episoden "Now or Never", sesong 5. Grey's Anatomy; når George tegner 007 i hånda til Meredith og Meredith sier "0.. 0.. 7.. double.. 0.. 7.. GOD, OH GOD" ---> "It's George! John Doe's George!" og alt derfra og ut episoden.

Makes me cry like a little baby.

- Episoden "Drowning on dry land", sesong 3, Grey's Anatomy: når Meredith drukner, og Cristina gråter.

Alltid når Cristina gråter! Alltid! For hun gråter jo ikke. Da veit man at det er serious, ass!

- Slutt av sesong 8, start på sesong 9. Når Lexie og Mark dør. IT'S TOO MUCH FOR MY HEART.

... og når Denny dør i slutten av sesong 2.

So, to sum it up: Grey's Anatomy.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...