Gå til innhold
Hundesonen.no

AmStaff..


Gjest
 Share

Recommended Posts

Det slo meg på tur til jobb i dag, i det en nydelig brun amstaffhanne paraderte forbi meg... For fasan, de er jo lovliga her i Sverige.

Pros/cons? :) Er det mulig å gå fra labrador til amstaff? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA :drool:

(veldig konstruktivt :P )

Fra spøk til alvor, Jeg har liten erfaring med rasen, men det jeg har er veldig positivt. Det er omgjengelige hunder, hakket mindre energi enn staffen til sammenlikning, men samtidig den herlige bullete ablegøyepersonligheten som jeg elsker :wub: Fin størrelse og lekre da :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter mitt inntrykk er de ganske like på mange måter, fine allroundere, happy go lucky hunder, aktive, klovner. Den største forskjellen blir kanskje evt hundeaggresjon/at de kan være litt "kvassere" om det skulle oppstå en situasjon med en annen hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit å huske på at den ikke kan bli med til Norge på ferier. Annet enn det ønsker jeg deg lykke til :)

godt poeng, endog tror jeg akkurat den delen skal gå greit i og med at jeg har hatt svensk tilknytning i 1,5 år nå uten at vovv har vært med meg hit en gang. vil anta det blir likt andre vegen og, selv om jeg også er inne på tanken om en hypermobil rase. alt er kun rent tankespinn as we speaks :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde helt klart skaffet meg AmStaff hvis de ble lovlige i Norge. Jeg har heller ikke så mye erfaring med dem, men jeg kjenner et par gamlinger, samt at den gamle naboen vår hadde en ung en (før forbudet så hun ble ikke avlivet). Jeg har absolutt bare positive erfaringer :)

Fantastisk sosiale og kosete hunder, relativt lettlærte (men mindre enn Labben), veldig morsom personlighet på alle jeg har møtt. Det eneste jeg tenker litt på er jo samkjønnsaggresjonen, men jeg har inntrykk av at den ikke er like ille som staffen. Alle jeg har møtt (utenom en som var innom butikken) har i hvert fall gått veldig bra med Luna.

(Jeg vil også ha bildespam :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du er sikker på at du ikke kommer til å ville flytte til Norge (eller visse andre land) i løpet av de neste 15 årene? Kjør på.

Det er vel et klassisk spørsmål de fleste hundeeiere blir stilt ovenfor: har du 100% kontroll på hva du skal gjøre i 10-15 år framover. Hvem har egentlig det? Jeg aner ikke hvor jeg er om 5 år engang, annet enn at alle i husholdningen har fast jobb. At ting kan skje kan skje med alle kommer man liksom ikke unna tror jeg, man tilpasser seg vel stort sett :)

En hund jeg ikke kan ta med meg forutsetter at jeg har hundepassere som kan hjelpe til, uansett rase, så det har jeg rimelig klart for meg som et behov uansett ulovlig eller ikke. Den saken er jeg iallefall helt enig om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min egen del er de største ankepunktene mot å velge rasen hundeaggresjon og det at rasen er ulovlig i Norge.

Nå har jeg jo ikke hatt rasen selv, men det er da noen soniser som har hatt amstaff som sikkert kan dele sine erfaringer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egne tanker (nå når jeg endelig er foran en pc :P )

Amstaffen har störrelse, pelslengde og kroppsbygning som faller i smak hos meg. Kort pels, funksjonell kropp, ikke for stor og ikke for liten.

Den er superhappy mot mennesker, noe jeg verdsetter sterkt fra min labrador. De har shitloads av mot, de er nysgjerrige, de ser ut mot verden og sier "bring it on". Slik er labradoren min, og slik vil jeg ha hunder. Du kan sende den avgårde på full mokkings gjennom skogen uten at du er redd for at bikkja skal knuse i biter.

Siden hunden min ble korsbåndsoperert har hun hatt lite hundesosialisering (hun får ikke slippes lös for å herje med andre hunder), og i bunn og grunn har ikke det endret vårt hundehold noe annet enn at jeg ikke stopper opp og skravler drit med hundeeiere som har innpåslitne bikkjer på vegen. Det er helt OK for meg, og jeg veit jeg ikke kommer til å savne noe jeg uansett ikke gjör.

Interessen og kunnskapen om hund sitter rimelig greit mener jeg, iallefall bedre enn mange som har amstaff (type kriminelle miljöer. Og nei, det er ikke bare prejudice - trust me - her i Sverige er det MANGE gjenger, isär de med arabisk utseende, som har svarte amstaff-blandinger med pigghalsbånd.... Rimelig tragisk, men bikkjene oppförer seg de!) og således tror jeg nok at det skal gå helt fint. Som jeg tenkte da jeg tok lappen; hvis idioter kan, så kan pokkern meg jeg og.

To ting er usikkerhetsmomenter for meg:
1) Hvordan terrierdelen egentlig utarter seg og hvordan den best håndteres (jeg har ingen erfaring med terriere)

2) Hvordan sosialiseringen mot andre hunder egentlig optimaliseres ifht å skape en hund som iallefall i bånd kan gå harmonisk forbi andre bikkjer uten å ville spise de / myrde de. Sistnevnte tror jeg nok en oppdretter uansett vil väre god stötte i, så sånn sett er det ikke et stort bekymringsmoment.

Mye bra oppdretterlinker på svenska amstaffklubbens nettsider - her erre bare å sikle :)

http://www.kennel-firewoods.se/indexsv.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2) Hvordan sosialiseringen mot andre hunder egentlig optimaliseres ifht å skape en hund som iallefall i bånd kan gå harmonisk forbi andre bikkjer uten å ville spise de / myrde de. Sistnevnte tror jeg nok en oppdretter uansett vil väre god stötte i, så sånn sett er det ikke et stort bekymringsmoment.

Jeg ville ikke banne på det, altså :). Det er uhyre mange oppdrettere som suger på både oppdragelse og trening av hund, og ikke minst på hundespråk og hundeforståelse. Dessverre. Jeg gremmes i hvert fall ofte når jeg ser hvem i mitt rasemiljø som slenger rundt seg med valper og som jeg VET overhodet ikke kan bidra med hjelp til sine valpekjøpere om det dukker opp problemer/utfordringer. Det er sikkert ikke unikt for min rase :).

Det er nok bedre å være tilknyttet et aktivt hundemiljø, tenker jeg :).

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke banne på det, altså :). Det er uhyre mange oppdrettere som suger på både oppdragelse og trening av hund, og ikke minst på hundespråk og hundeforståelse. Dessverre. Jeg gremmes i hvert fall ofte når jeg ser hvem i mitt rasemiljø som slenger rundt seg med valper og som jeg VET overhodet ikke kan bidra med hjelp til sine valpekjøpere om det dukker opp problemer/utfordringer. Det er sikkert ikke unikt for min rase :).

Det er nok bedre å være tilknyttet et aktivt hundemiljø, tenker jeg :).

Sant, sant, men samtidig - jeg vil neppe kjöpe en amstaff-valp fra noen jeg anser som nolduser :P If you get my wibe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke banne på det, altså :). Det er uhyre mange oppdrettere som suger på både oppdragelse og trening av hund, og ikke minst på hundespråk og hundeforståelse. Dessverre. Jeg gremmes i hvert fall ofte når jeg ser hvem i mitt rasemiljø som slenger rundt seg med valper og som jeg VET overhodet ikke kan bidra med hjelp til sine valpekjøpere om det dukker opp problemer/utfordringer. Det er sikkert ikke unikt for min rase :).

Det er nok bedre å være tilknyttet et aktivt hundemiljø, tenker jeg :).

:lol: neida, vet om en rase til jeg :aww::P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir kort her, men jeg har hatt to og kjent i hoper og spann. De som vil ete andre hunder ved syn er like mye unntak som i de fleste andre raser. Vi snakker om at det er typisk med en lavere toleranse overfor hunder av samme kjønn, og gutta er gjerne hakket hvassere enn tispene.

Charlie var ganske typisk. Kunne fint gå båndturer sammen andre gutter.

Bacon, min første tispe, var unikt flink med andre hunder. Hun ble brukt mot fryktaggressive og var utrolig språksterk.

Om d vil ha en hundejorde-hund, ikke få deg en amstaff. Klarer du deg med en hund som får hundevenner, så vil det nok gå fint.

De er herlige hunder. De hadde passet oss perfekt i vår livssituasjon. Jeg kommer til å bli grønn av misunnelse. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel et klassisk spørsmål de fleste hundeeiere blir stilt ovenfor: har du 100% kontroll på hva du skal gjøre i 10-15 år framover. Hvem har egentlig det? Jeg aner ikke hvor jeg er om 5 år engang, annet enn at alle i husholdningen har fast jobb. At ting kan skje kan skje med alle kommer man liksom ikke unna tror jeg, man tilpasser seg vel stort sett :)

En hund jeg ikke kan ta med meg forutsetter at jeg har hundepassere som kan hjelpe til, uansett rase, så det har jeg rimelig klart for meg som et behov uansett ulovlig eller ikke. Den saken er jeg iallefall helt enig om.

Selvfølgelig vet man aldri med sikkerhet hva som skjer de neste 10-15 årene. Men noe vet man med mer sannsynlighet enn andre. Er man 80, så vet man at det er sannsynlig at man ikke kan ta seg av en svært aktiv rase de neste 15 årene. Er man 16 så vet man at det er sannsynlig at man havner i en studiesituasjon, eller ihvertfall kommer til å flytte på seg i løpet av de neste 5 årene. Er man gift/samboer i 30-årene og begge ønsker seg barn, så bør det være noe man tar høyde for om man skaffer seg hund.

Om dere er to med fast jobb og bosted i Sverige, og ikke har noen langtidsplan om å flytte tilbake til Norge, så er det såklart ikke noe problem. Men greit å ha i bakhodet når man bor i et annet land enn man er født, oppvokst, og ofte har mye familie og venner?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Hva om det blir slitt mellom deg og samboeren? Vil han ta over hunden om du ønsker å flytte hjem?

Helt enig i at man ikke skal planlegge etter worst case, men samlivsbrudd, endringer i jobb situasjon, barn og flytting er noe mange opplever i løpet av livet. Det er ikke worst case, men vanlige livsting om du skjønner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men hunder kan da ommplasseres også? Trist og kanskje unødvendig, men skulle det værste skje så finnes det alltids en svenske som vil ha en voksen ok amstaff kan jeg tenke meg. Er da flere her inne som aller helst vil slippe valpeperioden om de kan? Svensker er sikkert like der. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda. Men jeg tenker at man anskaffer seg en hund med tanke om å ha de ut hundens liv og da har man i bakhodet de endringer man kan regne med å oppleve i løpet av et normalt hundeliv.

Det er vel hovedregelen for de fleste av oss?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda. Men jeg tenker at man anskaffer seg en hund med tanke om å ha de ut hundens liv og da har man i bakhodet de endringer man kan regne med å oppleve i løpet av et normalt hundeliv.

Det er vel hovedregelen for de fleste av oss?

Så absolutt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Hva om det blir slitt mellom deg og samboeren? Vil han ta over hunden om du ønsker å flytte hjem?

Helt enig i at man ikke skal planlegge etter worst case, men samlivsbrudd, endringer i jobb situasjon, barn og flytting er noe mange opplever i løpet av livet. Det er ikke worst case, men vanlige livsting om du skjønner?

Jeg har fast jobb her, har ikke tenkt å returnere. Han har fast jobb her, har ikke tenkt å returnere. Både trives og liker oss her. Hunden blir min ved et brudd, utvilsomt. Men insofar at jeg ikke har tenkt meg til Norge så er et brudd sånn sett mindre big deal, jobben min elsker jeg uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...