Gå til innhold
Hundesonen.no

AmStaff..


Gjest
 Share

Recommended Posts

Det slo meg på tur til jobb i dag, i det en nydelig brun amstaffhanne paraderte forbi meg... For fasan, de er jo lovliga her i Sverige.

Pros/cons? :) Er det mulig å gå fra labrador til amstaff? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA :drool:

(veldig konstruktivt :P )

Fra spøk til alvor, Jeg har liten erfaring med rasen, men det jeg har er veldig positivt. Det er omgjengelige hunder, hakket mindre energi enn staffen til sammenlikning, men samtidig den herlige bullete ablegøyepersonligheten som jeg elsker :wub: Fin størrelse og lekre da :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter mitt inntrykk er de ganske like på mange måter, fine allroundere, happy go lucky hunder, aktive, klovner. Den største forskjellen blir kanskje evt hundeaggresjon/at de kan være litt "kvassere" om det skulle oppstå en situasjon med en annen hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit å huske på at den ikke kan bli med til Norge på ferier. Annet enn det ønsker jeg deg lykke til :)

godt poeng, endog tror jeg akkurat den delen skal gå greit i og med at jeg har hatt svensk tilknytning i 1,5 år nå uten at vovv har vært med meg hit en gang. vil anta det blir likt andre vegen og, selv om jeg også er inne på tanken om en hypermobil rase. alt er kun rent tankespinn as we speaks :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde helt klart skaffet meg AmStaff hvis de ble lovlige i Norge. Jeg har heller ikke så mye erfaring med dem, men jeg kjenner et par gamlinger, samt at den gamle naboen vår hadde en ung en (før forbudet så hun ble ikke avlivet). Jeg har absolutt bare positive erfaringer :)

Fantastisk sosiale og kosete hunder, relativt lettlærte (men mindre enn Labben), veldig morsom personlighet på alle jeg har møtt. Det eneste jeg tenker litt på er jo samkjønnsaggresjonen, men jeg har inntrykk av at den ikke er like ille som staffen. Alle jeg har møtt (utenom en som var innom butikken) har i hvert fall gått veldig bra med Luna.

(Jeg vil også ha bildespam :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du er sikker på at du ikke kommer til å ville flytte til Norge (eller visse andre land) i løpet av de neste 15 årene? Kjør på.

Det er vel et klassisk spørsmål de fleste hundeeiere blir stilt ovenfor: har du 100% kontroll på hva du skal gjøre i 10-15 år framover. Hvem har egentlig det? Jeg aner ikke hvor jeg er om 5 år engang, annet enn at alle i husholdningen har fast jobb. At ting kan skje kan skje med alle kommer man liksom ikke unna tror jeg, man tilpasser seg vel stort sett :)

En hund jeg ikke kan ta med meg forutsetter at jeg har hundepassere som kan hjelpe til, uansett rase, så det har jeg rimelig klart for meg som et behov uansett ulovlig eller ikke. Den saken er jeg iallefall helt enig om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min egen del er de største ankepunktene mot å velge rasen hundeaggresjon og det at rasen er ulovlig i Norge.

Nå har jeg jo ikke hatt rasen selv, men det er da noen soniser som har hatt amstaff som sikkert kan dele sine erfaringer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egne tanker (nå når jeg endelig er foran en pc :P )

Amstaffen har störrelse, pelslengde og kroppsbygning som faller i smak hos meg. Kort pels, funksjonell kropp, ikke for stor og ikke for liten.

Den er superhappy mot mennesker, noe jeg verdsetter sterkt fra min labrador. De har shitloads av mot, de er nysgjerrige, de ser ut mot verden og sier "bring it on". Slik er labradoren min, og slik vil jeg ha hunder. Du kan sende den avgårde på full mokkings gjennom skogen uten at du er redd for at bikkja skal knuse i biter.

Siden hunden min ble korsbåndsoperert har hun hatt lite hundesosialisering (hun får ikke slippes lös for å herje med andre hunder), og i bunn og grunn har ikke det endret vårt hundehold noe annet enn at jeg ikke stopper opp og skravler drit med hundeeiere som har innpåslitne bikkjer på vegen. Det er helt OK for meg, og jeg veit jeg ikke kommer til å savne noe jeg uansett ikke gjör.

Interessen og kunnskapen om hund sitter rimelig greit mener jeg, iallefall bedre enn mange som har amstaff (type kriminelle miljöer. Og nei, det er ikke bare prejudice - trust me - her i Sverige er det MANGE gjenger, isär de med arabisk utseende, som har svarte amstaff-blandinger med pigghalsbånd.... Rimelig tragisk, men bikkjene oppförer seg de!) og således tror jeg nok at det skal gå helt fint. Som jeg tenkte da jeg tok lappen; hvis idioter kan, så kan pokkern meg jeg og.

To ting er usikkerhetsmomenter for meg:
1) Hvordan terrierdelen egentlig utarter seg og hvordan den best håndteres (jeg har ingen erfaring med terriere)

2) Hvordan sosialiseringen mot andre hunder egentlig optimaliseres ifht å skape en hund som iallefall i bånd kan gå harmonisk forbi andre bikkjer uten å ville spise de / myrde de. Sistnevnte tror jeg nok en oppdretter uansett vil väre god stötte i, så sånn sett er det ikke et stort bekymringsmoment.

Mye bra oppdretterlinker på svenska amstaffklubbens nettsider - her erre bare å sikle :)

http://www.kennel-firewoods.se/indexsv.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2) Hvordan sosialiseringen mot andre hunder egentlig optimaliseres ifht å skape en hund som iallefall i bånd kan gå harmonisk forbi andre bikkjer uten å ville spise de / myrde de. Sistnevnte tror jeg nok en oppdretter uansett vil väre god stötte i, så sånn sett er det ikke et stort bekymringsmoment.

Jeg ville ikke banne på det, altså :). Det er uhyre mange oppdrettere som suger på både oppdragelse og trening av hund, og ikke minst på hundespråk og hundeforståelse. Dessverre. Jeg gremmes i hvert fall ofte når jeg ser hvem i mitt rasemiljø som slenger rundt seg med valper og som jeg VET overhodet ikke kan bidra med hjelp til sine valpekjøpere om det dukker opp problemer/utfordringer. Det er sikkert ikke unikt for min rase :).

Det er nok bedre å være tilknyttet et aktivt hundemiljø, tenker jeg :).

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke banne på det, altså :). Det er uhyre mange oppdrettere som suger på både oppdragelse og trening av hund, og ikke minst på hundespråk og hundeforståelse. Dessverre. Jeg gremmes i hvert fall ofte når jeg ser hvem i mitt rasemiljø som slenger rundt seg med valper og som jeg VET overhodet ikke kan bidra med hjelp til sine valpekjøpere om det dukker opp problemer/utfordringer. Det er sikkert ikke unikt for min rase :).

Det er nok bedre å være tilknyttet et aktivt hundemiljø, tenker jeg :).

Sant, sant, men samtidig - jeg vil neppe kjöpe en amstaff-valp fra noen jeg anser som nolduser :P If you get my wibe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke banne på det, altså :). Det er uhyre mange oppdrettere som suger på både oppdragelse og trening av hund, og ikke minst på hundespråk og hundeforståelse. Dessverre. Jeg gremmes i hvert fall ofte når jeg ser hvem i mitt rasemiljø som slenger rundt seg med valper og som jeg VET overhodet ikke kan bidra med hjelp til sine valpekjøpere om det dukker opp problemer/utfordringer. Det er sikkert ikke unikt for min rase :).

Det er nok bedre å være tilknyttet et aktivt hundemiljø, tenker jeg :).

:lol: neida, vet om en rase til jeg :aww::P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir kort her, men jeg har hatt to og kjent i hoper og spann. De som vil ete andre hunder ved syn er like mye unntak som i de fleste andre raser. Vi snakker om at det er typisk med en lavere toleranse overfor hunder av samme kjønn, og gutta er gjerne hakket hvassere enn tispene.

Charlie var ganske typisk. Kunne fint gå båndturer sammen andre gutter.

Bacon, min første tispe, var unikt flink med andre hunder. Hun ble brukt mot fryktaggressive og var utrolig språksterk.

Om d vil ha en hundejorde-hund, ikke få deg en amstaff. Klarer du deg med en hund som får hundevenner, så vil det nok gå fint.

De er herlige hunder. De hadde passet oss perfekt i vår livssituasjon. Jeg kommer til å bli grønn av misunnelse. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel et klassisk spørsmål de fleste hundeeiere blir stilt ovenfor: har du 100% kontroll på hva du skal gjøre i 10-15 år framover. Hvem har egentlig det? Jeg aner ikke hvor jeg er om 5 år engang, annet enn at alle i husholdningen har fast jobb. At ting kan skje kan skje med alle kommer man liksom ikke unna tror jeg, man tilpasser seg vel stort sett :)

En hund jeg ikke kan ta med meg forutsetter at jeg har hundepassere som kan hjelpe til, uansett rase, så det har jeg rimelig klart for meg som et behov uansett ulovlig eller ikke. Den saken er jeg iallefall helt enig om.

Selvfølgelig vet man aldri med sikkerhet hva som skjer de neste 10-15 årene. Men noe vet man med mer sannsynlighet enn andre. Er man 80, så vet man at det er sannsynlig at man ikke kan ta seg av en svært aktiv rase de neste 15 årene. Er man 16 så vet man at det er sannsynlig at man havner i en studiesituasjon, eller ihvertfall kommer til å flytte på seg i løpet av de neste 5 årene. Er man gift/samboer i 30-årene og begge ønsker seg barn, så bør det være noe man tar høyde for om man skaffer seg hund.

Om dere er to med fast jobb og bosted i Sverige, og ikke har noen langtidsplan om å flytte tilbake til Norge, så er det såklart ikke noe problem. Men greit å ha i bakhodet når man bor i et annet land enn man er født, oppvokst, og ofte har mye familie og venner?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Hva om det blir slitt mellom deg og samboeren? Vil han ta over hunden om du ønsker å flytte hjem?

Helt enig i at man ikke skal planlegge etter worst case, men samlivsbrudd, endringer i jobb situasjon, barn og flytting er noe mange opplever i løpet av livet. Det er ikke worst case, men vanlige livsting om du skjønner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men hunder kan da ommplasseres også? Trist og kanskje unødvendig, men skulle det værste skje så finnes det alltids en svenske som vil ha en voksen ok amstaff kan jeg tenke meg. Er da flere her inne som aller helst vil slippe valpeperioden om de kan? Svensker er sikkert like der. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda. Men jeg tenker at man anskaffer seg en hund med tanke om å ha de ut hundens liv og da har man i bakhodet de endringer man kan regne med å oppleve i løpet av et normalt hundeliv.

Det er vel hovedregelen for de fleste av oss?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda. Men jeg tenker at man anskaffer seg en hund med tanke om å ha de ut hundens liv og da har man i bakhodet de endringer man kan regne med å oppleve i løpet av et normalt hundeliv.

Det er vel hovedregelen for de fleste av oss?

Så absolutt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. Hva om det blir slitt mellom deg og samboeren? Vil han ta over hunden om du ønsker å flytte hjem?

Helt enig i at man ikke skal planlegge etter worst case, men samlivsbrudd, endringer i jobb situasjon, barn og flytting er noe mange opplever i løpet av livet. Det er ikke worst case, men vanlige livsting om du skjønner?

Jeg har fast jobb her, har ikke tenkt å returnere. Han har fast jobb her, har ikke tenkt å returnere. Både trives og liker oss her. Hunden blir min ved et brudd, utvilsomt. Men insofar at jeg ikke har tenkt meg til Norge så er et brudd sånn sett mindre big deal, jobben min elsker jeg uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...