Gå til innhold
Hundesonen.no

AmStaff..


Recommended Posts

Skrevet

Det slo meg på tur til jobb i dag, i det en nydelig brun amstaffhanne paraderte forbi meg... For fasan, de er jo lovliga her i Sverige.

Pros/cons? :) Er det mulig å gå fra labrador til amstaff? :)

Skrevet

JA :drool:

(veldig konstruktivt :P )

Fra spøk til alvor, Jeg har liten erfaring med rasen, men det jeg har er veldig positivt. Det er omgjengelige hunder, hakket mindre energi enn staffen til sammenlikning, men samtidig den herlige bullete ablegøyepersonligheten som jeg elsker :wub: Fin størrelse og lekre da :heart:

  • Like 1
Skrevet

Etter mitt inntrykk er de ganske like på mange måter, fine allroundere, happy go lucky hunder, aktive, klovner. Den største forskjellen blir kanskje evt hundeaggresjon/at de kan være litt "kvassere" om det skulle oppstå en situasjon med en annen hund.

  • Like 1
Skrevet

Det er greit å huske på at den ikke kan bli med til Norge på ferier. Annet enn det ønsker jeg deg lykke til :)

godt poeng, endog tror jeg akkurat den delen skal gå greit i og med at jeg har hatt svensk tilknytning i 1,5 år nå uten at vovv har vært med meg hit en gang. vil anta det blir likt andre vegen og, selv om jeg også er inne på tanken om en hypermobil rase. alt er kun rent tankespinn as we speaks :)

Skrevet

Jeg hadde helt klart skaffet meg AmStaff hvis de ble lovlige i Norge. Jeg har heller ikke så mye erfaring med dem, men jeg kjenner et par gamlinger, samt at den gamle naboen vår hadde en ung en (før forbudet så hun ble ikke avlivet). Jeg har absolutt bare positive erfaringer :)

Fantastisk sosiale og kosete hunder, relativt lettlærte (men mindre enn Labben), veldig morsom personlighet på alle jeg har møtt. Det eneste jeg tenker litt på er jo samkjønnsaggresjonen, men jeg har inntrykk av at den ikke er like ille som staffen. Alle jeg har møtt (utenom en som var innom butikken) har i hvert fall gått veldig bra med Luna.

(Jeg vil også ha bildespam :P)

Skrevet

Og du er sikker på at du ikke kommer til å ville flytte til Norge (eller visse andre land) i løpet av de neste 15 årene? Kjør på.

Det er vel et klassisk spørsmål de fleste hundeeiere blir stilt ovenfor: har du 100% kontroll på hva du skal gjøre i 10-15 år framover. Hvem har egentlig det? Jeg aner ikke hvor jeg er om 5 år engang, annet enn at alle i husholdningen har fast jobb. At ting kan skje kan skje med alle kommer man liksom ikke unna tror jeg, man tilpasser seg vel stort sett :)

En hund jeg ikke kan ta med meg forutsetter at jeg har hundepassere som kan hjelpe til, uansett rase, så det har jeg rimelig klart for meg som et behov uansett ulovlig eller ikke. Den saken er jeg iallefall helt enig om.

Skrevet

For min egen del er de største ankepunktene mot å velge rasen hundeaggresjon og det at rasen er ulovlig i Norge.

Nå har jeg jo ikke hatt rasen selv, men det er da noen soniser som har hatt amstaff som sikkert kan dele sine erfaringer. :)

Skrevet

Egne tanker (nå når jeg endelig er foran en pc :P )

Amstaffen har störrelse, pelslengde og kroppsbygning som faller i smak hos meg. Kort pels, funksjonell kropp, ikke for stor og ikke for liten.

Den er superhappy mot mennesker, noe jeg verdsetter sterkt fra min labrador. De har shitloads av mot, de er nysgjerrige, de ser ut mot verden og sier "bring it on". Slik er labradoren min, og slik vil jeg ha hunder. Du kan sende den avgårde på full mokkings gjennom skogen uten at du er redd for at bikkja skal knuse i biter.

Siden hunden min ble korsbåndsoperert har hun hatt lite hundesosialisering (hun får ikke slippes lös for å herje med andre hunder), og i bunn og grunn har ikke det endret vårt hundehold noe annet enn at jeg ikke stopper opp og skravler drit med hundeeiere som har innpåslitne bikkjer på vegen. Det er helt OK for meg, og jeg veit jeg ikke kommer til å savne noe jeg uansett ikke gjör.

Interessen og kunnskapen om hund sitter rimelig greit mener jeg, iallefall bedre enn mange som har amstaff (type kriminelle miljöer. Og nei, det er ikke bare prejudice - trust me - her i Sverige er det MANGE gjenger, isär de med arabisk utseende, som har svarte amstaff-blandinger med pigghalsbånd.... Rimelig tragisk, men bikkjene oppförer seg de!) og således tror jeg nok at det skal gå helt fint. Som jeg tenkte da jeg tok lappen; hvis idioter kan, så kan pokkern meg jeg og.

To ting er usikkerhetsmomenter for meg:
1) Hvordan terrierdelen egentlig utarter seg og hvordan den best håndteres (jeg har ingen erfaring med terriere)

2) Hvordan sosialiseringen mot andre hunder egentlig optimaliseres ifht å skape en hund som iallefall i bånd kan gå harmonisk forbi andre bikkjer uten å ville spise de / myrde de. Sistnevnte tror jeg nok en oppdretter uansett vil väre god stötte i, så sånn sett er det ikke et stort bekymringsmoment.

Mye bra oppdretterlinker på svenska amstaffklubbens nettsider - her erre bare å sikle :)

http://www.kennel-firewoods.se/indexsv.htm

Skrevet

2) Hvordan sosialiseringen mot andre hunder egentlig optimaliseres ifht å skape en hund som iallefall i bånd kan gå harmonisk forbi andre bikkjer uten å ville spise de / myrde de. Sistnevnte tror jeg nok en oppdretter uansett vil väre god stötte i, så sånn sett er det ikke et stort bekymringsmoment.

Jeg ville ikke banne på det, altså :). Det er uhyre mange oppdrettere som suger på både oppdragelse og trening av hund, og ikke minst på hundespråk og hundeforståelse. Dessverre. Jeg gremmes i hvert fall ofte når jeg ser hvem i mitt rasemiljø som slenger rundt seg med valper og som jeg VET overhodet ikke kan bidra med hjelp til sine valpekjøpere om det dukker opp problemer/utfordringer. Det er sikkert ikke unikt for min rase :).

Det er nok bedre å være tilknyttet et aktivt hundemiljø, tenker jeg :).

  • Like 4
Skrevet

Jeg ville ikke banne på det, altså :). Det er uhyre mange oppdrettere som suger på både oppdragelse og trening av hund, og ikke minst på hundespråk og hundeforståelse. Dessverre. Jeg gremmes i hvert fall ofte når jeg ser hvem i mitt rasemiljø som slenger rundt seg med valper og som jeg VET overhodet ikke kan bidra med hjelp til sine valpekjøpere om det dukker opp problemer/utfordringer. Det er sikkert ikke unikt for min rase :).

Det er nok bedre å være tilknyttet et aktivt hundemiljø, tenker jeg :).

Sant, sant, men samtidig - jeg vil neppe kjöpe en amstaff-valp fra noen jeg anser som nolduser :P If you get my wibe.

Skrevet

Jeg ville ikke banne på det, altså :). Det er uhyre mange oppdrettere som suger på både oppdragelse og trening av hund, og ikke minst på hundespråk og hundeforståelse. Dessverre. Jeg gremmes i hvert fall ofte når jeg ser hvem i mitt rasemiljø som slenger rundt seg med valper og som jeg VET overhodet ikke kan bidra med hjelp til sine valpekjøpere om det dukker opp problemer/utfordringer. Det er sikkert ikke unikt for min rase :).

Det er nok bedre å være tilknyttet et aktivt hundemiljø, tenker jeg :).

:lol: neida, vet om en rase til jeg :aww::P

  • Like 1
Skrevet

Blir kort her, men jeg har hatt to og kjent i hoper og spann. De som vil ete andre hunder ved syn er like mye unntak som i de fleste andre raser. Vi snakker om at det er typisk med en lavere toleranse overfor hunder av samme kjønn, og gutta er gjerne hakket hvassere enn tispene.

Charlie var ganske typisk. Kunne fint gå båndturer sammen andre gutter.

Bacon, min første tispe, var unikt flink med andre hunder. Hun ble brukt mot fryktaggressive og var utrolig språksterk.

Om d vil ha en hundejorde-hund, ikke få deg en amstaff. Klarer du deg med en hund som får hundevenner, så vil det nok gå fint.

De er herlige hunder. De hadde passet oss perfekt i vår livssituasjon. Jeg kommer til å bli grønn av misunnelse. :)

  • Like 1
Skrevet

Det er vel et klassisk spørsmål de fleste hundeeiere blir stilt ovenfor: har du 100% kontroll på hva du skal gjøre i 10-15 år framover. Hvem har egentlig det? Jeg aner ikke hvor jeg er om 5 år engang, annet enn at alle i husholdningen har fast jobb. At ting kan skje kan skje med alle kommer man liksom ikke unna tror jeg, man tilpasser seg vel stort sett :)

En hund jeg ikke kan ta med meg forutsetter at jeg har hundepassere som kan hjelpe til, uansett rase, så det har jeg rimelig klart for meg som et behov uansett ulovlig eller ikke. Den saken er jeg iallefall helt enig om.

Selvfølgelig vet man aldri med sikkerhet hva som skjer de neste 10-15 årene. Men noe vet man med mer sannsynlighet enn andre. Er man 80, så vet man at det er sannsynlig at man ikke kan ta seg av en svært aktiv rase de neste 15 årene. Er man 16 så vet man at det er sannsynlig at man havner i en studiesituasjon, eller ihvertfall kommer til å flytte på seg i løpet av de neste 5 årene. Er man gift/samboer i 30-årene og begge ønsker seg barn, så bør det være noe man tar høyde for om man skaffer seg hund.

Om dere er to med fast jobb og bosted i Sverige, og ikke har noen langtidsplan om å flytte tilbake til Norge, så er det såklart ikke noe problem. Men greit å ha i bakhodet når man bor i et annet land enn man er født, oppvokst, og ofte har mye familie og venner?

  • Like 2
Skrevet

Enig. Hva om det blir slitt mellom deg og samboeren? Vil han ta over hunden om du ønsker å flytte hjem?

Helt enig i at man ikke skal planlegge etter worst case, men samlivsbrudd, endringer i jobb situasjon, barn og flytting er noe mange opplever i løpet av livet. Det er ikke worst case, men vanlige livsting om du skjønner?

Skrevet

men hunder kan da ommplasseres også? Trist og kanskje unødvendig, men skulle det værste skje så finnes det alltids en svenske som vil ha en voksen ok amstaff kan jeg tenke meg. Er da flere her inne som aller helst vil slippe valpeperioden om de kan? Svensker er sikkert like der. :)

Skrevet

Joda. Men jeg tenker at man anskaffer seg en hund med tanke om å ha de ut hundens liv og da har man i bakhodet de endringer man kan regne med å oppleve i løpet av et normalt hundeliv.

Det er vel hovedregelen for de fleste av oss?

  • Like 3
Skrevet

Joda. Men jeg tenker at man anskaffer seg en hund med tanke om å ha de ut hundens liv og da har man i bakhodet de endringer man kan regne med å oppleve i løpet av et normalt hundeliv.

Det er vel hovedregelen for de fleste av oss?

Så absolutt. :)

Skrevet

Enig. Hva om det blir slitt mellom deg og samboeren? Vil han ta over hunden om du ønsker å flytte hjem?

Helt enig i at man ikke skal planlegge etter worst case, men samlivsbrudd, endringer i jobb situasjon, barn og flytting er noe mange opplever i løpet av livet. Det er ikke worst case, men vanlige livsting om du skjønner?

Jeg har fast jobb her, har ikke tenkt å returnere. Han har fast jobb her, har ikke tenkt å returnere. Både trives og liker oss her. Hunden blir min ved et brudd, utvilsomt. Men insofar at jeg ikke har tenkt meg til Norge så er et brudd sånn sett mindre big deal, jobben min elsker jeg uansett :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...