Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Eg trur det kjem mykje an på erfaringar og forventningar? Og litt flaks med individ. Eg hadde minimenneske og kvalp samtidig, kvalpen var leveringsklar då son min var 2-3 veker. For min del gjekk det greit, men eg hadde "enkel" sønn og "enkel" kvalp, og var klar over kva det meinte å ha hund. Sambuaren min hadde ikkje peiling på hund og for han vart det for mykje jobb, sjølv om han strengt tatt aldri var heime. :P Me enda opp med å gje frå oss hunden då han var 8-9 mnd, avdi det vart einaste viset å freiste halde forholdet i live. Det rauk jo alikavel seinare, men sånn var no det.

Men hadde eg hatt kolikkunge samtidig med den unghunden eg har no som kvalp, så hadde eg nok gått på veggen trur eg, for sjølv med enkle individer av begge sortar så gjekk mesteparten av tida med til desse. BCen eg har no har tidvis vore meir "jobb" enn det begge dei to andre var i lag. :P

  • Like 1
  • Svar 175
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ironisk nok opplever jeg stadig at de mest velfungerende hundene er rene familiehunder som bor hos folk som ikke har vært på haugevis av kurs eller lest tonnevis av bøker, de bare gjør det som virker

Det jeg tror de fleste glemmer her er at TS i tråden denne tråden er inspirert av, er uerfaren som hundeeier. Selv erfarne hundefolk flest vil helst ikke ha valp, baby og toddler, eller baby, ungh

Det er da ikke hunden som er jobben, eller barna. Det er egentlig feil å kalle det jobb, enten det gjelder barn eller hund. Det gjelder mengden oppmerksomhet og tid man har å gi. Er oppmerksomhet og t

Skrevet

Syns det er mye jobb i hund, uten at det nødvendigvis er negativt.

Hadde jeg fått hund nr 2 før hund nr 1, hadde jeg trodd at hundehold var veldig enkelt. Hund nr 2 var så mye enklere, både som valp og som eldre, enn hund nr 1. Og det var ikke bare erfaring som spilte inn, det hadde nok mye med individ å gjøre.

Det er "jobb", i negativ forstand, å ta med hundene ut på luftetur mens du har 40 i feber og sterk influensa. Det er kjedelig å måtte ut på tissetur etter en lang og slitsom dag. Og mange andre eksempler kan vel nevnes.... Men det negative i det glemmes i det man faktisk går tur, eller bare samhandler med hunden ---- det er det som er så fantastisk med hund, de kan få deg til å glemme alt det kjipe som har skjedd, og de kan få deg til å fokusere på deres glede, i stedet for de smertene eller ubehagelighetene du selv har.

  • Like 1
Skrevet

For min del handler det ikke om å være supermenneske - men, jeg er veldig tilbakeholden med å anbefale hund til folk som ønsker hund.. Rett og slett fordi mange tenker det er så lett, de behøver ikke gjøre noe, de behøver ikke oppdra ("hunden vet hva nei betyr"), de behøver ikke gå kurs, de behøver ikke sette seg inn i noe som helst for de vet best selv, og de kan da saktens klare å få seg en velfungerende hund - med mindre det er noe galt med hunden da.

Men, så må jeg innrømme da, at jeg mener hunder hos hundeeiere i "folk flest"-gruppa stort sett ikke får det de skal, og ikke oppfører seg så bra. Ikke eierne heller (disse "folk flest").

  • Like 1
Skrevet

For min del handler det ikke om å være supermenneske - men, jeg er veldig tilbakeholden med å anbefale hund til folk som ønsker hund.. Rett og slett fordi mange tenker det er så lett, de behøver ikke gjøre noe, de behøver ikke oppdra ("hunden vet hva nei betyr"), de behøver ikke gå kurs, de behøver ikke sette seg inn i noe som helst for de vet best selv, og de kan da saktens klare å få seg en velfungerende hund - med mindre det er noe galt med hunden da.

Men, så må jeg innrømme da, at jeg mener hunder hos hundeeiere i "folk flest"-gruppa stort sett ikke får det de skal, og ikke oppfører seg så bra. Ikke eierne heller (disse "folk flest").

Så hunder tilhører en elitegruppe av mennesker som kan ha hund, fordi det krever så mye at man må være litt mer enn folk flest for å klare det?

Skrevet

Så hunder tilhører en elitegruppe av mennesker som kan ha hund, fordi det krever så mye at man må være litt mer enn folk flest for å klare det?

Nei. Derav begynnelsen på innlegget mitt: "For min del handler det ikke om å være supermenneske...". Tror nok du tolker mer inn i innlegget enn det som var ment. Jeg er INTET supermenneske. Jeg er ikke i en elitegruppe. Samtidig så mener jeg det krever en del å ha hund. Mer enn hva mange jeg er i snakk med tror.

En hund er ikke "bare" et dyr for meg, det er et familiemedlem. Og sånn er det ikke for mange av de jeg er i snakk med, eller møter på min vei...

Det er sikkert helt greit for de fleste at en hund er hund og gjør det den skal være skapt for og ikke mer enn det, men for min del syns jeg det er rart de gangene jeg treffer på folk som har hund uten at hunden er familiemedlem. Det er mitt syn på hundehold, og det kan gjerne kritiseres, det har jeg ingenting i mot.

  • Like 1
Skrevet

Nei. Derav begynnelsen på innlegget mitt: "For min del handler det ikke om å være supermenneske...". Tror nok du tolker mer inn i innlegget enn det som var ment. Jeg er INTET supermenneske. Jeg er ikke i en elitegruppe. Samtidig så mener jeg det krever en del å ha hund. Mer enn hva mange jeg er i snakk med tror.

En hund er ikke "bare" et dyr for meg, det er et familiemedlem. Og sånn er det ikke for mange av de jeg er i snakk med, eller møter på min vei...

Det er sikkert helt greit for de fleste at en hund er hund og gjør det den skal være skapt for og ikke mer enn det, men for min del syns jeg det er rart de gangene jeg treffer på folk som har hund uten at hunden er familiemedlem. Det er mitt syn på hundehold, og det kan gjerne kritiseres, det har jeg ingenting i mot.

Okay, da er åpenbart jeg et supermenneske da, for jeg syns ikke det er så mye jobb eller spesielt krevende å ha familie, enten det er tobeinte eller firbeinte familiemedlemmer.

Skrevet

Jeg forstår godt hva Minutt mener ,og er helt enig. Det er mye enklere å ha hund når vi allerede har masse kunnskap og erfaring om hundehold som vi vel egentlig tar litt for gitt. Da er det mange ting som faller oss naturlig og som går av seg selv. Men hvis man skaffer seg valp for første gang og tror at dette skal komme rekendes på ei fjøl, for å lese bøker er jo så kjedelig, så kan man - hvis man får en litt utfordrende hund - få seg litt av en overraskelse. (Les at jeg skriver "kan", jeg sier ikke at det alltid vil skje).

Det triste er at det som oftest er hunden som får skylden - den er "sta" eller "vanskelig" - i stedet for å innrømme at man skaffet seg hund før man hadde satt seg inn i hva som krevdes. Har da ingenting som helst med elite og supermenneske å gjøre, det har med å sette seg inn i dyreholdet før man skaffer seg en. Jeg synes hester er kjempelekre, men jeg ville aldri kjøpt en også satset på at "dette går seg til, er jo bare å ri dem på marka og renske båsen en gang om dagen" uten å sette meg inn i hva det faktisk vil si å ha en hest.

  • Like 4
Skrevet (endret)

Jeg forstår godt hva Minutt mener ,og er helt enig. Det er mye enklere å ha hund når vi allerede har masse kunnskap og erfaring om hundehold som vi vel egentlig tar litt for gitt. Da er det mange ting som faller oss naturlig og som går av seg selv. Men hvis man skaffer seg valp for første gang og tror at dette skal komme rekendes på ei fjøl, for å lese bøker er jo så kjedelig, så kan man - hvis man får en litt utfordrende hund - få seg litt av en overraskelse. (Les at jeg skriver "kan", jeg sier ikke at det alltid vil skje).

Det triste er at det som oftest er hunden som får skylden - den er "sta" eller "vanskelig" - i stedet for å innrømme at man skaffet seg hund før man hadde satt seg inn i hva som krevdes. Har da ingenting som helst med elite og supermenneske å gjøre, det har med å sette seg inn i dyreholdet før man skaffer seg en. Jeg synes hester er kjempelekre, men jeg ville aldri kjøpt en også satset på at "dette går seg til, er jo bare å ri dem på marka og renske båsen en gang om dagen" uten å sette meg inn i hva det faktisk vil si å ha en hest.

Selvsagt forstår du det, vi gjør alle det, tro det eller ei. Men som Belgerpia og Mud er inne på, det har noe med innstilling å gjøre. Det jeg syns skurrer, er dette:

Men, så må jeg innrømme da, at jeg mener hunder hos hundeeiere i "folk flest"-gruppa stort sett ikke får det de skal, og ikke oppfører seg så bra. Ikke eierne heller (disse "folk flest").

Argumentasjonen henger ikke helt på greip for meg. Nei, man trenger ikke å være supermenneske eller med i en elitegruppe for å kunne ha hund, men folk flest klarer det ikke bra nok. Hvis det er noe folk flest ikke klarer, så er det for en ørliten elite da.

Endret av 2ne
Skrevet

Da er vi nok tilbake til hvilke kriterier vi har for å mene at hunden har god velferd, ref en annen tråd her inne. Der har vi jo ulike meninger om hva som skal til for at en hund skal ha det veldig bra. For en del vil det som "folk flest" gir hunden sin være mer enn bra nok, for andre vil det ikke være det.

Skrevet

Da er vi nok tilbake til hvilke kriterier vi har for å mene at hunden har god velferd, ref en annen tråd her inne. Der har vi jo ulike meninger om hva som skal til for at en hund skal ha det veldig bra. For en del vil det som "folk flest" gir hunden sin være mer enn bra nok, for andre vil det ikke være det.

Nei, vi er strengt tatt ikke det. Er det vanskelig å ha hund? Ja, om folk flest ikke klarer å ha hund, så er det vanskelig. Hvis folk flest ikke gir hundene sine god nok velferd, så er det bare for oss supermenneskene som klarer både hund, familie og jobb. Man kan ikke si "nei, det er ikke for supermennesker" og "det er bare noen få som klarer å gjøre det ordentlig" samtidig. Enten så kan folk flest ha hund, og gir hunden sin det de fortjener, eller så er det bare en elitegruppe som kan ha hund.

Skrevet

Har ingenting med elite og supermennesker å gjøre, det har å gjøre med å sette seg inn i dyreholdet man har. Jeg anser ikke hestefolk for "supermennesker" bare fordi de faktisk har satt seg inn i hva det vil si å ha en hest. Ikke ser jeg på dem som en elite, heller. Man er ikke supermenneske om man setter seg inn i ting, det kan alle gjøre - hvis de bare vil.

  • Like 1
Skrevet

Da er det vel strengt tatt hverken vanskelig eller mye jobb å ha hund heller.

Det kan være det, ref alle faktorene som er nevnt i denne tråden. Som så mye annet så er svaret også her "Det kommer an på". ;)

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Selvsagt forstår du det, vi gjør alle det, tro det eller ei. Men som Belgerpia og Mud er inne på, det har noe med innstilling å gjøre. Det jeg syns skurrer, er dette: 

 

Argumentasjonen henger ikke helt på greip for meg. Nei, man trenger ikke å være supermenneske eller med i en elitegruppe for å kunne ha hund, men folk flest klarer det ikke bra nok. Hvis det er noe folk flest ikke klarer, så er det for en ørliten elite da.

Dette har fascinert meg i lengre tid. Flertallet av hunder i norge er familiehunder. Jeg vil påstå at 85% av landets hundepopulasjon er familiehunder uten annet formål enn dette. Når man så hevder, særlig på hundeforum eller fb grupper at enkelte hunderaser er så krevende eller at det er så vanskelig å ha hund. Så undergraver man faktisk erfaringene og kunnskapen til de 85% av landets hundeeiere som "bare" har familiehund.

Det å trene lp en dag i uka på hundeklubben er ikke noe mer kvalitetsstempel som hundeeier. Jeg oppfatter at det er en del kanskje særlig unge mennesker, som problematiserer hundehold og segregerer i "vi" og "dem" fordi dette gir dem selv noe høyere kredit og status, som har mer enn familiehunder.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Synes ikke du skal anta at de som har andre meninger enn deg anser LP-trening en dag i uka er det som skiller familiehunder fra de som har et bedre hundehold. Ei heller skal du anta at de er så unge (men takker for å bli kalt ung fortsatt. :ahappy: ).

  • Like 1
Skrevet

Dette har fascinert meg i lengre tid. Flertallet av hunder i norge er familiehunder. Jeg vil påstå at 85% av landets hundepopulasjon er familiehunder uten annet formål enn dette. Når man så hevder, særlig på hundeforum eller fb grupper at enkelte hunderaser er så krevende eller at det er så vanskelig å ha hund. Så undergraver man faktisk erfaringene og kunnskapen til de 85% av landets hundeeiere som "bare" har familiehund.

Det å trene lp en dag i uka på hundeklubben er ikke noe mer kvalitetsstempel som hundeeier. Jeg oppfatter at det er en del kanskje særlig unge mennesker, som problematiserer hundehold og segregerer i "vi" og "dem" fordi dette gir dem selv noe høyere kredit og status, som har mer enn familiehunder.

Jeg er enig, og jeg syns det er en anelse nedlatende og ufint å hevde at de samme ca 85 % ikke har det bra nok, fordi de har eiere som ikke bryr seg eller kan nok.

Skrevet

Jeg er enig, og jeg syns det er en anelse nedlatende og ufint å hevde at de samme ca 85 % ikke har det bra nok, fordi de har eiere som ikke bryr seg eller kan nok.

Ikke mer nedlatende og ufint enn å anse at de som har en annen mening gjør det fordi de er unge og vil ha høyere kred og status. :)

  • Like 1
Skrevet

Ikke mer nedlatende og ufint enn å anse at de som har en annen mening gjør det fordi de er unge og vil ha høyere kred og status. :)

Men det var ikke mitt argument, var det vel?

Guest Gråtass
Skrevet

Synes ikke du skal anta at de som har andre meninger enn deg anser LP-trening en dag i uka er det som skiller familiehunder fra de som har et bedre hundehold. Ei heller skal du anta at de er så unge (men takker for å bli kalt ung fortsatt.  :ahappy: ).

Nå handlet vel ikke denne diskusjonen om deg så vidt jeg vet. Ikke har jeg quotet deg, så da har jeg ikke referert til deg heller. Men om du følte deg truffet så et det vel en grunn til det...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Nå handlet vel ikke denne diskusjonen om deg så vidt jeg vet. Ikke har jeg quotet deg, så da har jeg ikke referert til deg heller. Men om du følte deg truffet så et det vel en grunn til det...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Ikke så rart når du spesifiserte "vi" vs. "dem"....

Guest Gråtass
Skrevet
Ikke så rart når du spesifiserte "vi" vs. "dem"...
Forklar meg gjerne. Jeg har ikke definert meg i noen "vi" gruppe. Jeg har ikke diskutert på grunnlag av navngitte brukere, så jeg trekker fortsatt konklusjonen at føler man seg truffet er det sannsynligvis en grunn. Edit: Jeg møter ganske mange av disse familiehundene med eiere i løpet av året og mitt inntrykk er slettes ikke at eiere er ignorante, uvitende, uintresserte eller kunnskapsløse. Men de lever ikke og ånder ikke for hund. De har andre ting i livet som er prioritert foran hunden. Det betyr nødvendigvis ikke at hunden ikke er et familiemedlem. Jeg blir provosert av en nedlatende holdning til folk som velger anderledes enn andre. At det i tillegg antydes at flertallet av kjæledyr her i landet ikke har det bra, er for meg en totalt ukjent faktor. Jeg oppfatter at det har utspring i et elitisk tankesett. Sent from my ST27i using Tapatalk 2
Skrevet

Ironisk nok opplever jeg stadig at de mest velfungerende hundene er rene familiehunder som bor hos folk som ikke har vært på haugevis av kurs eller lest tonnevis av bøker, de bare gjør det som virker fornuftig slik mennesket har gjort med hunder i tusenvis av år.

Lykkelige, harmoniske og velfungerende hunder som aldri har vært på en fellestrening eller lydighetskurs i hele sitt liv.

Det er de hundene det er flest av.

Selvfølgelig er det noen som ikke burde ha hund..sånn er det alltid.

  • Like 7
Skrevet

Ironisk nok opplever jeg stadig at de mest velfungerende hundene er rene familiehunder som bor hos folk som ikke har vært på haugevis av kurs eller lest tonnevis av bøker, de bare gjør det som virker fornuftig slik mennesket har gjort med hunder i tusenvis av år.

Min erfaring er motsatt. Selvsagt finnes det mange velfungerende, lykkelige familiehunder. Ingenting galt i å ha en familiehund. Men etter min erfaring er det de med minst kunnskap som lettest skylder på hunden og kaller den vanskelig, sta, og andre unnskyldninger for at de ikke får det til. Hundens dårlige oppførsel blir unnskyldt som en del av hundens personlighet fordi eierne ikke har de ressurser og de kunnskaper som skal til for å få gjort noe med det.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...