Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg løfter opp min lille hund når det trengs. Sparker/tupper også vekk utrivelige, innpåslitne hunder når det trengs. Kunne ikke brydd meg mindre om hva andre måtte mene. Hunder blir ikke utrygge av å

Altså, den minste her sier også fra. Ofte. De små må gjerne melde fra om at en diger labb over ryggen ikke er noe kult, eller nei, jeg vil ikke leke brytelek med deg, din flodhest! Prinsesse Tinka her

Et alternativ er å bruke munnkurv. Man har faktisk et større ansvar ved å eie en aggressiv stor hund, enn en aggressiv liten hund. Jeg møtte en dame med en rottweiler for en stund siden. Den gikk

Skrevet

Hva har kastrering med noe å gjøre? Merkelig straff...

Hm, usikker? Jeg kan ikke allverdens om effekten av kastrering av hannhunder, men jeg tror tanken er at han ville bli roligere av kastrering?

Jeg har kun hatt en hannhund, og han ble kastrert i en alder av 9 pga kreft. Han slet også med hannhundaggressivitet før, nå er han 14 og siden han ble kastrert har han aldri vært noe problem.

Dette med den store hunden skjedde i fjor høst, og den hunden har forsåvidt ikke endret seg så veldig etter kastrering. Han er en 3 år gammel rottweiler, schafer, bulleblanding med veldig mye drift, så kastrering ville nok ikke hatt så veldig mye å si uansett?

Skrevet

Hm, usikker? Jeg kan ikke allverdens om effekten av kastrering av hannhunder, men jeg tror tanken er at han ville bli roligere av kastrering?

Jeg har kun hatt en hannhund, og han ble kastrert i en alder av 9 pga kreft. Han slet også med hannhundaggressivitet før, nå er han 14 og siden han ble kastrert har han aldri vært noe problem.

Dette med den store hunden skjedde i fjor høst, og den hunden har forsåvidt ikke endret seg så veldig etter kastrering. Han er en 3 år gammel rottweiler, schafer, bulleblanding med veldig mye drift, så kastrering ville nok ikke hatt så veldig mye å si uansett?

Nå quotet jeg feil, men så klart er det ikke forbudt å ha en hannhundaggressiv hund. Men det er påkrevd at man har en hund man har kontroll på. Om hunden dreper andre hunder har den ikke livets rett i mine øyne, for da har ikke eieren kontroll over den (som 2ne er inne på). Og all sympati til eieren altså, skjønner jo at det er kjip situasjon.

Skrevet

Jeg opplevde mitt livs største mareritt da Bonita var 4. Var på hundetreff med mange hunder, og en gang var det med en liten redd chihuahuavalp. Hundene sprang i fjæra, og vi eierne sto å pratet. Snur meg og ser Bonita med en livredd valp i munnen. Har aldri vært så glad for at hun har en så knallgod slippkommando noen gang. Brølte slipp, og valpen kom hel ut. Så skjelven og dårlig har jeg ikke vært før eller siden. Sjekka valpen, og det gikk heldigvis bra. Etter den opplevelsen fikk man seg en oppvekker. Nå i voksen alder har vi mest miniatyrer i omgangskretsen, og det fungere topp.

Skrevet

Hvis du har en hund du veit er aggressiv, så har du jo bare desto større ansvar når du velger både å beholde den og å ta den med ut i offentligheten. Hvis du har problemer med å kontrollere hunden, så har du kanskje feil hund. Det er ikke så veldig vanskelig, om det er en liten teppetisser som fyker mellom beina på droget ditt og prøver å bite den, er det enste du trenger å gjøre, å holde kontroll på hodet til droget. Det har du hvis du bruker halsbånd. Hvis det er vanskelig med halsbånd, så har man grime. Er det vanskelig med grime, så finnes det ganske mye fine munnkurver.

Skrevet

Ja, jeg syns det.

Hvis tilfellet hadde vært at eier hadde hunden løs og den gikk løs på en annen hund, så hadde jeg syntes det var helt på sin plass.

Men det er jo ikke ulovlig å eie hannhund-aggressive hunder? Når man har en stor hund, så er det jo ikke bare å løfte den opp hvis en idiot av en småhundeier ikke bruker hodet og lar sin lille bare gå rett bort til en fremmed stor hund. Kastrering og bot er greit nok, men hvis hunden havner i en slik situasjon igjen så får ikke eier lov til å ha hund igjen? Det kan jo fort bety at neste gang en tulling bare slipper hunden sin bort til hennes så er det over og ut. Jeg syns ikke det blir riktig. Jeg kjenner personen godt, og hun er langt ifra noen dårlig hundeeier.

Et alternativ er å bruke munnkurv. Man har faktisk et større ansvar ved å eie en aggressiv stor hund, enn en aggressiv liten hund.

Jeg møtte en dame med en rottweiler for en stund siden. Den gikk med munnkurv, og hun fortalte at den hadde gjort utfall mot et menneske en gang, på en måte hun syns var ekkel (husker ikke helt episoden, men det involverte bitt som gav merker men ikke punkterte hud). Det var uproblematisk å venne hunden til å bruke munnkurv, og den var glad og fornøyd. Ikke minst slapp hunden og eieren å komme i en slik situasjon igjen. Slike eiere viser hvor enkelt det er å faktisk ta ansvar for hunden man har.

  • Like 5
Skrevet

Et alternativ er å bruke munnkurv. Man har faktisk et større ansvar ved å eie en aggressiv stor hund, enn en aggressiv liten hund.

Jeg møtte en dame med en rottweiler for en stund siden. Den gikk med munnkurv, og hun fortalte at den hadde gjort utfall mot et menneske en gang, på en måte hun syns var ekkel (husker ikke helt episoden, men det involverte bitt som gav merker men ikke punkterte hud). Det var uproblematisk å venne hunden til å bruke munnkurv, og den var glad og fornøyd. Ikke minst slapp hunden og eieren å komme i en slik situasjon igjen. Slike eiere viser hvor enkelt det er å faktisk ta ansvar for hunden man har.

Enig, skjønner ikke hvorfor ikke flere bruker munnkurv. På enkelte virker det nesten som et nederlag hvis de må bruke det, men jeg ser på det som en ansvarlig ting å gjøre hvis man har hunder man er litt usikre på :)

Skrevet

Enig, skjønner ikke hvorfor ikke flere bruker munnkurv. På enkelte virker det nesten som et nederlag hvis de må bruke det, men jeg ser på det som en ansvarlig ting å gjøre hvis man har hunder man er litt usikre på :)

Helt enig, men det handler kanskje litt om den effekten en stor hund med munnkurv gir? Da er det nesten liksågreit å bare skinne seg og male hakekors rundt på kroppen med en gang, for du blir nok greit dømt. Vil tro at det er derfor mange velger å ikke bruke munnkurv, selv om de kanskje tenker det ville vært lurt.

Nå har ikke jeg opplevd noe sånt, for jeg har vel aldri sett noe til det. Men det ble stor ståhei på facebooksiden til hundeparken da ei dame hadde vært så "grusom" å ta på mynda si en slik en munnkurv fra bilen til inngangen. Ho ble kasta ut av de som var der på grunn av denne "ondskapen", selv om grunnen var at dyret hadde sterke drifter og eieren hadde en skade i foten som gjorde at ho ikke kunne holde den igjen hvis den så en katt. Noe som var grunnen til at ho dro i parken i det hele tatt.

Og dette var av hundefolk som man skulle tro skjønte noe.

Går også på samme område som ei dame med en golden med halti-grime og en barnevogn. Folk sender noen blikk til ho der som ikke akkurat er av den hyggelige sorten.

Nei, jeg skjønner faktisk hvorfor enkelte ikke er helt begeistret for å sette på munnkurv. Selv om det hadde vært smart for både seg selv, bikkja og andre.

  • Like 1
Skrevet

Jeg var hos veterinæren for å kjøpe munnkurv for litt siden. Grunnen var at jeg hadde besøk hjemme av en annen hund, og min hund nappet etter den hele tiden. Så jeg tenkte jeg kunne bruke munnkurv den lille stunden de måtte være oppi hverandre... Vel, veterinæren fikk meg til å føle meg som verdens slemmeste og minst kompetente hundeeier fordi jeg ville kjøpe noe slikt...

Skrevet

Så, hvis du har en hund du veit er aggressiv, og som du ikke veit om du klarer å kontrollere, så er det verre å bruke munnkurv på den fordi "alle" syns du er "grusom" eller "mindre kompetent", enn at den knerter en annen hund?

Vi har en hund her jeg bor som går med munnkurv forresten. Det eneste jeg har lurt på når jeg har sett den, er hvorfor. Er det fordi den er aggressiv, eller er det fordi den eter alt den kommer over. Jeg har aldri tenkt at eieren er grusom, slem eller inkompetent.

Skrevet

Jeg har gått med hunder som har hatt munnkurv av ulike årsaker. Det jeg opplevde fra en del andre hundeeiere, var at de anså at hunden jeg gikk med var så farlig at de måtte gå over veien med hundene sine for å tørre passere.

Det var noen få som spurte hvorfor hunden hadde munnkurv, ingen ytret noe som kan minne om at de anså meg som inkompetent eller slem mot hunden. Men kan jo være de som tenkte det, men dem om det.

Ser jeg noen som går med munnkurv på hunden sin, tenker jeg nok at det har sine grunner, enten det er slik eller sånn. Men har ikke sett hund med munnkurv på det jeg kan huske.

Skrevet

Jeg sier meg enig med Tommy egentlig.

Vi bruker grime på ene corgien vår, og det er ikke sjeldent at barn kommenterer "den hunden der er farlig" eller jeg merker at folk viker unna når vi passerer. Er ikke veldig hyggelig egentlig. Hunden vår biter jo ikke, hun bare drar noe ****** i bånd. :P

Jeg tror jeg egentlig aldri har møtt på en hund med munnkurv før?

Skrevet

Hadde en diskusjon ang munnkurv på en facebook gruppe. Mange mener faktisk at det er slemt mot hunden å bruke munnkurv, dyremisshandling faktisk... Aldri i verden om de hadde brukt noe slikt på sin hund.... Så joda. (Dette var faktisk flertallet av de som svarte)

Skrevet

Må bare presisere at jeg ikke synes det er slemt å bruke munnkurv, og at jeg synes det i mange tilfeller kan være lurt å bruke :) Veterinæren jeg var innom hadde ikke munnkurv inne, ellers hadde jeg kjøpt det uansett hva hun hadde syntes om saken. Innlegget var bare for å vise at man kan bli sett veldig skjevt på om man bruker munnkurv, og at det kan være grunnen til at mange kvier seg for å bruke det selv om de kanskje burde.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...