Gå til innhold
Hundesonen.no

Dvergpuddelen Belle døde etter bitt fra annen hund


Justisia
 Share

Recommended Posts

Selvfølgelig må vi det, men jeg hører sjeldent småhundeierere fremrope sitt eget ansvar når man har en ustyrlig, lite oppdratt og dårlig sosialisert hund som ypper til angrep på andre store hunder.

ALLE hundeiere har et ansvar, har man ustabile hunder som ikke har blitt tilstrekkelig sosialisert bør man ikke ferdes verken i byparker, hundejorder eller andre steder hvor det er mange firbente.

Helt enig der!

Nok av småhunder som ikke kan oppføre seg, men igjen så blir konsekvensen store om vi da ikke kan passe på at ikke våre hunder tar igjen. Mine lar seg ikke pelle på nesa. Om det kommer en liten hund og ypper med min yngste må jeg fysisk tviholde på henne og hindre at hun svarer. Det kan fort bli for voldsomt og konsekvensene blir store.

Alle hundeeiere skal ha kontroll selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg løfter opp min lille hund når det trengs. Sparker/tupper også vekk utrivelige, innpåslitne hunder når det trengs. Kunne ikke brydd meg mindre om hva andre måtte mene. Hunder blir ikke utrygge av å

Altså, den minste her sier også fra. Ofte. De små må gjerne melde fra om at en diger labb over ryggen ikke er noe kult, eller nei, jeg vil ikke leke brytelek med deg, din flodhest! Prinsesse Tinka her

Et alternativ er å bruke munnkurv. Man har faktisk et større ansvar ved å eie en aggressiv stor hund, enn en aggressiv liten hund. Jeg møtte en dame med en rottweiler for en stund siden. Den gikk

Guest Bølla

Tar opp mine hunder jeg. Fordi det er den eneste måten jeg kan beskytte dem på. Den av mine to som er redd andre hunder og viser at han vil ha avstand ved å bjeffe/knurre mot store hunder tar jeg iallefall opp. Selv om han blir "bortskjemt" av det. Møter vi en stor hund som bestemmer seg for å gi han en lærepenge kan jeg bli fri for hund etterpå. Fordi han er liten og tåler ikke så mye. Han er MITT ansvar og om det at han i enkelte situasjoner har blitt løftet opp gjør at jeg er en steintåpen hundeeier og lager en hund som er "ustyrlig, lite oppdratt og dårlig sosialisert som ypper til angrep" so be it.

Men når hunden din bjeffer, knurrer og viser andre signaler så forteller han jo at den andre hunden ska gå bort? Han blir ikke bortskjemt av at du tar han opp, han blir enda mer utrygg.

Jeg skal ikke spekulere i ditt hundehold, men det å hemme hundens språk kan få katastrofale følger på lang sikt. En liten hund tåler helt fint at andre hunder kommer bort til han og han er i mer enn nok stand til å si ifra selv. Jeg har svært store hunder selv, og det er fornøyelig å se på hvordan de nesten pisser på seg når chihuahuaen på 2,5 kg forteller dem hvor skapet skal stå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når hunden din bjeffer, knurrer og viser andre signaler så forteller han jo at den andre hunden ska gå bort? Han blir ikke bortskjemt av at du tar han opp, han blir enda mer utrygg.

Jeg skal ikke spekulere i ditt hundehold, men det å hemme hundens språk kan få katastrofale følger på lang sikt. En liten hund tåler helt fint at andre hunder kommer bort til han og han er i mer enn nok stand til å si ifra selv. Jeg har svært store hunder selv, og det er fornøyelig å si hvordan de nesten pisser på seg når chihuahuaen på 2,5 kg forteller dem hvor skapet skal stå.

Skal jeg bruke hundemøter med hunder vi ikke kjenner og som jeg ikke aner hvordan oppfører seg på mot hunder som min, til å gjøre hunden min tryggere? Små hunder tåler at store hunder kommer bort til de ja, men hvis de gjør et utfall når min oppfører seg som en idiot så tåler jo ikke han å bli bitt av en stor hund?

Vi jobber med at han skal bli tryggere ved å sosialisere med snille hunder som vi vet hvordan oppfører seg, skal jeg da gjøre han mer utrygg ved å la ham evt bli skadd av å hilse på feil random hund som kommer bort til oss på tur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, den minste her sier også fra. Ofte. De små må gjerne melde fra om at en diger labb over ryggen ikke er noe kult, eller nei, jeg vil ikke leke brytelek med deg, din flodhest! Prinsesse Tinka her sier fra helst litt før det er nødvendig. I dag har hun vel vist tenner og kanskje luftglefset litt til Nix (Margretes schæfer) en femogtredve ganger på tur. Eller femten. Hvem teller. Nix vil leke og Tinka vil ikke. Nix har litt tungt for det (altså å godta at Tinka ikke vil leke) og Tinka er veldig flink til å si fra. Likevel er de kjempekompiser og Nix ville aldri tatt Tinka på noen måte, selv om hun kan. Normale hunder dreper da ikke hverandre :hmm: (snakker ikke om polarhunder i jaktmodus og sånne særegenheter nå, altså)

Glemte poenget :teehe: En liten hund som bråker mot en stor, trenger ikke nødvendisgvis å være uoppdragen. Den passer rett og slett på den lille kroppen sin. Jeg er helt enig i at det er vårt ansvar å skåne de små fra å bli kvestet av store om det er i lek eller alvor. Men de små må også få lov til å sette grenser, uten at den store angriper. Det er skikkelig urettferdig og en normal hund er ikke urettferdig.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg fikk min første hund i 1990 - det begynner å bli noen år siden - siden 1992 har jeg hatt to hunder, og tidvis også flere.

Hovedrasen har vært belger de siste par og tjue åra, en rase som ofte har jaktlyst.

Jeg har også de siste 8 åra hatt liten hund sammen med belger. Min nåværende belger har jaktlyst og han jakter tidvis både fralle og puddel om han får lov - dog lar han seg stoppe, han har også en ekstrem kroppskontroll så til tross for at han er en fyr som er svært for litt gladvold i hverdagen så har han enda ikke skadet noen - ikke engang når han har fekta med labber og tenner har han skadet noen. Det skal MYE til før man ved ett uhell kvester en annen hund så den dør. MYE til - når jeg ser hvor mye småhundene jeg har hatt tåler av min svært så uvørne terv hannhund på 30 kilo - så tenker jeg at med mindre det er en viss mening i det hunden gjør, så blir ikke en annen hund drept ved uhell sånn brått.

Når det gjelder uoppdragne småtasser som er litt "in Your face" - så har jeg enda til gode å oppleve at en av mine store hunder har fyra på sånne småkryp - INGEN av mine hannhunder har så mye som brydd seg om de har blitt hoppa i av en liten ankelgnager - golden retrieveren min skrapte bare en liten terrierfaen som hadde bitt seg fast i han av kroppen og la seg på han.
Faren til hannen jeg har nå bare ristet de av seg, eller snudde rompa til om han møtte de - Noah ser bare helt uforstående på de og forsøker å invitere de til lek i stedet - INGEN av de jeg har hatt har prøvd å grabbe de, svare på tiltale eller noe. Ikke tispene jeg har hatt heller - de har ignorert...... Så nei, jeg har ingen forståelse for at store hunder "dreper" eller skader småhunder fordi småhunden er uoppdragen - det er ikke greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Skal jeg bruke hundemøter med hunder vi ikke kjenner og som jeg ikke aner hvordan oppfører seg på mot hunder som min, til å gjøre hunden min tryggere? Små hunder tåler at store hunder kommer bort til de ja, men hvis de gjør et utfall når min oppfører seg som en idiot så tåler jo ikke han å bli bitt av en stor hund?

Vi jobber med at han skal bli tryggere ved å sosialisere med snille hunder som vi vet hvordan oppfører seg, skal jeg da gjøre han mer utrygg ved å la ham evt bli skadd av å hilse på feil random hund som kommer bort til oss på tur?

Uten å tråkke i salaten her så tror jeg først og fremst du bør jobbe med deg selv.

Hvis du er så voldsomt bekymret for fremmede hunder bør du oppsøke et hundemiljø du kan stole på. Hvis du konsekvent har drevet å løftet på hundene dine så fort noen har kommet bort er det ikke rart at han oppfører seg "som en idiot". La han hilse på voksne tisper som evner å oppdra han og sette han litt på plass. Normale hunder biter ikke en annen hund bare fordi din hund ikke klarer å kommunisere godt nok eller er litt rabiat. Mine pleier bare å se dumt på det og vandre videre, det var det jo ikke noe "futt i serken" liksom..

Før eller siden må du trene på å passere og også møte fremmede hunder, dette er et helt naturlig aspekt ved ethvert hundehold og det er ikke helt bra at du skjermer dem fra alt du tror er skummelt. De fleste hunder er harmoniske, velbalanserte dyr som stort sett bare vil leke.

Finnes det ingen treffsteder for hundefolk der du bor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å tråkke i salaten her så tror jeg først og fremst du bør jobbe med deg selv.

Hvis du er så voldsomt bekymret for fremmede hunder bør du oppsøke et hundemiljø du kan stole på. Hvis du konsekvent har drevet å løftet på hundene dine så fort noen har kommet bort er det ikke rart at han oppfører seg "som en idiot". La han hilse på voksne tisper som evner å oppdra han og sette han litt på plass. Normale hunder biter ikke en annen hund bare fordi din hund ikke klarer å kommunisere godt nok eller er litt rabiat. Mine pleier bare å se dumt på det og vandre videre, det var det jo ikke noe "futt i serken" liksom..

Før eller siden må du trene på å passere og også møte fremmede hunder, dette er et helt naturlig aspekt ved ethvert hundehold og det er ikke helt bra at du skjermer dem fra alt du tror er skummelt. De fleste hunder er harmoniske, velbalanserte dyr som stort sett bare vil leke.

Finnes det ingen treffsteder for hundefolk der du bor?

Nå glemte jeg kanskje å presisere det men jeg løfter ham ikke opp for hver hund vi skal passere, jeg løfter ham opp hvis det kommer fremmede løse hunder bort til oss eller vi må passere andre hunder så nært at jeg ser det kan bli problemer.

På hundetreninger har han ingen problemer med andre hunder, det er når fremmede hunder presser ham til å møtes ved at de kommer alt for nært ham at han reagerer. Han vil ha avstand. Normale hunder biter ikke nei men så mange saker der småhunder er blitt bitt ihjel som man leser om gjennom et år vitner jo det om at det er ganske mange hunder der ute som ikke er normale og har evt uansvarlige eiere?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å tråkke i salaten her så tror jeg først og fremst du bør jobbe med deg selv.

Hvis du er så voldsomt bekymret for fremmede hunder bør du oppsøke et hundemiljø du kan stole på. Hvis du konsekvent har drevet å løftet på hundene dine så fort noen har kommet bort er det ikke rart at han oppfører seg "som en idiot". La han hilse på voksne tisper som evner å oppdra han og sette han litt på plass. Normale hunder biter ikke en annen hund bare fordi din hund ikke klarer å kommunisere godt nok eller er litt rabiat. Mine pleier bare å se dumt på det og vandre videre, det var det jo ikke noe "futt i serken" liksom..

Før eller siden må du trene på å passere og også møte fremmede hunder, dette er et helt naturlig aspekt ved ethvert hundehold og det er ikke helt bra at du skjermer dem fra alt du tror er skummelt. De fleste hunder er harmoniske, velbalanserte dyr som stort sett bare vil leke.

Finnes det ingen treffsteder for hundefolk der du bor?

Nå synes jeg du forenkler dette med usikre hunder voldsomt. Har du noen gang hatt en hund som ikke har likt andre hunder? På meg virker det som om du skyver all skyld for usikre hunder over på eieren, og det er ikke bestandig så enkelt dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Nå glemte jeg kanskje å presisere det men jeg løfter ham ikke opp for hver hund vi skal passere, jeg løfter ham opp hvis det kommer fremmede løse hunder bort til oss eller vi må passere andre hunder så nært at jeg ser det kan bli problemer.

På hundetreninger har han ingen problemer med andre hunder, det er når fremmede hunder presser ham til å møtes ved at de kommer alt for nært ham at han reagerer. Han vil ha avstand. Normale hunder biter ikke nei men så mange saker der småhunder er blitt bitt ihjel som man leser om gjennom et år vitner jo det om at det er ganske mange hunder der ute som ikke er normale og har evt uansvarlige eiere?!

Som Belgerpia skrev over her; jeg bifaller absolutt ikke slike episoder som med denne puddelen, men jeg tror oppriktig bitestatistikken hadde blitt redusert dersom hundeeiere hadde hatt vett til å holde avstand når hundene var i bånd og sosialiserte hundene tilstrekkelig fra ung alder.

For din del håper jeg ikke at hunden din har tatt skade av å blitt fysisk fjernet fra møte med andre hunder, det skal ikke være skummelt å møte fremmede hunder, aller minst på frislipp. Men når dere går i bånd holder man bare avstand, det er ingen vits i å løfte på hunden.

Nå synes jeg du forenkler dette med usikre hunder voldsomt. Har du noen gang hatt en hund som ikke har likt andre hunder? På meg virker det som om du skyver all skyld for usikre hunder over på eieren, og det er ikke bestandig så enkelt dessverre.

Jeg har hatt usikre hunder ja, rettere sagt valper, men da har jeg også vært mitt ansvar bevisst og bedrevet tilnærmet eksponeringsterapi så det sang etter. Summa summarum har ingen av dem hatt problemer med andre hunder etter kjønnsmodning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke at hundeparker er utmerkede steder å sosialisere valper, nettopp fordi folk flest er dritdårlige på å lese språket til bikkja si, misforstår hva dominant og "vaktmester" betyr, og føler at hunden deres er grei uansett og at all kjip atferd er "første gang at skjer". Jeg synes heller ikke at valper by default trenger å bli "satt på plass". Hundene innad i flokken kan oppdra og veilede valper (så lenge det er rettferdig), men et tilfeldig tispeskinn får ikke lov til å stramme opp valpen min bare fordi den har spisse ører, halen over ryggen og føler den eier verden. Akkurat som mitt tispeskinn heller ikke får lov til å stramme opp tilfeldige valper som eier mener at trenger å bli "satt på plass", til tross for at jeg forsøker å si at alt hun vil er å være fred for mas. Det er da heller eiers oppgave å ta valpen vekk og ut av situasjonen dersom det går litt hett for seg og den feks får helt oppheng i den gøyale halen eller de fine ørene på den voksne hunden den kanskje egentlig ikke kjenner så godt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Belgerpia skrev over her; jeg bifaller absolutt ikke slike episoder som med denne puddelen, men jeg tror oppriktig bitestatistikken hadde blitt redusert er dersom hundeeiere hadde hatt vett til å holde avstand når hundene var i bånd og sosialiserte hundene tilstrekkelig fra ung alder.

For din del håper jeg ikke at hunden din har tatt skade av å blitt fysisk fjernet fra møte med andre hunder, det skal ikke være skummelt å møte fremmede hunder, aller minst på frislipp. Men når dere går i bånd holder man bare avstand, det er ingen vits i å løfte på hunden.

Jeg har hatt usikre hunder ja, rettere sagt valper, men da har jeg også vært mitt ansvar bevisst og bedrevet tilnærmet eksponeringsterapi så det sang etter. Summa summarum har ingen av dem hatt problemer med andre hunder etter kjønnsmodning.

Så du mener altså at om man får en valp som er usikker, så er det bare å drive "eksponeringsterapi" og så løser det seg? Og at om man ikke klarer å løse det, så er det bare eiers sin feil? For samtlige studier angående atferdsgenetikk på hund er sterkt uenige med deg, og viser til at atferd er i større grad påvirket av genetikk enn miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For din del håper jeg ikke at hunden din har tatt skade av å blitt fysisk fjernet fra møte med andre hunder, det skal ikke være skummelt å møte fremmede hunder, aller minst på frislipp. Men når dere går i bånd holder man bare avstand, det er ingen vits i å løfte på hunden.

Frislipp? Jeg snakker ikke om frislipp jeg, han slippes aldri med hunder vi ikke kjenner. Så du mener altså jeg bare skal la han hilse på løse hunder som kommer bort til oss på tur når min er i bånd og la det stå til? Når jeg vet at han kommer til å reagere og det kan føre til at den andre hunden skal gi ham en lærepenge? Blir han tryggere av det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Så du mener altså at om man får en valp som er usikker, så er det bare å drive "eksponeringsterapi" og så løser det seg? Og at om man ikke klarer å løse det, så er det bare eiers sin feil? For samtlige studier angående atferdsgenetikk på hund er sterkt uenige med deg, og viser til at atferd er i større grad påvirket av genetikk enn miljø.

Nei, det har jeg ikke sagt, men i mine tilfeller har det fungert godt. Jeg har blant annet hatt en karelsk bjørnhund som man nesten skulle tro anså alt levende for å være en bjørn, men han ble omsider (etter fylte 2 år) såpass trygg og avslappet med andre hunder at jeg også klarte å slappe av. Han var aldri spesielt begeistret for andre hunder, men som hundeier er det mitt ansvar å gjøre det jeg kan for å skape en så trygg hund som mulig - gitt de rammene man har fått utdelt.

Selvfølgelig spiller genetikk mye inn, men nå er det vel ikke uten grunn at miljøtrening er særs viktig både for mennesker og dyr? Man kan også være så føre var at man bevisst velger en av de tryggeste valpene fra kullet.

Frislipp? Jeg snakker ikke om frislipp jeg, han slippes aldri med hunder vi ikke kjenner. Så du mener altså jeg bare skal la han hilse på løse hunder som kommer bort til oss på tur når min er i bånd og la det stå til? Når jeg vet at han kommer til å reagere og det kan føre til at den andre hunden skal gi ham en lærepenge? Blir han tryggere av det?

Kanskje ikke til å begynne med nei, men du kan jo begynne med å la hunden være løs med andre hunder uten at du plukker han opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når hunden din bjeffer, knurrer og viser andre signaler så forteller han jo at den andre hunden ska gå bort? Han blir ikke bortskjemt av at du tar han opp, han blir enda mer utrygg.

Jeg skal ikke spekulere i ditt hundehold, men det å hemme hundens språk kan få katastrofale følger på lang sikt. En liten hund tåler helt fint at andre hunder kommer bort til han og han er i mer enn nok stand til å si ifra selv. Jeg har svært store hunder selv, og det er fornøyelig å se på hvordan de nesten pisser på seg når chihuahuaen på 2,5 kg forteller dem hvor skapet skal stå.

Nope, en hund blir ikke utrygg ved å bli løftet. Den blir utrygg av å oppleve situasjoner den ikke takler. Tror du det er noe okei for en hund å komme i situasjoner der den føler den er nødt til å bjeffe og knurre for at den andre hunden skal gå bort?

Snur man på flisa, så er det ikke så rart det er mange småhunder som utagerer ved bjeffing og knurring, de er nødt til å bruke store ord for å bli hørt!

Ved å droppe den utdaterte holdningen om at småhunder blir drittbikkjer av å bli løftet, så har min hund gått fra å være utrygg på store hunder, til å bli helt trygg. Av den enkle grunn at hun har lært at hun slipper å deale med situasjoner hun syns er ekle. Hun stoler på at jeg ordner opp dersom det kommer en hund som ikke respekterer henne. Min hund skal ikke behøve å måtte si i fra til andre drittbikkjer, som uansett ikke respekterer henne. Det er jeg som skal ordne opp, og holde hunder på avstand, ikke henne.

Jeg har hverken hemmet språket hennes eller skadet henne på noen andre måter, hun har fremdeles like godt språk som hun alltid har hatt. Hun vet også at om det kommer en hund som ikke hører på henne, så kan hun løpe til meg og få kommet på trygg avstand.

Og hvorfor jeg løfter opp, jo det er fordi min hund liker å bli løftet, og hun er veldig trygg når hun sitter på skuldrene mine. En skummel situasjon blir altså snudd til noe positivt med en gang hun blir tatt opp. En annen hund hadde jeg kanskje måttet finne en annen løsning til. Poenger er at det ikke finnes noen fasit på hva som er riktig, og man kan ikke si bastant at "det å løfte ødelegger språk og er negativt".

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund vil - heldigvis! - komme til meg og be om hjelp om han føler seg utrygg eller overveldet, det være seg i møte med andre hunder eller hvis det er mange barn. Jeg er sjeleglad for at jeg har en hund som søker til meg for hjelp fremfor å ordne opp selv, selv om jeg har fått høre at jeg er overbeskyttende når jeg da hjelper jeg ham ut av situasjonen han ikke er komfortabel med.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Nope, en hund blir ikke utrygg ved å bli løftet. Den blir utrygg av å oppleve situasjoner den ikke takler. Tror du det er noe okei for en hund å komme i situasjoner der den føler den er nødt til å bjeffe og knurre for at den andre hunden skal gå bort?

Snur man på flisa, så er det ikke så rart det er mange småhunder som utagerer ved bjeffing og knurring, de er nødt til å bruke store ord for å bli hørt!

Ved å droppe den utdaterte holdningen om at småhunder blir drittbikkjer av å bli løftet, så har min hund gått fra å være utrygg på store hunder, til å bli helt trygg. Av den enkle grunn at hun har lært at hun slipper å deale med situasjoner hun syns er ekle. Hun stoler på at jeg ordner opp dersom det kommer en hund som ikke respekterer henne. Min hund skal ikke behøve å måtte si i fra til andre drittbikkjer, som uansett ikke respekterer henne. Det er jeg som skal ordne opp, og holde hunder på avstand, ikke henne.

Jeg har hverken hemmet språket hennes eller skadet henne på noen andre måter, hun har fremdeles like godt språk som hun alltid har hatt. Hun vet også at om det kommer en hund som ikke hører på henne, så kan hun løpe til meg og få kommet på trygg avstand.

Og hvorfor jeg løfter opp, jo det er fordi min hund liker å bli løftet, og hun er veldig trygg når hun sitter på skuldrene mine. En skummel situasjon blir altså snudd til noe positivt med en gang hun blir tatt opp. En annen hund hadde jeg kanskje måttet finne en annen løsning til. Poenger er at det ikke finnes noen fasit på hva som er riktig, og man kan ikke si bastant at "det å løfte ødelegger språk og er negativt".

Hvis hunden din ikke klarer å si ifra tilstrekkelig selv så kommuniserer den dårlig. Du menneskeliggjør hundens egenskaper og bruker kognitiv dissonans til å rettferdiggjøre deg selv.

Mindre hunder er som regel mye mer verbale enn de store, og det er helt naturlig; de har ikke en fysisk styrke å lene seg på, men de kan absolutt si ifra.

Dette blir uansett bare digresjoner fra trådens tema, hundeangrep er uansett svært synd for alle involverte, enten de er "skyldige" eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke til å begynne med nei, men du kan jo begynne med å la hunden være løs med andre hunder uten at du plukker han opp.

:huh: Ehm... Han er jo løs med andre hunder? Med hunder vi kjenner? Uten at jeg plukker ham opp? :blink:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Normalt sett løfter jeg ikke papillonen - normalt sett møter vi hunder der det er mulig å svinge unna. Men jeg har løftet henne av og til i ubehagelige situasjoner. Khela er ikke så tøff, og det tar en del bølling til før hun sier i fra (men da er det rotte på steroider-varsling :lol: ). Hun har et godt språk, og bruker demping for alt det er verdt før hun virkelig sier i fra, hun trekker seg unna før hun virkelig sier i fra. Hun kommer alltid, utelukkende til meg for hjelp før hun virkelig sier i fra. Det skal være utrolig ubehagelig for henne før hun sier i fra, hvorfor skal hun utsettes for det ubehaget egentlig? Når hun kan slippe det ved å slappe av i mine armer?

Jeg er så godt som alltid rolig når jeg behandler hunder, er bevisst på at om jeg har negative reaksjoner/følelser osv vil det smitte på hunden. Jeg er veldig lugn slikt sett, og spenner meg så og si aldri, selv ikke da vi passerte en utagerende crazy banana malamute på halvannen meters avstand her om dagen spente jeg meg. Jeg gikk bestemt men rolig forbi og dro henne med på utsiden av meg, helt avslappet kroppspråk. Men Khela syns allikevel hunden var ekkel og skummel der den brølte og peste og hoppet på eieren for å slippe løs. Hadde hunden fått mer bånd eller kommet seg løs hadde jeg selvfølgelig løftet bikkja mi. Hun hadde ikke hatt sjans!

Men slik som med staffen til søs, han har vært nære på å skade Khela flere ganger fordi han ikke tar advarslene hennes. Da blir hun enten løftet opp eller så slipper jeg huskyen min. Huskyen er engel med Khela, og selv om hun ikke beskytter Khela på noen måte så er ikke staffen like intens. Han syns nok vimsingen og str på huskyen er såpass skummel at han konser om det enn å kveste Khela.

En av grunnene til at jeg ikke slipper Khela med ukjente hunder er at hun ser noe så himla ut som et byttedyr. Hell, er ikke alle huskyene våre hun får være med heller. Og svært lite med staffen til søs. Hun er liten, kjapp og liker å løpe - ikke uoppdragen eller dust mot andre hunder - hun er bare et typisk byttedyr. Jeg må vite nesten helt sikkert at hunden ikke vil jakte henne. Så jeg tar ekstra hensyn sånn sett, selv om jeg normalt sett ikke løfter henne opp. Er ikke nødvendigvis slik at folk tar tegninga om vi svinger unna heller, de følger gjerne etter de. Og om jeg møter en løs hund jeg ikke vil skal komme bortil Khela, løfter jeg naturligvis opp, for en løs hund er det ikke bare å styre unna.

Som sagt, vi hilser nesten aldri på ukjente hunder - løse eller ei. Ser ikke behovet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden din ikke klarer å si ifra tilstrekkelig selv så kommuniserer den dårlig. Du menneskeliggjør hundens egenskaper og bruker kognitiv dissonans til å rettferdiggjøre deg selv.

Mindre hunder er som regel mye mer verbale enn de store, og det er helt naturlig; de har ikke en fysisk styrke å lene seg på, men de kan absolutt si ifra.

Det er helt feil det du sier her, og du viser tydelig at du misforstår poenget.

Du forutsetter her at hunder hun møter også har godt språk. Det er ikke alltid tilfelle. Hunden min har ingen problemer med å omgås hunder som har et godt språk, selv om de er viltre. Problemet oppstår når vi treffer pågående hunder med dårlig språk. Det spiller ingen rolle hvor mye min lille hund sier i fra, så lenge hunden hun sier fra til ikke hører.

At du påstår at jeg menneskeliggjør hunden viser bare hvor feil du leser innleggene mine. Det eneste jeg bruker er enkel observasjon. Situasjonene hun ikke trives i skal hun slippe å måtte deale med. Jeg har ikke gått inn på noe grunn, eller prøvd å tolke hunden min ihjel, men handler utifra enkle observasjoner.

Men jeg gir meg i diskusjonen her. Jeg er kommet på det stadiet i livet at jeg ikke orker å diskutere med mennesker som ikke leser det som står skrevet. No hard feelings, men jeg har rett og slett bedre ting å gjøre :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

All forståelse for de som velger å løfte opp bikkja si - jeg har hepsa BCn på 19 kg på skuldra en gang selv, for å slippe ubehageligheter. Mine bikkjer skal ikke måtte ordne opp selv her i verden. Ikke skal de oppdra andre heller, for den sags skyld, og det er lite som provoserer meg mer enn "bare la henne si fra, min trenger å bli satt på plass".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også løftet Falcon vekk fra andre hunder (småschnausere), og i visse scenarioer er det å foretrekke fremfor å la de holde på. Spesielt hvis dette scenarioet innebærer min hund i bånd, to løse hunder og en total mangel på vitner :sleep: Jeg mener, hvis du har en aggressiv hund og likevel lar de(n) løpe løs(e) så stoler ikke jeg på at du forteller sannheten til folk når min tar din(e) i et forsøk på å forsvare seg fra det motsatte. Konsekvensene av at en stor hund tar en liten hund er nok stort sett mye større enn motsatt, altså følger det med mer ansvar når hunden din er stor. Om enn det moralske ansvaret ligger likt hos begge.

I begynnelsen syns jeg det var håpløst å se folk løfte hundene sine, da jeg gikk ut i fra at bikkjene stort sett ordner opp selv. Nå er jeg av den oppfatning at det kun er teit å løfte opp hunden sin hvis man gjør det hver gang uten grunn, fordi alle andre hunder er farlige. Tviler på at det er så mange. Faktisk kjenner jeg bare èn og ho tør ikke lenger gå forbi huset vårt når Falcon står i hagen i tilfelle han kan rive i stykker gjerdet og spise hunden opp :sleep: Ho sa det riktignok ikke sånn, men det var sånn jeg tolket det.

Anyways. Til saken: Det er jo helt tragisk for alle parter. Syns også det var godt gjort av puddeleierne å ikke ta stilling til en eventuell avlivning. Det tror jeg ikke jeg hadde gjort selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, jeg har et spørsmål -

I tilfeller der den store hunden er i bånd og under kontroll, og eieren med den lille hunden allikevel slipper sin lille hund rett bort i flexiline og spørr 2 sekunder før hundene møtes om de kan hilse og det ender med at de klaffer sammen og den lille hunden dør - Hva syns dere blir riktig å gjøre i en situasjon som det?

Jeg spørr fordi det har skjedd noen jeg kjenner som har stor hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, jeg har et spørsmål -

I tilfeller der den store hunden er i bånd og under kontroll, og eieren med den lille hunden allikevel slipper sin lille hund rett bort i flexiline og spørr 2 sekunder før hundene møtes om de kan hilse og det ender med at de klaffer sammen og den lille hunden dør - Hva syns dere blir riktig å gjøre i en situasjon som det?

Jeg spørr fordi det har skjedd noen jeg kjenner som har stor hund.

Litt vanskelig situasjon, men jeg personlig ville ikke hatt ansvaret for en hund som har drept en annen....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, jeg har et spørsmål -

I tilfeller der den store hunden er i bånd og under kontroll, og eieren med den lille hunden allikevel slipper sin lille hund rett bort i flexiline og spørr 2 sekunder før hundene møtes om de kan hilse og det ender med at de klaffer sammen og den lille hunden dør - Hva syns dere blir riktig å gjøre i en situasjon som det?

Jeg spørr fordi det har skjedd noen jeg kjenner som har stor hund.

Hvis du har kontroll på hunden din, så har det ikke noe å si om noen slipper bikkja si bort til din, fordi du har kontroll på hunden din.

Jeg svarer det fordi det har skjedd meg flere ganger, med forskjellige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...