Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes videoen viser hvor tilpassningsdyktige hunder er. Jeg tror helt klart denne boxeren har masse livsglede, kanskje livet hans ikke blir så langt men jeg synes fortsatt han skal få leve så lenge han har det bra.

De aller fleste levende vesner VIL leve...

selv om det er ekstremt mange mennesker som har behov for å ta liv av alt som er anderledes...fordi vi vet jo alltid best og bør være gud over liv og død.

Å operere bort 2 bein på en 5 år gammel hund blir noe heeelt annet, denne hunden vet ikke om et annet liv. Får den 2 år så er det mye bedre enn ingen år!

Jeg er ikke uenig med deg angående liv, verdi og livsglede/ønske om og leve, men det som er problemet slik jeg ser det er og vite når hunden har vondt. Man kan jo tenke at ja, den får leve så lenge den har det bra, helt enig, men det er ikke alltid så greit og vite. Mange hunder sjuler smerte godt, ikke alle typer smerte er vondt på en slik måte at det vises så godt utenpå, men det kan allikevel være en stor belastning og leve med, og viss vi da ikke ser det eller vet det så vil jo hunden ikke få noe behandling heller (feks smertestillende) slik et menneske med sammenlignbare plager villa ha fått. Viss hunden er født slik elle har gått slik over lang tid kan det bli enda verre og se, fordi de små tegnene som kanskje er til stede ikke skiller seg ut, fordi hunden har alltid vært slik, og kanskje hunden ikke gir noen tegn heller, fordi hunden har alltid hatt det slik og vet ikke om så mye annet og dermed oppfører seg "normalt". Det er selvfølgelig veldig vanskelig og ta stilling til slike ting før man er midt oppi det, men for min del, fra der jeg står så ser jeg stort sett bare grunner til og ikke gjøre det. Nettopp mtp hensyn til hunden. Og det har egentlig ingenting med utseende og gjøre, at det ser rart ut, at jeg synes "synd" på hunden som ikke er som alle andre eller andre praktiske utfordringer ifht akkurat det og mangle et ben eller to om den er frisk og raskt ellers.

  • Like 1
Skrevet

På tv2 er det lagt ut en filmsnutt der en boxer har amputert to bein. Kunne du gjort det samme, og latt hunden kun ha to bein?

NEI. Dersom en hund jeg eide måtte amputere bein i det hele tatt, ville jeg valgt å avslutte det hele. Jeg synes ikke det er noen bra greie når dyr tvinges til å leve med amputerte lemmer. Og når det i tillegg blir TO bein, ikke bare ett, da er det overhodet ikke greit lenger.

Det eneste jeg til nød kunne ha godtatt at dyret måtte leve med, er ETT bakbein amputert. Ikke forbein (da blir det tung humping og verre for dyret å bevege seg forover). Nei, jeg vet ikke helt, jeg tror ikke jeg ville hatt en trebeint hund, nei. Stakkars dyr. Ingen kan forklare dem hvorfor og hvordan. De bare holder ut smerte og slit i stoisk ro, uten å klage.... :(

Skrevet

For min del spørs det helt på hunden. Min lille lette dvergpinscher hadde klart seg utmerket med 3 bein, spesielt om det var et bakbein hun manglet. Tviler på at livskvaliteten hennes ville blitt særlig redusert. To bein hadde ikke vært aktuelt.

Jeg syns ikke amputasjon nødvendigvis er så ille, men jeg syns "vi må redde alt"-holdningen man ser spesielt i USA er helt bak mål. Det finnes så mange friske hunder som behøver nytt hjem, så jeg syns det er unødvendig bruk av ressurser når de bruker tid på dette. Kanskje kynisk, men det er mine tanker.

Skrevet

Nei, ikke en pote en gang ! Denne videoen er helt sikkert aldeles grotesk, så jeg orker ikke å se den. Det er liksom ikke måte hvor mye faenskap mennesket utsetter dyrene sine for.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

To bein ville jeg aldri amputert. Ett bein kommer helt an på hunden hvorfor og hvilket bein. Yngste min kunne helt klart raskt lært seg å gå på tre, men jeg er litt usikker på hvordan en hund på tre bein hadde hengt med i skogen og krevende terreng utenfor sti. Jeg hadde ikke synes det hadde vært greit om det var enkelte turer hunden ikke kunne vært med på. Det er ikke alle hunder som bare luftes i parker og langs stranda som alle jeg har sett med ampurterte hunder gjør (sikkert fordi amputasjon er mer vanlig i usa).

Skrevet

Jeg ville ikke amputert to bein. På min yngste kunne jeg nok amputert et bein (uansett om det var foran eller bak) uten at det hadde satt noen stopper for hennes livsutfoldelse, mens den eldste hadde ikke klart seg med ett bein mindre. Men når en veit at mennesker har fantomsmerter, så er ikke veien lang til å anta at det også kan gjelde for hunder, så jeg ville vært ekstremt betenkt. Denne "dyret VIL leve"-holdninga er veldig rigid, men som et faktum er jeg enig, men synes det blir problematisk når en veit at et dyr har overlevelsesinstinkter som går langt utenfor hva som anses for å være god dyrevelferd sett ut fra objektive kriterier.

Det spiller ingen rolle for meg om Aiko VIL leve (selvsagt vil hun det), når hun ikke hadde klart å være funksjonell nok til å ta seg fram om jeg kappa av henne et bein. For å sette det på spissen: Hva slags liv er det å tutle rundt i en hage og ligge og sove mens jeg er ute og gjør gøyale ting med søstra, når en egentlig er en aktiv, glad og gøyal hund som tar for seg av hva verden har å by på? Jeg hadde følt det på samme måten med livredde hunder som måtte gått på medikamenter for å kunne fungere. Hva slags liv er det å måtte være flata medisinsk ut fordi eieren ikke klarer å sikre et så skjerma miljø at hunden ikke trenger å gå til ekstremer når den vippes av pinnen? For alt vi veit kan bikkja være like redd, den bare viser det ikke lenger fordi medisinene roer ned kroppen. Fy flate. Den sjuke trangen til å holde liv i alt mulig er i mine øyne et stort problem, og jeg bryr meg ikke om jeg tråkker noen på tærne nå.

  • Like 1
Skrevet

Hadde Ozu måttet amputere to bein, så hadde jeg avlivet. Et bein er jeg ikke sikker på, kommer an på som andre har vært inne på.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Guest *Kat84*
Skrevet

Den videoen der er bare trist :(
Den stakkars hunden kan jo ikke leve et fullverdig liv med bare de to fremste beina. Og de belastningsskadene den må få på sikt bør jo være et argument i seg selv for å ikke gjøre slikt.
Hvis det hadde vært nødvendig å amputere to ben hadde jeg heller avlivet. Ett bein... Ja, det kommer an på, men i det lange løp så er ikke det optimalt heller. Kanskje for å forlenge forsvarlig levetid med noen år. Jeg vet ikke. Den diskusjonen måtte jeg tatt med vet.

Skrevet

Jeg kunne til nød amputert ett bakbein. Jeg får vondt i meg av å se den hunden i videoen, men vil ikke kalle det dyreplageri. Virker som at det ikke gjør hunden noe at den mangler to foter.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Guest Klematis
Skrevet

Det vet jeg ikke.

Min lille hund klarer seg fint på 3 bein, så å amputere 1 bein ville gått greit for han.

Å amputere to...Jeg vet ikke, han har allerede feilstillinger og går litt som en gammel mann fra før av, så det måtte jeg tenkt nøye gjennom.

Det er mulig jeg ville prøvd, for å se hvordan livskvaliteten ville blitt, og om det ville fungert både fysisk og psykisk.

Hadde han vist tegn på å sture, være deprimert eller mistrives, ville jeg nok latt han slippe.

Skrevet

Kuma kan gå korte strekninger på frembena, så hun hadde nok klart seg. Men jeg ville aldri gjort det. Ikke et bein engang. Det er ikke et liv jeg unner noen.

Sent from my C6603 using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...