Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes videoen viser hvor tilpassningsdyktige hunder er. Jeg tror helt klart denne boxeren har masse livsglede, kanskje livet hans ikke blir så langt men jeg synes fortsatt han skal få leve så lenge han har det bra.

De aller fleste levende vesner VIL leve...

selv om det er ekstremt mange mennesker som har behov for å ta liv av alt som er anderledes...fordi vi vet jo alltid best og bør være gud over liv og død.

Å operere bort 2 bein på en 5 år gammel hund blir noe heeelt annet, denne hunden vet ikke om et annet liv. Får den 2 år så er det mye bedre enn ingen år!

Jeg er ikke uenig med deg angående liv, verdi og livsglede/ønske om og leve, men det som er problemet slik jeg ser det er og vite når hunden har vondt. Man kan jo tenke at ja, den får leve så lenge den har det bra, helt enig, men det er ikke alltid så greit og vite. Mange hunder sjuler smerte godt, ikke alle typer smerte er vondt på en slik måte at det vises så godt utenpå, men det kan allikevel være en stor belastning og leve med, og viss vi da ikke ser det eller vet det så vil jo hunden ikke få noe behandling heller (feks smertestillende) slik et menneske med sammenlignbare plager villa ha fått. Viss hunden er født slik elle har gått slik over lang tid kan det bli enda verre og se, fordi de små tegnene som kanskje er til stede ikke skiller seg ut, fordi hunden har alltid vært slik, og kanskje hunden ikke gir noen tegn heller, fordi hunden har alltid hatt det slik og vet ikke om så mye annet og dermed oppfører seg "normalt". Det er selvfølgelig veldig vanskelig og ta stilling til slike ting før man er midt oppi det, men for min del, fra der jeg står så ser jeg stort sett bare grunner til og ikke gjøre det. Nettopp mtp hensyn til hunden. Og det har egentlig ingenting med utseende og gjøre, at det ser rart ut, at jeg synes "synd" på hunden som ikke er som alle andre eller andre praktiske utfordringer ifht akkurat det og mangle et ben eller to om den er frisk og raskt ellers.

  • Like 1
Skrevet

På tv2 er det lagt ut en filmsnutt der en boxer har amputert to bein. Kunne du gjort det samme, og latt hunden kun ha to bein?

NEI. Dersom en hund jeg eide måtte amputere bein i det hele tatt, ville jeg valgt å avslutte det hele. Jeg synes ikke det er noen bra greie når dyr tvinges til å leve med amputerte lemmer. Og når det i tillegg blir TO bein, ikke bare ett, da er det overhodet ikke greit lenger.

Det eneste jeg til nød kunne ha godtatt at dyret måtte leve med, er ETT bakbein amputert. Ikke forbein (da blir det tung humping og verre for dyret å bevege seg forover). Nei, jeg vet ikke helt, jeg tror ikke jeg ville hatt en trebeint hund, nei. Stakkars dyr. Ingen kan forklare dem hvorfor og hvordan. De bare holder ut smerte og slit i stoisk ro, uten å klage.... :(

Skrevet

For min del spørs det helt på hunden. Min lille lette dvergpinscher hadde klart seg utmerket med 3 bein, spesielt om det var et bakbein hun manglet. Tviler på at livskvaliteten hennes ville blitt særlig redusert. To bein hadde ikke vært aktuelt.

Jeg syns ikke amputasjon nødvendigvis er så ille, men jeg syns "vi må redde alt"-holdningen man ser spesielt i USA er helt bak mål. Det finnes så mange friske hunder som behøver nytt hjem, så jeg syns det er unødvendig bruk av ressurser når de bruker tid på dette. Kanskje kynisk, men det er mine tanker.

Skrevet

Nei, ikke en pote en gang ! Denne videoen er helt sikkert aldeles grotesk, så jeg orker ikke å se den. Det er liksom ikke måte hvor mye faenskap mennesket utsetter dyrene sine for.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

To bein ville jeg aldri amputert. Ett bein kommer helt an på hunden hvorfor og hvilket bein. Yngste min kunne helt klart raskt lært seg å gå på tre, men jeg er litt usikker på hvordan en hund på tre bein hadde hengt med i skogen og krevende terreng utenfor sti. Jeg hadde ikke synes det hadde vært greit om det var enkelte turer hunden ikke kunne vært med på. Det er ikke alle hunder som bare luftes i parker og langs stranda som alle jeg har sett med ampurterte hunder gjør (sikkert fordi amputasjon er mer vanlig i usa).

Skrevet

Jeg ville ikke amputert to bein. På min yngste kunne jeg nok amputert et bein (uansett om det var foran eller bak) uten at det hadde satt noen stopper for hennes livsutfoldelse, mens den eldste hadde ikke klart seg med ett bein mindre. Men når en veit at mennesker har fantomsmerter, så er ikke veien lang til å anta at det også kan gjelde for hunder, så jeg ville vært ekstremt betenkt. Denne "dyret VIL leve"-holdninga er veldig rigid, men som et faktum er jeg enig, men synes det blir problematisk når en veit at et dyr har overlevelsesinstinkter som går langt utenfor hva som anses for å være god dyrevelferd sett ut fra objektive kriterier.

Det spiller ingen rolle for meg om Aiko VIL leve (selvsagt vil hun det), når hun ikke hadde klart å være funksjonell nok til å ta seg fram om jeg kappa av henne et bein. For å sette det på spissen: Hva slags liv er det å tutle rundt i en hage og ligge og sove mens jeg er ute og gjør gøyale ting med søstra, når en egentlig er en aktiv, glad og gøyal hund som tar for seg av hva verden har å by på? Jeg hadde følt det på samme måten med livredde hunder som måtte gått på medikamenter for å kunne fungere. Hva slags liv er det å måtte være flata medisinsk ut fordi eieren ikke klarer å sikre et så skjerma miljø at hunden ikke trenger å gå til ekstremer når den vippes av pinnen? For alt vi veit kan bikkja være like redd, den bare viser det ikke lenger fordi medisinene roer ned kroppen. Fy flate. Den sjuke trangen til å holde liv i alt mulig er i mine øyne et stort problem, og jeg bryr meg ikke om jeg tråkker noen på tærne nå.

  • Like 1
Skrevet

Hadde Ozu måttet amputere to bein, så hadde jeg avlivet. Et bein er jeg ikke sikker på, kommer an på som andre har vært inne på.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Guest *Kat84*
Skrevet

Den videoen der er bare trist :(
Den stakkars hunden kan jo ikke leve et fullverdig liv med bare de to fremste beina. Og de belastningsskadene den må få på sikt bør jo være et argument i seg selv for å ikke gjøre slikt.
Hvis det hadde vært nødvendig å amputere to ben hadde jeg heller avlivet. Ett bein... Ja, det kommer an på, men i det lange løp så er ikke det optimalt heller. Kanskje for å forlenge forsvarlig levetid med noen år. Jeg vet ikke. Den diskusjonen måtte jeg tatt med vet.

Skrevet

Jeg kunne til nød amputert ett bakbein. Jeg får vondt i meg av å se den hunden i videoen, men vil ikke kalle det dyreplageri. Virker som at det ikke gjør hunden noe at den mangler to foter.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Guest Klematis
Skrevet

Det vet jeg ikke.

Min lille hund klarer seg fint på 3 bein, så å amputere 1 bein ville gått greit for han.

Å amputere to...Jeg vet ikke, han har allerede feilstillinger og går litt som en gammel mann fra før av, så det måtte jeg tenkt nøye gjennom.

Det er mulig jeg ville prøvd, for å se hvordan livskvaliteten ville blitt, og om det ville fungert både fysisk og psykisk.

Hadde han vist tegn på å sture, være deprimert eller mistrives, ville jeg nok latt han slippe.

Skrevet

Kuma kan gå korte strekninger på frembena, så hun hadde nok klart seg. Men jeg ville aldri gjort det. Ikke et bein engang. Det er ikke et liv jeg unner noen.

Sent from my C6603 using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...