Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes videoen viser hvor tilpassningsdyktige hunder er. Jeg tror helt klart denne boxeren har masse livsglede, kanskje livet hans ikke blir så langt men jeg synes fortsatt han skal få leve så lenge han har det bra.

De aller fleste levende vesner VIL leve...

selv om det er ekstremt mange mennesker som har behov for å ta liv av alt som er anderledes...fordi vi vet jo alltid best og bør være gud over liv og død.

Å operere bort 2 bein på en 5 år gammel hund blir noe heeelt annet, denne hunden vet ikke om et annet liv. Får den 2 år så er det mye bedre enn ingen år!

Jeg er ikke uenig med deg angående liv, verdi og livsglede/ønske om og leve, men det som er problemet slik jeg ser det er og vite når hunden har vondt. Man kan jo tenke at ja, den får leve så lenge den har det bra, helt enig, men det er ikke alltid så greit og vite. Mange hunder sjuler smerte godt, ikke alle typer smerte er vondt på en slik måte at det vises så godt utenpå, men det kan allikevel være en stor belastning og leve med, og viss vi da ikke ser det eller vet det så vil jo hunden ikke få noe behandling heller (feks smertestillende) slik et menneske med sammenlignbare plager villa ha fått. Viss hunden er født slik elle har gått slik over lang tid kan det bli enda verre og se, fordi de små tegnene som kanskje er til stede ikke skiller seg ut, fordi hunden har alltid vært slik, og kanskje hunden ikke gir noen tegn heller, fordi hunden har alltid hatt det slik og vet ikke om så mye annet og dermed oppfører seg "normalt". Det er selvfølgelig veldig vanskelig og ta stilling til slike ting før man er midt oppi det, men for min del, fra der jeg står så ser jeg stort sett bare grunner til og ikke gjøre det. Nettopp mtp hensyn til hunden. Og det har egentlig ingenting med utseende og gjøre, at det ser rart ut, at jeg synes "synd" på hunden som ikke er som alle andre eller andre praktiske utfordringer ifht akkurat det og mangle et ben eller to om den er frisk og raskt ellers.

  • Like 1
Skrevet

På tv2 er det lagt ut en filmsnutt der en boxer har amputert to bein. Kunne du gjort det samme, og latt hunden kun ha to bein?

NEI. Dersom en hund jeg eide måtte amputere bein i det hele tatt, ville jeg valgt å avslutte det hele. Jeg synes ikke det er noen bra greie når dyr tvinges til å leve med amputerte lemmer. Og når det i tillegg blir TO bein, ikke bare ett, da er det overhodet ikke greit lenger.

Det eneste jeg til nød kunne ha godtatt at dyret måtte leve med, er ETT bakbein amputert. Ikke forbein (da blir det tung humping og verre for dyret å bevege seg forover). Nei, jeg vet ikke helt, jeg tror ikke jeg ville hatt en trebeint hund, nei. Stakkars dyr. Ingen kan forklare dem hvorfor og hvordan. De bare holder ut smerte og slit i stoisk ro, uten å klage.... :(

Skrevet

For min del spørs det helt på hunden. Min lille lette dvergpinscher hadde klart seg utmerket med 3 bein, spesielt om det var et bakbein hun manglet. Tviler på at livskvaliteten hennes ville blitt særlig redusert. To bein hadde ikke vært aktuelt.

Jeg syns ikke amputasjon nødvendigvis er så ille, men jeg syns "vi må redde alt"-holdningen man ser spesielt i USA er helt bak mål. Det finnes så mange friske hunder som behøver nytt hjem, så jeg syns det er unødvendig bruk av ressurser når de bruker tid på dette. Kanskje kynisk, men det er mine tanker.

Skrevet

Nei, ikke en pote en gang ! Denne videoen er helt sikkert aldeles grotesk, så jeg orker ikke å se den. Det er liksom ikke måte hvor mye faenskap mennesket utsetter dyrene sine for.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

To bein ville jeg aldri amputert. Ett bein kommer helt an på hunden hvorfor og hvilket bein. Yngste min kunne helt klart raskt lært seg å gå på tre, men jeg er litt usikker på hvordan en hund på tre bein hadde hengt med i skogen og krevende terreng utenfor sti. Jeg hadde ikke synes det hadde vært greit om det var enkelte turer hunden ikke kunne vært med på. Det er ikke alle hunder som bare luftes i parker og langs stranda som alle jeg har sett med ampurterte hunder gjør (sikkert fordi amputasjon er mer vanlig i usa).

Skrevet

Jeg ville ikke amputert to bein. På min yngste kunne jeg nok amputert et bein (uansett om det var foran eller bak) uten at det hadde satt noen stopper for hennes livsutfoldelse, mens den eldste hadde ikke klart seg med ett bein mindre. Men når en veit at mennesker har fantomsmerter, så er ikke veien lang til å anta at det også kan gjelde for hunder, så jeg ville vært ekstremt betenkt. Denne "dyret VIL leve"-holdninga er veldig rigid, men som et faktum er jeg enig, men synes det blir problematisk når en veit at et dyr har overlevelsesinstinkter som går langt utenfor hva som anses for å være god dyrevelferd sett ut fra objektive kriterier.

Det spiller ingen rolle for meg om Aiko VIL leve (selvsagt vil hun det), når hun ikke hadde klart å være funksjonell nok til å ta seg fram om jeg kappa av henne et bein. For å sette det på spissen: Hva slags liv er det å tutle rundt i en hage og ligge og sove mens jeg er ute og gjør gøyale ting med søstra, når en egentlig er en aktiv, glad og gøyal hund som tar for seg av hva verden har å by på? Jeg hadde følt det på samme måten med livredde hunder som måtte gått på medikamenter for å kunne fungere. Hva slags liv er det å måtte være flata medisinsk ut fordi eieren ikke klarer å sikre et så skjerma miljø at hunden ikke trenger å gå til ekstremer når den vippes av pinnen? For alt vi veit kan bikkja være like redd, den bare viser det ikke lenger fordi medisinene roer ned kroppen. Fy flate. Den sjuke trangen til å holde liv i alt mulig er i mine øyne et stort problem, og jeg bryr meg ikke om jeg tråkker noen på tærne nå.

  • Like 1
Skrevet

Hadde Ozu måttet amputere to bein, så hadde jeg avlivet. Et bein er jeg ikke sikker på, kommer an på som andre har vært inne på.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Guest *Kat84*
Skrevet

Den videoen der er bare trist :(
Den stakkars hunden kan jo ikke leve et fullverdig liv med bare de to fremste beina. Og de belastningsskadene den må få på sikt bør jo være et argument i seg selv for å ikke gjøre slikt.
Hvis det hadde vært nødvendig å amputere to ben hadde jeg heller avlivet. Ett bein... Ja, det kommer an på, men i det lange løp så er ikke det optimalt heller. Kanskje for å forlenge forsvarlig levetid med noen år. Jeg vet ikke. Den diskusjonen måtte jeg tatt med vet.

Skrevet

Jeg kunne til nød amputert ett bakbein. Jeg får vondt i meg av å se den hunden i videoen, men vil ikke kalle det dyreplageri. Virker som at det ikke gjør hunden noe at den mangler to foter.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Guest Klematis
Skrevet

Det vet jeg ikke.

Min lille hund klarer seg fint på 3 bein, så å amputere 1 bein ville gått greit for han.

Å amputere to...Jeg vet ikke, han har allerede feilstillinger og går litt som en gammel mann fra før av, så det måtte jeg tenkt nøye gjennom.

Det er mulig jeg ville prøvd, for å se hvordan livskvaliteten ville blitt, og om det ville fungert både fysisk og psykisk.

Hadde han vist tegn på å sture, være deprimert eller mistrives, ville jeg nok latt han slippe.

Skrevet

Kuma kan gå korte strekninger på frembena, så hun hadde nok klart seg. Men jeg ville aldri gjort det. Ikke et bein engang. Det er ikke et liv jeg unner noen.

Sent from my C6603 using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...