Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund med amputerte bein.


Recommended Posts

Jeg synes videoen viser hvor tilpassningsdyktige hunder er. Jeg tror helt klart denne boxeren har masse livsglede, kanskje livet hans ikke blir så langt men jeg synes fortsatt han skal få leve så lenge han har det bra.

De aller fleste levende vesner VIL leve...

selv om det er ekstremt mange mennesker som har behov for å ta liv av alt som er anderledes...fordi vi vet jo alltid best og bør være gud over liv og død.

Å operere bort 2 bein på en 5 år gammel hund blir noe heeelt annet, denne hunden vet ikke om et annet liv. Får den 2 år så er det mye bedre enn ingen år!

Jeg er ikke uenig med deg angående liv, verdi og livsglede/ønske om og leve, men det som er problemet slik jeg ser det er og vite når hunden har vondt. Man kan jo tenke at ja, den får leve så lenge den har det bra, helt enig, men det er ikke alltid så greit og vite. Mange hunder sjuler smerte godt, ikke alle typer smerte er vondt på en slik måte at det vises så godt utenpå, men det kan allikevel være en stor belastning og leve med, og viss vi da ikke ser det eller vet det så vil jo hunden ikke få noe behandling heller (feks smertestillende) slik et menneske med sammenlignbare plager villa ha fått. Viss hunden er født slik elle har gått slik over lang tid kan det bli enda verre og se, fordi de små tegnene som kanskje er til stede ikke skiller seg ut, fordi hunden har alltid vært slik, og kanskje hunden ikke gir noen tegn heller, fordi hunden har alltid hatt det slik og vet ikke om så mye annet og dermed oppfører seg "normalt". Det er selvfølgelig veldig vanskelig og ta stilling til slike ting før man er midt oppi det, men for min del, fra der jeg står så ser jeg stort sett bare grunner til og ikke gjøre det. Nettopp mtp hensyn til hunden. Og det har egentlig ingenting med utseende og gjøre, at det ser rart ut, at jeg synes "synd" på hunden som ikke er som alle andre eller andre praktiske utfordringer ifht akkurat det og mangle et ben eller to om den er frisk og raskt ellers.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tv2 er det lagt ut en filmsnutt der en boxer har amputert to bein. Kunne du gjort det samme, og latt hunden kun ha to bein?

NEI. Dersom en hund jeg eide måtte amputere bein i det hele tatt, ville jeg valgt å avslutte det hele. Jeg synes ikke det er noen bra greie når dyr tvinges til å leve med amputerte lemmer. Og når det i tillegg blir TO bein, ikke bare ett, da er det overhodet ikke greit lenger.

Det eneste jeg til nød kunne ha godtatt at dyret måtte leve med, er ETT bakbein amputert. Ikke forbein (da blir det tung humping og verre for dyret å bevege seg forover). Nei, jeg vet ikke helt, jeg tror ikke jeg ville hatt en trebeint hund, nei. Stakkars dyr. Ingen kan forklare dem hvorfor og hvordan. De bare holder ut smerte og slit i stoisk ro, uten å klage.... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del spørs det helt på hunden. Min lille lette dvergpinscher hadde klart seg utmerket med 3 bein, spesielt om det var et bakbein hun manglet. Tviler på at livskvaliteten hennes ville blitt særlig redusert. To bein hadde ikke vært aktuelt.

Jeg syns ikke amputasjon nødvendigvis er så ille, men jeg syns "vi må redde alt"-holdningen man ser spesielt i USA er helt bak mål. Det finnes så mange friske hunder som behøver nytt hjem, så jeg syns det er unødvendig bruk av ressurser når de bruker tid på dette. Kanskje kynisk, men det er mine tanker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

To bein ville jeg aldri amputert. Ett bein kommer helt an på hunden hvorfor og hvilket bein. Yngste min kunne helt klart raskt lært seg å gå på tre, men jeg er litt usikker på hvordan en hund på tre bein hadde hengt med i skogen og krevende terreng utenfor sti. Jeg hadde ikke synes det hadde vært greit om det var enkelte turer hunden ikke kunne vært med på. Det er ikke alle hunder som bare luftes i parker og langs stranda som alle jeg har sett med ampurterte hunder gjør (sikkert fordi amputasjon er mer vanlig i usa).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke amputert to bein. På min yngste kunne jeg nok amputert et bein (uansett om det var foran eller bak) uten at det hadde satt noen stopper for hennes livsutfoldelse, mens den eldste hadde ikke klart seg med ett bein mindre. Men når en veit at mennesker har fantomsmerter, så er ikke veien lang til å anta at det også kan gjelde for hunder, så jeg ville vært ekstremt betenkt. Denne "dyret VIL leve"-holdninga er veldig rigid, men som et faktum er jeg enig, men synes det blir problematisk når en veit at et dyr har overlevelsesinstinkter som går langt utenfor hva som anses for å være god dyrevelferd sett ut fra objektive kriterier.

Det spiller ingen rolle for meg om Aiko VIL leve (selvsagt vil hun det), når hun ikke hadde klart å være funksjonell nok til å ta seg fram om jeg kappa av henne et bein. For å sette det på spissen: Hva slags liv er det å tutle rundt i en hage og ligge og sove mens jeg er ute og gjør gøyale ting med søstra, når en egentlig er en aktiv, glad og gøyal hund som tar for seg av hva verden har å by på? Jeg hadde følt det på samme måten med livredde hunder som måtte gått på medikamenter for å kunne fungere. Hva slags liv er det å måtte være flata medisinsk ut fordi eieren ikke klarer å sikre et så skjerma miljø at hunden ikke trenger å gå til ekstremer når den vippes av pinnen? For alt vi veit kan bikkja være like redd, den bare viser det ikke lenger fordi medisinene roer ned kroppen. Fy flate. Den sjuke trangen til å holde liv i alt mulig er i mine øyne et stort problem, og jeg bryr meg ikke om jeg tråkker noen på tærne nå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Den videoen der er bare trist :(
Den stakkars hunden kan jo ikke leve et fullverdig liv med bare de to fremste beina. Og de belastningsskadene den må få på sikt bør jo være et argument i seg selv for å ikke gjøre slikt.
Hvis det hadde vært nødvendig å amputere to ben hadde jeg heller avlivet. Ett bein... Ja, det kommer an på, men i det lange løp så er ikke det optimalt heller. Kanskje for å forlenge forsvarlig levetid med noen år. Jeg vet ikke. Den diskusjonen måtte jeg tatt med vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det vet jeg ikke.

Min lille hund klarer seg fint på 3 bein, så å amputere 1 bein ville gått greit for han.

Å amputere to...Jeg vet ikke, han har allerede feilstillinger og går litt som en gammel mann fra før av, så det måtte jeg tenkt nøye gjennom.

Det er mulig jeg ville prøvd, for å se hvordan livskvaliteten ville blitt, og om det ville fungert både fysisk og psykisk.

Hadde han vist tegn på å sture, være deprimert eller mistrives, ville jeg nok latt han slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...