Gå til innhold
Hundesonen.no

Øve på innkalling med forstyrrelser?


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

Min lille mini er vanligvis veldig flink til å komme til mor, når han vet at jeg har lomma full av snacks.

Dette er et ord han har lært seg, og han pleier å komme løpende så fort jeg nevner det.

Men, jeg har jo observert at dette ikke fungerer så bra når det plutselig dukker opp et menneske, en syklist, noe som bråker, eller en herremann i full fart på ski, som i dag.

Da blir det lille dyret helt stiv, og ørene slutter visst helt å fungere.

Det er helt umulig å få tak i han, han hører ikke, og bare løper avgårde.

I dag trodde jeg at jeg så mannen på ski før han, og klarte nesten å få på han båndet, men jeg var antakelig litt for rask i bevegelsene, slik at han oppfattet at han burde løpe unna.

Så løp han da, først den ene veien, og så den andre veien, han løp mens han så seg bakover mot meg.

Jeg tenkte at her må jeg virkelig beherske meg og prøve å være så rolig som mulig, men det hjalp ikke. Om han prøvde å signalisere at jeg også måtte forte meg så vi kom oss unna dette skumle vet jeg ikke, men han stoppet ikke før vi var på toppen av bakken. Og denne snacksen som han vanligvis er så vill etter, fungerer ikke da. Da kan jeg vifte med den rett foran nesa på han, og han enser den overhodet ikke.

Jeg kan selvfølgelig løpe andre veien, men når jeg må ha tak i han, så vil jeg gjerne at han skal høre, og øve på det så vi slipper dette tullet hver gang det dukker opp noen.

Vi har brukt langline, en 15 meter lang plastsnor, men det syntes jeg var mer styr enn morsomt. Det ble en stor tugge å gå med, og den viklet seg bare inn overalt.

Så jeg lurer litt på hvordan jeg kan trene på dette, slik at det er mulig å ha han løs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første så må du ikke ha ham løs når du ikke er sikker på at han kommer - også om det kommer mennesker eller hunder forbi!

En grei måte å starte med forstyrrelser på er å ha hunden i langline, og sett en matskål(er) på god avstand (gjerne bak hunden i starten, om det er vanskelig). Øk vanskelighetsgraden gradvis slik at hunden etterhvert må løpe over skålene for å komme til deg. Noen hunder krever masse masse trening for å få en god innkalling.

Prøv også å få andre mennesker og hunder til å hjelpe deg etterhvert, og stå (og etterhvert bevege seg) i ulike avstander til dere mens du kaller inn. Det viktige helt fra starten er da å beregne avstanden godt nok til at hunden lykkes med å komme på innkallingen og IKKE går til forstyrrelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tren innkalling med forstyrrelser. For eksempel:

- et menneske holder hunden fast - både ignorerer, koser med den, leker med den, gir den godbit

- hunden din får leke med en annen hund (kontrollert av et annet menneske)

- et menneske går rundt omkring som forstyrrelse, kaster en jakke langs bakken eller whatever

I slike situasjoner må du ha langlinen på, og innenfor rekkevidde, sånn at du kan gi et nudge i linen om ikke hunden kommer når du roper de to første gangene.

Om innkallingen sitter såpass lite når det kommer forstyrrelser på tur, ville jeg entet safet og hatt langlinen på hele tiden (jeg har en i plast, den setter seg svært sjelden fast steder – og om jeg må holde i den så surrer jeg den ikke opp, da bare holder jeg i linen på egnet sted), eller bare godtatt at han løper bort til mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

I dag burde det vært helt greit å slippe han, så langt oppi skogen det er mulig å komme, men plutselig dukka det opp en med ski på beina gitt, og nå er jeg lei av at han ikke hører. Vi øver på innkalling hver dag vi, og han hører han, med båndet på, og når det bare er meg og han.

Kanskje langlina mi er altfor lang, den er 15 meter lang, og egentlig en klessnor.

Det er ikke så ideelt i skogen med masse trær og busker.

Kunne sikkert brukt en hyssing på han lille der, men den vikler seg jo i hvertfall fast i alt mulig.

Hadde det fantes fleksibånd som er veldig langt, hadde jeg gått for det, men jeg finner ingen som er lenger enn noen få meter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 meter er helt fint. Vi har 20 på ridgebacken... Og treninga trenger ikke å foregå i skogen i første omgang. Det er heller ikke trening når han kommer på første forsøk når det er kun du og ham. Som du selv sier, du trenger å trene med fristelser/forstyrrelser.

De aller fleste hunder kommer når det ikke er noen forstyrrelser og eier står og vifter med godbiter. ;) Jobben med å få innkalling på en hund når det er noe annet interessant er noe helt annet...

(forøvrig anbefaler jeg å ha hunden i kortere bånd i skogen i båndtvangstiden, da forstyrrer de jo like gjerne dyrelivet om de er i langline og snuser opp en rådyrkalv eller et rede)

Om du er usikker på hvordan du skal gå fram, hva med et innkallingskurs? Jeg vet at Canis Asker og Bærum har noen på planen nå. Ellers er jeg blitt veldig glad i Lundqvist, de er litt dyre men har veldig god oppfølging og jobber mye med kontakt og læring på grunnkurset, og enda mer med innkalling på videregående kurset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg tok en rull med hyssing, og knøyt selen fast i den, det fungerte igrunn bedre enn noe annet vi har prøvd. Da kan jeg rulle hyssingen inn igjen på rullen ved behov.

Tror han syntes plast/knessnora var litt tung så han ikke fikk surret rundt og løpt litt, han fikk gjort det med hyssingen på.

Han veier jo bare 3 kg, og er jo ikke sterk, så det er egentlig bare for at jeg skal kunne tråkke på den hvis det dukker opp noen, så han ikke stikker av. Kurs nytter ikke med min jobb, får ikke fullført dem, og det blir ikke noe greie på det.

Kan godt innrømme at å trene med hund er noe av det kjedeligste jeg vet, og det er helt sikkert fordi jeg ikke aner hva jeg gjør.

Han er veldig snill og grei, og en super turkamerat, selv om han ikke kan så mye...Klart vi burde vært på kurs for lenge siden, det har jeg sagt helt siden han var valp, men jeg jobber mye kveld, og da får vi ikke med oss alt.

Spørs om det blir et liv i hyssing på småen :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helgekurs heller? Evt. ta et par privattimer. Hund i Harmoni er ihvertfall kjempeflink og gir privattimer.

Ellers så er vel den enkle løsningen bare å ha hunden i bånd. :) Nå er det jo uansett båndtvang, så kan man jobbe med kontakt så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det er en hundeskole noen få kilometer herfra, de har både kurs og privattimer, så det enkleste hadde vel vært å kontakte dem for tips og råd.

Det viktigste hadde egentlig vært å få han til å stoppe.

Om jeg ikke får han til å komme til meg, så hadde det vært flott om det gikk an å få han til å stå stille, til jeg kommer for å hente han.

Når vi kom hjem fra langlineturen med hyssing i dag, og var rett nedenfor huset, så kom det en bil som tutet forbi, og da hoppet han til, og skulle løpe mot den, mens han bjeffet. Han fikk jo ikke anledning til det siden han satt fast i hyssingen, men det er den slags tull jeg gjerne skulle fått en slutt på.

Han kan jo egentlig gå løs på gården jeg vokste opp på, men plutselig hører han en lyd som opprører han veldig, og han farer som en strek opp veien, og blokkerer totalt. Det er ikke mange biler som kjører der, men det holder jo med èn, så er den lille tassen flat som en pannekake.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor, for det kan egentlig være hva som helst som plutselig trigger denne trangen til å løpe, og det er ikke alltid han løper andre veien, andre ganger løper han mot det som bråker også.

Eneste måten å få til det, er hvis en mann bruker sin mørke stemme og snakker litt hardt til han.

Da holder det nemlig at de hever stemmen, og sier navnet hans, så står han rolig.

Jeg lurer litt på hundefløyte, er det bare for folk uten kontroll, eller kan det være noe som kanskje kan fungere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på hundefløyte, er det bare for folk uten kontroll, eller kan det være noe som kanskje kan fungere?

Vi bruker fløyte til innkalling, og jeg vil si at jeg har god kontroll på min :P Men det må også læres inn, det er ikke bare å blåse også kommer hunden liksom ;) Men jeg synes "kom her" kommandoen fort kan bli vannet ut, og da er det okei å ha noe som FUNGERER i nødsituasjoner.

Les denne tråden for innlæring og tips: Noen som bruker fløyte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Ja, det hadde vært interessant å testet å hatt han i langline, fått noen til å plutselig dukke opp og bråke litt, og se om det kunne passe den lille herren å komme til mor om jeg da blåser i fløyta, hvis det fungerer omtrent som å rope høyt og bestemt. I dag syntes jeg han var stresset veldig lenge etter at mannen på ski suste forbi han, og det er jo denne blokkeringen som er litt skummel, når det overhodet ikke er mulig for meg å få kontakt med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Ja han blir redd, og da blir han så stresset at han ikke helt vet hvor han skal gjøre av seg, tror jeg.

Han må bare komme seg vekk, og da bare løper han.

Hadde jo vært fint om han anså det for trygt å komme til meg i de situasjonene, men han oppfatter jo at jeg blir stressa også når jeg prøver å få tak i han, så jeg er nok ikke den han i slike situasjoner anser for å være den tryggeste å oppsøke.

For selv om jeg prøver å oppføre meg så behersket som mulig, så er han jo ganske glup han der, og plukker opp små signaler jeg ikke aner jeg sender ut.

Han går langs veien i 80-sona i bånd uten problemer mens bilene suser forbi, men når han går løs blir visst alt mye skumlere, men det er nok jeg som overfører frykten til han, har jeg en mistanke om. Han har vel plukket opp at jeg blir stressa når det kommer noe eller noen når han er løs, og tolket det som at da er det fare på ferde.

Nei, vi får beholde hyssingen på:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg var deg, så ville jeg trent masse på kontakt slik at den søker mer til deg. Jeg ville også lært inn hunden å sladre. Altså belønne frivillig kontakt når hunden ser noen andre komme. Først i bånd og så tatt det videre derfra.

Sent from my C6603 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Vi øver på kontakt hver gang vi er ute på tur, han får godbit nesten hver gang han ser i min retning, og han pleier å komme helt frivillig når han vet det er godbit på gang. Han vet godt hva jeg har i lomma, og er veldig interessert.

Har også øvd på å gi han godbit mens bilene suser forbi ørene hans, og det fungerer stort sett bra å få kontakt med han da, men altså ikke når han går løs når noe ukjent dukker opp.

Jeg må vel på en eller annen måte få han til å skjønne at det ikke er farlig når noe ukjent dukker opp, og at det bare betyr at han må komme til meg, eller stoppe og vente til jeg kommer.

Problemet er vel at han antakelig assosierer meg med noe skummelt når noe ukjent dukker opp, fordi det vel er jeg som har stresset han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både innkalling, stopp og alt annet har med generell kontakt og trening av hunden å gjøre. Du må legge mye arbeid i å trene kontakt, MED forstyrrelser og stadig vanskeligere miljøer, dersom du skal få kontakt med ham i disse situasjonene. Prinsippet er uansett det samme, det krever at du legger ned en del systematisk jobbing og at du treneri forskjellige omgivelser og med forstyrrelser du har kontroll på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Vi må nok ha litt hjelp om vi skal få til dette, tror jeg, ja.

Nå har vi gått lang tur med hyssingrullen igjen, og det fungerer bra, bortsett fra at vi drar jo med oss et lass med kvister på veien.

Men, junior virker fornøyd, kan surre rundt som han vil, og jeg slipper å ha hjertet i halsen om noe(n) skulle dukke opp. Så får vi heller ta med oss halve skogen.

At det ser noe komisk ut å gå tur med bikkja i hyssing, er en annen sak. Tror jeg fikk noen rare blikk da jeg surra tråden inn på rullen når vi skulle gå ut på veien igjen. Godt det ikke er så mye folk her ute på landet :ahappy:

Inntil videre så får vi gå for denne løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dette handler jo ikke om innkalling med forstyrrelse, dette handler om en hund som blir redd. Det er ikke innkalling du må trene på, men miljø, trygghet osv.

Der og da hadde jeg personlig gått motsatt vei, hunden din ser etter deg og er opptatt av deg, og den stopper jo tydeligvis etterhvert så den vil jo komme, om enn ikke den tverrsnur med en gang (men det handler jo om at den må få summet seg litt etter den ble skremt, så kommer den når toppen klarner og det skumle er kommet litt på avstand). Men om du ikke føler deg trygg på det så er jo det helt greit, det får du kjenne på selv. Jeg hadde nok helst ikke sluppet en hund som reagerer slik i det hele tatt før den er tryggere på miljø og reaksjoner blir litt mer behersket.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite tips når det gjelder langline: Har selv en slik plastikk-line. Veldig ubehagelig å holde i og den drar også med seg mye rusk og rask når vi er i skogen. Har derimot gått over til å bruke en langline som er kjøpt på Biltema. Mye mer behagelig å holde i (laget av bomull eller noe lignende), og den dro ikke med seg kvister da vi var på tur i skogen i helgen heller. Denne linen her: http://biltema.no/no/Fritid/Kjaledyrutstyr/Hund/Sporline-15-m-flat-47081/. Ganske rimelig er den også, 80kr :)

Ellers vil jeg si at jeg så og si aldri slipper min hund løs, har som oftest langline eller bånd på henne :) Dette er for å forhindre at hun stikker av eller går bort til andre mennesker eller hunder. Til jeg føler at jeg har en solid inkalling på henne kommer jeg nok ikke til å slippe henne løs heller, med mindre vi ferdes steder hvor det er liten sjangs for å møte på noen :) noen mennesker undrer seg sikkert over det lange "båndet" jeg går rundt og drasser på, men det får nå heller være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

OK, da er jeg tilbake til hyssingen igjen.

Bare knyter den fast, og klipper av hyssingen når jeg kommer hjem, ser at Chi'en selv er fornøyd med den, men det er jo alle disse kvistene og greinene og alt som fester seg på, som er bakdelen, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...