Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva tenker dere om dette? Er det greit at hunden passer på tingene sine og gir beskjed til andre hunder? Er det til og med ønskelig? Eller er det absolutt ikke greit?

Ta Arthur da for eksempel, han eier ikke ressursforsvar. Jeg må passe på når hundene spiser, for hvis en av de andre kommer i matskålen hans, så flytter han seg. Så jeg kjenner at jeg kunne ønske at han i hvertfall kunne gitt en liiiten beskjed om at "hey dette er min mat".

Så, hva sier dere?

Skrevet

Mine får passe på mat og tyggebein ovenfor hverandre. Ikke leker. De får ikke drive på sånn med andre hunder. Da passer jeg/andre eier på. Fungerer hos meg

Skrevet

Mine får ikke lov å passe på ting. Her ligger både bein og leker fremme i stuen.

Jeg lærer mine at alt som detter utenfor skålen kan den andre spise. Ellers så rører de ikke hverandre sine skåler før den andre er ferdig å spise :)

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Nå har jeg bare en men har hatt to og her er det ikke greit at dem har vokting. MAten får de ha i fred for hverandre og det læres inn fra dem er små valper

Skrevet

Jeg har to hunder med mye ressursforsvar. Aiko, den eldste, var så ram at jeg virkelig måtte jobbe med saken før den yngste kom i hus, for jeg var rett og slett engstelig for hvordan det skulle gå med valpen. Heldigvis har det vært så og si knirkefritt. Aiko finnes ikke territorial, og har ingenting imot å ha andre hunder på besøk så lenge hun får være i fred om hun ønsker det, men er fortsatt litt voldsom under lek med leker, pinner og annet. Heldigvis er det ikke verre enn at den yngste ikke bryr seg.

Imouto er både territorial og har masse ressursforsvar, så om vi har andre hunder på besøk som hun føler hun må vokte på, er det Imoutos utfoldelse som begrenses.

Mine vokter ingenting overfor hverandre, verken mat, meg eller lek. Jeg tenker som så at sjøl om ressursforsvar og vokteratferd er helt naturlig og "fornuftig", så er det verken spesielt praktisk eller trivelig, og bør begrenses. Jeg ville derfor gjort som deg som har motsatt utfordring av mitt, og virkelig forsøkt å sørge for at Arthur helst ikke kommer i en situasjon hvor han blir pressa til å "si ifra".

  • Like 4
Skrevet

Aussien min har masse vokt og ressursforsvar.

Hun får lov til å vokte maten sin. Hun får ikke lov å vokte leker, meg, samboeren eller Yoshi. Når hun er løs med andre hunder, så ber jeg folk om å spare seg for det å ha med hundeleker, kaste pinne osv. Jatzy er veldig lydig, og hører når hun ikke for lov til å være med på slik lek :sleep:

Skrevet

Flaten min har ressursforsvar ovenfor andre hunder. Hun har vel sagt ifra en gang til den andre hunden min da han prøvde å stjele maten hennes, og etter det har han aldri prøvd igjen.

Jeg legger aldri opp til situasjoner hvor det kan bli forsvar av mat og vi har også jobbet med at man ikke skal stjele fra hverandres skåler/andres bein uansett.

Guest Klematis
Skrevet

Dyret her har i perioder ressursforsvar overfor canvasburet han sover i hjemme, og spesielt overfor griseører.

Han kan bli meget hissig om man da kommer for nærme hans aller helligste hus (canvasburet), mens han spiser griseøre.

Da sitter den lille knotten der inne, og dirrer av raseri, mens han knurrer og glefser.

Jeg pleier å prøve å holde katten på avstand når han er slik.

Skrevet

Hva tenker dere om dette? Er det greit at hunden passer på tingene sine og gir beskjed til andre hunder? Er det til og med ønskelig? Eller er det absolutt ikke greit?

Ta Arthur da for eksempel, han eier ikke ressursforsvar. Jeg må passe på når hundene spiser, for hvis en av de andre kommer i matskålen hans, så flytter han seg. Så jeg kjenner at jeg kunne ønske at han i hvertfall kunne gitt en liiiten beskjed om at "hey dette er min mat".

Så, hva sier dere?

Begge mine har ressursforsvar over mat ovenfor hverandre. Jeg aksepterer det, men jeg må passe på, det eneste tilfellet med krangel mellom gutta det siste drøye året har vært over mat. Ingen av de har ressursforsvar ovenfor oss.

De kan gi litt beskjed om leker også, men de leker ikke sammen med leker, så anser det ikke som noe problem.

EDIT: Calle kan ha litt "ressursforsvar"/vokte over meg og samboer (og er noe sjalusi om Hermes får oppmerksomhet). Det aksepterer jeg ikke. Calle bes gå bort hvis han gjør dette.

Skrevet

Jeg synes det er helt greit med hunder som har ressursforsvar/ vokt i seg, men det er jeg som gir beskjedene om hva som er greit/ikke greit. Jeg vil ikke at det skal utvikle seg til at de tror de kan mene noe om alt. De blir sjelden presset til at de sier i fra, fordi jeg følger med. Når de ikke føler de må si i fra, så tolerer de ofte mer.

Sent from my C6603 using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Her ligger Scilos pent og venter til Tinka er ferdig med å spise og spiser resten når hun har gått sin vei. Går hun bare litt unna, venter han fremdeles. Hun skal tydelig forlate maten, tørrfisken, whatever. Andre veien har aldri vært aktuellt :lol: Dette har jeg aldri lært dem. Det bare er sånn.

Er vi på tur med godbiter, mat i sekken, eller så, maser de gjerne på å få, men de er aldri ufine mot hverandre. Når vi nå innimellom går på tur med to store schæfere, er det kjekt at alle har samme innstilling. Er du dum og setter deg med godbitlomma åpen, kan en snik finne på å stikke nesa inn der og stjele, men aldri et knurr eller blikk til hverandre. Godbitsøk ved å hive utover en neve eller to i litt vrient terreng foregår på samme måten. Alle snuser og smatter om hverandre og alt er rolig.

Pinner, kongler, leker er også den som har den sin, men det er lov å lure noen til å slippe for så å græbbe. Kardemommeloven er fin :)

Har ikke trengt å lære hundene noe som helst vedrørende dette, men det er nok en fordel at de er vant til å fungere i flokk.

Skrevet

Takk for fine svar alle sammen :) Kjekt å se at det er mye ulikt ute å går.

Jeg legger selvfølgelig ikke opp til situasjoner hvor vokt er nødvendig, derfor jeg passer på når de spiser - slik at han får spise i fred.

Det skal sies at jeg de siste dagene faktisk har opplevd at han har litt forsvar mot hunder utenfor flokken sin. Jeg måtte faktisk gå inn å avbryte en "krangel" om en pinne fordi den var på vei til å eskalere litt vel mye.

Så jeg kjenner jo at med en så stor og sterk hund, så er det veldig greit med lite ressursforsvar :)

  • Like 2
  • 3 months later...
Skrevet

Finnes det noen måte å trene på/forbedre dette på?

Melvin forsvarer mat, leker og mennesker ovenfor andre hunder og han er villig til å sloss for tingene sine om det er det som må til. Så jeg innser jo at om vi skal ha en hund til med tiden må vi få dette litt mer under kontroll. Her om dagen var vi på tur med ei 12 år gammel tispe som tigde mat av meg mens vi spiste matpakke - han kastet seg mot henne så jeg måtte fysisk fjerne han for at han skulle slutte.

Det hender titt og ofte han får smake av maten vår, dette burde vi kanskje slutte med. Hvis han vet det ikke er noen mat å få er det jo heller ingen mat å kjempe om - tenker jeg? Ellers bruker vi aldri leker når han er med andre hunder, hvis vi har med godbiter får begge hundene godteri samtidig - da har det ikke blitt noe trøbbel.

Skrevet

Her har det variert veldig med hvilke hunder som har vært i hus. Hun jeg har nå ble "oppdratt" av hund så og si uten ressursforsvar, så de to spiste av samme matskåler, kunne ligge og gnage på samme ben osv. Men da første kortis kom i hus, ble det slutt på den slags idyll, for hun hadde et betydelig matforsvar, pluss at ho prøvde å stjele fra frk Setter, og jeg måtte gå over til å fore dem et stykke unna hverandre og stå og passe på. Med siste kortis i hus måtte frk Setter til slutt markere at "min mat er min mat", fordi kortis-frøken etter å ha slukt sin egen mat stod og pressa for å rappe til seg den andres mat. Etter "markeringen" fikk frk Setter spise i fred. Hun sier for øvrig fra på en høflig måte i god tid, der ingen trenger å være i tvil om hvem som eier maten, uten at hun tar av og tyr til fysisk håndgemeng. (Hun fikk lov av meg til å sette frk Kortis på plass, fordi jeg tydelig så at hun trengte litt oppdragelse på det punktet der, og bedre at den ble gitt av en fredsommelig hund i heimen enn av eventuelle andre i en setting jeg ikke hadde hatt full kontroll). Og hun går aldri inn for å presse mat fra andre. Leker og gnageben kan ligge strødd her, uten at det trigger noe som helst av ressursforsvar fra frk setters side.

Så det lille frk Setter har av ressursforsvar syns jeg er greit. :) En hund må få lov til å forsvare den maten den har blitt tildelt om andre prøver å stjele den.

Skrevet

My, australian shepherd, har ressursforsvar i massevis ovenfor andre hunder. Om det er flere leker, baller eller bein i omløp så skal hun ha ALLE selv - og ingen andre hunder får røre alt hun samler i sin "omkrets" og passer på... Hun kan jo bare leke med en ting i gangen, men er det flere ting så ender hun med å bare samle alt også ligger hun å passer på/småbiter på alt i tur og orden mens hun kjiker seg rundt og er klar til å være bitch om det nærmer seg en hund...

Det er en av de ikke så veldig sjarmerende egenskapene hun har, men det er jo vanlig med rasen.

Jeg stopper henne, bryter opp det hun holder på med rett og slett og lar hun ikke holde på med den tullingen sin. Alle kule ting i verden er ikke hennes :P Er hun skikkelig teit så tar jeg fra henne hva nå enn hun har dobbelt av, gir henne EN ting og gir den andre hunden som hun bitcher mot den andre tingen også passer jeg godt på henne deretter og sier ifra FØR hun skal til å være dust neste gang. :)

EDIT: Kaster man ball med henne og flere hunder må jeg vite at hundene "lar" henne sjefe, ellers lar jeg henne ikke være med.. Rett og slett fordi hun blir full av jakt, og får såppass ressursforsvar i samme slengen. Om en hund da hadde blitt forbanna for at hun bitcher, tror jeg det kunne blitt full kræsj for man piller liksom ikke My (tilbake) på nesa... :P

Skrevet

De to hundene mine har ikke ressurs forsvar ovenfor hverandre. De står og spiser side om side og kan drikke fra samme vannskål. Gir jeg de et bein hver er eldstemann mye raskere en yngstemann. Til slutt har de bare beinet til yngstemann igjen og den gnager de på skift med. Har vi bare en leke framme går det også fint de bytter på her også. Eldstemann har bestandig vært veldig grei slik men har merket at yngstemann kan ha litt forsvar ovenfor sine leker mot andre hunder. Det har jeg ikke godtatt så da fjerner jeg bare leken og tar kontrollen over det

Skrevet

Svært lite om noe matforsvar her,men den yngste kan nok prøve seg...

En regel,mat i kopp skal de ha i fred,mat som ligger "strødd" deles m alle. Gjeste hunder også,det samme krever jeg av gjestene.

La ham være som han :wub: er du og vær glad til :ahappy: .Vi trenger Ferdinander :wub: :wub: :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...