Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Huff... Heldigvis er det leeeenge mellom hver gang, men endog.

Denne gangen greide vi til og med få en post på Oslopolitiets Twitterside:

"Operasjonssentralen ‏@oslopolitiops Mar 24

Lindeberg/Furuset: Hittet hund. Liten sort og hvit uten bånd. Eier kan ringe Viking 06000 evnt politiet 02800"

Mandag ettermiddag:

Hundene mine rusler rundt i hagen som vanlig (utgangsdøren står åpen). Jeg sjekker med jevne mellomrom - "man vet jo aldri", og kikker ut... TRE hunder manglet - og jeg går ut i haven og roper på dem. Ingen som kom..

Går ut av porten og nedpå plassen foran huset - og der kommer Moxy (boston) løpende såååå glad. Begynner å bli litt småstressa, setter inn de andre hundene, napper med meg et par leiebånd og går ut igjen.. Bortover gangveien, roper på de to siste - og ca 50 meter bortpå gangveien ser jeg Messi (beardis) komme løøøøpende så fort hun kunne. "Puh" - to av tre - jippi!

Etter en liten tur fram/tilbake langs gangveien for å se om jeg finner lille Harley (boston). Ingen liten boston, og ingen forbipasserende som har sett han (det er en ganske trafikert gangvei). Setter inn Messi igjen og går bort på Rimi'n (andre siden av en ganske trafikert vei) - spør dem, og joda det hadde vært noen som hadde sett en liten hund utenfor der, men...

Går ut av Rimi - kikker meg rundt og ser etter mest opplyst område (i håp om at Harley hadde gått dit) - går over veien, ser en Viking-bil der - og han Viking-fyren kom imot meg og spurte om jeg letet etter en hund...

I passasjersetet til den digre vikingbilen satt lille Harley, og ved siden av sto en dame som bor i blokka' ved siden av. Hun hadde plukket han opp og tatt han med hjem (og gitt han en brødskive med leverpostei, fikk jeg høre) før hun ringte Viking.

ÅH, så deilig at man fant han - i toppform og blid og fornøyd!

Men pokker heller så forbannet man blir på at gjerdet, porten og tomten ikke er 110% utbruddsikker! Så i går var det duket for ennå flere grinder, tette hull, legge nytt lag treheller (foran porten), og så får man bare håpe at det holder denne gangen...

Og - dustebikkjene mine, da...

Susanne

Skrevet

Kjenner til den følelsen der ja. Pippin drar alltid på tur hvis han ser sitt snitt. Blir alltid borte i nøyaktig 20 minutter, da begynner han å lengte hjem. Men man rekker å tenke ut mange katastrofer på 20 minutter.

Så herlig at det gikk bra da Susanne! :)

Skrevet

Å gosh, det der kan jeg tenke meg var nervepirrende! Godt du fant hunden(e) i god behold!

Jeg har selv hage og to hunder som ofte er løse der, så dette ansporet meg til å bestemme meg for å ta en runde i morgen og sjekke gjerdet langs hele.... De har aldri stukket av hittil *bank-i-bordet* men man vet jo aldri...!

Guest Klematis
Skrevet

Den følelsen er grusom, derfor har jeg skaffet meg en veldig lang langline, så kan den lille rakkaren prøve å stikke av alt han orker:)

Skrevet

Godt det gikk bra! Jeg sjekka over hundegårdene senest i dag. Er livredd for at hundene skal komme seg ut. Mayah har riktignok klatra over en gang (2.20 m høyt..), men da kom hun logrende og springende etter meg, heldigvis.

Skrevet

Takk for alle god-ord. Ja, det er utrolig deilig når "sånt" ender godt. Jeg har "bare" et vanlig gjerde rundt tomten, og det er på ingen måte så utbruddsikkert som hundegården jeg hadde. Men du verden så mye mer hyggelig for hundene å kunne gå rundt på langt større plass, kikke på naboer som passerer på begge sider av huset, til og med se ned på gangveien og bjeffe på skumle hunder som går forbi.. De graver noen hull og storkoser seg nedi sine egne "groper" og har det egentlig veldig bra der ute i hagen (og min inngangsdør er alltid åpen når hundene er ute).

Men det er superkjipt når de finner ut hvordan de kommer seg ut! På alle disse år har jeg bare hatt en eneste som har skjønt at man faktisk kan hopper OVER gjerdet - alle de andre gangene (og det er dessverre endel) har de skviset seg ut under porter, ved hushjørnet og såklart under gjerdet (der de tidligere har gravd en god grop)...

Men ja, "flaks" for alle gjelder også her. Flaks at de ikke forsvinner helt (kommer når man roper), flaks at de ikke forviller seg bort til folk som er slemme eller vil stjele demn, flaks at de ikke møter noen løs og sint hund og såklart mest flaks at de ikke blir påkjørt! Jeg bor kanskje 100 meter fra E6 ut av Oslo, og det er flere godt trafikkerte veier rundt oss på alle kanter...

FLAKS, helt enkelt - og jeg er glad for at de (eller jeg) ikke hadde brukt opp all dette også denne gangen.

Susanne

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...