Gå til innhold
Hundesonen.no

Bestemmer bikkja når du må stå opp?


Recommended Posts

Skrevet

På ingen måte.

Men Emma har det med å bråke og lage "*******" i senga om morgenen når mannebeinet kommer inn og skal si hadet til meg før han drar på jobb, så da våkner jeg jo uansett da; siden jeg må kjefte på Emma. :P

Hunden til typen derimot, han kan finne på å vekke meg.. Han setter forbeina i senga og streeeeeekker seg så mye kan kan også stikker han nesa si oppi fjeset ditt for å si "heeeei, nå er det mååårgeeeen!"

Han er snill og går bort når jeg bryter fra meg "Bongo, gå bort!" :P heldigvis.

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg føler meg som en tenåringsmor med Milo i hus. Har jeg fri, så vimser jeg fram og tilbake i leiligheta for å rydde og vaske, samtidig som jeg stikker innom soverommet for å dra av Milo dyna og si i

Her er hundene alltid de siste til å dra seg ut av senga

Nei, ikke med mindre de er dårlig i magen. Harly er veldig håpefull når jeg begynner å våkne om morgenen da, han prøver gjerne å få litt fortgang i ting ved å bruke meg som trampoline. Etter 3 1/2 år

Skrevet

Jeg er ufør og de fleste dagene (unntatt de dagene jeg har avtaler) kan jeg sove så lenge jeg vil.

Vi pleier å gå siste turen kl 23.30- 24.00.

Noen ganger er jeg skikkelig trøtt og da syntes jeg det er veldig greit at Chicka kommer i 8 tiden og sier at nå må noe skje, men jeg kan bare be hun om å legge seg igjen så gjør hun det.

Har funnet ut at det er greit å bruke hun som "vekkeklokke" siden det er en søt vekkeklokke, men i helgene så sover jeg lenger og i ukedagene jeg vil sover lengre så sier jeg bare "ikke ennå" også er det greit.

Hun har hatt veldig lite dårlig mage på disse 11årene, men når hun har hatt det så står jeg opp med en gang samme hvor mye klokka er og legger meg heller igjen når vi har vært ute :)

  • Like 1
Skrevet

Nei, Enya sover til vi står opp som regel. Unntaket er hvis hun er dårlig i magen eller drakk mye vann på kvelden før.. Da blir hun urolig og piper litt for å si at hun må ut. Men ingen problem å legge seg igjen etterpå hvis vi vil det :) Men noen ganger skulle jeg ønske hun var en mer morgenhund, for jeg liker egentlig å stå opp tidlig. Men det frister ikke når man har en søvnig liten varmeflaske under dyna :P haha! Bikkjene til pappa pleier å pipe og småbjeffe hvis vi sover for lenge. Men det er fordi minstemann ikke klarer å holde seg så lenge enda og fordi gamlingen er et rutinedyr. Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Når Koda var ung kunne han finne på å vekke meg i helgene dersom jeg sov for lenge. Da la han hodet på sengekanten, og stirret på meg til jeg våknet :) Det er så rart at man våkner av å bli stirret på :P Når jeg lukket opp øynene stirret det to mørke øyne tilbake, og halen begynte å gå :P Da luftet jeg han, men gikk å la meg igjen dersom jeg fortsatt var trøtt.

Nå er det ingen hunder som våkner før vekkerklokka ringer. Duva hadde en periode med stirring hun også, men nå sover hun til jeg står opp :) Dersom noen av dem våkner på natten lufter jeg dem for da vet jeg at det er noe som ikke stemmer.

Skrevet

Nei, jeg er en morgenperson og er vel oppe før Odin hver eneste dag. Jeg som vekker han for å gå en tur. Aller helst vil han nok sove noen timer til, men det har jeg virkelig ikke tålmodighet til. Men har jo hatt noen hyggelige netter der vi har måttet gå ut en gang i timen når han har hatt diare. Det er heldigvis sjelden.

Skrevet

Når de var valper, var vi tidlig oppe og ute med den minste. Men når de er blitt husreine og gamle nok, så er det slutt på det. Nå står de opp når vi bestemmer at det skal stås opp, og heldigvis maser de ikke. De kunne bare våge...

Heldigvis er mannen ikke spesielt syvsover av seg, så han ordner morgen-tissing for hundene hverdag som helg. Så jeg kan sove videre.

Unntaket er hvis mannen er bortreist. Da må jeg ta hundene med på første tur ut om morgenen(formiddagen...). Jeg er en syvsover, men legger meg også sent, så hundene får da siste tissetur ut midt på natta med meg. Med gubben blir siste tissetur i ti-tiden, med meg kan det bli klokka ett på natta. Da kan jeg til gjengjeld sove til jeg selv våkner neste dag, kanskje 10-11 timer senere. Det går fint. Har opplevd at tispen ikke stresser med å få tisset selv da, om morgenen. Hannen pleier som regel å gå rett og tisse med det samme.

Jeg har en venninne i gata her, som eier to små selskapshunder. Den ene av de to, tispen, vekker henne uansett hverdag og helg mellom klokka 5 og 6 om morgenen...hver dag! Jeg hadde blitt sprø! Jeg er superglad for at mine ikke er sånn for jeg trenger å sove mye. Hun sier at det er for hunden vil ha mat da.

Skrevet

På hverdagene så pleier hun å komme snikene ca et kvarter etter jeg har stått opp.. Da har jeg sminka meg og kledd på meg, så da vet hun at det er frokost rett rundt hjørnet :innocent:

I helgene så blir jeg som regel vekt 15-30 min etter at vekkerklokka vanligvis(06.15) ringer på hverdagen. Da skal hun opp i senga for det er lov på lørdag- og søndags morgen, men hun klarer ikke å hoppe opp selv så trenger litt assistanse... Da spooner vi til jeg våkner igjen og vil stå opp. Veldig grei ordning det altså :P

  • Like 1
Skrevet

Nei,sover så lenge jeg sover(og jeg liker å sove leeeenge :P ) Når jeg står tidlig opp,så ligger hun å sover frem til jeg åpner kjøleskapet,DA er hun våken :ahappy:

Hvis hun griner på natten/morgenen,så er hun dårlig i magen eller noe. (Heldigvis veldig sjeldent)

Skrevet

Sier som så mange andre; med mindre hun er sjuk (noe hu ikke har vært enda), så er det jeg som bestemmer. Som regel blir hun liggende i sofaen hvertfall de første 10-15 minuttene jeg er oppe - det kaaan jo faktisk hende at jeg har tenkt til å legge meg igjen :ahappy: Når hun skjønner at det faktisk er morgen, så spretter hun opp og er klar for dagen.

Skrevet

Er jo ikke rart jeg får gå alene i skauen i helgene om de fleste hundeeiere er morragretne. :P

Jeg må stå opp med en gang jeg våkner. Får helt mark ellers, og da er det rett ut på tur når jeg har kledd på meg. Men bikkja ligger bare å sløver etter morgenklemmen, frem til jeg finner frem sæla.

Skrevet

Om Hampus hadde fått lov, så hadde han bestemt at vi skulle stått tidlig opp også i helgene.

Han er en av de 2 hundene som sover på rommet vårt, delvis i helga.

Og han pleier å være oppe på hodeputa å sjekke om mamsen eller papsen er våkne om han synes vi sover lenge.

Men han er bare å ignorere, så sover han en time eller to til.

Jeg er ganske sikker på at han kommer til å bli utidig og masete om vi begynner å står opp fordi han er oppom senga og sjekker om vi sover.

Samtidig, så gidder han faktisk ikke å stå opp før meg i helgene, for han vet jo at det er jeg som styrer maten.

Ingen frokost = ingen grunn til å stå tidlig opp.

Guest Jonna
Skrevet

Er jo ikke rart jeg får gå alene i skauen i helgene om de fleste hundeeiere er morragretne. :P

a.

Spørs jo helt når morgen er :P Normal døgnrytme er jo relativt. Om jeg står opp til å jobbe dag så betyr det tur kl 5-6 på natten så jeg går alene jeg også. Og jobber jeg natt så legger man seg kl 9. Går alene jeg også da kl 8 i skauen :P:lol:

Går alene i skauen kl 14-15 også når jeg står opp for da spiser alle middag. :lol:

Skrevet

Det hender Jaily maser om morgenen på fridager, men det er ikke så mye fordi hun vil ut som at hun mener det er tid for frokost. ;) Utover det står de opp når jeg står opp. (Jeg er alltid oppe før sambo'n)

Men! Om hundene sover lenge gjelder ikke alltid det samme for katta! Ikke sjeldent hun kommer mjauende på jakt etter oppmerksomhet mellom 6 og 7. :P

Skrevet

Spørs jo helt når morgen er :P Normal døgnrytme er jo relativt. Om jeg står opp til å jobbe dag så betyr det tur kl 5-6 på natten så jeg går alene jeg også. Og jobber jeg natt så legger man seg kl 9. Går alene jeg også da kl 8 i skauen :P:lol:

Går alene i skauen kl 14-15 også når jeg står opp for da spiser alle middag. :lol:

:lol: Såklart. :P Min egen rytme endrer seg med sollyset, så alt fra 6-9 er vanlig for meg når vekkeklokka ikke er på. :P
Skrevet

Er jo ikke rart jeg får gå alene i skauen i helgene om de fleste hundeeiere er morragretne. :P

Jeg må stå opp med en gang jeg våkner. Får helt mark ellers, og da er det rett ut på tur når jeg har kledd på meg. Men bikkja ligger bare å sløver etter morgenklemmen, frem til jeg finner frem sæla.

En av mange bonuser ved å være morgenfugl; man har skogen helt for seg selv!

Skrevet

Her er det jeg som bestemmer når vi skal stå opp, men jeg skal ærlig innrømme at jeg får litt dårlig samvittighet hvis jeg våkner til og vil snu meg rundt og sove lenger, men vet at det begynner å nærme seg 10 timer siden hundene var ute. Det er veldig sjelden at det skjer da.

I ukedagene er jeg oppe 05.30 og da er det bare Blaze som følger etter meg inn på badet for å sove videre der mens jeg gjør meg klar. Felix står aldri opp før jeg har kledd på meg og roper på han.

I helgene blir de som oftest lufta rundt midnatt og jeg sover sjelden til lengre enn 10, er stort sett oppe i 9-halv 10 tiden. Da lufter jeg de før jeg spiser frokost (liker å kose meg med den i helgene,får aldri tid ellers) og så drar vi på tur etterpå.

Skrevet

Er jeg den eneste som har latt meg lure av den søte lille bisken min som "må på do"? Ja, ja, jeg har fram til nå nesten hver natt vært ute om natta og/eller tidlig om morran fordi bikkja virker som han måtte på do, men så slipper jeg han ut også setter han seg og lukter på blomorna... Ikke veldig stas klokka 6 om morran, så nå, når han snart er 8 mnd, har jeg insett at han klarer jo å holde seg... Så nå er det opp når jeg vil og ikke han *rødme, rødme*

Skrevet

Jeg har en hund som liker fint vær :) Når det er strålende fint vær gjerne etter en periode med dårlig vær, og hunden dytter snuta opp i fjeset mitt og logrer med hele seg - da vet jeg det er finvær og gode muligheter for en nydelig morgentur. Ja, da blir det med stor sannsynlighet medhold i forespørselen om tidligere tur :wub: Han er smart da, for han timer dette alltid bra med at det ikke blir for tidlig heller. Jeg står ikke opp klokka halv fem uten en god grunn :blink:

Skrevet

Ut fra denne tråden lurer jeg litt på hvor lenge hundene deres går mellom siste dotur og første dotur. Jeg har et sovedyr, kvelden = sove og morgenen = sove. Så her går det gjerne 10 timer i hverdagene og 12 timer i helgene.

Skrevet

Min sovner uten unntak i 12tiden hver kveld. Selv om jeg er våken til 4 på morgenen, så står jeg uansett opp ca 8-halv 9 for å lufte ham. Det er ikke han som vekker meg, men innebygd vekkeklokke var visst med på kjøpet. Så jeg står opp, han åpner øynene, jeg tar på jakken og løfter båndet, han grynter og kommer luntende. Ut i fem minutter og rett inn og til sengs begge to. Sier ikke et ord i løpet av dette, ingen av oss som vekker den andre, men det har bare blitt slik :P Så sover han gjerne en halvtime lenger enn meg når jeg faktisk står opp.

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Ut fra denne tråden lurer jeg litt på hvor lenge hundene deres går mellom siste dotur og første dotur. Jeg har et sovedyr, kvelden = sove og morgenen = sove. Så her går det gjerne 10 timer i hverdagene og 12 timer i helgene.

Det blir noe slikt her også, men det er nok sjelden det går 12 timer, selv om jeg vet det går helt fint. Jeg sover ikke så lenge, og han er alltid den første som går på do når vi står opp. 8-10 timer er vel normalen.

Skrevet

Ut fra denne tråden lurer jeg litt på hvor lenge hundene deres går mellom siste dotur og første dotur. Jeg har et sovedyr, kvelden = sove og morgenen = sove. Så her går det gjerne 10 timer i hverdagene og 12 timer i helgene.

Tja, 7-8t når jeg skal opp på jobb og 10-ish når jeg har fri tenker jeg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...