Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Etter å ha lest rundt på dette forumet i tid og utid, så har jeg bestemt for å registrere meg, jeg også :)
Jeg er ei jente på 22, med en liten hund på omtrent 90 kg (sankt bernhardshund), Bamse, som har vært min trofaste venn i vel 3 år.

Alle skryter vel om sine hunder, så må vel fortelle kort om hvor fantastisk denne hunden er jeg også ;)

Jeg fikk Bamse (Kosekompis Call Me Royalty) da han var vel 9-10 mnd gammel. Jeg fikk han da omplassert. Var veldig skeptisk på å ta imot en så stor hund jeg ikke kjente historien til, men innen de første 5 minuttene jeg var inne hos ham, så klarte jeg ikke dra derfra uten han.

I begynnelsen hadde jeg en del problemer med han. Han ville ikke spise mye, han ville helst slippe å gå, han klarte nesten ikke bære seg selv mer enn bare ut for å gjøre fra seg. Dette var ikke noe hyggelig.. Jeg kontaktet da forrige eier som sa dette ikke var hennes problem, og brydde seg ikke, Hjerteskjærende.

Jeg gikk i skytteltrafikk til dyrleger, som først bare mente han hadde store voksesmerter. Han veide jo tross alt allerede 61 kilo. Han fikk da Rimadyl,som ikke bare kostet flesk (!), men også ikke er så bra for indre organer ved langvarig bruk.. men dette gjorde vertfall slik at min "lille" klarte å gå noen normale turer.

Når Bamse var fylt 18 mnd, så dro vi rett til dyrlegen for å få røntget han. Da fikk jeg svaret jeg mist ville høre, han hadde Sterk grad AD og middels grad HD. Dette er kanskje noe medfødt, men etter å ha snakket med de som hadde hatt hunden på fòr så hadde hunden vært i hardtrening (!) siden han ble hentet hos oppdretter...

Vi var veldig heldig, for et halvår tidligere hadde vår dyrlege begynt å praktisere med en ny type medisin for nettopp dette, Cartrophen. Dette har vært en livredder!

Siden da har han vel ikke så mye som haltet på en halv fot engang ^^, Han har noen dager der han sover mer enn andre, men ingen sykdomstegn, og ingen forkalkninger :D

Bamse er blitt en helt utrolig tolmodig, snill, og livsglad hund igjen! Vi er veldig aktive sammen, og er sjeldnere inne enn ute på tur om dagene!

Mer fantastisk hund skal man lete lenge etter, kunne ikke tenke meg en annen!

Vel, dette var litt om oss, vi snakkes! :)

post-13108-0-21218200-1395522605.jpg

post-13108-0-65571600-1395522652_thumb.j

  • Like 8
Skrevet

Velkommen hit! Og for en herlig bamse du har, godt å høre at du fant en løsning for ham. :) Må skrive den medisinen bak øret siden jeg selv har en hund med HD. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...