Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips når man øvelseskjører.


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Har omsider begynt på lappen og er ganske gira på å få den så fort som mulig. Har hittil kjørt tre timer (fire skoletimer) med kjøreskole og læreren synes jeg er flink i forhold til hvor mye jeg har kjørt og jeg tar ting fort. Hovedproblemet mitt er stress og det at det tekniske ikke sitter så jeg gjør feil når det er mye som skjer. Men det går seg til tenker jeg.

Men jeg vil ha tips og råd som hjalp dere når dere tok førerkort! Som kanskje hjelper meg litt på vei!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Besto med glans! :D hihihi nå er jeg glad!

Du, Kangerlussuaq, det var ikke noe vond vilje eller mangel på godvilje som lå til grunn for mitt spørsmål. Jeg bare leste sensor og trodde du mente sensor hos biltilsynet og lurte på hvordan du ordne

Husk å puste! Jeg sto på første forsøk, og stort sett alle feilene mine ble begrenset til første 15 min, da jeg var så stressa at jeg gjorde alt av nybegynnerfeil på rams (hadde mest lyst til å spørre

Mengdetrening :) Kjør så mye du kan privat, stresset går ned med trygghet, trygghet kommer med kontroll og kontroll får du når du har kjørt mye og du får "feelingen" i kroppen, og ikke bare at du teoretisk vet hva du skal gjøre :) Gjerne en del langkjøring. Blir man litt stresset kan det også være greit og starte og kjøre der det er lett, også gape over mer etterhvert som man blir bedre, så slipper det og bli bare stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mengdetrening med en som kan kjøre bil og ikke lar deg slurve. Det er veldig lett og ta seg til feilene den man øvelseskjører med gjør.
Husk på hva kjørelæreren sier og prøv å gjør det hver gang du kjører så det blir en vane.

Mamma f.eks var uenig i kjørelæreren i mye, så hun fikk ikke lov å kommentere, bare være stille :lol: Det kan være lurt at den man øvelseskjører med er med på noen av kjøretimene for å friske opp litt selv, slik at de kan hjelpe deg på riktig måte .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pust, og ta den tiden du trenger. Tror det var min første kjørelærer som sa til meg at "det spiller ingen rolle om du bruker en halvtime på å lukeparkere, bare du får det til". Jeg pleier å si at lukeparkering var det eneste jeg ikke strøk på til den første oppkjøringen. :P

Men det er det absolutt viktigste rådet jeg har fått og som jeg fortsatt har med meg når jeg er ute og kjører i ukjente eller vanskelige forhold. Ta den tiden du trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mengde, mengde, mengde. Kjør mange ganger hver uke så du får flere timer inn mellom hver kjøretime. Ta deg god tid i situasjoner. Det er viktig å få et overblikk i situasjoner og ikke bare rase frem ut i et kryss f. eks fordi det er lettere enn å bremse og gire ned :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting jeg kan komme på i farten er:

  • Mengdetrening som de andre sier.
  • Ikke forhast deg! Er bedre å vente lengre på en luke du er sikker på at er stor nok, enn å ta sjansen på en som kanskje er litt for liten.
  • Ta hensyn til syklister og fotgjengere. Brems godt ned og hold gjerne foten klar over bremsen hvis du passerer en gruppe lekende barn langs veien f.eks.
  • Hold fartsgrensen, og hvis du får utålmodige bilister bak deg så er det lurt å blinke deg ut til siden/stoppe i en busslomme for å slippe dem forbi. Du blir mindre stresset når du slipper å ha en bil tett bak deg også.
  • Hold vikeplikten/høyreregelen. Brems ned på uoversiktlige steder, især hvor du har vikeplikt for høyre.
  • Ikke glem å se i speilene! Kan være lett å overse syklister/motorsyklister hvis du ikke sjekker speilene ofte.

Jeg har etter hvert kjørt bil i en god del år, og har enda ikke hatt et uhell, så noe må jeg ha gjort rett. :P

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg øvelseskjørte ikke hjemme, for min far kan rett og slett ikke lære bort den slags. Den ene gangen jeg gjorde det med han, så kjeftet og skrek han om hverandre. Tydeligvis redd for at jeg skulle kræsje bilen eller noe.... :P Så jeg var helt nervevrak etter at jeg kom hjem etter den timen.

Men som andre sier, prøv å få kjørt så mye som mulig privat. Da trenger du mindre kjøretimer på kjøreskolen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at du har god tid, og vær heller litt for forsiktig enn andre veien. De fleste andre sjåfører legger godt merke til at det er skolebiler ute, (Seriøst, jeg har aldri fått så mye avstand av andre biler som når jeg hadde en stor, rød "L" på bilen :lol: ) og har forståelse for at det gjerne går litt roligere, så ikke stress med det. ;)

Som sensoren min sa - det er ikke så farlig om du kveler motoren i ett kryss, så lenge du kjører trygt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pass på at du får en sensor du har kjemi med. Min var skikkelig ubehagelig og slem med meg, jeg ble unödvendig stressa og fölte meg konstant uadekvat som sjåför. Tok meg nesten 6 mnd etter jeg fikk lappen för jeg "varma opp" og turte å kjöre alene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pass på at du får en sensor du har kjemi med. Min var skikkelig ubehagelig og slem med meg, jeg ble unödvendig stressa og fölte meg konstant uadekvat som sjåför. Tok meg nesten 6 mnd etter jeg fikk lappen för jeg "varma opp" og turte å kjöre alene :P

Hvordan fikser man det sånn rent praktisk dersom det her er snakk om sensor for oppkjøring? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pass på at du får en sensor du har kjemi med. Min var skikkelig ubehagelig og slem med meg, jeg ble unödvendig stressa og fölte meg konstant uadekvat som sjåför. Tok meg nesten 6 mnd etter jeg fikk lappen för jeg "varma opp" og turte å kjöre alene :P

Åååå du har så rett!

Det har også mye å si med kjørelærer! Jeg hadde over 10 timer med en kjørelærer med NULL kjemi og jeg grein nesten etter hver gang og følte jeg aldri kom meg videre... Flyttet, byttet kjøreskole og fikk en nordlending med en arm som spurte "Ka i ******* du hadd brukt timan på for det var ikkj å kjør bila..." :lol: På EN kjøretimer med han hadde jeg kommet lengre enn på 10 med han andre.. Kjemi har SÅ masse å si!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan fikser man det sånn rent praktisk dersom det her er snakk om sensor for oppkjøring? :)

Hva mener du?

Kjörelärer er det da bare å bytte som man vil.

Sensor på oppkjöringa har lite med hvordan man lärer seg å kjöre bil på? :P Man kan be sensor holde kjeft hele oppkjöringa, trenger ikke mye kjemi da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du?

Kjörelärer er det da bare å bytte som man vil.

Sensor på oppkjöringa har lite med hvordan man lärer seg å kjöre bil på? :P Man kan be sensor holde kjeft hele oppkjöringa, trenger ikke mye kjemi da :lol:

Du skrev sensor:

Pass på at du får en sensor du har kjemi med. Min var skikkelig ubehagelig og slem med meg, jeg ble unödvendig stressa og fölte meg konstant uadekvat som sjåför. Tok meg nesten 6 mnd etter jeg fikk lappen för jeg "varma opp" og turte å kjöre alene :P

:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Pass på at du får en sensor du har kjemi med. Min var skikkelig ubehagelig og slem med meg, jeg ble unödvendig stressa og fölte meg konstant uadekvat som sjåför. Tok meg nesten 6 mnd etter jeg fikk lappen för jeg "varma opp" og turte å kjöre alene :P

Sensor blir jo tilfeldig utvalgt, så det er litt vanskelig å finne en man har kjemi med ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, well my mistake, mente selvsagt kjörelärer, NO IDEA hvorfor jeg skreiv sensor :P Takk til @ som faktisk la godvilja til og forstod hva jeg mente i stedet for å tro jeg var dust :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, well my mistake, mente selvsagt kjörelärer, NO IDEA hvorfor jeg skreiv sensor :P Takk til @ som faktisk la godvilja til og forstod hva jeg mente i stedet for å tro jeg var dust :P

Du, Kangerlussuaq, det var ikke noe vond vilje eller mangel på godvilje som lå til grunn for mitt spørsmål. Jeg bare leste sensor og trodde du mente sensor hos biltilsynet og lurte på hvordan du ordnet det sånn rent praktisk. Ikke verre enn som så. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja viktig å ha en ok kjørelærer :)

Også er det vel bare å øvelseskjøre så mye som du bare har mulighet til. Jeg utnyttet ikke det noe særlig da jeg bodde hjemme/hadde muligheten, og brukte en god del ekstra timer bare på å lære meg det tekniske. De to første timene måtte læreren kjøre til en parkeringsplass rett ved, fordi jeg ikke turte kjøre ut selv :lol:

Ellers er det som de andre sier, ikke la deg stresse, hverken av læreren (som ikke bør stresse deg uansett) og andre biler. Men folk tar som regel uansett hensyn når du kjører i skolebil.

For min del er det først nå jeg er komfortabel med å kjøre bil, etter jeg har hatt egen bil i et par uker. Så det er noe i det mange sier, at det er etter man får lappen læringen virkelig begynner :lol: Nå klarer jeg jo faktisk å bevege på hodet, og trenger ikke begge hendene krampeaktig på rattet lenger :P

Siden det tekniske ikke sitter helt enda, er det lurt å bare kjøre masse i rolige boligområder, øv deg på bakkestarter, smooth giring osv. Og på landevei.

Også bare kjør på med kjøretimer, jeg tok flere måneders pause mellom mange av timene mine (så brukte nesten ett år), få det unnagjort. Gjerne 2-3 timer i uken, og dobbeltimer er det aller beste hvis du har mulighet til det, for da rekker du å stresse ned også, 45 minutter går veldig fort. Jeg fikk mye mer ut av dobbeltimene.

Fikk forøvrig ikke noe særlig ut av det jeg fikk øvelseskjørt, så for meg var det bare å begynne rett på kjøretimer egentlig. Da løsnet det etter to timer, jeg klarte seriøst ikke starte biler uten å kvele 10 ganger først, ikke noen feeling på det i det hele tatt, og pappa og venner klarte ikke å lære meg det. Så måtte en kjørelærer til ja (men det at bilen var bedre enn mine venners skrotbiler og pappa sin giga-caravelle hadde nok mye å si og).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har flere å kjøre med, så får øvelseskjørt privat. Det jeg har i tankene, å kjøre med kjørelærer går veldig greit da han er inmarri ålreit og vi har god kjemi. Tenkte å få kjørt litt privat i helgen, og gruer meg litt til det :P Han jeg skal kjøre med er jo veldig rolig og avslappa, skikkelig chill på alt egentlig, men er litt trygt at kjørelæreren har brems. :P Rørlegger'n har bare brekket :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjørt masse med pappa en god stund nå og skal snart ta kjøretimer.

Men, jeg sliter med å lese teori. Det er så kjedelig selv om jeg er motivert til å få førerkort :P

Du tar bare prøvene som ligger på nett,man trenger ikke lese for å klare teorien. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...