Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har hørt at hundenavna bør ha to stavelser. Er dette veldig viktig? Er det dumt med tre stavelser i navnet? Eller fire?

Hva er erfaringene deres med to stavelser? Og med tre? Fire? Hva foretrekker dere?

Hvor mange stavelser har hundene deres?

Skrevet

Jeg har valgt navn utifra betydning og ikke lengden på navnet.

Kuma = to stavelser, betyr bjørn.

Tanuki = tre stavelser, betyr tanuki.

Jeg merker at jeg ofte forkorter Tanuki til Nuki eller Nuk-Nuk som begge er to stavelser. Har ikke tenkt over at det er noe de *bør* ha, men det skjer i alle fall hos meg fordi det er så enkelt og kjapt :P

Skrevet

Vet ikke hvor viktig det er med to stavelser, men tror det er lettere for hunden din å kjenne igjen ordet når du sier det.

Vår har tre stavelser og hun lystrer navnet sitt uten problemer. Men hun hadde kanskje lystret hva som helst, bare det er i rett toneleie :D:teehe:

Edit: bare endra til litt bedre Norge.

Skrevet

En eller to stavelser funker greit i hverdagen, når man har laaaange kallenavn ender vel de fleste opp med noe kort uansett.. Men mange har jo flere navn på samme hund, "kosenavn", så det meste funker for disse merkelige dyrene våre.

Susanne

Skrevet

Jeg har hatt 1, 2 og 3 stavelser i hoved-navnet, og merker ingen forskjell på hunder og forståelse. Mine får som et 1-stavelses kallennavn i tillegg + en del andre kallenavn, og de kan alle sammen :P

Skrevet

Personlig så velger jeg navn som er lett å si,lett å rope, ha en glad stemme til og en sinna stemme. Samt at jeg vil ha navn som kan passe til individet.

Har nå Koda og Zelda begge 2 stavelse navn som slutter på A.

Skrevet

Jeg har to hunder med 2-stavelsesnavn. Chessea (uttales Tschessi) er det jeg synes fungerer best fordi det inneholder denne tsch-lyden som hundene responderer veldig tydelig på. Også liker jeg best navn som slutter på vokaler. Lettere å ropeeeee..! :P

Skrevet

Jeg har en Casper, og er fornøyd med det :) Forkorter det ikke til Per :P

Har hørt at det kan være lurt å ha en S i navnet, fordi den lyden er så lett å oppfatte for dem (ikke derfor han heter Casper, s'en var en bonus :P )

Skrevet

To stavelser i alle tre navna her, men det blir mye forkortelser til enstavelse. :lol: "Lu" "Kas" "hott" - har vurdert å bytte navn på gutta til Lukas og Lucas. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Nå ble jeg faktisk usikker på om jeg fulgte ordentlig med i norsktimen, jeg (tror) begge mine har to stavelser. Bonnie er veldig greit å bruke om man er litt småirritert, men hun går ofte som Bånnsk til daglig da Bonnie er en liten munnfull selv om det ruller. Keo er jo border collie, de skal egentlig bare ha enstavlsesnavn, men så ble det ikke slik. Han går for mye rart, Keo, Kio, Keps, Keopsen osv, men har tatt meg selv i å kalle han Glen mange ganger (MTF Kane's Glen på stamtavla)..

En og to går greit for min del, men med mindre det klinger ordentlig så syntes jeg tre blir litt mye :)

Kanskje jeg skal omdøpe Keo til Glen!?

Skrevet

Mine har to stavelser: Mayah (går også under Maisen) og Nuka (eller Nukinuk). Hadde Elwira, var veldig greit det og :) Hun ble riktignok stort sett kalt vira.

Skrevet

Jeg liker 2stavelse best, men bruker 3stavelse på min. Hun heter Aïda som jeg uttaler a-i-da, ikke aj-da :P Neste hund blir 2stavelse. Det viktigste for meg er vel at det slutter på vokal, syns det blir lettere å rope :)

Skrevet

Jeg har også valgt navn basert på betydning og ikke antall stavelser. På japansk har mange jentenavn/shibanavn mange stavelser, så for meg er ikke Imouto (stum u) noe tungvindt. Jeg kaller henne like ofte Nutta, Nutt-Nutt, Moto, Knertis og Knertmonster som Imouto, og hun så dritlydig at hun lyder alle de navna minst like bra som det som brukes vel så ofte, sagt med morsk, dyp stemme: "DUUU?" :D :D

Det er jo veldig vanlig med enstavelser på feks border collier, de heter gjerne Kip, Gup og Bliss, og hører vel minst like bra som andre når de blir ropt på. :)

Skrevet

Jeg har/har hatt hunder med både en-, to- og trestavelsesnavn. Synes ikke trestavlesesnavn er så tungvint, jeg. Sirius ble tilogmed kalt Siriusen innimellom. Avalon fikk heller ingen forkortelse på sitt navn. Spes og Tonks derimot ble/blir lett Spesi og Tonksen, eller bare Kreket, som Tonks også gjerne lyder :lol: Lupin (mens jeg hadde ham her) ble ofte bare Lup, eller Lupilu. Jeg vil heller ha gode og betydningsfulle navn, så antall stavelser bryr jeg meg ikke så mye om. Jeg er glad i s-lyden, evt. x/ks.

Skrevet

Mine har fire og to stavelser i navnene sine, men stort sett går under kallenavn som har fire og tre stavelser, så kallenavnene er ikke noe kortere. :P

Guest Jonna
Skrevet

Aldri brydd meg, eneste kravet jeg har er at det skal være lett å rope med en hyggelig stemme.

Skrevet

Aldri brydd meg, eneste kravet jeg har er at det skal være lett å rope med en hyggelig stemme.

Og jeg har alltid sagt at jeg må ha et navn som passer til kjeftbruken min :lol:

neida, joda, neida :aww:

Skrevet

Begge har tosvelses navn. Når jeg tenker over det tror jeg alle hundene mine har hatt det...

Jatzy

Yoshi

Misty og Geisha

Liker navn med shi, tsjh lyd osv. Lett å rope i alle situasjoner.

Guest Klematis
Skrevet

Min har 3 stavelser i navnet sitt, men jeg bruker en forkortelse av navnet vanligvis, og der er det to stavelser.

Skrevet

Liker best navn med to stavelser og som ender på vokal, gjerne skal de ha en litt skarp/tydelig konsonant også. Har Tequila (te-ki-la), og det går greit å rope, forkorter det ikke til Teq eller Qila f.eks (Tequila og Khela er likt nok fra før :P ). Har større problemer med å rope på Ask med hyggelig stemme f.eks., det blir så fort A-ask. De fleste oppi hundegården her har tostavelsesnavn. Selma, Ronja, Embla, Mira, Jølle, Kompis, Snoopy, Pote, Casper. Også har vi da Ask, Kit og Tequila som ikke er med i trenden. Det blir A-ask og Ki-it når jeg ikke roper strengt :P Skal jeg rope strengt på Tequila så er det enten "DØH!!" eller at navnet "forkortes" med skarpe konsonanter: "TeKKila!" Jeg kaller henne ofte Vimsa da. Og Tequuuuiiilaaa.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...