Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundenavn og antall stavelser


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Jeg har valgt navn utifra betydning og ikke lengden på navnet.

Kuma = to stavelser, betyr bjørn.

Tanuki = tre stavelser, betyr tanuki.

Jeg merker at jeg ofte forkorter Tanuki til Nuki eller Nuk-Nuk som begge er to stavelser. Har ikke tenkt over at det er noe de *bør* ha, men det skjer i alle fall hos meg fordi det er så enkelt og kjapt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor viktig det er med to stavelser, men tror det er lettere for hunden din å kjenne igjen ordet når du sier det.

Vår har tre stavelser og hun lystrer navnet sitt uten problemer. Men hun hadde kanskje lystret hva som helst, bare det er i rett toneleie :D:teehe:

Edit: bare endra til litt bedre Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En eller to stavelser funker greit i hverdagen, når man har laaaange kallenavn ender vel de fleste opp med noe kort uansett.. Men mange har jo flere navn på samme hund, "kosenavn", så det meste funker for disse merkelige dyrene våre.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder med 2-stavelsesnavn. Chessea (uttales Tschessi) er det jeg synes fungerer best fordi det inneholder denne tsch-lyden som hundene responderer veldig tydelig på. Også liker jeg best navn som slutter på vokaler. Lettere å ropeeeee..! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg faktisk usikker på om jeg fulgte ordentlig med i norsktimen, jeg (tror) begge mine har to stavelser. Bonnie er veldig greit å bruke om man er litt småirritert, men hun går ofte som Bånnsk til daglig da Bonnie er en liten munnfull selv om det ruller. Keo er jo border collie, de skal egentlig bare ha enstavlsesnavn, men så ble det ikke slik. Han går for mye rart, Keo, Kio, Keps, Keopsen osv, men har tatt meg selv i å kalle han Glen mange ganger (MTF Kane's Glen på stamtavla)..

En og to går greit for min del, men med mindre det klinger ordentlig så syntes jeg tre blir litt mye :)

Kanskje jeg skal omdøpe Keo til Glen!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også valgt navn basert på betydning og ikke antall stavelser. På japansk har mange jentenavn/shibanavn mange stavelser, så for meg er ikke Imouto (stum u) noe tungvindt. Jeg kaller henne like ofte Nutta, Nutt-Nutt, Moto, Knertis og Knertmonster som Imouto, og hun så dritlydig at hun lyder alle de navna minst like bra som det som brukes vel så ofte, sagt med morsk, dyp stemme: "DUUU?" :D :D

Det er jo veldig vanlig med enstavelser på feks border collier, de heter gjerne Kip, Gup og Bliss, og hører vel minst like bra som andre når de blir ropt på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har/har hatt hunder med både en-, to- og trestavelsesnavn. Synes ikke trestavlesesnavn er så tungvint, jeg. Sirius ble tilogmed kalt Siriusen innimellom. Avalon fikk heller ingen forkortelse på sitt navn. Spes og Tonks derimot ble/blir lett Spesi og Tonksen, eller bare Kreket, som Tonks også gjerne lyder :lol: Lupin (mens jeg hadde ham her) ble ofte bare Lup, eller Lupilu. Jeg vil heller ha gode og betydningsfulle navn, så antall stavelser bryr jeg meg ikke så mye om. Jeg er glad i s-lyden, evt. x/ks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker best navn med to stavelser og som ender på vokal, gjerne skal de ha en litt skarp/tydelig konsonant også. Har Tequila (te-ki-la), og det går greit å rope, forkorter det ikke til Teq eller Qila f.eks (Tequila og Khela er likt nok fra før :P ). Har større problemer med å rope på Ask med hyggelig stemme f.eks., det blir så fort A-ask. De fleste oppi hundegården her har tostavelsesnavn. Selma, Ronja, Embla, Mira, Jølle, Kompis, Snoopy, Pote, Casper. Også har vi da Ask, Kit og Tequila som ikke er med i trenden. Det blir A-ask og Ki-it når jeg ikke roper strengt :P Skal jeg rope strengt på Tequila så er det enten "DØH!!" eller at navnet "forkortes" med skarpe konsonanter: "TeKKila!" Jeg kaller henne ofte Vimsa da. Og Tequuuuiiilaaa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...