Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har hørt at hundenavna bør ha to stavelser. Er dette veldig viktig? Er det dumt med tre stavelser i navnet? Eller fire?

Hva er erfaringene deres med to stavelser? Og med tre? Fire? Hva foretrekker dere?

Hvor mange stavelser har hundene deres?

Skrevet

Jeg har valgt navn utifra betydning og ikke lengden på navnet.

Kuma = to stavelser, betyr bjørn.

Tanuki = tre stavelser, betyr tanuki.

Jeg merker at jeg ofte forkorter Tanuki til Nuki eller Nuk-Nuk som begge er to stavelser. Har ikke tenkt over at det er noe de *bør* ha, men det skjer i alle fall hos meg fordi det er så enkelt og kjapt :P

Skrevet

Vet ikke hvor viktig det er med to stavelser, men tror det er lettere for hunden din å kjenne igjen ordet når du sier det.

Vår har tre stavelser og hun lystrer navnet sitt uten problemer. Men hun hadde kanskje lystret hva som helst, bare det er i rett toneleie :D:teehe:

Edit: bare endra til litt bedre Norge.

Skrevet

En eller to stavelser funker greit i hverdagen, når man har laaaange kallenavn ender vel de fleste opp med noe kort uansett.. Men mange har jo flere navn på samme hund, "kosenavn", så det meste funker for disse merkelige dyrene våre.

Susanne

Skrevet

Jeg har hatt 1, 2 og 3 stavelser i hoved-navnet, og merker ingen forskjell på hunder og forståelse. Mine får som et 1-stavelses kallennavn i tillegg + en del andre kallenavn, og de kan alle sammen :P

Skrevet

Personlig så velger jeg navn som er lett å si,lett å rope, ha en glad stemme til og en sinna stemme. Samt at jeg vil ha navn som kan passe til individet.

Har nå Koda og Zelda begge 2 stavelse navn som slutter på A.

Skrevet

Jeg har to hunder med 2-stavelsesnavn. Chessea (uttales Tschessi) er det jeg synes fungerer best fordi det inneholder denne tsch-lyden som hundene responderer veldig tydelig på. Også liker jeg best navn som slutter på vokaler. Lettere å ropeeeee..! :P

Skrevet

Jeg har en Casper, og er fornøyd med det :) Forkorter det ikke til Per :P

Har hørt at det kan være lurt å ha en S i navnet, fordi den lyden er så lett å oppfatte for dem (ikke derfor han heter Casper, s'en var en bonus :P )

Skrevet

To stavelser i alle tre navna her, men det blir mye forkortelser til enstavelse. :lol: "Lu" "Kas" "hott" - har vurdert å bytte navn på gutta til Lukas og Lucas. :aww:

  • Like 1
Skrevet

Nå ble jeg faktisk usikker på om jeg fulgte ordentlig med i norsktimen, jeg (tror) begge mine har to stavelser. Bonnie er veldig greit å bruke om man er litt småirritert, men hun går ofte som Bånnsk til daglig da Bonnie er en liten munnfull selv om det ruller. Keo er jo border collie, de skal egentlig bare ha enstavlsesnavn, men så ble det ikke slik. Han går for mye rart, Keo, Kio, Keps, Keopsen osv, men har tatt meg selv i å kalle han Glen mange ganger (MTF Kane's Glen på stamtavla)..

En og to går greit for min del, men med mindre det klinger ordentlig så syntes jeg tre blir litt mye :)

Kanskje jeg skal omdøpe Keo til Glen!?

Skrevet

Mine har to stavelser: Mayah (går også under Maisen) og Nuka (eller Nukinuk). Hadde Elwira, var veldig greit det og :) Hun ble riktignok stort sett kalt vira.

Skrevet

Jeg liker 2stavelse best, men bruker 3stavelse på min. Hun heter Aïda som jeg uttaler a-i-da, ikke aj-da :P Neste hund blir 2stavelse. Det viktigste for meg er vel at det slutter på vokal, syns det blir lettere å rope :)

Skrevet

Jeg har også valgt navn basert på betydning og ikke antall stavelser. På japansk har mange jentenavn/shibanavn mange stavelser, så for meg er ikke Imouto (stum u) noe tungvindt. Jeg kaller henne like ofte Nutta, Nutt-Nutt, Moto, Knertis og Knertmonster som Imouto, og hun så dritlydig at hun lyder alle de navna minst like bra som det som brukes vel så ofte, sagt med morsk, dyp stemme: "DUUU?" :D :D

Det er jo veldig vanlig med enstavelser på feks border collier, de heter gjerne Kip, Gup og Bliss, og hører vel minst like bra som andre når de blir ropt på. :)

Skrevet

Jeg har/har hatt hunder med både en-, to- og trestavelsesnavn. Synes ikke trestavlesesnavn er så tungvint, jeg. Sirius ble tilogmed kalt Siriusen innimellom. Avalon fikk heller ingen forkortelse på sitt navn. Spes og Tonks derimot ble/blir lett Spesi og Tonksen, eller bare Kreket, som Tonks også gjerne lyder :lol: Lupin (mens jeg hadde ham her) ble ofte bare Lup, eller Lupilu. Jeg vil heller ha gode og betydningsfulle navn, så antall stavelser bryr jeg meg ikke så mye om. Jeg er glad i s-lyden, evt. x/ks.

Skrevet

Mine har fire og to stavelser i navnene sine, men stort sett går under kallenavn som har fire og tre stavelser, så kallenavnene er ikke noe kortere. :P

Guest Jonna
Skrevet

Aldri brydd meg, eneste kravet jeg har er at det skal være lett å rope med en hyggelig stemme.

Skrevet

Aldri brydd meg, eneste kravet jeg har er at det skal være lett å rope med en hyggelig stemme.

Og jeg har alltid sagt at jeg må ha et navn som passer til kjeftbruken min :lol:

neida, joda, neida :aww:

Skrevet

Begge har tosvelses navn. Når jeg tenker over det tror jeg alle hundene mine har hatt det...

Jatzy

Yoshi

Misty og Geisha

Liker navn med shi, tsjh lyd osv. Lett å rope i alle situasjoner.

Guest Klematis
Skrevet

Min har 3 stavelser i navnet sitt, men jeg bruker en forkortelse av navnet vanligvis, og der er det to stavelser.

Skrevet

Liker best navn med to stavelser og som ender på vokal, gjerne skal de ha en litt skarp/tydelig konsonant også. Har Tequila (te-ki-la), og det går greit å rope, forkorter det ikke til Teq eller Qila f.eks (Tequila og Khela er likt nok fra før :P ). Har større problemer med å rope på Ask med hyggelig stemme f.eks., det blir så fort A-ask. De fleste oppi hundegården her har tostavelsesnavn. Selma, Ronja, Embla, Mira, Jølle, Kompis, Snoopy, Pote, Casper. Også har vi da Ask, Kit og Tequila som ikke er med i trenden. Det blir A-ask og Ki-it når jeg ikke roper strengt :P Skal jeg rope strengt på Tequila så er det enten "DØH!!" eller at navnet "forkortes" med skarpe konsonanter: "TeKKila!" Jeg kaller henne ofte Vimsa da. Og Tequuuuiiilaaa.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...