Gå til innhold
Hundesonen.no

<8kg frisk hund?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Leker med tanken om at neste hund (et par år fram i tid, så no rush) blir en hund jeg kan ta inn i kabinen på fly. Jeg innser jeg pendler for mye til å ha noe annet, enn en hund jeg kan ta med meg dit jeg reiser.

Men jeg takler bare ikke disse rasene med dvergpreg. Jeg er hjernevasket av meg selv; dvergvekst får jeg helt fnatt av. Beina ser deformerte ut liksom :P

Dessuten får jeg fnatt av gnelder og bjeff, og jeg har lite erfaring med å jobbe med bjeffing. Trenger en labrador med maksvekt 8kilo.

Lancashire'n er i grenseland for dvergpreg. Noen er bedre enn andre. Men jeg er veldig usikker på helsa på rasen, og for de som er inne på rasen har det värt mye sykdom og ymse på lancashirene i nord-norge. Og det har liksom ikke värt "en lik sykdom på alle", det har jo värt alt i fra hjertesykdom til genfeil og gudene vet hva. Det virker naturlig nok avskrekkande.

Det er få hunder i gruppe 9 som appellerer, alt av korte snuter og andre deformiteter som mennesker har framavlet utgår med like höye knelöft som i the ministry of silly walks. Papillon og andre langhår/silkehår-hunder utgår også - vil helst ha kort, stri eller til nöds kröllehår.

Noen andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Max størrelse på border terrier er 7,1 kilo på hannene. Er de virkelig så fjernt fra standarden? Det er ikke mitt inntrykk. For her tenker jeg bare border, border, border jeg. De er ikke spesielt t

Jeg har så lyst til å anbefale dvergpinscher fordi min har vært den perfekte følgeskompanjong i snart ni år (dog ikke uten helseproblemer), men jeg tør rett og slett ikke. Det har vært så mye dårlig a

Posted Images

Kjente jeg ble litt usikker på størrelsen nå. Er dansk svensk gårdshund liten nok til å være med i kabinen?

Ja det vil jeg tro de er. Møtte en tispe i går, hun var dritliten (og søt). (Altså, nå svarte jeg ikke bare ut i fra at jeg møtte en random tispe i går altså :lol: men de er små. )

Tror ikke det vil være en dum rase for deg, Kanger :) Vet ikke hvor mye lyd det er på dem, min erfaring er begrenset, men jeg har liksom litt inntrykk av at det er mye mindre lyd i dem enn mange andre småhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellompuddel selvsagt. De er sosiale og lettlærte og små hunder uten å være miniatyrer :) De er til og med en apporterende rase ;)

Man risikerer dog HD, selv om det er en opplest og vedtatt "sannhet" at mellompuddelen er så små at de ikke plages av sin HD (gåseøynene er med vilje). Jeg vil tro at med så høye mørketall (12 % som er røntget), så kan man risikere å få HD selv på en hund etter HD-frie foreldre. Men, det er vel ikke så veldig mange andre raser i den størrelsen der som har noen bedre statistikk, kanskje?

De er krøllete da, og det er en av ulempene med dem. Det er mye jobb med sånn pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også umiddelbart på dvergschnauzer! :wub: Men @Line, hvor sannsynlig er det at en som ikke liker lyd og som ikke har erfaring med å jobbe det vekk, får en minisnuser til å være stille, egentlig?

Altså, helt lydløse vil de ikke bli - det er ingen raser under knehøyde. Men min erfaring er at en DS som får nok fysisk og mental utfoldelse sjelden er veldig bråkete. De er ikke vanskelige å trene heller, men noe varsling må man regne med - det ligger i instinktene deres. Men om man oppsøker DS-ringen på utstilling f eks, så er det kun enkeltindivider som kan lage lyd, ellers er det fred og fordragelighet der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjente jeg ble litt usikker på størrelsen nå. Er dansk svensk gårdshund liten nok til å være med i kabinen?

Terrier?

Parson russel terrier

Borderterrier

Cairnterrier

Alle er like under 8kg og strihåret :)

Parson er glatt over 8 kg. Resten av disse er ganske individbaserte. En liten dsg-tispe fra linjer av den lette typen kan fint være nede i 5-6 kg, men da er de ganske små.

Samme med cairn og border, da må du ha en liten tispe for å være sikker på å komme under.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergschnauzer, dvergpinscher, dansk-svensk gårdshund. Hunder med mange fellestrekk som alle oppfyller kravene dine, selv om du må regne med noe bjeffing. Dette er alle raser som varsler, og det kan utvikle seg til gneldring om man lar de varsle på alt. DSG veier ofte over 8 kg da, spesielt hannene.

Tror også en liten puddel kan passe. Jeg har utrolig sansen for rasen, artige små klovner :)

Eller så kan du jo også vurdere italiensk mynde, men jeg føler på meg at du kanskje ønsker noe litt tøffere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DSG er nok små nok ja, skal jeg dømme fra de tispene jeg kjenner. Det kan være lyd i dem (varsling at nå kom det noen), men dette kan reduseres. Elstetispa jeg kjenner er lydløs nå, yngstetispa boffer litt på avstand, men er stille når hun kommer nærme nok bilen. (5 - 10 meter ish) Dette er gårds/stall hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta en titt på Schipperke. Jeg har virkelig fått sansen for den rasen, etter at ei venninne fikk to stykker.

Det var det med lyden da... nå kjenner jeg riktignok ingen som har bare én, men de jeg kjenner er ikke noe jeg ville anbefalt til noen som ikke vil ha lyd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte umiddelbart på Italiensk mynde jeg. Jeg kjenner riktignok bare verdens nydeligste Skinny til @SoppenCamilla, men den hunden lager ikke lyd, stikker aldri av og er bare helt herlig. :) Og mer funksjonelt ytre finnes jo nesten ikke. :P Helsemessig tror jeg ikke det står så verst til med rasen, annet enn at spes hannhunder kan være vanskelig å få renslige.

Og om puddel kunne vært interessant ville jeg nok gått for dverg eller toy, fremfor mellom. Rett og slett pga størrelsen. Jeg har vært lenge i tenkeboksen om jeg skal ha med meg Sølve til Spania, men jeg kan aldri se for meg at han hadde hatt det så veldig komfortabelt i en flybag under en stol.. Han veier kun 4,3 kg for øyeblikket, men har lange tynne ben og tar plass selv om ikke vekta er stor. :) Om det er slik at hunden skal være med på hyppige flyvninger er det jo et poeng at den har det komfortabelt den tiden den er i lufta også. Så sånn sett ville jeg sett på mye mindre hund enn 8 kg - om jeg var deg. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det med lyden da... nå kjenner jeg riktignok ingen som har bare én, men de jeg kjenner er ikke noe jeg ville anbefalt til noen som ikke vil ha lyd.

Syntes personlig ikke det er så mye lyd i dem, men nå er jeg vandt med en som har en del lyd i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gå fra labrador til terrier eller schnauzer er rimelig heftig! Det er ganske harde hunder, dette. Om du Kanger er fornøyd med de litt mykere hundene, ville jeg sett etter det.

EDIT: Hvorfor ikke pappillon/phalene? Spreke, friske hunder som lever lenge.

Endret av Poter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe javel..

Du mener ikke at de er like smøremyke som retrievere? De har i så fall ikke jeg møtt. Det er noe mer spunk i terriere og schnauzere enn en happy go lucky labrador!

EDIT: Det jeg mener å si er at de er hardere enn labradorer, ikke at de er harde. Om du ser forskjellen?

Endret av Poter
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du mener ikke at de er like smøremyke som retrievere? De har i så fall ikke jeg møtt. Det er noe mer spunk i terriere og schnauzere enn en happy go lucky labrador!

Nå skal jeg ikke starte en diskusjon om forskjellene her, for det handler ikke tråden om, men jeg har da møtt langt flere retrievere av forskjellige varianter som eierne har nada kontroll på enn snusere. Problemet på de små ligger i stor grad i at mange gir blaffen i å oppdra dem pga størrelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gå fra labrador til terrier eller schnauzer er rimelig heftig! Det er ganske harde hunder, dette. Om du Kanger er fornøyd med de litt mykere hundene, ville jeg sett etter det.

EDIT: Hvorfor ikke pappillon/phalene? Spreke, friske hunder som lever lenge.

Ja det er noe jeg har in the back of my mind, det er en annen attitude. Damn be it at disse store drogene skal väre så greie å ha med å gjöre :P

Papillon/phalene er mest fordi jeg aldri, aldri har likt langhårede hunder.

@Line - det har vel forsåvidt ikke noe med oppdragelsen å gjöre. Men den generelle personligheta. Jeg tror det er det @Poter mener. En labrador er veldig, veldig avrunda. Mens en terrier eller schnauzer kanskje er mer ... kantete. Det er ikke så mye om "noe er bra eller negativt", mer enn hvilken personlighetstype man er vant med og hva man trives med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg ikke starte en diskusjon om forskjellene her, for det handler ikke tråden om, men jeg har da møtt langt flere retrievere av forskjellige varianter som eierne har nada kontroll på enn snusere. Problemet på de små ligger i stor grad i at mange gir blaffen i å oppdra dem pga størrelsen.

Neida, vi trenger ikke å diskutere forskjellene. Når jeg sier at en rasetype er hardere enn en annen rasetype, så handler det ikke om hvorvidt man har kontroll på hunden eller ikke. Det er mer hvordan de er skrudd sammen, at de har en annen attityd som Kang sier under her. Terriere er jo tøffere og hardere enn labradorer. Synes det er viktig å påpeke det i en rasevalgstråd.

Ja det er noe jeg har in the back of my mind, det er en annen attitude. Damn be it at disse store drogene skal väre så greie å ha med å gjöre :P

Papillon/phalene er mest fordi jeg aldri, aldri har likt langhårede hunder.

Ok, ser det med lang pels. Og ja, si i fra om du kommer over en miniatyrlabrador! :P

Jeg tenker på en annen rase, men jeg husker ikke hva den heter. Tror de er gjeterhunder, kommer i tre størrelser og korthår og strihår. Tror de som oftes er brune. Noen som skjønner hvilken jeg mener? Tro hvordan de er?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...