Gå til innhold
Hundesonen.no

Splittet diskusjon - utenfor rasestandard


Recommended Posts

Skrevet

Nei farger er ikke alltid basert på estetiske preferanser, men ofte ER de nettopp det. Hvis man idag har en rasestandard som ble skrevet for 100 år siden, burde man være så standhaftig at man TVIHOLDER på denne, istedet for å la enkelte raser utvikle seg med resten av samfunnet? Man vet jo at man idag ikke bruker alle raser til det de var MENT for lengre. Hunder idag er hovedsaklig familiemedlemmer og kjæledyr.

  • Like 2
  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor må vi dra inn diskusjon om genpool og aksept av farge avvik og sånn i en slik tråd? Ikke at jeg syns det ikke er viktig, men jeg syns dette blir diskutert veldig mye i mange tråder og dette vi

Men premisset ditt er ikke korrekt - for du forutsetter at hunder med avvik fra rasestandard ikke brukes i avl. Og når vi vet at INGEN hund fyller alle punkt i rasestandarden, sier det seg selv at av

Skrevet

Hvorfor må vi dra inn diskusjon om genpool og aksept av farge avvik og sånn i en slik tråd? Ikke at jeg syns det ikke er viktig, men jeg syns dette blir diskutert veldig mye i mange tråder og dette virket å begynne som en fin ukomplisert tråd med bilder av hunder som er utenfor standarden, men nå er det ikke like fint å komme innom lengre. De fleste meninger kan man jo lese i alle andre tråder om rasehunder også.

  • Like 7
Skrevet

Nei farger er ikke alltid basert på estetiske preferanser, men ofte ER de nettopp det. Hvis man idag har en rasestandard som ble skrevet for 100 år siden, burde man være så standhaftig at man TVIHOLDER på denne, istedet for å la enkelte raser utvikle seg med resten av samfunnet? Man vet jo at man idag ikke bruker alle raser til det de var MENT for lengre. Hunder idag er hovedsaklig familiemedlemmer og kjæledyr.

Jeg skjønner ikke hva du mener her.

Hva har farger med utvikling i samfunnet å gjøre?

Det snakkes så mye her - og andre steder - om hvordan rasene har endret seg drastisk, og det er bildetråder med "vis meg et vilkårlig bilde av rasen din fra 1914 og 2014" for å synliggjøre endringen og utviklingen. Hvorfor er det ikke greit å ville ha visse krav til tegninger, hvorfor er det ikke greit å sette grenser for farger og tegninger, når en i andre tråder fordømmer hvordan raser har utviklet seg fra det opprinnelige, mistet det de skulle vært og bladdibladdibla?

Endrede bruksområder for raser påvirker meg bekjent ikke tegningene.

En berner er heller ikke en dårligere trekkhund om den har for mye hvitt, og den driver ikke kveget dårligere tilbake til fjøset om den har for lite hvitt. Substans og konstruksjon er alltid viktigst. Men jeg er så grådig at jeg vil ikke bare ha en robust, velkonstruert hund - den skal jaggu meg se ut som en berner, med sine karakteristiske tegninger også. Og ikke nok med det, jeg vil ha den sunn og snill også. Jeg vil faktisk ha hele pakka, og sterkt avvikende tegninger gir meg en hund, ikke en berner. På samme måte som at en sky og unnvikende berner ikke er en ekte berner for meg.

Satt på spissen, må jeg vel understreke, jeg sidestiller ikke gemytt og tegninger. Men jeg vil fremdeles ha mest mulig av den fulle pakka.

  • Like 5
Skrevet

Grunnen til at jeg er skeptisk til begresninger og "regler" i rasestandarden som ikke har å gjøre med hundens funksjon er at dette er med å begrense genpoolen unødig, noe som er et utbredt problem i mange raser. Det gir også et litt låst og kunstig bilde av hva en hunderase er og bør være, noe som er med og opprettholder disse problemene.

  • Like 1
Skrevet

Grunnen til at jeg er skeptisk til begresninger og "regler" i rasestandarden som ikke har å gjøre med hundens funksjon er at dette er med å begrense genpoolen unødig, noe som er et utbredt problem i mange raser. Det gir også et litt låst og kunstig bilde av hva en hunderase er og bør være, noe som er med og opprettholder disse problemene.

Det er ikke standarden som begrenser genpoolen, det er menneskene som "linjeavler" i utstrakt grad og bruker de samme hannen igjen og igjen...?

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke standarden som begrenser genpoolen, det er menneskene som "linjeavler" i utstrakt grad og bruker de samme hannen igjen og igjen...?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Standarden begrenser jo også genpoolen, for da kan friske og sunne representanter for rasen ikke komme i avl fordi de har litt for mye hvitt på brystet, eller de har litt for lyse øyne. Man begrenser da antall hunder som kan gå i avl. Linjeavl og matadoravl er selvsagt også store utfordringer oppi dette.

  • Like 1
Skrevet

Om det er et stort problem med genpool på en rase pga. av farge vil jeg tro at det er noe som tas hensyn om det skal jobbes med å bedre rasen. Jeg kan ikke tenke meg at dette er et problem hos de fleste raser som har rasetypiske farger/tegninger. Ikke skjønner jeg heller hvorfor rasene skal endres i takt med samfunnet? Raser skal bevares, de skal avles på en fornuftig måte, og oppdrettere bør ha klare mål for hvordan de kan bidra til at rasen blir bedre, evt. holder seg på det gode nivået den er. (Selvfølgelig skal hunder som ikke passer inn med mennesker i dag pga. gemytt fjernes/avles bort, men det er ikke det vanligste (og jeg tror det skjer også)). Jeg liker ikke uttale meg om raser jeg ikke kjenner til, så bruker min som eksempel. Det er den polarhunden som høyst sannsynlig er blitt mest selektert på treninger og farge (kanskje med unntak av samojed, men har ikke peiling på den rasens historie). Vi har ingen problemer med at fargen gir liten genpool. Ikke skjønner jeg hvorfor den skulle ha gitt det. Om vi i morgen endrer rasestandarden til bare å godkjenne rød/hvit malamuter, ja da gjør vi noe negativt for genpoolen. Seleksjon for farge er gjort i hundrevis av år, og det skal litt til å få individer som ikke har de karakteristiske tegningene og fargene. Hvorfor skal vi da bruke den lille prosenten som ikke ser ut som en malamute i avl, nå den store prosenten som faktisk gjør det har nok av gode individer både med tanke på eksteriør, bruksegenskaper, sykdom og gemytt.
Dette tror jeg gjelder en god del raser jeg.

Skrevet

Jeg stiller spørsmålstegn til dette med å bevare rasen. For all del, jeg mener også at den skal bevares. Men det mange mener med bevaring er at den skal bevares i forhold til et kunstig oppsatt ideal som ble laget for 100 år siden og som vi fortsatt skal følge i dag. Rasen har ofte eksistert lenger enn det, og da med større variasjon (samt ofte også i sunnere varianter). Men når man da tar et frys-foto av nøyaktig hvordan noen individer så ut i en viss periode og anser at det, og bare det, er slik rasen "skal se ut", det er da det begynner å gå nedover.

Fordi når man lukker stambøkene for alt annet enn det som ser ut som det kunstige idealet, så begrenser man også hva en rase er ganske kraftig, med påfølgende innavl, liten genpool, økende sykdommer og mer ekstremavl.

  • Like 2
Skrevet

Standarden begrenser jo også genpoolen, for da kan friske og sunne representanter for rasen ikke komme i avl fordi de har litt for mye hvitt på brystet, eller de har litt for lyse øyne. Man begrenser da antall hunder som kan gå i avl. Linjeavl og matadoravl er selvsagt også store utfordringer oppi dette.

Men premisset ditt er ikke korrekt - for du forutsetter at hunder med avvik fra rasestandard ikke brukes i avl.

Og når vi vet at INGEN hund fyller alle punkt i rasestandarden, sier det seg selv at avlsdyr alltid har feil.

For å bruke mine egne hunder som eksempel, så jeg ikke henger ut noen andre:

Eldstetispa mi har feil tegning, men jeg har likevel fått cert og titler på henne, og jeg valgte å bruke henne i avl, ikke til tross for tegningene, men på grunn av helheten. Jeg vet også om dommere som ville gitt henne good for de samme fargene. "Snutebåndet skal ikke dekke munnvikene," står det i rasestandarden - hos henne dekker det den ene munnvika. Jeg kan lett finne fem andre feil hos henne som er viktigere for meg, og som jeg var opptatt av å kompensere for i valg av hannhunder. Men jeg har også unngått hannhunder som er for lyst tegnet og har lyse linjer, da jeg ikke ser noen grunn til å gå inn for å lage feiltegnede valper når jeg IKKE HAR PROBLEM med å finne interessante hannhunder som passer henne på veldig mange andre områder enn bare farger.

Så har vi yngstetispa mi, hvor det i rasestandarden står: "Ønskelig: Hvite poter, hvit haletipp." Hun har tre hvite poter, og har faktisk fått very good av dommere som etterlyser en hvit pote til. Hun har også CK på utstilling, så det er heldigvis mer til henne enn rikelig mye tanfarge på tærne. Det står også i rasestandarden "Rene, hvite symmetriske tegninger på hodet" - men det har ingen dommer påpekt hittil, at hun er skjevt tegnet. Jeg synes personlig det er forstyrrende, og det gjør at hun virker mer snipete på venstre side av hodet, et synsbedrag, da mørke tegninger forlenger formene på vår rase. Men jeg har jaggu parret henne også, og skal gjøre det igjen. Fordi hun ikke er snipete i skallen, og har en rekke andre kvaliteter. Hun har færre feil enn sin mor, men hun har feil som er større og viktigere enn fargene, som jeg også tar hensyn til i valg av hannhund.

Så nei, ønske om korrekte tegninger begrenser ikke genpoolen.

Vi har hatt ei tispe som hadde diskvalifiserende tegninger, men vi fikk LETT dispensasjon fra avlsrådet om å bruke henne i avl, til tross for at hun ikke ville oppnå utstillingspremiering, nettopp fordi hun var en av tre valper i et kull med sveitsisk far hvor sæden var tatt inn i landet FOR Å UTVIDE GENPOOLEN.

Vi valgte ikke å parre henne fordi det viste seg at hun hadde stoffskifteproblemer, avvikende gemytt, problemer med næringsopptaket og svikt i de indre organene. Men hadde helse og gemytt vært på plass, hadde vi trolig hatt et kull på henne for å føre det nye blodet videre.

Jeg sier ikke dette for å forherlige meg selv eller noe sånt, men for å vise at det er mulig NOEN henger seg opp i tegninger i så ekstrem grad at det ekskluderer fra avl. Men vi er noen som også ser på helheten.

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...