Gå til innhold
Hundesonen.no

Splittet diskusjon - utenfor rasestandard


MaritaS
 Share

Recommended Posts

Jeg fant bilde av Mozza med buet rygg!

Nå er ikke dette bildet det beste for måten hun står på og klippen forsterker den buede overlinja. Der ser man forsåvidt av bildet.

Men det viser forskjellen fra såkalte working bedlington og showbedlington i det minste.

IMG_87424659162082.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor må vi dra inn diskusjon om genpool og aksept av farge avvik og sånn i en slik tråd? Ikke at jeg syns det ikke er viktig, men jeg syns dette blir diskutert veldig mye i mange tråder og dette vi

Men premisset ditt er ikke korrekt - for du forutsetter at hunder med avvik fra rasestandard ikke brukes i avl. Og når vi vet at INGEN hund fyller alle punkt i rasestandarden, sier det seg selv at av

samme størrelse vil jeg tro. En bedlington er ikke en særlig stor hund og de er smidige.

Dette er ei stor tispe sammen med en kortvokst 1 åring.

Den hadde du ikke fått trykket inn i noe hi da :P Til sammenligning er moderne utstillingsfoxterriere alt for store til å jaktes med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den hadde du ikke fått trykket inn i noe hi da :P Til sammenligning er moderne utstillingsfoxterriere alt for store til å jaktes med...

en grevling veier over 15 kg om høsten. En bedlington veier opp til 10 kg...

Det er ikke rotter de skulle ta, det var grevlinger. ..

Edit: og tro meg : de er som katter. Det tok lang tid før jeg skjønte at bikkjedyret ikke fløy magisk over det høye gjerdet vi hadde, men faktisk krøyp under en lav sprekk jeg regnet som totalt hundesikker.

Selv om M neppe hadde knertet en grevling ( skal kanskje ikke vedde på det, for et par år siden hadde en bedlington ( show) et uheldig møte med en diger hanngrevling her til lands - uheldig for grevlingen. .. ) så kan jeg vedde månedslønna mi på at hun lett kunne krypi inn i et grevlinghi.

Og hun er stor for å være tispe :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

en grevling veier over 15 kg om høsten. En bedlington veier opp til 10 kg...

Det er ikke rotter de skulle ta, det var grevlinger. ..

Ehm... Ja, grevlingen har vekta fordelt på underlig vis. Du skulle se hvor små sprekker de kan gli igjennom ;-) Nåløyet i et kunsthi er et godt mål på hva en hihund uten problemer må kunne smette gjennom (13x17 cm) Jeg har ikke sett mange bedlington, men de jeg har sett er alt for store for hijakt. Visste ikke at de opprinnelig var hihunder - derfor spørsmålet om de hadde vært mindre tidligere. I så fall er de jo i godt selskap blant mange tidligere hihunder ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var vel ikke bedlington en spesialisert hi-hund, men en rottehund for bonden og løpshund for fattige folk liksom, den var en billig allroundhund for fattige bønder, ut fra hva jeg kan huske fra historikken.

Høres mer logisk ut :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg bare er helt megadust nå, men innimellom synes en del av meg at dette med ikke godkjent ditt og datt er litt tullete. Altså, jeg skjønner det når det gjelder alvorlige feil som kan føre til en dårligere livskvalitet til dyret som eventuelt har feilen. Og at slikt ikke bør avles på. Men er det virkelig bra å BARE avle etter farge og alt det der? Er ikke noen avvik en måte for "naturen" å komme seg ut av et mønster som ikke er helt bra på. Eventuelt utvikle seg til det bedre? Eller er alle avvik og feil basert på ting man ikke vil ha i raser fordi det ikke er bra for dem. Fargekombinasjoner (bortsett fra mye hvitt, albino og slikt) skader jo ikke rasen i seg selv.

Men med en slik godkjenning/rasestandard så hindrer man jo raser i å utvikle seg (sett bort i fra den dårlige utviklingen man får med enkelte raser når man premierer hunder med ekstreme trekk osv - her skjønner folk hva jeg mener) - som de har gjort, helt til vi mennesker bryter inn og styrer showet med å velge ut ditten og datten, for å få en hund slik den SKAL være ifølge OSS selv. Skal ikke raser få utvikle seg, eller skal vi alltid holde tilbake når det gjelder egenskaper og utseende fordi vi ikke SYNES noe skal se sånn og sånn ut?

Noen som skjønner hvor jeg vil hen?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg bare er helt megadust nå, men innimellom synes en del av meg at dette med ikke godkjent ditt og datt er litt tullete. Altså, jeg skjønner det når det gjelder alvorlige feil som kan føre til en dårligere livskvalitet til dyret som eventuelt har feilen. Og at slikt ikke bør avles på. Men er det virkelig bra å BARE avle etter farge og alt det der? Er ikke noen avvik en måte for "naturen" å komme seg ut av et mønster som ikke er helt bra på. Eventuelt utvikle seg til det bedre? Eller er alle avvik og feil basert på ting man ikke vil ha i raser fordi det ikke er bra for dem. Fargekombinasjoner (bortsett fra mye hvitt, albino og slikt) skader jo ikke rasen i seg selv.

Men med en slik godkjenning/rasestandard så hindrer man jo raser i å utvikle seg (sett bort i fra den dårlige utviklingen man får med enkelte raser når man premierer hunder med ekstreme trekk osv - her skjønner folk hva jeg mener) - som de har gjort, helt til vi mennesker bryter inn og styrer showet med å velge ut ditten og datten, for å få en hund slik den SKAL være ifølge OSS selv. Skal ikke raser få utvikle seg, eller skal vi alltid holde tilbake når det gjelder egenskaper og utseende fordi vi ikke SYNES noe skal se sånn og sånn ut?

Noen som skjønner hvor jeg vil hen?

Ofte samsvarer utseendet med egenskaper og da. Det er ofte en grunn til at raser med et spesielt bruksområde har en farge. For mange er det med på å definere rasen. Jeg syns man skal bevare de egenskapene som rasen har, og som i dag ikke gir noe problemer for samfunnet.

På min rase er det veldig mange "pirk" på rasestandarden som har formål i forbindelse med bruksområdet, alt fra pigmentering til ørestørrelse, til halen. Dette syns jeg er veldig viktig å bevare for å beholde den funksjonelle og flotte polarhunden vi har i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte samsvarer utseendet med egenskaper og da. Det er ofte en grunn til at raser med et spesielt bruksområde har en farge. For mange er det med på å definere rasen. Jeg syns man skal bevare de egenskapene som rasen har, og som i dag ikke gir noe problemer for samfunnet.

På min rase er det veldig mange "pirk" på rasestandarden som har formål i forbindelse med bruksområdet, alt fra pigmentering til ørestørrelse, til halen. Dette syns jeg er veldig viktig å bevare for å beholde den funksjonelle og flotte polarhunden vi har i dag :)

Jo såklart, for mange raser er det jo slik. Det er derfor den andre delen av meg er uenig med meg selv. Men så tenker jeg jo at noen avvik forekommer av en grunn. Litt slik som revene som ble eksperimentert med (som skiftete pelsfarge fordi de ble tammere osv). Men nå er det jo sånn at mange av rasene brukes mindre og mindre til det de er opprinnelig ment for. Det er jo ofte derfor man ender opp med en bruksvariant og en showvariant. Folk driver ikke lenger med de samme sportene, som man før gjorde i stor grad. Og såklart har jo utseende ofte noe med bruksområdet å gjøre, men ofte er det jo ubetydelige avvik som fremkommer. Slik som pelsfarge og lengde, og det er jo det denne tråden handler mest om. Man bør jo såklart ha en kroppsfasong og attributter som hjelper på bruksområdet.

Ta pelsfarge da. Dette har jo så og si null påvirkning på polare raser (bortsett fra kanskje kroppstemperaturregulering) Det er jo bare vi mennesker som VIL at de skal se sånn og sånn ut. Det er vi som setter slike strenge regler på utseende når det kommer til farge.

Er det ideelt å holde tilbake utvikling, istedet for å la raser utvikle seg, sammen med resten av samfunnet? Og da snakker jeg ikke om feil som skaper hindring for en rase, men avvik som egentlig ikke har så stor betydning.

Jeg bare synes det er interessant å tenke på, så derfor spør jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm... Ja, grevlingen har vekta fordelt på underlig vis. Du skulle se hvor små sprekker de kan gli igjennom ;-) Nåløyet i et kunsthi er et godt mål på hva en hihund uten problemer må kunne smette gjennom (13x17 cm) Jeg har ikke sett mange bedlington, men de jeg har sett er alt for store for hijakt. Visste ikke at de opprinnelig var hihunder - derfor spørsmålet om de hadde vært mindre tidligere. I så fall er de jo i godt selskap blant mange tidligere hihunder ;-)

Nei, de har ikke vært mindre tidligere. Det fantes noen kortbente individer, men de ble luket ut.

Og de klarer fint å krype :)

Som @Siri sier hadde de flere funksjoner, å krype ned i reve og grevlinghi var bare en av de.

Piper - den første bedlingtonen ( de ble kalt rothbury terriers først ) jaktet grevling fra han var 8 mnd til han døde 15 år gammel. Han er malen for bedlington standaren.

Her kan du lese mer : http://www.norskterrierklub.no/nb-NO/bedlington_rasen.aspx

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Selvsagt kan også farge ha påvirkning. Feks cream, dårlig pelskvalitet (tynn/tykk-lang) noe å si ved jobb i hjemlandet. Cream og for tynn pels gjør feks at hunder blir solbrent pga dårlig pigmentering, for tykk/lang gjør den for varm til å jobbe. Og den feile lange pelsen på AK er for myk så den er da fantastisk i den rette type snø (masse klumper).Tynnpelset kutter gjerne opp huden i røft terreng.

Så Selvsagt kan pels farge og type ha påvirkning på arbeidkvaliteten til hunden og dermed også standard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At b&t Staff ikke er lov er ikke pga noe vettug noe :P De som skrev standarden likte ikke fargen, eller var redd for (som så mange er av en eller annen grunn?) at den skulle ta over helt. Hvorfor leverfarget ikke er lov vet jeg ikke, tror ikke det har noe med helse å gjøre, men sikkert fordi det da er blanding med Pitbull eller Amstaff?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At b&t Staff ikke er lov er ikke pga noe vettug noe :P De som skrev standarden likte ikke fargen, eller var redd for (som så mange er av en eller annen grunn?) at den skulle ta over helt. Hvorfor leverfarget ikke er lov vet jeg ikke, tror ikke det har noe med helse å gjøre, men sikkert fordi det da er blanding med Pitbull eller Amstaff?

Det er litt det samme med briarden og de fawnfargede. Man foretrekker de røde, mørke fargene, men de skal ikke bli FOR mørke, ikke skal de ha sadel for det tyder på at de kan være tofarget og DET er diskvalifiserende, ikke skal de være for avbleket i fargen heller, for det er jo ikke "riktig"... Men EGENTLIG burde det spille liten rolle hvilken fargenyanse de har, mener jeg. MEN - jeg er jo også så shallow at om jeg skulle hatt en fawn, så ville jeg også foretrukket at den hadde den jevne, pene, mørke fawnfargen, framfor en blass, gråblek farge liksom. Jåleri, selvsagt, men... :aww:. Det er derfor jeg foretrekker sorte hunder - det er så mye enklere. En avbleket sort blir jo bare grå, og det er jo fullt ut tillatt liksom :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo såklart, for mange raser er det jo slik. Det er derfor den andre delen av meg er uenig med meg selv. Men så tenker jeg jo at noen avvik forekommer av en grunn. Litt slik som revene som ble eksperimentert med (som skiftete pelsfarge fordi de ble tammere osv). Men nå er det jo sånn at mange av rasene brukes mindre og mindre til det de er opprinnelig ment for. Det er jo ofte derfor man ender opp med en bruksvariant og en showvariant. Folk driver ikke lenger med de samme sportene, som man før gjorde i stor grad. Og såklart har jo utseende ofte noe med bruksområdet å gjøre, men ofte er det jo ubetydelige avvik som fremkommer. Slik som pelsfarge og lengde, og det er jo det denne tråden handler mest om. Man bør jo såklart ha en kroppsfasong og attributter som hjelper på bruksområdet.

Ta pelsfarge da. Dette har jo så og si null påvirkning på polare raser (bortsett fra kanskje kroppstemperaturregulering) Det er jo bare vi mennesker som VIL at de skal se sånn og sånn ut. Det er vi som setter slike strenge regler på utseende når det kommer til farge.

Er det ideelt å holde tilbake utvikling, istedet for å la raser utvikle seg, sammen med resten av samfunnet? Og da snakker jeg ikke om feil som skaper hindring for en rase, men avvik som egentlig ikke har så stor betydning.

Jeg bare synes det er interessant å tenke på, så derfor spør jeg.

Jeg er enig med deg på at totalt unødvendige fagforbund ikke er noe særlig, og de fina det mange av.

På polare raser er det da få fargerestrikajoner? Både grønlandshund og siberian husky kan komme i veldig mange farger. På grlh er det aller meste godkjent (om ikke alt?). Samojeder har de strengeste restriksjonene, men de kommer vel heller ikke i så mye annet enn hvit/gul. Malamuten har mest karakteristiske tegninger og farger. Der er det strengere i forhold til mengde hvitt og pelsstruktur. Når det kommer til pelslengde og struktur er dette enormt viktig i forbindelse med bruksområdet. Det er også teorier om at de mer langhåra variantene ofte bærer med seg noe sykdom (tror dette ikke er dokumentert på noen måte, men kommer av erfaring gjennom mange år med avl). De langhårede fungerer heller ikke optimalt under bruk. Øyenfarge hos malamuten er streng på at de skal være brune. Grunnen er at rasen ikke kan få blå med mindre det er innblandet husky.

Farger skal bli, og blir stort sett, sett på i andre rekke hos min rase. Er den god konstruert kan den fremdeles ha feil i tegningene og bli godt premiert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt kan også farge ha påvirkning. Feks cream, dårlig pelskvalitet (tynn/tykk-lang) noe å si ved jobb i hjemlandet. Cream og for tynn pels gjør feks at hunder blir solbrent pga dårlig pigmentering, for tykk/lang gjør den for varm til å jobbe. Og den feile lange pelsen på AK er for myk så den er da fantastisk i den rette type snø (masse klumper).Tynnpelset kutter gjerne opp huden i røft terreng.

Så Selvsagt kan pels farge og type ha påvirkning på arbeidkvaliteten til hunden og dermed også standard.

Ja men dette er jo noe som igjen går ut over helsa til bikkja, eller stå i veien for bruksområdet. Og det sa jeg jo at man såklart ikke bør overse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, langhårs-dalmatiner var nydelig! :wub:

Ellers er jeg helt enig med pippin. Jeg har lenge reagert på mange av reglene for hvordan en rase skal se ut. Hvorfor kan ikke en schäfer være blå eller leverfarget? Hvorfor må en collie eller berner ha en viss prosent hvitt - verken for mye eller for lite. Når man sliter med at man i mange raser har så liten reell populasjon som man har, så bør slikt være langt nede på prioriteringslista. Homogenitet er ikke alltid en bra ting, genetisk sett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, langhårs-dalmatiner var nydelig!  :wub:

 

Ellers er jeg helt enig med pippin. Jeg har lenge reagert på mange av reglene for hvordan en rase skal se ut. Hvorfor kan ikke en schäfer være blå eller leverfarget? Hvorfor må en collie eller berner ha en viss prosent hvitt - verken for mye eller for lite. Når man sliter med at man i mange raser har så liten reell populasjon som man har, så bør slikt være langt nede på prioriteringslista. Homogenitet er ikke alltid en bra ting, genetisk sett.

Men at de ikke vinner på utstilling utelukker dem ikke nødvendigvis fra avl..?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men at de ikke vinner på utstilling utelukker dem ikke nødvendigvis fra avl..?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Vel, det er jo de som får flotte resultater på utstilling som dominerer avlen i mange av rasene, om ikke de fleste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, synes hun hadde et kjempefint utrykk selv om det er for mye hvitt :) Hva heter hun?

Det er vel et søskenbarn av din om jeg ikke husker slektskapet feil, Agrosofens röda og vita rosen (moren hennes og moren til din er vel halvsøsken.

Finnes forøvrig trefargete tollere, tollere med brun maske, med sort i pelsen og som er buff. Disse avles som regel ikke på, med unntak av hunder som har/har hatt sort i pelsen. Bestefaren til Bris hadde sort i pelsen som valp, men vokste det av seg. Det er dog ganske så arvelig, så han har flere valper etter seg som har sort i pelsen. Tollere som er overtegnet med hvitt er helt uproblematisk å avle på. På side 12 i dette kompendiet er det bilder av ulike feilfargete tollerer. Tofarget nese er også en diskvalifiserende feil fra rasestandarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men at de ikke vinner på utstilling utelukker dem ikke nødvendigvis fra avl..?

Sent from my iPhone using Tapatalk

i så fall ville ikke min akitafjert vært i live i dag. Mora han har aldri blitt stilt fordi hun har litt rar pelskvalitet som ødelegger for en lekker hund, men kida hennes blir kjempeflotte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel et søskenbarn av din om jeg ikke husker slektskapet feil, Agrosofens röda og vita rosen (moren hennes og moren til din er vel halvsøsken.

Jepp, jeg oppdaga det etterhvert. De har felles bestemor. Ikke rart jeg synes hun var fin ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers er jeg helt enig med pippin. Jeg har lenge reagert på mange av reglene for hvordan en rase skal se ut. Hvorfor kan ikke en schäfer være blå eller leverfarget? Hvorfor må en collie eller berner ha en viss prosent hvitt - verken for mye eller for lite. Når man sliter med at man i mange raser har så liten reell populasjon som man har, så bør slikt være langt nede på prioriteringslista. Homogenitet er ikke alltid en bra ting, genetisk sett.

Fordi tegninger og farger er med på å skape uttrykk og helhetsinntrykk? Fordi det er en del av estetikken? Fordi tegninger og farge også er en del av historien? Det er for eksempel skrevet flere sider om HVORFOR berneren skal ha sine tegninger, for over hundre år siden.

Det er ikke automatisk slik at fokus på tegninger gjør at en ignorerer alt annet på enhver rase - ja, noen fargeavler, for eksempel i border collie (som ikke er en utstillingrase en gang, det bare eksisterer hang ups på at noen farger er penere/kulere andre).

Det er ikke slik at så lenge tegningene er korrekt, så driter vi i anatomien. Det går faktisk an å ha flere baller i lufta, og ønske seg ulike trekk ved en hund.

Det er også snakk om graderinger og prioriteringer - eldstetispa mi har en overtegning, og har fått sine cert og titler lell, fordi helheten kompenserer for det. Men hun har også fått trekk for det av dommere som ikke ville se bort fra det. Helt fair. Mora hennes var enda mer overtegnet, og ble internasjonal champion. Noen gremmet seg over at det var mulig, andre synes det var flott at helheten veide tyngst.

Det er også mange andre bernere som ikke har tegninger innenfor idealet, som likevel hevder seg fordi konstruksjon, anatomi og type for øvrig er så god at dommer velger å se bort fra det. Likeledes er det mange bernere som brukes i avl uten å være innenfor fargeidealet, fordi de for øvrig har noe å bidra med.

Mulig vi er heldige i min raseklubb som har relativt strenge avlsregler, men hos oss får ikke en hannhund mer enn 30 valper, så stoppes denne for avkomstgranskning - så da unngår en matadoravl på storvinnere, tegninger eller ikke tegninger.

Det er ikke så sort-hvitt at fargefokus fjerner alt annet fokus.

Men farger og tegninger er med på å gjøre rasepreget, det er både førsteinntrykket og finishen. Hva er en gordon setter uten tantegninger? Hva er en dalmatiner uten prikker? Hva er en berner uten bliss og snutebånd? Hva er en pyreneerhund uten sort pigment? Hva er en tervueren uten maske og charbonnage?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man har et problem med genpool i en rase, evt et problem med at gode hunder blir oversett pga fargefeil, så mener jeg på generelt grunnlag at perspektivet er feil.

Hvorvidt noe av dette er et privat med Bernerne vet jeg ikke, det var bare et eksempel.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
×
×
  • Opprett ny...