Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid hvis begge kjønn - jobb?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Mine hunder er ikke med meg på jobb annet enn unntaksvis, selv om jeg jobber der jeg jobber - ved løpetid bruker jeg bur - Hermine sitter i bur i gangen og Noah er på stua - enkelt og greit. Det går for de få ukene i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle jeg hatt begge deler, hadde jeg nok forsøkt å finne et "feriehjem" for hannhunden mens løpetida sto på. Mest sannsynlig foreldrene mine.

Hvorfor det? Mine hannhunder får ikke lov å vise interesse for løpetispene i hus. Og lærer de det tidlig nok stresser de minimalt under løpetid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at Nitro er veldig stresset under løpetid, hvis man har en hund i hver etasje/rom, kan det ikke da være fare for hopping og skraping på dører? En løpetidstispe kan vel være såpass interessant at de gjør hva som helst, har jeg inntrykk av?

Mynte trives ikke i bur og stresser og bjeffer, så det har jeg ikke lyst til. Nitro har ikke bur.

Det går jo an å ta med Mynte i stå- uken, og så skille dem de to andre ukene hjemme i huset.

Kjenner at jeg er litt "redd" for å ikke ha kontroll på dem når jeg ikke er hjemme og de klarer å bryte seg inn til hverandre eller noe, og vips så blir det parring :P

(jeg prøver ikke å lage noe problem ut av dette, jeg bare tenker høyt nå :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke fått noe skader på døra så langt men, sett bort fra 1. løpetiden til Bris, så stresser ikke Decoy seg så ekstremt opp. Kun i stådagene, og da er han litt urolig og sutrete. Roer seg ned i 2.etasjen, men kan fortsatt sutre litt. Han går ikke amokk for å si det sånn. :P Det er jo litt forskjell på hvor ille de blir og hva som roer de ned. Hos hos funker det fint med Decoy på eget rom iallefall, både for hund og interiør. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kean og Jaily er i hver si etasje under løpetida mens vi er på jobb/ute. Er vi hjemme får de gå sammen hele tiden egentlig, men skilles ved behov når Jaily står. Kean reagerer så lite på løpetida hennes at vi spøker med at han vel foretrekker hanhunder. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan løser dere det når tispen har løpetid og dere har hannhund og når dere skal på jobb om dagene?

Prøver å tenke litt nå på hva som blir best å gjøre, men er usikker. Tenker på å ta henne med på jobb, men 3 uker er lenge.

Så deres løsning?

Jeg passet en tispe med løpetid :) Og om jeg hadde hatt forskjellig kjønn selv så hadde jeg tatt med en i bilen. null prob ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Putter tispa på eget rom, setter opp grind i trappa så hannhunden ikke skal henge utenfor døra, og under stådagene låser jeg også rommet når jeg er borte.

Edit: erfaringen her er at hannhunden er roligere om han vet hvor tispa er under løpetid, så her tar jeg sjelden med meg noen i bilen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trym er med C på jobb, hvis vi kun er borte en liten stund er Trym stengt inne på et rom i 2 etasje med en grind foran og en grind foran trappa opp :P

De går også sammen når vi er hjemme bortsett fra i ståperioden, eneste er at etter sånn ca en uke uti løpetiden luftes de på hver sin side av huset på morran og når vi ikke gidder å følge med dem ute + at vi alltid har en av dem med oss rundt i huset (ikke det at det er noe problem, de er jo frimerker :P ) Trym vet utmerket godt når dem er klare, så så lenge han er rolig er vi rolig :) Når tispa står så bytter dem på å være på et inngjerdet område av stua (setter bare kompostgrinder rundt et hjørne, mine hunder er ikke så smarte :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund varierte fra gang til gang. Den ille tiden, er når hun står. Noen ganger kunne de være i samme rom når jeg var der. Andre ganger ble han for stresset, eller jeg.

Som fast rutine byttet vi på vekselvis stenge henne inne på étt fast rom, og hannen på et annet. Hvis vi forlot huset, låste begge dørene.

Når jeg tenker etter var det tre-fire dager, hvor han stresset. Det er viktig å ta tilløp til interesse i starten, mens en ennå har mer makt enn hormonene.

Tispen var verst. Gikk etter han hele tiden, og brettet halen til side. Vi puttet henne inn på et rom. Han fikk streng beskjed om å legge seg. I tillegg tok jeg vannet bort fra hannen. Vet ikke om det vanlig, men min stress-drakk mye. Han fikk vann fire-fem ganger til dagen, og roet seg bedre. I hele tatt, en del mer struktur og fasthet, de dagene.

Neste gang vi har tispe og hann i huset, blir jeg mye strengere med tispen. :sint_01:

Alt i alt, hvem som skulle ut av huset, var hannen mindre stresset, hvis det var han som ble med.

P.S. Vi har en nedrevet dørkarm. :P Vi glemte å lukke vinduet, i rommet hvor tispen var. Hun hoppet ut, inn igjen stuevinduet, og fikk stilt seg foran døren inntil rommet han var. Heldigvis er det bare to ganger i året, og ikke i tre uker, bare en, egentlig. Eller fire-fem dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Skulle jeg hatt begge deler, hadde jeg nok forsøkt å finne et "feriehjem" for hannhunden mens løpetida sto på. Mest sannsynlig foreldrene mine.

Samme her. Er ikke for burbruk og hadde ikke sett noen annen måte å unngå det på, og samtidig være med hundene uten å låse de inn noe sted (natten eller når du plutselig blir opptatt med noe, fort gjort).

Da hadde hunden hatt det bedre hos "bestemor", hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er slitsomt, for hannen min blir helt idiot på stress og mas. Han er en utolmodig og lettmasende hund fra før hvis det er noe han har på hjertet, selv om det ikke er plagsomt lenger nå. Det var mest fram til han var mellom 3 og 4 år. Det er kommunikasjon med kraftig piping gjennom nesa, som kommer sterkt tilbake når tispen nærmer seg stådagene.
Det kan sammenlignes med en torturmetode der du konstant må høre på den grusomme lyden mens du samtidig må leve et normalt liv. Og til slutt hører du lyden selv om du ikke er sammen med hunden. Etter løpetiden setter du stor pris på hvor lett hundeholdet er utenom løpetidene :P
Det er ingen ting som får han til å slutte. Ingen ting.

Det er ikke alle som opplever det sånn som dette, men det gjør nå i hvert fall jeg.
Og derfor skal jeg aldri ha et av hvert kjønn igjen, tar ikke sjansen :P

Det går ikke an å fortelle hannen at han ikke får lov til å reagere, for det er ingen hjemme og følelsene ligger utenpå pelsen. Han er ikke spesielt hyggelig å ha i hus akkurat da om jeg får være ærlig. Jeg har to valg. Enten å ha de/han med i bilen for ikke å bli husløs (lyden eskalerer voldsomt om jeg ikke er der og får han til å holde det på et lavere nivå) eller sette bort hannhunden.

Jeg har ingen fast avtale med noen at de skal ha hunden min en periode to ganger i året resten av hans liv, så det blir bilen og zombietilstand på meg de dagene.
Kastrering? Nei jeg synes ikke det når hunden fungerer utmerket alle andre dager i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...